Skistasjonen Gubałówka, eventyr og polsk folkemusikk

Forrige onsdag, en ny dag i de polske Tatrafjellene og byen Zakopane.

Vi våknet opp til en gledelig overraskelse, der vi tittet ut vinduet og så et tykt lag med ren hvit snø liggende som en dyne over gresset i parken, en nydelig utsikt fra kjøkkenvinduene i den koselige leiligheten i Zakopane.

Vakkert var synet av de store hvite snøfnuggene som kom dalende i store mengder, svevende mot bakken fra en overskyet himmel, sammen smeltet de med millionvis av andre snøfnugg.

Det frydet meg å se det uskyldige smilet til min kjære der vi sammen beundret det fine vinterværet før vi dekket på til frokost, brødskiver med diverse pålegg kjøpt på et av de lokale supermarkedene, deriblant en fantastisk god kremost med smak av sylteagurk, salami med paprika og røkt pølse. Deilig pålegg på hvite rundstykker med valmuefrø.

IMG_20200204_190157

Vår lille plan for dagen var å ta kabelbanen fra det store markedet i Zakopane, opp til Gubałówka, en populær skistasjon 1.122 meter over havet, hvor besøkende kommer for å fotografere den flotte utsikten, utforske skiløypene, handle suvenirer fra stasjonens mange boder og spise lunsj eller middag på toppen av fjellet, i en av de mange trehyttene som huser ulike spisesteder, både familierestauranter med fokus på polsk husmannskost og internasjonale konsepter som pizzeriaer og burgerbarer.

Etter å ha trasket rundt fra bod til bod, uten å ha kjøpt oss en eneste suvenir, etter å ha tittet på skigåere uten å selv ha stått på ski, etter å ha tatt en hel rekke med bilder av snøkledde fjell og knipset en runde med selfies av våre to vinterbleke fjes, side om side, var det fint å ta en liten pause fra kulden og folkemengden, trekke inn i varmen for å nyte noe varmt å drikke. Jeg nøyet meg med en kopp te, men angret like etterpå, da jeg innså at jeg egentlig hadde aller mest lyst på varm sjokolade med krem.

Vintersel

Å ta kabelbanen opp til stasjonen og ned igjen til Zakopane, var for meg et av dagens store høydepunkter, et fremkomstmiddel som i seg selv er en populær turistattraksjon med sin nydelige utsikt over skog og snødekket fjell.

Fjell

Et annet høydepunkt for dagen var kveldens utvalgte restaurant, Stek Chałupa, med sin praktiske beliggenhet i hjertet av handlegaten Krupówki. Et koselig spisested hvor peiskos, hytteidyllisk interiør og livemusikk stod i fokus.

Polsk Folkemusikk

De fleste restauranter i Zakopane har egne liveband som synger og spiller fengende polsk folkemusikk med fiolin og kontrabass. I løpet av ferien fikk vi høre repertoaret til en rekke ulike band, både han og jeg likte likevel bandet til Stek Chałupa best. Begge kunne vi blitt sittende ved bordet i timevis, nettopp for å lytte til strengeinstrumentenes lystige toner, klappe i takt med musikken og nyte den festlige stemningen til langt på natt.

Żurek suppe

Jeg startet kveldens måltid med en polsk spesialitet, żurek, syrnet melsuppe laget av surdeig fra rugmel, med biter av pølser og hardkokt egg. Til hovedrett fikk jeg en deilig gulasj servert med gnocchi, og en halvliter polsk øl.

Gnocchi gulasj

Musikken, snøen, fjellene, stemningen, heldige var vi som kunne nyte slik en fantastisk dag i det eventyrlige Zakopane!

Ski

Apropos Zakopane, visste du at byen er oppkalt etter et folkeeventyr?

“Zakopane” betyr “nedgravd” på polsk, oppkalt etter et lokalt folkeeventyr. Et eventyr om en gjeter som  bodde med sine sauer på den sørlige skråningen av vakre Gubałówka, solrikt og varmt, med en fortryllende utsikt over Tatrafjellene i horisonten. En dag bestemte gjeteren seg for å sjekke om stedet var egnet for permanent bosetting. Han gravde ned et havrefrø, og etter å ha kommet tilbake en stund senere, så han at frøet hadde vokst opp og blitt en god avling. Oppkalt etter det nedgravde kornet, fikk byen navnet Zakopane.

Vinterl

Snø

Vinter

 

 

Advertisements

Ostesmaking og tur med hest og kjerre i Tatrafjellene

Tirsdag ettermiddag. Fra Bukowina og en fantastisk start på ettermiddagen med hundekjøring, en aktivitet som har vært del av min personlige ønskeliste så lenge jeg kan huske, til ostesmaking i en tradisjonell Bacowka (gjeterhytte), en liten trehytte hvor den polske osten Oscypek produseres og røykes.

