Hvordan vi feiret vår siste dag i Berlin

Lørdag, siste dag før hjemreise. En dag hvor vår eneste plan var å ikke ha noen plan frem til middagstid, en dag hvor målet var å stå opp sent og gjøre minst mulig. Men en liten tur innom julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken skulle vi likevel unne oss, en liten tur innom det eksklusive magasinet Kaufhaus des Westens, også kjent som KaDeWe, ville vi også ta oss tid til, ikke for å handle dyre merkevarer, men for å ta en nysgjerrig liten titt på en verden som vi foretrekker å observere fra utsiden.

IMG_20191218_132244

Før vi dro på julemarked for å nyte en siste kakao, og før det lille besøket på KaDeWe for å se deres årlige juledekorerte vindusutstillinger, tok vi oss en handletur på et stort supermarked i nabolaget for å kjøpe skinke med biter av champignon eller paprika og salami med parmesanskorpe og paté med gressløk og alle de andre matvarene som vi kun finner i Tyskland.

I handlekurven puttet jeg alt som jeg elsker av varer som ikke finnes i Frankrike, flere bokser Nescafé iskaffepulver, Haribo gullbjørner og halve sortimentet til sjokoladefavoritten Ritter Sport.

Skuffet ble jeg, da vi passerte vindusutstillingene til det ellers så glamorøse KaDeWe, hvor årets tema var disco og 70-tallet, fargerike disco-juletrær med vinylplater til dekorasjon, og figurer med stort afrohår, slengbukser og rulleskøyter. Hvorvidt Berlinerne kommer i julestemning av disco er neimen ikke godt å si, personlig foretrekker jeg nisser og snømenn og nøtteknekkere.

En stor dose julestemning fikk vi derimot alle sammen på det fine julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken. En siste kveld blant julestjerner og dekorerte juletrær, en siste kakao med peppermynte og krem, servert i en søt liten snømannkopp.

IMG_20191218_131804

Et enormt brød delt i to, fylt med kjøttragu og løk, vi ba om fire gafler men fikk bare to. Ikke spis for mye, minnet jeg min kjære, vi skulle jo tross alt spise på restaurant senere på kvelden, vår siste kveld, et siste tysk måltid, et gjensyn med Wirtshaus Hasenheide, hvor han og jeg nøt feriens aller første måltid den fredagskvelden da vi ankom Berlin.

Ikke spis for mye, sa jeg, likevel klarte jeg ikke å motstå fristelsen til å kjøpe med meg en såkalt schneeballen, kjekskule dekket med sjokolade og karamell, en deilig liten søtsak som dessverre var vanskelig å spise uten å måtte gape som en hvithai for å kunne få i seg noe av den harde kjeksen.

Schneeballen

Jo mørkere kveldshimmel, jo større ble folkemengden som strømmet til byens mange julemarkeder for å kose seg med mat og drikke blant julebelyste boder og flotte dekorasjoner.

Jul

Med t-banestasjonen bare et lite steinkast unna markedet, tok det ikke lang tid for oss å bytte omgivelser, fra julefest og travle handlegater til fredelig boligstrøk sør for det trendy nabolaget Kreuzberg.

Wirtshaus Hasenheide, spisestedet hvor han og jeg tilbrakte vår første kveld i Berlin, en restaurant vi lovet å vende tilbake til, allerede nå var vi her, bare en liten uke senere. Villsvingulasj med kantareller og pannestekt semmelknödel, deilige tyske smaker som jeg vet jeg vil komme til å savne i dét jeg pakker kofferten og reiser tilbake til Frankrike.

Villdvinhu

Blank i øynene, satt min kommende svigermor med husets hjemmelagde kjøttrulade foran seg på bordet. Den smaker nøyaktig som mamma sin, sa hun, en genuin sårbarhet skar gjennom den ellers så tydelige stemmen. Et sårt savn etter det kjente og kjære, en mamma som fortsatt lever i hennes hjerte, en sårbar gjenforening med smakene som tok henne direkte tilbake kjøkkenet i barndomshjemmet, tilbake til mammaen sin.

