Vingårder, rehabiliteringssenter for ville fugler – og tidenes frieri!

Fredag, vi besøker vingårder nær Franschhoek og Stellenbosch.

Ren idyll, denne vinruten, kjøreturen gjennom Franschhoek-dalen, videre mot byen Stellenbosch, vi skal på vinsmaking, vi skal besøke forskjellige vingårder og forhåpentligvis kjøpe med oss et par flasker i gave til våre kjære venner som vi skal overnatte hos i Cape Town.

Hsge

Resepsjonisten på hotellet vårt i Franschhoek har tipset oss om en vinprodusent ved navn Boschendal, deres vin er av ypperste kvalitet, sier hun, og vingården deres er aldeles nydelig. Notert på en lapp, og videre på GPS, neste stopp Boschendal.

Vel fremme ved riktig adresse, som viser seg å være et ganske så glamorøst vinhus, får vi beskjed om at det i dag ikke lenger er mulighet for en liten vinsmaking, da alle bord har blitt reservert til et privat arrangement. Vi får likevel lov til å besøke denne svært så luksuriøse vingården, ta så mange bilder vi bare ønsker, og spasere rundt på den store tomten.

Boschendal

Videre kjører vi til en annen vinprodusent og deres noe mindre, men like så vakre tomt, innvendig er dette vinhuset av det mer beskjedne slaget enn det forrige, mindre ekstravagant, og dette er nøyaktig hva vi ser etter, noe folkelig og hyggelig. Her, hos Zorgvliet, blir vi ønsket velkommen til en liten vinsmaking, vi får tildelt en vinliste og får blant disse velge oss tre forskjellige viner som vi ønsker å smake.

Vinsmaking

Vi velger å gå for tre røde; en merlot, en petit verdot og en pinotage, hvorav nummer to og tre er druearter som vi ikke kjenner til fra før, da dem ikke eksisterer i Frankrike. Merlot, derimot, er en klassiker som man finner spesielt mye av i Bordeaux. Absolutt ikke en personlig favoritt, men det er jo uansett fint å kunne smake en lokal merlot, en sørafrikansk variant.

Videre fortsetter vi den lille kjøreturen mot byen Stellenbosch, en siste vingård står for tur, Spier heter vinhuset, her skal vi smake på både rød- og hvitvin, sammen med diverse lokale oster, deretter skal vi besøke rehabiliteringssenteret for hovedsakelig ugler og ørner, men også andre ville fugler.

Tenk at en vingård kan tilby alt dette på ett og samme sted, jeg som elsker ugler mer enn alle dyr på jord, vel, delt førsteplass med haier og rokker, jeg som elsker ost like høyt som jeg elsker sjokolade, mine to store svakheter her i livet, jeg som elsker slike sjarmerende vindistrikt, synet av alle disse druerankene som står på rekke og rad, drueklaser som henger fra det grønne, som dekorasjon smykker de sine grønne planter, jeg elsker å besøke vingårder, den dagen jeg gifter meg vil jeg leie et slikt lokale, en sjarmerende liten vingård, jeg vil ha utsikt over drueranker og vakker natur, den dagen jeg gir mitt “ja” til mannen jeg elsker.

Ost

Vi smaker på to forskjellige typer hvitvin, den ene tørr med ettersmak av mineraler, den andre frisk og fruktig, vi går videre til rødvin, to faller i smak, fruktige og runde i smaken, de to andre er fortsatt litt for unge, for umodne, sammen med vinen smaker vi tre forskjellige typer ost, helt middelmådige sådan, samtlige svært milde i smaken i forhold til hva vi er vandt til der hjemme i Frankrike.

Vintønnee

En liten sti leder oss fra vinsmakingsrommet til rehabiliteringssenteret, vi betaler en liten inngangspris, pengene vil gå til driften av senteret, til å hjelpe de som hjelper fuglene, en god sak verdt å støtte.

Vi får lov til å hilse på de forskjellige ugleartene, aldri ville jeg trodd at jeg noensinne skulle få klappe ei ugle, aldri ville jeg trodd at jeg noensinne skulle få oppleve å være så nær dem som det jeg er nå. Jeg smiler fra øre til øre, vi er i Sør-Afrika, sola skinner og vi befinner oss i nydelig landskap, grønn natur og vindruer, jeg har i løpet av uken fått oppleve både hvalsafari og dykking med haier, i dag har jeg fått kose meg med vin og ost, og nå er jeg her, jeg får oppleve så mye som tidligere kun har eksistert på min uskrevne ønskeliste.

Ugle

I følge kalenderen er dagen i dag den tjuetredje november, ikke tjuetredje mai, jeg har ikke bursdag før om et halvt år, men denne fantastiske dagen overgår hver eneste bursdagsfeiring jeg noen gang har hatt.

Hånd i hånd, spaserer vi, min kjære og jeg, forbi ugler, falker, videre forbi et par gribber, forbi noen ørner og tilbake til uglene igjen.

Ugle

Min kjære spør meg hvordan jeg har det, om jeg føler meg lykkelig, selfølgelig gjør jeg det, jubler jeg. Og med dét gir han meg de ordene jeg så lenge har drømt om å få høre;

“Vil du gifte deg med meg?”

Han tar opp en sort liten eske fra lomma si, en eske han visstnok har gått og bært på i to og en halv måned, han har ventet på det perfekte øyeblikk, han har ventet på et øyeblikk hvor vi er helt alene, bare ham og jeg, ute i naturen i vakre omgivelser. Her er vi ikke helt alene, men dager som denne, dager hvor absolutt alt er som en eneste stor drøm, det er dette som er det perfekte øyeblikk.

