Tankene til en bokorm i Toulouse

En solfylt lørdagsformiddag i mitt vakre Toulouse, en by av gammel teglstein og varme røde toner. I byens store folkemengde vandret jeg alene, fornøyd med tilværelsen, kvalitetstid med fokus på mine egne tanker og de vakre omgivelsene rundt meg.

Jeg passerte Capitole, en av byens nydeligste arkitekturperler, jeg ruslet gjennom det lille markedet på den åpne plassen foran tinghuset, et marked hvor tekstiler, bøker og suvenirer selges, videre gjennom den flotte passasjen hvor hele taket er dekket med fargerike kunstverk.

Kunst

En kaffebar jeg aldri tidligere hadde sett før, fanget min umiddelbare interesse. Virgule het den, en vegansk kafé, en skjult liten skatt i en av de smale handlegatene nord for Capitole.

Kostholdet mitt er på ingen måte vegansk, men jeg liker variasjon, jeg liker plantebasert mat og drikke, mest av alt liker jeg å støtte de nyoppstartede kaffebarene og spisestedene i byen jeg bor i, være en del av et livlig bybilde.

Jeg åpnet døra og tittet nysgjerrig inn, stemmen til Bob Dylan sang over høytalerne, en hvitkledd mannlig barista stod ved bardisken og smilte vennlig mot meg. Ved lokalets beste bord, ved det store vinduet innerst i lokalet, hang jeg fra meg den mørkegrønne kåpen over den enslige stolen i hjørnet. Storfornøyd var jeg, med denne fine utsikten mot handlegata og livet utenfor kafeen, min nyfikne natur og min evige trang til å dagdrømme fører meg stadig til slike vinduer, hvor jeg aldri vil gå lei av å sitte og se på alle menneskene som passerer forbi.

Ønsker du å spise lunsj, spurte baristaen meg, jeg nikket, han kunne tilby en vegansk versjon av croque monsieur eller en trio av ristede brødskiver med hummus, guacamole og algepesto, servert med salat. Algebasert pesto hadde jeg aldri smakt tidligere, dette måtte jeg jo selvfølgelig gi en sjanse!

Til dessert lot jeg meg friste av et stykke banankake, en kakesort jeg har et veldig nostalgisk forhold til, da jeg hver eneste fødselsdag fra jeg var stort barn (og over sjokoladekakestadiet) til jeg feiret min forrige bursdag sammen med familien (for sju år siden), fikk servert nettopp min mors hjemmebakte banankake som bursdagskake, en av mine store favoritter.

Lenge ble jeg sittende på kafeen, en soyalatte ble til to, blikket vekslet mellom novellelesing og titting på livet utenfor vinduet, jeg observerte franske mennesker der de spaserte forbi langs Rue des Lois, samtidig leste jeg om en skandinaver på forskningsreise i Russland, om hennes observasjoner, hennes dragning mot kulturen, ideologi og landet.

Novellen er fra Rønneimperiet av Hanna Dahl, norsk litteratur på sitt fineste.

Etter en fin lunsj og to kaffekopper på Virgule, algepestoen var forresten like god som jeg hadde håpet den skulle være, pakket jeg sammen sakene og spaserte videre, på vei til den engelskspråklige bokhandelen med det selvforklarende navnet, The Bookshop.

Bookshop

Jeg handlet med meg tre romaner som jeg burde ha lest for lenge siden, The Handmaid’s Tale av Margaret Atwood, Animal Farm av George Orwell og Fahrenheit 451 av Ray Bradbury, samtlige mørke dystopiromaner, en sjanger som ser ut til å fascinere meg for tiden.

Bokhandleren, en eldre britisk mann, scannet bøkene mine og smilte. Gode valg, sa han kort. Joda, men forsåvidt et ganske deprimerende mønster, denne interessen for alle disse dystre historiene, mumlet jeg.

Samtidig er de alle mer aktuelle enn noensinne, bekreftet han, har du lest Brave New World av Aldous Huxley?