Oszczypek/Oscypek er en spesialitet fra de polske Tatrafjellene, som har vært en del av polsk fjellkultur siden tidlig på 1400-tallet. I dag selges den over hele landet, både på markeder, i butikker, fra boder og grillet hos små “kiosker” som gjerne også tilbyr potetchips på spyd.

Oscypek er en håndlaget ost med et strengt beskyttet navn. Osten er hovedsakelig basert på upasteurisert sauemelk, blandet med kumelk (hvorav prosentandelen av sistnevnte aldri kan overgå førti). Osten kjennetegnes med sitt rustikke mønster, gjerne formet som en dobbel kjegle, og nytes både rå, røkt og grillet.

Før vi gikk løs på ostesmakingen, fikk vi se både røykeskapet, butikkutsalget og den lille hytta hvor man kan grille ost over åpen ild.

Bucowina

Saltet og usaltet, røkt og urøkt, litt røkt og veldig røkt, med urter og med hvitløk, sammen med tranebærsyltetøy eller med olivenolje, spennende smaker servert sammen med et lite beger kirsebærvodka. Na zdrowie, skålte vi fornøyd.

Polsk ost

I den koselige trehytta, hvor ostemakerens kattepus lå sammenkrøllet på en haug med fargerike tepper i en håndlaget liten seng, skulle vi grille ost på en steingrill som stod plassert i midten av det lille oppholdsrommet.

Ostehy

Med en konsistens lignende den kypriotiske osten halloumi, var det absolutt ingen fare for at de små polske ostestykkene skulle smelte i varmen fra flammene. Vi grillet over åpen ild, noe som etterlot både hår, klær og tursekk med en duft av røykt ost for resten av dagen og dagene etterpå.

Grillet oscypek

Smaken var god, såpass god at vi like greit endte opp med å handle med oss et par oster som vi senere vil kunne kose oss med i Frankrike. Jeg ser for meg små grillspyd med ost og stekte svisker eller fiken, eller grillet ost med tyttebærsyltetøy og ristede hasselnøtter, mulighetene er mange.

IMG_20200202_151800

Etter å ha smakt (og handlet) rikelig med ost i den lille gjeterhytta, tok guiden oss med videre til en liten landsby hvor neste aktivitet ventet oss.

I utgangspunktet skulle vi ut på tur i skogen med hest og slede, noe som grunnet snømangel ble erstattet med en nesten to timer lang tur med kjerre, langs hovedveien og gjennom ulike landsbyer.

IMG_20200202_152113

Turen var hyggelig, selv om vi ikke akkurat fikk det vi hadde forventet. Som med hundekjøringen, måtte også denne snøaktivteten bli tilpasset dette uforutsigbare klimaet hvor de store snømengdene dessverre hadde smeltet bort.

Hest

Selv med lite snø, selv uten slede, fikk vi jo uansett en lang tur med mye variasjon. Gjennom mesteparten av turen kunne vi skimte de nydelige fjellene i det fjerne, noen steder var det bare oss og naturen og de mange grønne grantrærne langs veien, vi passerte i tillegg en fin liten trekirke, mens flere steder så vi bare hus og biler, og måtte passe oss for lastebiler og busser som kjørte forbi.

IMG_20200202_152019

Etter turen ble det dekket opp til grilling av pølser i en liten hytte ved stallen. Vi hygget oss med kiełbasa på spyd over åpen flamme, servert med rykende varm te. Enkel mat og drikke til lyden av tradisjonell polsk folkemusikk som ble spilt over anlegget på hytta, en trivelig anslutning på dagens spennende aktiviteter.

IMG_20200202_152214

Vi nøt en siste kopp te under den mørke kveldshimmelen før guiden kjørte oss tilbake til leiligheten i Zakopane. Uforventet, kjente jeg plutselig følelsen av noe kaldt og vått treffe min nese og panne. Snø!

Større og større mengder med snøfnugg kom dalende fra himmelen, vi smilte fra øre til øre, som om vi hadde blitt vitne til et etterlengtet mirakel.

Pølser flamme

IMG_20200202_142945

Tatrafjellene

Tatrafjellene

Hundekjøring i de polske Tatrafjellene

Tirsdag. Med sommerfugler i magen, forberedet vi oss til dagens spennende aktiviteter. På med skibukser, ullundertøy og fleece, frem med GoPro og speilreflekskamera.

