Skistasjonen Gubałówka, eventyr og polsk folkemusikk

Forrige onsdag, en ny dag i de polske Tatrafjellene og byen Zakopane.

Vi våknet opp til en gledelig overraskelse, der vi tittet ut vinduet og så et tykt lag med ren hvit snø liggende som en dyne over gresset i parken, en nydelig utsikt fra kjøkkenvinduene i den koselige leiligheten i Zakopane.

Vakkert var synet av de store hvite snøfnuggene som kom dalende i store mengder, svevende mot bakken fra en overskyet himmel, sammen smeltet de med millionvis av andre snøfnugg.

Det frydet meg å se det uskyldige smilet til min kjære der vi sammen beundret det fine vinterværet før vi dekket på til frokost, brødskiver med diverse pålegg kjøpt på et av de lokale supermarkedene, deriblant en fantastisk god kremost med smak av sylteagurk, salami med paprika og røkt pølse. Deilig pålegg på hvite rundstykker med valmuefrø.

IMG_20200204_190157

Vår lille plan for dagen var å ta kabelbanen fra det store markedet i Zakopane, opp til Gubałówka, en populær skistasjon 1.122 meter over havet, hvor besøkende kommer for å fotografere den flotte utsikten, utforske skiløypene, handle suvenirer fra stasjonens mange boder og spise lunsj eller middag på toppen av fjellet, i en av de mange trehyttene som huser ulike spisesteder, både familierestauranter med fokus på polsk husmannskost og internasjonale konsepter som pizzeriaer og burgerbarer.

Etter å ha trasket rundt fra bod til bod, uten å ha kjøpt oss en eneste suvenir, etter å ha tittet på skigåere uten å selv ha stått på ski, etter å ha tatt en hel rekke med bilder av snøkledde fjell og knipset en runde med selfies av våre to vinterbleke fjes, side om side, var det fint å ta en liten pause fra kulden og folkemengden, trekke inn i varmen for å nyte noe varmt å drikke. Jeg nøyet meg med en kopp te, men angret like etterpå, da jeg innså at jeg egentlig hadde aller mest lyst på varm sjokolade med krem.

Vintersel

Å ta kabelbanen opp til stasjonen og ned igjen til Zakopane, var for meg et av dagens store høydepunkter, et fremkomstmiddel som i seg selv er en populær turistattraksjon med sin nydelige utsikt over skog og snødekket fjell.

Fjell

Et annet høydepunkt for dagen var kveldens utvalgte restaurant, Stek Chałupa, med sin praktiske beliggenhet i hjertet av handlegaten Krupówki. Et koselig spisested hvor peiskos, hytteidyllisk interiør og livemusikk stod i fokus.

Polsk Folkemusikk

De fleste restauranter i Zakopane har egne liveband som synger og spiller fengende polsk folkemusikk med fiolin og kontrabass. I løpet av ferien fikk vi høre repertoaret til en rekke ulike band, både han og jeg likte likevel bandet til Stek Chałupa best. Begge kunne vi blitt sittende ved bordet i timevis, nettopp for å lytte til strengeinstrumentenes lystige toner, klappe i takt med musikken og nyte den festlige stemningen til langt på natt.

Żurek suppe

Jeg startet kveldens måltid med en polsk spesialitet, żurek, syrnet melsuppe laget av surdeig fra rugmel, med biter av pølser og hardkokt egg. Til hovedrett fikk jeg en deilig gulasj servert med gnocchi, og en halvliter polsk øl.

Gnocchi gulasj

Musikken, snøen, fjellene, stemningen, heldige var vi som kunne nyte slik en fantastisk dag i det eventyrlige Zakopane!

Ski

Apropos Zakopane, visste du at byen er oppkalt etter et folkeeventyr?

“Zakopane” betyr “nedgravd” på polsk, oppkalt etter et lokalt folkeeventyr. Et eventyr om en gjeter som  bodde med sine sauer på den sørlige skråningen av vakre Gubałówka, solrikt og varmt, med en fortryllende utsikt over Tatrafjellene i horisonten. En dag bestemte gjeteren seg for å sjekke om stedet var egnet for permanent bosetting. Han gravde ned et havrefrø, og etter å ha kommet tilbake en stund senere, så han at frøet hadde vokst opp og blitt en god avling. Oppkalt etter det nedgravde kornet, fikk byen navnet Zakopane.

Vinterl

Snø

Vinter

 

 

Advertisements

Hundekjøring i de polske Tatrafjellene

Tirsdag. Med sommerfugler i magen, forberedet vi oss til dagens spennende aktiviteter. På med skibukser, ullundertøy og fleece, frem med GoPro og speilreflekskamera.