Wirtshaus Hasenheide. Hun ba meg notere adressen, den har jeg allerede notert, sa jeg. Etter restaurantmåltid og mimring, spaserte vi gjennom nabolaget før vi tok t-banen tilbake til hybelleilighetene for å pakke kofferter og sove.

En fredelig spasertur, forbi fine hvite blokker og lokale restauranter med store terrasser som stod tomme nå på disse kalde vinterdagene. På vår venstre side av veien, så vi en stor park hvor vi kunne tenke oss å dra på piknik når sommersesongen melder sin ankomst.

Berlin har jeg tidligere hatt et anstrengt forhold til, men ikke nå lenger. Nå elsker jeg Berlin.

Julep

Godhjertede mennesker og julemarked ved Charlottenburg-slottet

Torsdag og retur til Berlin, denne gang med reserverte plasser på toget, ikke ville vi lenger måtte sitte på gangen sammen med sykler og barnevogner like foran døra til toalettet. Denne gang reiste vi på første klasse, med te og kaffe, med fin utsikt, med stikkontakt og USB-inngang ved setet.

Vel fremme ved Berlin Hauptbahnhof tok vi metro til Tiergarten hvor vi deretter spaserte de siste fem-hundre meterne som førte oss til leilighetene hvor vi skulle bo de neste tre nettene, i samme nabolag som vårt forrige overnattingssted Holiday Inn, i nærheten av julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken, nabolaget hvor vi startet denne julefesten av en Tysklandstur og vårt opphold i Berlin.

Leilighetene ble reservert av min kommende svigermor. To hybelleiligheter i en falleferdig betongkloss av en bygning, en real flashback tilbake til min norsk-polske barndom og mange av de dystre industribyene jeg har feriert i sammen med mine foreldre, der vi år etter år reiste på biltur gjennom hele Tyskland og Polen uten dagens teknologi med TripAdvisor og booking-nettsteder eller noen form for garanti for en god natts søvn.

Selv om blokka sannsynligvis ble bygget under den kalde krigen og ikke har blitt pusset opp siden, fikk vi oss i det minste en dobbeltseng med noenlunde rent sengetøy, et bad med en fungerende dusj (og hull i veggen), og et kjøkken med kjøleskap. At bygningen hadde heis var også et stort pluss, selv om heisen var trang, illeluktende og laget knirkelyder.

IMG_20191216_133604

Lenge ble vi ikke værende på våre to hybler før vi dro ut igjen for å få et gjensyn med det flotte julemarkedet ved Charlottenburg-slottet, et av hovedstadens flotte landemerker bygget i italiensk barokkstil på slutten av 1600-tallet.

Gulasj med schupfnudeln og tyttebær, som vanlig fordelt på oss fire, kveldens første smakebit. Selv før vi i det hele tatt rakk å komme oss til gløggbaren for å kjøpe noe varmt å drikke, måtte det være for å slukke tørsten eller for å varme hendene.

Gulasj

De definitivt søteste julekoppene fant vi på nettopp dette markedet, hvite og røde små støvler, min inneholdt kakao med peppermynte, mine reisefølger nøt hver sin varme kirsebærpunsj, en felles favoritt for dem alle tre.

IMG_20191216_133525

En siste godbit, en pikant flammenküche med spekeskinke, tomat og jalapeño, før vi etter hvert dro videre for å besøke venner av familien til Julien, en lang metrotur og en kort busstur ledet oss til deres koselige lille hjem på utkanten av Vest-Berlin.

Flammenkuche

En familie på sju, hvor alle bor sammen i en tre-roms leilighet på femti kvadratmeter, jeg rakte frem hånda for å hilse på hver og én av dem, alle gav de meg en varm god klem i stedet. To av dem snakket engelsk, resten kommuniserte kun på tysk, nok en anledning til å friske opp tyskkunnskapene fra ungdomsskolen.

