Oss to på sykkeltur langs Garonne-elven

Søndag, Toulouse.

Etter planen skal vi tilbringe ettermiddagen på sykkeltur langs Garonne-elven. Under solfylt himmel, temperaturen måler 21 varmegrader, motivasjonen er på topp.

Så deilig det er å kunne trene ute i det vakre landskap, med nakne legger og solbriller på nesa. Velkommen skal du være, kjære etterlengtede vår!

Ikke siden i fjor høst har vi vært ute på sykkeltur sammen, han og jeg. Ikke siden den dagen vi var på vei ut, men måtte snu innen vi var kommet til enden av gata, da hans sete og diverse skruer plutselig fløy av sykkelen, og spratt dramatisk over den asfalterte veien, der hvor bilister suste forbi oss i full fart. Selv ble jeg vettskremt, da dette kunne endt riktig så stygt om min samboer hadde latt seg distrahere og mistet balansen. Siden den gang har det vært mye snakk om å fikse det ødelagte setet og erstatte de forsvunnede skruene, men månedene gikk og lite, rettere sagt ingenting, ble gjort.

Ikke før i dag.

Sykkeltur

I dag er tonen en annen. Han er motivert, i dag skal vi endelig ut på tur, endelig få litt mosjon, komme i gang med trening, som vi jo har pratet om i fire år nå, det vil si, siden den gang vi først ble sammen.

Siden jul har jeg ligget totalt på latsiden når det gjelder trening, og før jul var det kun den ukentlige yogatimen som holdt meg i form, yoga hver torsdag, samt en liten spasertur hver lørdag.

Det hjelper ikke stort at jeg har en kontorjobb hvor jeg sitter hele åtte timer foran en datamaskin, og ikke beveger meg stort lengre enn til og fra kaffemaskinen, eventuelt til og fra diverse kontorer for å prate med andre kolleger.

Denne i stor grad passive livsstilen har ført til et noe dårligere selvbilde og en dvaskere kropp. I flere år har jeg bedt min samboer om å bli med meg ut på diverse aktiviteter, måtte det være badminton, minigolf, pétanque, kano og kajakk, vandring i skog og mark, eller som nå, dra på sykkeltur i nærområdet. Så ofte som vi har fint vær her i Sør-Frankrike, er det jo bare trist å kaste det hele bort, til fordel for hva?

For å heller sitte som lenket til sofaen, som slaver for fjernsynet?

Nå er jeg klar. Med treningstights og joggesko, med håret festet i hestehale. Jeg er klar til å sykle langt, sykle lenge, kjenne på adrenalinet mens jeg tråkker på pedalene, kjenne vinden i ansiktet mens jeg ruller forbi biler, forbi mennesker, langs elven og gjennom parken, forbi markedsplassen og videre gjennom boligstrøk.

Elv

Han sykler foran meg på sin gule sykkel, jeg følger etter på min røde. Syklene låner vi av hans foreldre. De mener det er bedre at vi bruker dem, enn at de står og støver ned i garasjen, kun for å bli benyttet av edderkopper til å feste spindelvev.

Sykkelen min har hull i setet, malingen har flasset av enkelte steder, noe av metallet har dessuten rustet. Spesielt flott er sykkelen ikke, men den er min på gjenbruk, og ingenting er finere enn ting som har levd et tidligere liv, ting som har en historie. Jeg lurer på hvor disse to syklene har vært tidligere, før de til slutt ble plassert i en garasje utenfor Paris, forlatt og glemt bort i tjue år.

Jeg lurer på om hans foreldre pleide å sykle tur den gang da syklene var skinnende nye, om de dro på søndagstur sammen i nærområdet hvor de bor, i den lille landsbyen på utkanten av Paris. Forbi solsikkeenger, potetåkre, maisåkre, forbi kirken og rådhuset, bakeriet og aviskiosken.

Jeg lurer på hvorfor de sluttet å sykle.

Garonne elven

Refleksjon

Advertisements

Ønsket om å feriere med elsykkel (på fransk vis)

Innlegg i samarbeid med Bikester

 

Når sola steker som verst, føles det deilig å kunne begi seg ut på en avkoblende sykkeltur og søke ly under de mange store trærne ute i den vakre naturen. Spesielt deilig er det å kunne koble av med slike aktiviteter etter en slitsom arbeidsdag hvor man i flere timer har sittet godt plantet på en vond kontorstol, foran en dataskjerm og tastatur.

Etter åtte timer på jobb, var det på denne solfylte ettermiddagen en herlig følelse å endelig kunne komme seg ut på tur – langt unna datamaskiner, støy og kontorlokaler. Vi eier ikke egne sykler per dags dato, verken Julien eller meg, og leier derfor bysykler inntil videre. Disse byr på en rekke kjipe utfordringer, og forplikter oss til å bare kunne sykle rundt i nærområdet (innenfor spesifikke soner og bydeler). Selv om dette jo tross alt er bedre enn ingenting, betyr det også at den eneste naturen jeg får lov til å sykle rundt i, er parkene i Toulouse. I tillegg betaler jeg leie, minutt for minutt, og kan derfor ikke engang ta en piknik på gresset eller slappe av langs Garonne-elven før sykkelen må parkeres og gis bort til nestemann.

Jeg drømmer om den dagen Julien og jeg endelig får spart opp nok penger til å investere i hver vår elsykkel. En både praktisk og stilig elsykkel til trekking, til romantiske turer langs de mange vakre landeveier både innenlands og utenlands, og ikke minst som et ypperlig fremkomstmiddel til jobb. Elsykkel fordi jeg føler jeg trenger den lille assistansen og ønsker å se på sykkelturen som noe hyggelig og behagelig fremfor å se på det som en eneste stor svette-økt (dårlig kondis som jeg har).  Ja, dette ser jeg på som en utrolig god investering, da min store “bucket list” er full av nydelige destinasjoner som jeg aller helst ønsker å oppleve på sykkel. Jeg ser frem til den dagen min kjære og jeg kan dra på romantiske sykkelturer til Provence eller følge de mange nydelige turstiene og nyte utsikten over fjellene mens vi sykler gjennom Pyreneene. Å sykle gjennom de mange nydelige vingårdene her i Sør-Frankrike ligger dessuten også høyt, høyt oppe på lista over de mange grunnene til hvorfor jeg bør gå til innkjøp av elsykkel snarest mulig.

Jeg drømmer om alle disse nye mulighetene som åpner seg. Alt det vakre vi vil se, alt det fine vi vil oppleve, alt det man ellers går glipp av når man kjører bil og ikke enser alle de små detaljene. Ikke minst, alle de stedene hvor bilen ikke får kommet frem i det hele tatt. Den urørte, fine naturen som man kun får sett til fots eller på sykkel.

Den dagen elsykkelen kommer i hus, skal jeg sette i gang med planlegging av tidenes mest idylliske sykkelferie ute i vakker, fransk natur. Den dagen skal minnekort på kamera bli fylt opp med de vakreste bilder jeg noen gang har tatt, og hodet bli fylt med de fineste ferieminner. Jeg gleder meg. Jeg gleder meg inderlig!

Inntil videre, får jeg ta til takke med å leie bysykkel her i Toulouse og sykle rundt i nærområdet…

elsykler til trekking