Milde vintre, Outlet shopping og marokkansk mat

Mitt blikk festet mot den skyfrie himmelen, en stor fuglesverm flakset forbi, langt unna, høyt i det blå, de minnet om de sorte animerte strekene som barn tegner med fargestifter, når de tegner måker og duer og kråker over blåfarget bakgrunn med en stor gul sol plassert i midten, en sol med tykke streker som skal forestille varmende solstråler.

Fugler har for vane å migrere, reise bort til sydlige strøk når kulden melder sin ankomst, de vender tilbake først når vårens første tegn titter frem.

Men fortsatt er vi et godt stykke unna våren. Jeg undrer, med dette milde vinterklimaet som ser ut til å ha kommet for å bli, denne varmen og disse endringene som vi etter hvert må lære å tilpasse oss, mennesker og planter og dyr, alle skapninger som bor på denne delen av kloden, har fuglene i det hele tatt rukket å reise bort i løpet av vinteren?

Den vakre fjellkjeden Pyreneene, en liten times kjøretur fra byen hvor jeg bor, har hatt så lite snø denne sesongen at helikoptre har måttet transportere snø fra andre steder, et krisetiltak iverksatt for å kunne holde sine skianlegg i drift, en bransje som svært mange lokalbeboere er avhengige av, skiinstruktører, hotellansatte, restaurantansatte, butikkmedarbeidere, tenk at noe så uskyldig som solskinn og smeltet snø kan velte økonomien til et helt samfunn?

Jeg snufset og tørket den rennende nesa med kjøkkenpapir, kalde morgentimer og varme ettermiddager forvirrer kroppen min, det hjelper ikke stort at klimaanlegget på jobb blåser kald luft dagen lang eller at klærne jeg ikler meg stadig er for kalde eller for varme. Mitt immunforsvar trenger styrke. Trenger jeg et større inntak av vitaminer, behøver jeg å trene, ikke vet jeg, forkjølet blir jeg bare noen hoster i nærheten av meg.

Tidlig fredag ettermiddag, sammen med foreldrene til min kjære, de som nå var kommet til Toulouse for å besøke oss i helgen og litt til, dro vi til Nailloux Outlet Village, en 40 kilometers kjøretur fra Toulouse i retning Pyreneene, for å handle noe så lite spennende som nye gryter, da det endelig var på tide å bytte ut de slitte grytene som min kjære arvet etter sin tyske bestemor, kjøkkenutstyr eldre enn oss begge.

Nailloux Outlet Village

Julien benyttet i tillegg anledningen til å se etter en dress til bryllupet vårt, sammen med sin mor og far. Samtidig vandret jeg rundt fra butikk til butikk, jeg tittet på økologisk kosmetikk, godteri og pene vesker i kunstig skinn. Jeg kjøpte ikke med meg annet enn tetreolje mot akne og kviser, og en vitaminfylt nattkrem. Klær og vesker har jeg allerede mer enn nok av i skapene hjemme.

Outlet

De senere timene ble tilbrakt i sentrum av Toulouse, en liten apéro på et av våre stamsteder, ølbaren og mikrobryggeriet Barallel, før vi fortsatte fredagsfeiringen på den marokkanske restauranten Le Marocain, et koselig lite spisested hvor couscous stod øverst på ønskelisten for kvelden.

Marokkansk tomatsalat

Méchouia, en krydret tomatsalat med koriander til forrett, etterfulgt av en deilig couscous med kefta (kjøttboller) til hovedrett, lekre smaker av Nord-Afrika servert sammen med marokkansk rødvin.

Couscous marokkansk

Jeg mimret tilbake til den gang jeg ferierte i Marrakech og var på markedsføringskurs i Essaouira, hvor et av turens definitivt beste minner var all den smakfulle marokkanske maten, krydret og full av urter, sydlige grønnsaker og saftig marinert kjøtt.

Appelsin med kanel

Til dessert endte jeg opp med appelsin med kanel og en kanne myntete, selv om jeg i utgangspunktet hadde et ønske om å kose meg med husets hjemmebakte tradisjonelle kaker til dessert, noe jeg ikke lenger hadde plass til etter dette store mektige couscous-måltidet.

Å la smaksløkene føre meg tilbake til søte ferieminner eller lede mine tanker til destinasjoner jeg enda ikke har rukket å utforske, er den nest beste opplevelsen jeg kan unne meg selv, når jeg ikke har mulighet til å fysisk reise bort til alle disse stedene jeg drømmer meg bort til.