Dette ville uten tvil bli feriens store høydepunkt for oss begge. Lenge hadde vi gledet oss til denne utflukten, en nydelig liten vinteraktivitet som for oss som bor i Sør-Frankrike er noe av det mest vintereksotiske og romantiske man kan gjøre.

Tenk at vi endelig hadde fått anledning til å få være med på hundekjøring og kanefart. Førstnevnte hadde jeg nesten gitt opp, etter å allerede ha forsøkt å reservere hundekjøring to ganger tidligere, begge tilfeller i Norge, hvorav begge ble avlyst grunnet dårlig vær. 

Den engelskspråklige guiden fra BazaTatry hentet oss som avtalt utenfor leiligheten vår klokka halv to, og kjørte oss videre opp til Bukowina, området hvor vi skulle få møte hundene.

Kjærester fjellet

En halvtimes kjøretur ga oss tid til å bli kjent med vår hyggelige guide, en sørafrikansk kvinne i trettiåra som flyttet til Polen for åtte år siden for å jobbe med sin store lidenskap, fjellsport og turisme. I Zakopane finnes det uendelig med muligheter for oss som jobber i reiselivsnæringen, bekreftet hun. Fart og spenning med firhjuling og fotturer i fjellet på sommeren, skisport og hundekjøring på vinteren, såkalte food tours i sentrum, fotokurs i naturen, bare kreativiteten setter grenser.

Jeg spurte henne om det var vanskelig for en sørafrikaner med afrikaans som morsmål å lære seg polsk. Selv for meg som har vokst opp med polsk mor, er språket enormt komplisert på alle mulige måter, forklarte jeg. Hun lo. Jeg har bodd her i åtte år og synes fortsatt det er ukomfortabelt å snakke polsk, selv om jeg nå forstår språket, sa hun.

Grunnet snømangel denne vinteren, ville ikke programmet gå nøyaktig som forventet, fikk vi vite. Guiden forklarte videre at hundekjøringen som vanligvis ble arrangert like utenfor landsbyen Chochołów, var nå blitt flyttet 30 kilometer lenger øst, til et område hvor snøen ikke hadde smeltet bort enda. Vi ble også gjort oppmerksom på at de fleste av huskiene ikke var i form til å dra på sledetur i denne milde temperaturen, og var derfor blitt byttet ut med vorstehhunder for anledningen.

Guiden forsikret oss om at vi i det minste skulle få rikelig med tid til å hilse på hver eneste en av de mange huskiene (både Alaska og Sibirsk), polarhunder som visstnok har en tendens til å bli late og umotiverte i solskinn og plussgrader.

IMG_20200130_213139

Unormalt varme vintre har det siste tiåret tvunget turistnæringen i Tatrafjellene til å tenke nytt og tilpasse seg et mer uforutsigbart klima. Et godt eksempel er hundesleder og hestesleder med hjul, på milde dager hvor snøen uteblir. Hvorvidt reserverte utflukter som skiturer og snøscooterturer blir erstattet med fotturer og sykkelturer (eventuelt firhjuling), vet jeg ikke.

Vi ankom Bukowina. Bjeffing og uling lød fra alle kanter, Julien og jeg fikk en varm velkomst av flere av de mange hundene, både de som skulle trekke sleden og de som skulle bli igjen ved startpunktet.

Førstemann ut på en to kilometers sledetur ble min kjære. Med GoPro i hånda, suste han av sted med den polske kusken og forsvant i det fjerne, gjennom tåke og hvitt terreng. Klar stod jeg med fotoapparat for å ta bilde av hans store glis der han ti-femten minutter senere kom tilbake.

Etterpå var det min tur. Også jeg tok med meg GoPro på tur, og filmet mesteparten av sledeturen. Denne gang stod min kjære klar med kamera, lykkelig smilte jeg fra turens start til ende. Selv med snø sprutende i ansiktet fra alle kanter, selv om turen fint kunne vært dobbelt eller trippelt så lang, dagen var ikke engang halvferdig og likevel var feriens definitivt beste dag akkurat denne. Uten tvil.

Hundekjøring Zakopane

Vi benyttet oss av vår siste anledning til å kose med de nydelige hundene, før vi dro videre til utfluktens neste aktivitet, ostesmaking på en tradisjonell fjellhytte-og røykeri hvor den regionale osten Oszczypek produseres. Mer om det senere!

IMG_20200130_213415

IMG_20200130_213827

Lego i Kraków og togtur til Zakopane

Mandag. Vi sjekket ut av Sleep Innn, og lot bagasjen bli liggende igjen i resepsjonen i et par timer, mens vi hygget oss en siste stund i Kraków. Tre timer å slå ihjel før en tre timer lang togtur til Tatrafjellene og det populære vintersportstedet Zakopane.