Det hadde jeg ikke. Nok en roman ble dermed notert i min voksende liste over bøker jeg ønsker å lese innen året er omme. Bokhandleren ga meg et lojalitetskort som han stemplet tre ganger, dette verdifulle lille kortet skulle jeg love meg selv å ta godt vare på. Denne fine ettermiddagen kunne ikke blitt bedre enn dette, god mat, litteraturprat og deilig solskinn. Mer skal ikke til for å glede meg på en lørdag.

Brilleslange

Advertisements

Regnværsdager og pakking til spennende ferietur

Under sort nattehimmel og skinnende halvmåne, jeg har hastet i meg en kopp kaffe og to brødskiver, ristet brød med chorizo og cheddar. Klokka har knapt rukket å slå halv seks, alt jeg ønsker er å krype tilbake under dyna og sove bort resten av disse grytidlige morgentimene, en luksus jeg får spare til en annen dag, en dag hvor ikke livets plikter kaller. Jeg sukker dypt for meg selv der jeg går av bussen, korrekt kledd, sminket og klar for en dag full av møter og flere ti-talls henvendelser fra klienter. Vivement le week-end, vivement les vacances.

Spol fremover, forbi lange timer i det åpne kontorlandskapet, forbi flere timer foran dataskjermen, tall og bokstaver og en stappfull innboks, tekopp etter tekopp, trøtte øyne og et slitent sinn.

Halv fire forlater jeg flyhangaren som i tillegg til å huse et titalls småfly, huser en rekke kontorer, deriblant det som har vært min egen arbeidsplass de siste to årene.

Friske vindpust møter meg i det jeg stiger ut porten og går med raske steg i retning bussholdeplassen vis-à-vis parkeringshuset Silo, hvorfor Airbus har valgt å kalle det silo er for meg et mysterium. Regnet høljer ned rundt meg, polka-dot paraplyen jeg fikk i julegave blir i det minste endelig tatt i bruk.

Arcane kaffe

Kaffe latte og varm kanelbolle med ostekrem på kaféen Arcane, mitt faste lille tilfluktssted hver gang jeg ønsker å la meg selv bli distrahert av koffein og søtsaker når jeg egentlig skulle ha gjort noe annet. I dette tilfellet, vært hjemme, vasket klær og startet pakkingen til ferieturen som venter meg très bientôt.

Nedtellingen til lørdag er for alvor i gang, og jeg gleder meg som et lite barn til å endelig reise tilbake til min mors hjemland. Nydelige Polen, Kraków her kommer jeg. 

Gifteringshopping, vodkasmaking, pierogispising, Wawel-slottet og katedralen, Gamlebyens mange spennende små butikker, vakre smykker med nasjonalskatten rav, lørdagen nærmer seg med stormskritt.

Vel hjemme pakker jeg den store limegrønne kofferten full av saker som jeg ønsker å ta med meg til Kraków og Zakopane, alt fra turbukser som skal brukes i snøkledd terreng, til badetøy som forhåpentligvis vil tas i bruk om vi ender opp med å besøke Terma Bukovina eller Chochołowskie Termy, to av de mange spaanleggene i Tatrafjellene.

Pakkelisten har jeg forberedt, penger har blitt overført fra sparekonto til brukskonto, billetter til Saltgruvene i Wieliczka og togbilletter tur-retur Kraków-Zakopane har jeg printet ut, boardingkortet er lastet ned på telefonen, adresser og reservasjoner er notert i kalenderen.

Koffert

Åtte par sokker og åtte par truser, t-skjorter og olabukser, ulltrøyer og stilongs og varme gensere, tykke skjerf til polske vinterværforhold,  pene skjerf til fine anledninger, boblejakke til fjellet og fuskepels til byen. Støvletter og varme sko, luer, hansker og pannebånd. One-piece og pyjamas og tøfler til sofakos og late kvelder, jeg pakker ned hverdagssminke og fuktighetskrem, hårprodukter og aksessoirer.

