De snakker om fjelltur, termos, appelsin og sjokolade og sånt?

Notater fra andre juledag og fra dagen derpå, forsøk på tur og kaffekos på fjellet.

Vi skulle egentlig tilbringe hele dagen ute i frisk luft og deilig norsk natur, vi skulle følge de fine turløypene, de som er merket med røde T-bokstaver av Den Norske Turistforeningen, opp til toppen av Dalsnuten skulle vi, ja, vi skulle ha med oss termos med kaffe og nistepakke med brødskiver og kanskje en appelsin og litt sjokolade, regnbukse og varm ytterjakke, solide tursko og tjukt pannebånd, vi skulle kose oss glugg ihjel, som dem sier, glugg ihjel på ekte norsk vis med ekte norsk kultur. Jeg skulle vise ham hva det vil si å være norsk, å elske Norge, å være en slik en ekte frisk nordisk kvinne med røde kinn og vind i håret. Norsklæreren min på ungdomsskolen pleide alltid å fortelle oss at ingenting var så vakkert som ei ærkenorsk dame med støvler og fjellanorakk, vel, her er jeg, ei halvnorsk dame med blomstrete boblejakke og trange jeans som jeg fant ut at passer bedre i byens gater enn ute i naturen.

Gang på gang prøver jeg å bevise noe for min kjære, et eller annet, jeg prøver så hardt å være så norsk jeg bare kan, når han er på besøk fra Frankrike. Når han ikke er på besøk, når jeg er på norgesbesøk på egenhånd, da gjør jeg ikke spesielt mye ekstremnorske ting, sånn bortsett fra å spise skolebrød, handle norsk litteratur og tilbringe en helg på hyttetur et eller annet sted hvor man har dårlig mobildekning og lang vei til nærmeste dagligvarebutikk.

Jeg er jo stolt av landet jeg har vokst opp i, og kulturen jeg har vokst opp med, men samtidig vil jeg aldri komme unna det faktum at hjemmet mitt er like polsk som det er norsk, litt engelsk er det også, der hos foreldrene mine, min mor og min stefar som begge er innvandrere og begge snakker norsk med “rar” aksent, de lager begge mat fra sine hjemland, og omgås for det meste bare andre utlendinger som dem selv (alt dette har jeg forsåvidt nevnt hundrevis av ganger før).

Men, så kommer vi til noe så simpelt som å planlegge en liten dagstur på fjellet, en plan jeg skulle likt å gjennomføre med sennepsgul Fjellräven-sekk på ryggen og Stormberg-jakke på kroppen, ullundertøy og Timberland-boots ville også vært fint. Men nei, slike ting eier ikke jeg og det har jeg heller aldri gjort. Ikke klarer jeg å huske på ting som å kjøpe inn Kvikk Lunsj eller appelsiner, fylle opp en termos, ei heller gidder jeg å grille pølser på bål eller fra engangsgrill når det er kaldt ute. Jeg gir meg selv terningkast 2 i mine nordmann-ferdigheter.

Helt og holdent min feil at tur opp til Dalsnuten ble en noe mislykket affære, er det forsåvidt ikke, her har Moder Jord og sine regnfylte skyer hatt en finger med i spillet. En liten gåtur fikk vi tatt oss, ikke helt opp til toppen, men en liten tur ble det likevel. Uten regntøy, men med paraply. Uten mat og drikke, men med kamera på slep. Vi spaserte forbi andre mennesker, ekte nordmenn ikledd regntøy, de grillet pølser på bål.

Dagen etter, byttet vi ut natur og tursko med handletur, burger og spa. To timer med avslappende boblebad, peeling og massasje, en julegave fra min mor til oss, en helt fantastisk julegave som jeg gjerne kan få i reprise til neste år, og alle år som følger. På ettermiddagen delte vi en overpriset burger med pulled pork og jalapeños, og tittet i butikkene i sentrum.

Her hadde jeg en glimrende anledning til å kjøpe meg ting og tang til turer i skog og mark, men jeg kjøpte meg heller nye bøker i stedet. Nå kunne jeg ha dratt ham med meg på et eller annet spisested som serverer typisk norsk husmannskost, raspeball for eksempel, eller komler som vi kaller dem i Stavanger.

Nå i jula ville de sikkert også servert ting som ribbe, pinnekjøtt og kanskje til og med lutefisk. Ja, lutefisk har han fortsatt aldri smakt.

…men det har jo faktisk ikke jeg heller.

Ærkenorsk

Advertisements

5 “typisk norske” ting som utlendinger synes er merkelig

Er det noe jeg har lært av å vokse opp med to kulturer, så er det hvor rare nordmenn egentlig er. Nå kan jeg ikke si at mamma sine landsmenn (polakker) er noe mindre rare enn nordmenn, og det er neimen ikke menneskene der jeg bor nå (Frankrike) heller. Men om du tror at alt av norsk kultur og norske vaner (og uvaner) blir sett på som “normalt” av innvandrere, turister og alle andre som observerer Ola og Kari Nordmann utenfra, nei, da har du tatt grundig feil!

