Smaken av Rhônedalen

“Vinsmaking… Halv elleve. Du tuller nå, ikke sant?”

Han rister på hodet. Det vil ta oss førti minutter å kjøre dit, og de har reservert lunsj til halv ett. Vi må være tilbake igjen rundt tre for ikke å ødelegge babyens rutiner. Babyen. Jeg klarer fortsatt ikke å ta det innover meg at de nå har blitt foreldre, at de skal flytte ut fra byen, at de har kjøpt et hus på landet, et hus hvor de vil bo til de blir gamle, et hus de håper barna vil arve etter dem. Over to år har gått siden vi var her sist, her i Lyon på besøk i deres liv. Den gang var de like gamle som oss, nå er de ti år eldre.

Det er lørdag, jeg våkner opp på sovesofaen med shortsen gnagende i rumpa og håret utstående til alle kanter. Barneskrik og hodepine har holdt meg våken gjennom natta, og Julien har ligget som ei sjøstjerne ved min side, klemt meg inn i sofaryggen og holdt meg fanget i samme stilling til daggry.

Barnets far dukker opp med chocolatines til frokost, pain au chocolat som de sier i Lyon og Paris og alle andre steder nord for Toulouse. Med store øyne sier han unnskyld på vegne av den lille, “ingen problem”, svarer både Julien og jeg med munnen full av bakst.

Vi setter kursen mot Ampuis og Rhônedalen for å besøke vinprodusenten E. Guigal, et stort og anerkjent navn i en prisklasse ingen av oss har råd til å nyte mer enn en sjelden gang i blant.

Før vinsmakingen starter, blir vi invitert til en liten omvisning i underetasjen, hvor vinhusets eier har laget sitt eget vinmuseum fullt av gammelt utstyr og antikke keramikkmugger som vinen i sin tid ble skjenket fra.

Vi får smake seks forskjellige viner før klokka rekker å slå tolv. Nydelig vin fra Côte-Rôtie, Saint-Joseph og Châteauneuf-du-Pape. Vin av ypperste kvalitet, vin jeg heller ville foretrukket å smake på kveldstid enn like etter frokost.

I samme landsby, Ampuis, nyter vi dagens lunsjmåltid på en vinbar-og bistro. Vi diskuterer alt det fine vi har opplevd de siste to årene, de små øyeblikkene mellom nedstenginger og strenge tiltak.

Våre venner forteller om deres siste ferietur før den lille kom til verden, vi forteller om vår første ferietur etter bryllupet, vi viser hverandre bilder, de anbefaler oss å reise til Thailand, vi anbefaler dem å dra til Hellas. Den lille sover søtt i vogna, uforstyrret av våre stemmer, av klirrende glass og bestikk mot tallerkenene, uforstyrret av fremmede som ler og musikken som høres i bakgrunnen. Akustisk gitar og franske sangtekster.

Vi tar oss en siste spasertur gjennom landsbyen, druerankene strekker seg så langt øyet kan se. De er brune nå på vintertid, død natur som i nær fremtid vil reise seg, farges grønn, synge våren inn. Jeg gleder meg til den tid, jeg gleder meg til våren.

Våre venners bil leder oss tilbake til Lyon, til en avslappende lørdagskveld med spekemat og moderne jazz, jeg tror jeg har blitt nyforelsket i jazz. Men vinsmaking halv elleve, det vil jeg heller unngå i fremtiden.

Søndagen møtes med nok et gjesp og enda mer unnskyld-bakst fra bakeriet. Himmelen i Lyon er blå, og barnet til våre venner stråler som ei sol. Hun griper tak i fingeren min og smiler, jeg smiler tilbake. Neste gang jeg ser henne vil hun ikke lenger huske hvem jeg er, hun vil være større, hun vil både løpe og snakke, og alt vil nok en gang være annerledes.

Om ti dager reiser jeg til Pézenas for å leve forfatterlivet i en hel uke, det vil si, lange dager og kvelder foran datamaskinen, mens jeg resten av tiden vil sitte på kafé og observere menneskene rundt meg. Jeg gleder meg!