I flere timer ble vi sittende rundt spisebordet i stua, vi pratet og lo og drakk flere kopper te. Den midterste i søskenflokken, ei jente på seksten, lot meg smake ulike sorter te fra hennes enorme kolleksjon, de fleste av dem var teposer av det tyske merket Teekanne. Strawberry Cheesecake, Blueberry Muffin, Caramel Apple Pie, dette er den beste teen jeg noen gang har smakt, utbrøt jeg etter hver tekopp jeg fikk servert.

Historiefortelling på engelsk, tysk og fransk, vi oversatte oss i mellom for å inkludere absolutt alle i samtalen. Lenge er det siden jeg har vært hjemme hos noen jeg ikke kjenner og fått så mye varme tilbake. Denne velkomsten, dette samholdet, ingen kjølig distanse, ingen overfladiske spørsmål, bare kjærlighet og genuine smil.

IMG_20191216_133236

Tiden var etter hvert inne for å dra tilbake til leilighetene, den snille faren i hjemmet tilbød å kjøre oss hjem. Der jeg ved det lille inngangspartiet stod og knyttet skolisser og surret skjerfet rundt halsen, kom sekstenåringen mot meg med et lurt smil, hennes hender skjult bak ryggen. Hun strakk ut hendene og ga meg en liten pose, en gave, til meg. Strawberry cheesecake, blueberry muffin, caramel apple pie, seks eller sju teposer pakket inn i en liten plastpose.

Jeg forstod at du likte dem, sa hun. En liten gest som betyr så mye, jeg ble rørt og ga henne ikke bare én, men to store klemmer. Tusen takk, jublet jeg, med blanke øyne.

Julemarked Berlin

IMG_20191216_133843

Julestemning, tradisjonell mat og siste dag i Dresden

Desembermånedens første onsdag, vår siste dag i den vakre byen Dresden. En siste ettermiddag tilbrakt på julemarkeder i denne østtyske perlen som smykker seg med all sin vakre arkitektur, bygninger fra barokken og renessansen, Tyskland på sitt mest romantiske.

En siste dag i Dresden før en to timers togtur og ferieturens tre siste døgn skulle tilbringes i Berlin, byen jeg etter hvert har begynt å bli riktig glad i, til den grad at jeg undrer hvordan det faktisk ville vært å bodd der i en liten periode, i seks måneder eller kanskje et helt år, for å deretter vende tilbake til Toulouse eller til et annet sted i Frankrike. Vanskelig er det å spå hvilke kort man vil få utdelt av skjebnen, hvilke jobbmuligheter, ikke minst.

Pepperkakehus bygning

Vi startet dagen med en siste tur til Striezelmarkt, det eldste og fineste av julemarkedene i Dresden. Som om det skulle vært en reell avhengighet, vandret jeg fra bod til bod, på jakt etter dagens første kakao, gjerne med peppermynte.

IMG_20191215_135052

Denne gang endte jeg ikke opp med en hvilken som helst kakao, men en gourmetdrikke med smeltet nougat, den deiligste varme sjokoladen jeg har smakt i hele mitt liv, uten tvil også den dyreste og mektigste.

Nougat

Vi benyttet dessuten denne siste anledningen til å smake på noen flere av markedets matretter, viltgulasj med tyttebær, spätzle med racletteost. To småretter og en liten lunsj fordelt på oss fire, vårt drivstoff på denne iskalde desemberdagen, nok en dag hvor vandring fra julemarked til julemarked skulle bli vår primære aktivitet, en dag som vi etter planen ville avslutte over et hyggelig måltid på tradisjonelt tysk vertshus på utkanten av sentrum.

Viltgulasj

Etter å ha drukket, spist og handlet ferdig på Striezelmarkt, besøkte vi enda et av byens mange små julemarkeder, varm kirsebærpunsj til ham og varm eplejuice med kanel til meg, mine kalde fingre nøt godt av følelsen av varme fra den gode julekoppen. En følelse av déjà vu, der Julien og jeg nok en gang ble stående og vente på mine kommende svigerforeldre der de sneglet seg fra bod til bod for å handle gaver og juledekorasjoner, utålmodig ventet vi mens hans mor handlet med seg kaker fra tre forskjellige boder, julegaver til venner og familie hjemme i Paris, sa hun nok en gang.