For å bruke tiden på noe fornuftig, besøkte vi HistoryLand, et museum som gjenforteller historiske hendelser ved bruk av legoklosser. Med engelsk audioguide på øret og gjenskapelser av flere av de viktigste kampene det polske folk har kjempet, førte legoklossene oss fra epoke til epoke, helt tilbake til middelalderen og helt frem til åttitallet.

Lego gjenskapelse

Fra museet til suvenirbutikken (Lego). Min tretti år gamle samboer ble i hele ti minutter stående foran en hylle full av “Star Wars”-byggesett og romskip, noe han gjør hver eneste gang vi passerer en Lego-butikk. Selv om vi sannsynligvis er altfor gamle og ville sett malplasserte ut, undrer jeg ofte om jeg burde invitert ham med på ferie til Billund og Legoland en gang i fremtiden.

Museum Kraków

Videre fra Lego-utstilling og suvenirer til en kaffebar i underetasjen på kjøpesenteret Galeria Krakowska, for å få en liten koffeinboost før togturen.

Kaffe

Etter hvert hentet vi bagasjen i resepsjonen og steg ombord på toget, lesestoff og fulladet telefon, vannflaske og nistepakke. Et gammelt tog med slitt interiør, selv vogna vår på første klasse så både utbrukt og trist ut. Ingen WiFi, ingen kaffe eller te, ingen kontaktuttak eller USB-inngang, hva var egentlig forskjellen på dette og de rimeligere plassene på toget?

Jo nærmere vi kom fjellene, jo nærmere kom vi et ekte vinterlandskap. En time før ankomst fikk vi dessuten æren av å beundre en vakker solnedgang, varme røde toner over kald hvit snø.

Solnedgang

Like etter klokka fem ankom vi Zakopane og huset som rommet leiligheten hvor vi skulle bo de neste fire nettene, et hus ved navn Willa Czarniakówka, en ti minutters gåtur fra Krupówki, hovedgata i byens sentrum.

Oppredde senger

Rart var det å se den store leiligheten med sine fire oppredde senger, det store spisebordet med plass til en familie på seks, en leilighet vi i utgangspunktet hadde leid til oss to og hans foreldre. Nok en påminnelse om lørdagen og ulykken på flyplassen i München og hvordan det til slutt bare ble Julien og meg som dro på ferie sammen. To tomme togseter ved vår side, og et krypinn med tomme stoler og tomt soverom.

Spisebord

En liten fjellby kjent for sin karakteristiske trehusbebyggelse, innredning med lyse tremøbler og tekstiler med blomstermotiv. Leilighetens mange vinduer ga oss utsikt mot snøkledde gater og hvite hustak, vi krysset fingrene for enda større mengder snøfall til morgendagens aktiviteter, hundekjøring og kanefart i regi av BazaTatry og deres engelsktalende guide.

Vi feiret første kveld i ny by på et koselig spisested i hjertet av byens travle lille sentrum, Góralska Pasja. Vår opprinnelige plan var å spise middag på en helt annen restaurant, men ble kraftig avvist av to negative servitører da vi forsøkte å kommunisere på gebrokkent polsk etter å ha blitt oppmerksom på at ingen av servitørene snakket engelsk. Misnøye og sure blikk, vi tok hintet og snudde i døra.

Restaurant Zakopane

Kontrasten var derfor stor da min kjære og jeg ble møtt med varme smil og nikk, da jeg ydmykt spurte servitørene på Góralska Pasja, Przepraszam, czy mówisz po angielsku (unnskyld, snakker du engelsk)?

Literglass

En vennlig dame ledet oss til et bord innerst i lokalet, hver vår meny ble plassert foran oss på bordet. Min kjære bestilte en liter øl (som jeg forsøkte å løfte med bare en hånd, uten suksess) og to porsjoner pierogi, halvparten med fyll av svinekjøtt og resten med fyll av lammekjøtt, servert med ostesaus av lokal fjellost.

Middag

Selv lot jeg nostalgien velge for meg. På menyen fant jeg en av barndomsfavorittene, placki, en form for røstipotet, servert med deilig soppsaus.

Julien bestilte like greit en tredje porsjon pierogi, til servitørens store forbauselse. Hvordan han klarer å spise tretti pierogi på under en time er for meg et under, selv havner jeg nesten i matkoma hver gang jeg spiser flere enn sju.

Restauranten begynte etter hvert å spille høylytt disco polo, noe som ga oss rikelig med motivasjon til å spise og drikke så raskt som mulig og traske rolig tilbake til Willa Czarniakówka.

…hvor vi neste morgen våknet opp til denne utsikten.

Utsikt Willa Czarniakówka