Vi besøker Danmarks største vingård

I min lille trillekoffert har jeg pakket med meg en gave til min mor, en liten oppmerksomhet fra Frankrike, en gul kjole med blomsterprint, til meg selv har jeg kjøpt den samme i rødt. Ville det ikke vært hyggelig om vi begge gikk kledd i disse kjolene på vinsmakingen i dag, foreslår jeg, barnslig som jeg er, mor og datter i matchende tøy. Min mor ser på meg med et underlig uttrykk, likevel ikler hun seg den gule versjonen av min, hun gjør det for å glede meg.

Det har ikke riktig gått opp for meg at vi allerede har nådd mandag, tiden flyr når man koser seg på ferie, dessverre går vi nå mot slutten av dette idylliske oppholdet på Lolland. Klokka 13 skal vi på en guidet omvisning med vinsmaking, deilig kirsebærvin på Frederiksdal Gods, Danmarks største vingård.

Mor og datter

Vi forlater leiligheten i Bandholm relativt tidlig på formiddagen, planen er å besøke en by i nærheten av vingården, for å slå ihjel et par timer med kafébesøk og titting i butikker, før en ettermiddag fylt med kirsebærvin og tilegning av kunnskap om vinproduksjon står for tur.

Nakskov heter byen vi skal besøke, Lollands største by, absolutt ingen storby, men den er i det minste stor nok til å kunne underholde oss en stund. Vi parkerer bilen og trasker bortover det vi antar er byens hovedgate, bruktbutikker og antikvitetshandlere ser vi flere av på begge sider av gaten, bruktbøker, møbler, secondhand og vintageklær, aldri før har jeg sett så mange slike butikker samlet på ett område.

Blomsterhandel

Min stefar ønsker å tilbringe tid blant bruktbøker, han ser etter skjønnlitteratur på engelsk, min mor og jeg lar ham vandre på egenhånd, selv besøker vi en Fairtrade-butikk, hvor vi titter på dekorative gjenstander til hjemmet. Om jeg bare hadde hatt mer bagasjeplass, skulle jeg gjerne ha kjøpt med meg noe fint, noe fargerikt, friske dekorasjoner til den ellers så grå og kjedelige leiligheten.

Vi drikker kaffe på Café Risteriet, kaffe latte til meg, cappuccino til min mor, og americano til min stefar, de samme vanene, de samme kaffebestillingene som alltid.

En halvtime før omvisningen starter, er vi allerede på plass, vi smaker røde bobler mens vi venter. Bare én gang har jeg tidligere smakt musserende rødvin, den gang italiensk, på en trattoria i Toulouse, Lo Stivale, et spisested kjent som stamstedet til diverse lokalpolitikere. Selv var jeg for anledningen ute sammen med mine kolleger, håndlaget gnocchi med gorgonzolasaus, en fabelaktig smaksopplevelse.

Musserende kirsebærvin er en nytelse, et fyrverkeri i munnen. Vi får beskjed om å passe godt på vinglassene vi har fått utdelt, disse vil vi få behov for gjennom hele omvisningen, til sammen skal vi smake fem forskjellige viner.

Vintønner

Klokka ett blir vi som avtalt møtt av vår guide, sammen med rundt åtte andre besøkende samles vi ute ved inngangspartiet til produksjonsområdet. I glassene helles en liten skvett vin, vi smaker og lytter til guiden, han forteller historien bak Frederiksdal Kirsebærvin, et eventyr som startet i 2006, et prosjekt som i dag har blitt en suksesshistorie for dansk vinproduksjon.

Videre føres vi til kirsebærtrærne, 24 hektar med Stevnskirsebær, guiden lar oss få lov til å smake på bærne som henger fra de friske grønne grenene, en syrlig smak, ypperlig for vin. Frederiksdal er et av de mest solrike stedene i landet, også det tørreste, et must for kirsebærplantasjen, forteller guiden.

Vi fortsetter omvisningen på produksjonsområdet, guiden forteller om gjæringsprosessen, om maskineriet, vi fortsetter vinsmakingen, vi starter med en behagelig 2016-årgang, går videre til en tørrere vin som passer fint til viltkjøtt, og avslutter med en søtlig vin som kan minne om porto.

Jeg takker for en fin omvisning, en lærerik opplevelse, nok en spennende dag i Danmark, et land som vet hvordan de skal glede enhver turist, uansett interesse.