Kjø

Selv hadde jeg ikke den minste anelse om hva jeg kunne finne på å kjøpe i julegave til mine nærmeste der hjemme i Norge. Det fineste ville vært om jeg kunne tryllet til meg flere fridager fra jobb og teleportert meg selv til Stavanger, hjem til mine foreldre og stua med den sennepsgule sofaen og det myke hvite pleddet, det tryggeste stedet på jord.

Den siste ettermiddagen på julemarked i Dresden kom omsider til en ende, og en halvtimes trikketur førte oss videre fra Dresden Neustadt til Clara-Zetkin-Strasse og Restaurant Hüftgold, hvor sjansen for å møte på andre turister ville være minimal og restaurantmenyen ikke ville finnes i engelsk utgave, akkurat sånn vi liker det.

En halvliter berlinerweisse med kirsebærjuice, og en generøs porsjon svinestek i brun saus med surkål og semmelknödel, jeg kunne ikke bedt om noe bedre på en kald vinterkveld som denne. En tjueåtte minutters tur med trikk bort fra sentrum og alle byens severdigheter, bare for å spise middag, vil nok for de fleste høres ut som unødvendig tullball. Men for meg, for oss som er så glad i å lete etter autentiske matopplevelser, finnes ingen bedre følelse enn å reise med trikk og metro til ukjente trakter på jakt etter noe som omtrent bare lokalbeboerne kjenner til.

Semmelknödel

Takk, Dresden, takk for all den flotte arkitekturen, de sjarmerende julemarkedene og den deilige maten!

IMG_20191215_135419

Julemarked juletre

Dresden

Tårn

East Side Gallery, Charlottenburg Slott og enda flere julemarkeder

Søndag i Berlin. Vi starter dagen med en tur til East Side Gallery, den lengste gjenværende delen av Berlinmuren, med et ønske om å se “Mein Gott, hilf mir, diese tödliche Liebe zu überleben“, det berømte graffitimaleriet av Dmitri Vrubel som skildrer den broderlige omfavnelsen mellom Leonid Bresjnev og Erich Honecker, malt etter et fotografi som fanget det ikoniske øyeblikket i 1979, under feiringen av DDR’s 30-årsjubileum.

Mein Gott

Vi tar t-bane til østkanten og Warschauer Strasse, over en kilometer med mur, 1.3 for å være nøyaktig, hvor gatekunstnere har fått uttrykke seg og skapt meningsfulle graffitimalerier for East Side Gallery, til glede for alle turister som ønsker å lære litt om Berlin-og Tysklands historie.

Tysk flagg davidstjerne

Vi stiger av metroen, krysser gaten og stopper opp et lite øyeblikk for å få et glimt av den historiske broen Oberbaumbrücke før vi beveger oss videre mot murens mange kunstverk, en bro som ble delvis bombet under andre verdenskrig og senere fungerte som grensekontrollpost mellom øst og vest, frem til murens fall.

Berlin bro

Berlins historie interesserer meg. Jo mer jeg lærer, jo sterkere blir ønsket om å lete etter både biografier og gode romaner basert på, eller inspirert av, Berlin og samfunnet, fra en tid lenge før jeg ble født til den dag i dag. East Side Gallery rører meg, malerier som skildrer et ønske om et samlet samfunn, om fred og likebehandling, rart er det å tenke på at moren til Julien vokste opp på Berlinmurens vestside, og at hans far var soldat i førstegangstjeneste, stasjonert i Berlin. Tyske Lydia og franske Pascal ble kjent med hverandre på diskotek i den amerikansk-kontrollerte delen av Vest-Berlin, ti år senere gråt de av glede foran TV-skjermens nyhetssending 9. November 1989, murens fall, folkets frihet.

Berlinmuren

Videre fra Warschauer Strasse tar vi t-banen til Spandau og endestasjonen i motsatt retning, akkurat som i går, da vi dro direkte fra Rammstein-museum i nord til Potsdam og linjens endestasjon i sørvest. Også i Spandau skal vi besøke et julemarked, et av byens beste ifølge min kommende svigermor.

