Bortreist samboer og hyggelig alenetid i Toulouse

Forrige helg var det bare jeg.

Min kjære forlot meg til fordel for å dra på helgetur sammen med kollegene sine. På hyttetur til Andorra, for å stå på ski i Pyrénéenne og spise raclette foran peisen.

Og det synes jeg faktisk er helt greit. Bedre enn greit, om jeg så må være ærlig. Jeg trenger denne alenetiden, stillheten, mannefri.

Hver gang han reiser bort, selv for en liten stund, anser jeg som nok en gyllen anledning til å finne på akkurat hva jeg ønsker når jeg ønsker. Enten det er å spise hvor jeg vil eller kokkelere hva jeg vil på kjøkkenet, skrive i fred og ro, tilbringe en time i samme klesbutikk uten å kjøpe noe, høre på tullete musikk som ingen liker, danse naken i stua eller synge i dusjen.

Fredag, månedens siste fredag, jeg ønsker kollegene mine en god helg, før jeg spurter ned alle trappetrinnene, ned tre etasjer og ut døra, ut i frisk luft, hjem for å hente badedrakt før en deilig time med aquabike står for tur.

Etter å ha syklet på ergometersykkel i boblebad i førti minutter, føler jeg meg både avslappet og full av adrenalin på samme tid. Til middag har jeg bestemt meg for å lage asiatisk-inspirert suppe med lime, ingefær og chilli, servert med risnudler og små vårruller. Kvelden avslutter jeg i sofakroken med romantisk komedie på tv skjermen, det myke blå pleddet trukket godt over min joggedresskledde kropp.

En ny dag starter tidlig. Allerede klokka sju, hopper jeg i dusjen, hvor jeg synger for full hals og avslutningsvis masserer hårkur inn i de lange brune lokkene. Kun en liten time senere ringer noen på døra, et leveringsbud som har kommet for å levere en pakke som jeg i dagevis har gledet meg til å motta. I en stor eske ligger en hvit mønstret veske og et par lilla joggesko. Slike innkjøp ville skapt store reaksjoner i hjemmet, om min kjære ikke hadde vært bortreist. Du har for mange vesker, du har altfor mange par sko, skal du kjøpe noe nytt må du kaste noe gammelt, ville han furtet.

Og dét til tross for at jeg nylig donerte bort åtte bæreposer med klær.

Jeg tar umiddelbart den nye vesken i bruk og fyller den med personlige eiendeler. Nøkler, lommebok, mobiltelefon, lommespeil og leppestift, solbriller, ei bok, neglefil og tyggegummi.

Den eneste planen jeg har for denne lørdagen er å nyte sola, gå en lang tur gjennom sentrum og eventuelt spise lunsj på vegansk restaurant, ja, hvorfor ikke, jeg kan jo gi meg selv en kjøttfri lørdag for en gangs skyld.

Gatene er fulle av liv, fulle av glade mennesker på handletur, på utekafé, stemningen er på topp, akkurat som været, jeg går på vegansk kafé.

Sovaga heter den.

IMG_20190330_202535_453

Jeg bestiller meg en såkalt Buddha bowl, en salat  hvor ingenting i skålen er blandet, alt ligger side om side, alt ser fint ut, men ikke alt passer sammen. Fullkornskjeksen og guacamolen blandes i fin harmoni, couscous og bitter chutney, derimot, fungerer ikke for meg.

Vegansk restaurant

Sakte spiser jeg, mens jeg leser første del av romanen Breakfast at Tiffany’s av Truman Capote og drømmer meg bort til New York og en tid flere tiår før min tid. Min kjære sender meg bilder av snøkledde fjell og en selfie av sitt smilende selv iført lue og skibriller. Tilbake sender jeg bilde av salaten min, og forteller ham at det er varmt her i Toulouse.

Jeg spaserer videre forbi Capitole, mot nabolaget Esquirol og Carmes, jeg har ingen planer, jeg har ingen mål, jeg vandrer, jeg observerer.

Helt ut av det blå mottar jeg en sms fra en kollegavenn som lurer på om jeg kan møte ham foran en av byens blomsterbutikker for å hjelpe ham å velge en bukett til ei dame han har lyst til å imponere på deres sjette date.

Våren er her, romantikken blomstrer, jeg sender en søt melding til min kjære.

Toulouse foto

Toulouse gater

Advertisements

Gode vaner, gamle rutiner og den viktige balansen

“Iste, salte kjeks og hummus! Herregud så deilig!”, jublet jeg, etter å ha observert alle godsakene som min omtenksomme kjære hadde stelt i stand på stuebordet. Etter en slitsom dag på jobb med møter og altfor mange telefonsamtaler, etterfulgt av en intensiv time med trening på firmaets treningssenter, føltes det himmelsk å endelig kunne sette seg ned i sofaen og slappe av.

En real treningsøkt føltes uansett deilig for både kropp og sjel, til tross for hvor trøtt og sliten jeg nå skulle være – og hvor lite tid jeg sitter igjen med til overs. Jeg som skulle bake, se film og tilbringe ordentlig tid sammen med kjæresten i kveld. En tanke som nå oppleves som verdens mest urealistiske idé. Heldigvis kommer det en ny dag med nye muligheter i morgen.

Torsdag blir det forhåpentligvis en ny runde med trening. En ny runde, og kanskje en ny start på nye, gode rutiner. Slik som da jeg bodde i Oslo og trente to til tre ganger i uka, hver uke, fra klokka sju til halv ni på morgenkvisten. Jeg spiste sunt, balansert og stortsett bare mat laget fra bunnen av. Mye vegetarmat og mange friske, gode smoothies. Jeg praktiserte yoga og pilates. Jeg leste ShapeUp og beundret alle de flinke, sunne, fargerike instagramprofilene som oppfordret følgerne til å leve en sunnere livsstil.

Og så flyttet jeg til USA, trente sjeldnere, spiste dårligere mat og ga opp alle de gode vanene jeg hadde flettet så godt inn i hverdagsrutinene mine i Oslo.

Og til slutt flyttet jeg hit. Nå er jeg ti kilo tyngre enn da jeg bodde i Oslo, med dårlig hud og livløst hår. Å virkelig ta treningen på alvor, vil kunne bidra til å motivere meg på andre områder også.

Ja, jeg er glad i øl, vin, godteri og snacks – og jeg ønsker ikke å gi opp noe av dette. Det jeg trenger er en god balanse. Det kjernesunne i ukedagene, og det usunne til helgkos (og spesielle anledninger).

Og med dét har jeg satt meg et nyttårsforsett for det kommende året.

(bildene i innlegget ble tatt i Paris i sommer, under en annen anledning)

drikke vann