Pulsen øker, adrenalinet går i hundre, jeg blir så glad at jeg ikke engang registrerer hvordan ringen ser ut, før fingeren på min venstre hånd plutselig bærer den, denne originale asymmetriske diamantringen. I Frankrike er det venstre hånd som blir smykket med forlovelsesring, hånda som er nærmest hjertet.

Dette er nå den fineste dagen i hele mitt liv, Sør-Afrika vil fra den dag i dag ha en stor plass dypt i mitt hjerte.

Landet hvor mannen jeg elsker, fridde til meg.

Drueranker

Advertisements

En natt i den franske byen Franschhoek i Sør-Afrika

Torsdag, en natt på hypermoderne hotell i vindistriktet Franschhoek…og frustrasjon med Alexa.

Pittoreske små landeveier fører oss til Sør-Afrikas fineste vindistrikt, vi kjører gjennom myke grønne fjellhauger, vi beundrer den vakre utsikten over kilometer på kilometer med drueranker, dette landskapet er så annerledes fra alt annet vi har sett her i landet, naturen minner om den sør-europeiske bygdeidyllen med sine små fjelltopper, klare blå innsjøer, flere ti-talls ulike vingårder, utsikten over den dype dalen som ligger under oss er vakker, vi kan skimte Franschhoek herfra, snart er vi fremme!

Vi kjører forbi ulike vinprodusenter, luksuriøse vinhus, store vingårder, andre noe mer beskjedne, noen driver også hotell, vinturisme er i vinden også her i Sør-Afrika, jeg føler meg nesten som om jeg skulle vært hjemme i Frankrike, kanskje ikke så rart, Franschhoek, som for øvrig betyr “det franske hjørnet”, ble på 1600-tallet kolonisert av franske immigranter, noe som har hatt og fortsatt har innflytelse på byen og nærområdets kultur og arkitektur.

Svømmebasseng h

Vi sjekker inn på et hotell som heter theLAB, et hypermoderne hotell med digitalt vinregister i baren, et hotell hvor alt fra lys og persienner til musikk og kaffemaskin aktiveres og endres ved hjelp av Alexa stemmekommando. Jeg har lenge ønsket å gå til innkjøp av enten Google Home eller Amazon Alexa, men etter et døgn med dette som eneste verktøy, har jeg totalt mistet lysten.

Etter å ha sjekket inn på familiesuiten, blir vi enige om å skifte tøy fra varmt og praktisk hvalsafari-antrekk til noe litt mer sofistikert, et eller annet som vil passe inn i den lille “franske” byen Franschhoek. Før jeg drar av meg klærne, må jeg snakke til Alexa, for å få hjelp til å trekke ned persiennene, et must om jeg ikke ønsker å blotte meg foran forbipasserende utenfor vinduet. “Alexa, blinds down”, sier jeg høyt og tydelig. Alexa skjønner ikke hva jeg mener. Jeg gjentar, “blinds DOWN”, hun skjønner fortsatt ingenting. Jeg prøver igjen, denne gang ved å si ordene med en så sørafrikansk engelsk som mulig, deretter prøver jeg å imitere britisk, til slutt amerikansk. Ingen reaksjon. Vi henter resepsjonisten, hun prøver også to-tre ganger, før hun til slutt gir opp, henter en fjernkontroll og trekker ned persiennene manuelt.

Så snart vi alle er oppstaset i finere tøy, kjører vi den lille strekningen inn til sentrumskjernen av Franschhoek, hvor vi vil tilbringe resten av ettermiddagen.

Det tar ikke lang tid før vi har besøkt hele sentrum, liten som byen viser seg å være, liten og ment for å tiltrekke et spesielt klientell; mennesker med mye penger, de som er opptatt av status og merkevarer og ikke liker å snakke med hverandre på restaurant. Vi finner oss et bord på et av de få spisestedene som ser ut til å ha en mer avslappende atmosfære, hvor man kan prate høyt om man vil, og ikke behøver å være så altfor nøye på formell bord etikette. Stedet heter Black Elephant, et sted som tilbyr vinsmaking, her tilbys også happy hour-cocktails og fatøl, og typisk pubmat som nachos og burgere, fritert fingermat og marinert grillkjøtt. Selv bestiller jeg strutseburger og pommes-frites av søtpotet, chillimajones serveres ved siden.

Strutse

Etter å ha spist oss mett på pubmat, tar jeg meg en tur innom en liten boutique hvor jeg kjøper meg et fint sjal, lysegult og brune nyanser, med afrikansk dyremotiv, løver og elefanter, som en elegant liten suvenir fra Sør-Afrika, landet som ga meg min første safari.

Vi returnerer til theLAB, kvelden er fortsatt ung, men himmelen er allerede sort og stjernene blinker klart. Hvilken bedre måte å avslutte kvelden på, enn å ta et lite kveldsbad i hotellets store boblebad?

Av med kjolen, på med badedrakt og hotellets badekåpe, de nakne føttene skyves inn i tøflene som hører sammen med badekåpen. Jeg venter på min kjære, et romantisk kveldsbad under stjernehimmelen venter oss nå.

Boblebadet er stort nok for tjue personer, og her sitter vi, helt alene, kun oss to. Følelsen av bobler som masserer ryggen lett, behagelig kiler dem mine tær, jeg kysser min kjære, vi har det fint her, helt for oss selv. Et musikkanlegg spiller musikk i bakgrunnen, også her er Alexa aktivert, jeg ber henne spille et ønsket låtvalg, for en gangs skyld blir min kommando hørt.

Hun foretrekker vel musikk over å trekke ned persienner.

Franske

IMG_20181126_222431