Dette ville uten tvil bli feriens store høydepunkt for oss begge. Lenge hadde vi gledet oss til denne utflukten, en nydelig liten vinteraktivitet som for oss som bor i Sør-Frankrike er noe av det mest vintereksotiske og romantiske man kan gjøre.

Tenk at vi endelig hadde fått anledning til å få være med på hundekjøring og kanefart. Førstnevnte hadde jeg nesten gitt opp, etter å allerede ha forsøkt å reservere hundekjøring to ganger tidligere, begge tilfeller i Norge, hvorav begge ble avlyst grunnet dårlig vær. 

Den engelskspråklige guiden fra BazaTatry hentet oss som avtalt utenfor leiligheten vår klokka halv to, og kjørte oss videre opp til Bukowina, området hvor vi skulle få møte hundene.

Kjærester fjellet

En halvtimes kjøretur ga oss tid til å bli kjent med vår hyggelige guide, en sørafrikansk kvinne i trettiåra som flyttet til Polen for åtte år siden for å jobbe med sin store lidenskap, fjellsport og turisme. I Zakopane finnes det uendelig med muligheter for oss som jobber i reiselivsnæringen, bekreftet hun. Fart og spenning med firhjuling og fotturer i fjellet på sommeren, skisport og hundekjøring på vinteren, såkalte food tours i sentrum, fotokurs i naturen, bare kreativiteten setter grenser.

Jeg spurte henne om det var vanskelig for en sørafrikaner med afrikaans som morsmål å lære seg polsk. Selv for meg som har vokst opp med polsk mor, er språket enormt komplisert på alle mulige måter, forklarte jeg. Hun lo. Jeg har bodd her i åtte år og synes fortsatt det er ukomfortabelt å snakke polsk, selv om jeg nå forstår språket, sa hun.

Grunnet snømangel denne vinteren, ville ikke programmet gå nøyaktig som forventet, fikk vi vite. Guiden forklarte videre at hundekjøringen som vanligvis ble arrangert like utenfor landsbyen Chochołów, var nå blitt flyttet 30 kilometer lenger øst, til et område hvor snøen ikke hadde smeltet bort enda. Vi ble også gjort oppmerksom på at de fleste av huskiene ikke var i form til å dra på sledetur i denne milde temperaturen, og var derfor blitt byttet ut med vorstehhunder for anledningen.

Guiden forsikret oss om at vi i det minste skulle få rikelig med tid til å hilse på hver eneste en av de mange huskiene (både Alaska og Sibirsk), polarhunder som visstnok har en tendens til å bli late og umotiverte i solskinn og plussgrader.

IMG_20200130_213139

Unormalt varme vintre har det siste tiåret tvunget turistnæringen i Tatrafjellene til å tenke nytt og tilpasse seg et mer uforutsigbart klima. Et godt eksempel er hundesleder og hestesleder med hjul, på milde dager hvor snøen uteblir. Hvorvidt reserverte utflukter som skiturer og snøscooterturer blir erstattet med fotturer og sykkelturer (eventuelt firhjuling), vet jeg ikke.

Vi ankom Bukowina. Bjeffing og uling lød fra alle kanter, Julien og jeg fikk en varm velkomst av flere av de mange hundene, både de som skulle trekke sleden og de som skulle bli igjen ved startpunktet.

Førstemann ut på en to kilometers sledetur ble min kjære. Med GoPro i hånda, suste han av sted med den polske kusken og forsvant i det fjerne, gjennom tåke og hvitt terreng. Klar stod jeg med fotoapparat for å ta bilde av hans store glis der han ti-femten minutter senere kom tilbake.

Etterpå var det min tur. Også jeg tok med meg GoPro på tur, og filmet mesteparten av sledeturen. Denne gang stod min kjære klar med kamera, lykkelig smilte jeg fra turens start til ende. Selv med snø sprutende i ansiktet fra alle kanter, selv om turen fint kunne vært dobbelt eller trippelt så lang, dagen var ikke engang halvferdig og likevel var feriens definitivt beste dag akkurat denne. Uten tvil.

Hundekjøring Zakopane

Vi benyttet oss av vår siste anledning til å kose med de nydelige hundene, før vi dro videre til utfluktens neste aktivitet, ostesmaking på en tradisjonell fjellhytte-og røykeri hvor den regionale osten Oszczypek produseres. Mer om det senere!

IMG_20200130_213415

IMG_20200130_213827