Pariserhjul

Det første som møter oss i Spandau er et lite pariserhjul og munter julemusikk. Vi spiser grov bakst fylt med tomat og mozzarella, dagens første smakebit fra de mange bodene vi passerer forbi. Tørsten slukkes og hendene varmes over en deilig kopp varm sjokolade til meg og varm kirsebærpunsj til ham.

Julemarked bakst

Med hver vår gaffel deler vi etter hvert også en generøs porsjon käsespätzle, en form for pasta blandet med ost, løk, i denne omgang også bacon og persille. En siste smak av Spandau før vi drar videre til Charlottenburg Schloss, for å besøke julemarkedet på slottsplassen.

Käsespätzle

Atmosfæren er eventyrlig, med utsikt mot det historiske slottet fra gårdsplassens julemarked, det fineste markedet vi foreløpig har besøkt på turen. Med store øyne beundrer vi den flotte utsikten mot Charlottenburg Schloss, et vakkert slott bygget i italiensk barokkstil på slutten av 1600-tallet, i dag en turistattraksjon og museum, vi drikker gløgg og fotograferer omgivelsene.

Charlottenburg slott

Røsti med hvitløkskrem, vi deler denne siste lille fristelsen før vi tar buss videre til hotellet for å slappe av en liten stund i fred og ro og varme.

Røsti

Kvelden fører oss etter hvert til et skandinavisk-inspirert julemarked kalt Lucia Weihnachtsmarkt, med beliggenhet på tomten til KulturBrauerei, et tidligere ølbryggeri som i dag fungerer som kulturhus. Markedet er til vår store skuffelse så folksomt at vi knapt klarer å bevege oss, lenge blir vi derfor ikke værende i dette kaoset hvor vi begge får følelsen av å være to stimfisk som svømmer med strømmen i en tett stor flokk. Vi bestiller heller hver vår øl på en ølbar i nærområdet, Message in a bottle, hvor stillhet er en velsignelse og varme lokaler med myke sofaputer er en luksus.

Lucia marked

Middag spiser vi på den tradisjonelle restauranten Zur Haxe i området Prenzlauer Berg, et hyggelig spisested med enda hyggeligere priser. Julien bestiller husets spesialitet, svineknoke i brun saus, jeg går for kyllingbryst i plommesaus. Enorme porsjoner og deilig mat, hit må vi komme tilbake, hit må jeg ta med meg mine foreldre, sier Julien.

Zur Haxe

Flere bilder fra Spandau…

Åpen flamme

Julemarked Spandau

Kjerre

Spandau

…noen bilder fra Charlottenburg…

Charlottenburg slott

Julemarked charlottenburg

Slott Berlin

Orkester

Skål

Julekopp
… Og East Side Gallery

Berlinmur

Berlin

Graffitimaleri

Vi besøker røykfylte utesteder og spiser tradisjonell mat i Berlin

Fredagen er endelig her. Direkte fra møte med ledelsen på jobb, haster jeg meg til flyplassen Toulouse-Blagnac for å møte min kjære som på forhånd har sjekket inn bagasje og printet ut boardingkort til oss begge. Takket være den ekstremt pratsomme Uber-sjåføren og hans mange snarveier, kommer jeg meg heldigvis frem tidsnok til å rekke en liten lunsj og en pumpkin spice latte på en av flyplassens mange kaféer før tiden er inne for ombordstigning på flyet.

Julegaver

En to timers flytur fører oss videre til Berlin, hjembyen til moren til Julien. Vi tar buss fra flyplassen Berlin-Tegel direkte til Tiergarten, dyrehagen, hvor en femten minutters gåtur leder oss videre til Holiday Inn Express Berlin City Centre-West, hotellet hvor vi skal overnatte disse neste tre nettene. Klokka har allerede blitt seks, mørket har lagt seg over de mange høytidsdekorerte gatene, julebelysning på hvert eneste gatehjørne lyser opp den mørke nattehimmelen.