Om jeg bare kunne gjort som fuglene, flydd av sted når det passer meg, vendt tilbake når jeg ønsker, en himmel full av stjerner glitret over oss der vi spaserte hjemover etter en hyggelig dag på Outlet Village i Nailloux og en eksotisk aften med marokkanske smaker.

En smak av Skandinavia har kommet til Toulouse

En merkelig følelse, det å våkne opp helt alene en tidlig lørdagsmorgen, når man de siste nesten fem årene har vært vandt til å våkne opp i armene til sin elskede. Lenge er det siden sist jeg har vært alene i flere dager, hvert eneste sekund nytes fullt ut og jeg benytter tiden til å fokusere på egne hobbyer og såkalte jenteting, shopping i sentrum og romantiske komedier i sofakroken.

Jeg lager meg en kopp kaffe og to brødskiver, leverpostei med porto smøres på den ene, gouda og saucisson à l’ail (hvitløkspølse) på den andre. Mine eneste konkrete planer for dagen er å levere to poser med klær til veldedighet, og hente en pakke på postkontoret før stengetid klokka tolv.

Et vinrødt pannebånd dekorert med perler, mine lepper malt i samme dype tone, jeg liker å pynte meg, selv når jeg ikke har noen å pynte meg for, ingen annen enn meg selv og alle de fremmede menneskene jeg vil passere i løpet av dagen.

Sephora

Poser leveres, pakken hentes, målrettet trasker jeg videre i retning Capitole for å kjøpe meg ny pudderfoundation på Sephora, før jeg senker tempoet og lar blikket vandre til butikkvinduer og deres utstillinger. Jeg besøker en stilig boutique som selger flotte innrammede plakater som illustrerer Toulouse, denne fine byen som jeg fortsatt er så forelsket i. Flotte dekorasjoner til hjemmet, små luftballonger henger ned fra taket sammen med smilende skyer, om jeg bare kunne ha dekorert mitt hjem nøyaktig etter eget ønske, ville jeg tatt med meg denne magien hjem. Luftballongene, skyene, illustrasjoner av Capitole og Pont Neuf innrammet i tre.

Luftballonger

Jeg besøker den lille bokhandelen Ombres Blanches som hovedsakelig selger engelskspråklige romaner, men også har et greit utvalg av tyske, spanske, russiske og portugisiske bøker. Selv ønsker jeg meg for øyeblikket ingen flere engelske (ei heller franske) romaner til bokhylla mi. Jeg har lyst til å lese norsk, bokmål og nynorsk, kanskje også svensk eller dansk, jeg vil ha noe som minner meg om barndommen og ungdommen og alt som jeg forlot da jeg dro ut i den store verden for å finne meg selv.

Tomhendt, spaserer jeg videre, denne gang på jakt etter en kaffebar hvor jeg kan nyte en liten cappuccino og en matbit. Til min store gledelige overraskelse, ser det ut til at Sverige har inntatt et av lokalene i handlegaten Rue du Taur, Café FIKA, dagens soleklare utvalgte lunsjsted.

En fransktalende barista ønsker meg velkommen til sin franko-svenske kafé som han driver sammen med sin svenske kone. Jeg forteller at jeg selv er norsk, han slår umiddelbart over fra fransk til svensk, talar du svenska, spør han meg. Ja, lyver jeg, og kjører på med min aller beste svorsk. Jeg forteller hvor lykkelig jeg er over at Toulouse endelig har fått seg en skandinavisk kafé, en smak av Sverige som ikke har noe med IKEA å gjøre. Søt er han, med sin franske aksent der han prater svensk til meg, og prater til kollegene sine på fransk, om meg, selv om jeg forstår begge språk like godt og skjønner at han synes det er moro å konversere med en nordmann i Frankrike.

nfd

Jeg bestiller kjøttboller i brun saus til hovedrett og lussekatt og cappuccino til dessert. Kjøttbollene og sausen smaker som en skandinavisk drøm, servert med en sørfransk ratatouille, en lokal liten touch som så fint beskriver hvem de er, disse to som har startet denne koselige lille kaféen.

Lussekatt

Lussekatten er en smule tørr men smaker likevel godt, mens cappuccinoen er altfor sterk for min smak. Lykkelig, betaler jeg for maten og takker den svensktalende franskmannen, ha en trevlig dag, sier jeg fornøyd.

Jeg sender en liten sms til min kjære Julien. Om ikke jeg kan reise hjem til Skandinavia, så er det jo uansett fantastisk å vite at en mikroskopisk bit av Skandinavia har kommet til meg.

Pannebånd mote

Toulouse illustrasjoner