Her er noen eksempler på hva som er typisk norsk som får utlendinger til å klø seg i hodet…

  1. Konseptet “Syden”. Da jeg var liten, trodde jeg at syden var et land. Jeg trodde riktig nok også at Charter var et flyselskap, slik som SAS og Norwegian. Nå er jeg voksen og vet bedre. Syden ikke er et konkret sted, men et konsept. Å reise til Syden betyr altså å reise til varmere strøk. Inntil nylig, trodde jeg at dette betydde Sør-Europa. Helt til jeg så Paradise Hotel (ikke døm) og hørte noen omtale Mexico (som jo ligger i Nord-Amerika) som Syden. Fortsatt, den dag i dag, møter jeg på voksne(!) mennesker som ikke aner hvilke land de har vært i, de gangene de har reist til “Syden” for å grille de babyolje-marinerte kroppene sine i stekende solskinn fra morgen til kveld, med eller uten paraplydrink i hånda.
  2. Konseptet tacokveld. Jeg har vokst opp med å spise taco hos venner, i barnebursdager, på kjærestekvelder (ja, jeg har hatt norsk kjæreste) og hjemme hos venninner. Rebelsk som jeg er, har jeg aldri hatt som rutine å spise taco på den hellige taco-dagen (fredag), og jeg har heller aldri sett Skavlan, X-Factor eller annen underholdning som visstnok skal høre sammen med tacofredag. Da jeg flyttet til USA og delte leilighet med en meksikaner, lærte jeg også at det som vi kaller taco har absolutt ingenting med taco å gjøre i det hele tatt. Bortsett tortilla-lefsen. Den er godkjent.
  3. Begrepet “koselig”. I vinter, en eller annen gang før jul, så jeg en reportasje på fransk TV, om Skandinavia. Vi ble omtalt som très chic (interiørmessig) med våre lysegrå pelspledd, lys parkett, kakao, stearinlys og peis. Nevnt ble det skandinaviske (danske) konseptet hygge, betydningen av det skandinaviske (svenske) ordet fika og….ordet-som-oversettes-til-cozy-men-egentlig-ikke-er-synonymt-med-cozy-og-ikke-helt-kan-beskrives-fordi-det-bare-er-sånn: KOSELIG. I følge disse franske journalistene er hygge, fika og koselig, en og samme sak. C’est l’ambience! Og da helst i forbindelse med vinter, pledd, en kaffekopp og tente lys. Ja, mange av de som ser på oss utenfra, tenker at ordet koselig er synonymt med hyttetur, vafler og telys, stearinlys, utelys, peis, bål, ja, ild i enhver form hvor man ikke blir sett på som borderline pyroman for å kose seg med det. Det vil si, de tror de vet hva koselig betyr…helt til de møter nordmenn og får høre at ja, grilling i Sofienbergparken en solfylt dag i juni, ja, det er koselig det. Utepils på pubben er også koselig. Å spise nudler og se på Netflix sammen med Guri på studenthybelen, ja, det er faktisk også koselig. Selv kollega-Kåre fra kontoret kan være koselig.
  4. Fremmedfrykt på bussen. Svært mange nordmenn har en fobi mot å sitte ved siden av fremmede på bussen. Tenk hvis…hvis…sidemannen skulle finne på å slå av en prat? Det kan man da ikke ha noe av! Derfor er det viktig å utstyre seg med stor veske eller bag som kan oppta det ledige setet ved siden, og på med et gigantisk headset som signaliserer “jeg hører deg ikke, så du eksisterer ikke”. Jeg hører støtt og stadig nyinnflyttede (og turister) klage og/eller undre seg over dette fenomenet. Spesielt mennesker fra land hvor small talk er en stor del av kulturen (Amerikanere, jeg hører dere).
  5. Athleisure-damer. Her tråkker jeg kanskje på en del tær, men sannheten er jo faktisk slik at mange turister synes det ser svært stusselig ut med kvinner som sprader rundt i tights, joggesko (og nakne ankler), ullkåpe, dyre designervesker og lag på lag med festsminke, øyenvipper og løshår. Det undres…Skal kvinnene på trening? På fest? På tacokveld? Hvem vet…

Slike ting må man nesten være nordmann for å kunne forstå. Kanskje burde vi slenge på oss hver vår tights og gå sammen i fellesskap for å invitere til tacokveld hvor vi kan ha det koselig sammen og bryte ned fremmedfrykt og bla gjennom Syden-kataloger?

Jeg er med.

(deler noen bilder fra Stavanger, fordi jeg er der akkurat nå)

fargegaten

fargerikt

farger

oransje vegg