Dyrehagen Berlin

Lenge blir vi ikke værende på hotellrommet før vi slenger på oss jakke og sko, ivrige etter å få utforsket i hvert fall en liten brøkdel av storbyens dynamiske uteliv, med et mål om å besøke minimum to stilige cocktailbarer, og deretter spise middag på et tradisjonelt vertshus.

Berlin

Fra Wittenbergplatz tar vi t-bane sørover, kvelden skal vi tilbringe i Kreuzberg-området, et nabolag i vekst, hvor trendy barer og kafeer blomstrer som tulipaner i en nederlandsk blomstereng.

Uteliv

Kveldens første drink blir for meg en whiskey sour og for ham en halvliter berliner weisse på en liten bar som heter Dschungel (jungel på norsk), et utested som kler sitt navn, dekket i tapet med plantemotiv, grønne grener henger tett i tett ned fra taket, andre plantevekster klatrer oppover bardisken, jeg burde kanskje ha bestilt noe mer eksotisk, men valget faller likevel på en sour.

Jungel utested

Jeg ønsker å betale med kort, men får beskjed av den franske bartenderen på fransk at han dessverre bare godtar kontanter. Lukten av røyk fyller det lille lokalet som en ekkel tåke, overrasket er vi begge over at røykeloven tydeligvis ikke gjelder på små utesteder i Berlin.

I jungelen spilles rolig jazz over anlegget. Baren er for det meste full av mennesker som snakker engelsk til hverandre med ulike aksenter. Selv snakker jeg fransk til bartenderne som begge snakker fransk til hverandre, de velkledde kvinnene ved bordet ved siden av vårt veksler mellom engelsk og svensk, en mann og en kvinne som bestiller hvert sitt glass portugisisk rødvin snakker engelsk med britisk aksent.

Videre tar vi kveldens festligheter til en bar som heter Mama, hvor Julien nok en gang går for en halvliter, mens jeg bestiller en cocktail. Denne gang med smak av eple-og kanel, Apfel Strudel kalles drinken, oppkalt etter den tyske eplekaken.

Hipsterbule

En hipsterbule med salsamusikk over høytalerne og tung røyklukt hengende i lufta. En høy og mørk bartender med tykt skjegg og fargerik Hawaii-skjorte serverer drinker til kule berlinere og Erasmus-studenter med store briller og retro klær. Store neonskilt henger på de nakne brune veggene, “I lie that I’m in artist” står skrevet på et av dem.

Vertshus

En sen middag og en siste øl nytes på restauranten Wirtshaus Hasenheide, et tradisjonelt tysk vertshus hvor en hyggelig servitør som heldigvis snakker engelsk tar seg av bordet vårt. En adresse vi fint vil notere til et senere tidspunkt, dette trivelige spisestedet i Kreuzberg, et sted som byr på store porsjoner, god service og lave priser.

Overlykkelig over å ha sett kjøttrulade på menyen, bestiller Julien denne retten som hans nå avdøde bestemor pleide å servere ham da han som barn ferierte hos henne i Berlin. Selv bestiller jeg Berliner Bollenflesch, langkokt lammekjøtt i brun saus servert med kokte poteter, et fint første måltid og en fin start på vårt ni dager lange opphold her i Tyskland.

Tysk mat

Vi legger oss relativt tidlig og ser frem til en lørdag hvor vi vil kose oss glugg (eller gløgg) ihjel på julemarkeder, samt en liten tur til butikken-og museet til metalbandet Rammstein.

Selfie

Juletrær

 

Dagstur til Tyskland: middelaldermarked og sommerfuglpark

Da vi satt på uteserveringen til Bandholm Hotel med hver vår drink i hånda og hvert vårt pledd over skuldrene, foreldrene mine og jeg, sammen på vår første kveld i Danmark, hadde min mor noe å fortelle oss. Vi skal på dagstur i morgen, smilte hun, vi skal ta båt til Tyskland og besøke to forskjellige steder, Burg auf Fehmarn og Heiligenhafen, sa hun bestemt. Selv hennes sjåfør-og ektemann, min stefar, visste ingenting om hennes lille overraskelse. Scandlines Rødby – Puttgarden, en ferge som hovedsakelig eksisterer for å tilfredsstille danskenes behov for billighandel i nabolandet, skal for familien min og meg kun benyttes som et transportmiddel som vil føre oss videre ut på nye spennende eventyr.

Jeg våkner tidlig, altfor tidlig, spent på dagens aktiviteter. To brødskiver smøres og spises i full fart, en kjapp dusj og påkledning, og jeg er klar til å dra. Vi kjører til Rødby, inn på fergen, en 45 minutters reisevei til den tyske grensen, vi kjører videre, forbi en rekke dagligvarebutikker, ølutsalg og diverse varehus som tjener stort på alle de handleglade turistene som kommer på besøk.

Burg auf Fehmarn er en del av byen (og øya) Fehmarn, med beliggenhet cirka to kilometer fra havet. I tillegg til et sjarmerende sentrum, vil man kunne besøke Meereszentrum (et av landets største haiakvarium), Schmetterlingspark (sommerfuglpark) og U-Boot Museum Fehmarn (ubåtsmuseum).

Da det ikke frister å bruke tid på museer når sola skinner høyt på himmelen og gradestokken viser tjuefem grader, velger vi å spare museet og akvariet til en annen anledning. Planen blir derfor å tilbringe så mye tid som mulig i sentrum, og deretter ta en tur innom den lille sommerfuglparken før vi vender tilbake til båten. En ren tilfeldighet, og til vår store fornøyelse er det tydelig at vi har valgt riktig dag å komme på besøk til dette koselige lille stedet.

Vi ankommer nemlig et eventyrlig middelaldermarked fullt av selgere og underholdere utkledd i kostymer, boder på rekke og rad, det selges lokalprodusert likør, lokale oster og smykker med mineralsteiner og keltisk motiv. Musikanter spiller gammel folkemusikk, ei spåkone har rigget til en bod hvor hun leser tarotkort for dem som skulle ønske det. Midt på torget står et pariserhjul modellert etter de aller første pariserhjulene, det vil si fra 1700-tallet (først 300 år etter middelalderen).

Den av bodene som interesserer meg mest er den hvor det tilbys nybakt brød, innbakte pølser og surdeigsbrød med ost og skinke fra en stor steinovn. Jeg lar meg lokke av denne deilige lukten av rykende ferskt brød, vann i munnen og rumlende mage, jeg klarer ikke å styre meg, jeg klarer ikke å la være å kjøpe med meg et av disse fristende brødene med smeltet ost og skinke.

Mat

Vi tilbringer en god liten time på markedet, før vi trasker videre for å få sett enda litt mer av stedets fine småbyidyll. Vi vandrer gjennom handlegatene, gjennom en liten park, vi titter i butikker, vi fullfører sirkelen der vi vender tilbake til markedet for å handle med oss enda mer brød.

Før vi vinker farvel til Fehmarn, før vi drar videre til neste destinasjon, besøker vi øyas fargerike sommerfuglpark. Jeg åpner kameravesken og bytter linse, fra den ordinære til den store og tunge, målet er å gjøre et forsøk på å ta like fine bilder som det Julien og jeg klarte å gjøre i Panama, da vi besøkte lignende sommerfuglparker under vår to uker lange biltur gjennom landsbyer, forbi vulkanlandskap, med turer gjennom jungelgrønne områder og late dager på hvite strender.

Sommerfuglparken i Fehmarn er liten, men vakker. Høyt og lavt, de flakser forbi meg, oransje og små, store og blå, sorte og hvite, sorte og gule, jeg forsøker å fange hvert øyeblikk med min store linse, denne som jeg har arvet etter min far. Bildene mine blir ikke like fine som bildene til Julien, enklere er det når han står ved min side og hjelper meg med å holde fokus og være tålmodig, men tålmodighet har da aldri vært min sterkeste side.

Sommergu

Dagen er fortsatt ung og vi har fortsatt god tid før vi må returnere til båten, vi fester våre bilbelter og kjører i retning neste stopp, Heiligenhafen.

Marked

Innbakte pølser

Osteselgee

Sommerfug

Sommerfuglpark