Speilreflekskamera og GoPro med fulladet batteri, hundekjøring og kanefart skal vi fotografere og filme. Apropos batteri, mobilladeren må jeg huske på, en liten powerbank likeså. Musikk og litteratur til lørdagens flytur og mandagens togtur, har jeg husket på alt jeg vil få behov for nå?

Flip-flops og gympose pakkes sammen med badedrakten, en liten tøypose til handleturer på butikken er også greit å ta med seg. At jeg har pakket for mye vil nok min samboer skrive under på, men slik får det nå bare være.

I morgen ønsker vi fredagen velkommen, en siste arbeidsøkt før en kveld i sofakroken med de siste åtti sidene av George Orwell-klassikeren 1984, en av de beste romanene jeg har lest det siste halvåret.

Når det gjelder gode romaner, tar jeg forresten gjerne imot boktips!

IMG_20200122_175133

sdr

ptr

Paraply

Om voksne vennskap og helgens besøk i Toulouse

Vi ønsket fredagen og helgens gjest velkommen med varme og glede, til et rent og ryddig gjesterom med nyvasket sengetøy på sovesofaen.

Hyggelig er det å få venner på besøk, venner som bor langt unna, venner vi ofte tenker på med et smil, venner som bare er et lite tastetrykk unna, venner vi ofte glemmer bort der vi graver oss ned i arbeid og haster oss fra ærend til ærend. Ingenting er som følelsen av å se en god venn igjen, og oppleve at absolutt alt og ingenting har forandret seg siden sist.

Vi er i en alder hvor noen har fått barn, andre har giftet seg, noen har jobbet hardt for å nå sine drømmer, andre er nøyaktig på samme sted i dag som for fem år siden. Vi verdsetter alle mulige gjenforeninger, noe som gjerne krever rikelig med planlegging da våre venner, akkurat som oss selv, ofte er travelt opptatt med egne liv og personlige prosjekter.

Viktig er det likevel å ivareta kontakten, og sette pris på disse øyeblikkene hvor mimring og nostalgi blandes med diskusjoner om totalt hverdagslige ting, samtaler som holdes gående i timevis uten ende, latter og smil og setninger som starter med “husker du da vi…”

Vinterbelysning

Denne helgen fikk vi besøk av Julien sin bestevenn gjennom hele barndommen og ungdomstiden, Guillaume, et to meter høyt menneske med et hjerte av gull. En venn som alltid har vært og alltid vil være der for Julien, gjennom tykt og tynt, selv med sjuhundre kilometers avstand og et travelt liv med samboer, baby og oppussing av hus.

Etter en ekstremt slitsom arbeidsdag var det fint å komme hjem til en leilighet som ble hasteryddet kvelden i forveien, slappe av med en kopp kaffe og oppdatere vår gjest på siste nytt fra våre kanter og lytte til ham prate om alle utfordringene det å være nybakt pappa har å by på, et tema som Julien og jeg ikke har noen personlig erfaring med.

Rundt en time senere tok vi skoene fatt og dro til sentrum av Toulouse for å starte kvelden med en liten fredagspils på det populære utestedet Délirium Café.

Spisested cassoulet

Etter ønske fra vår kjære gjest, sørget vi for å reservere bord på La Cave au Cassoulet, det sjarmerende spisestedet som spesialiserer seg på byens store spesialitet, gryteretten cassoulet.

Cave au Cassoulet

Alle valgte vi husets nest rimeligste meny til tjuefire euro, en meny hvor vi kunne velge mellom speket andebryst og foie gras til forrett, cassoulet og andefilet i soppsaus til hovedrett, og til slutt dessert à la carte.

Speket andebryst

En flaske rødvin fra Gaillac fordelt på oss tre, jeg startet måltidet med spekemat og salat, Julien og Guillaume valgte husets foie gras før vi alle delte en enorm gryte med cassoulet, full av hvite bønner langkokt i andefett, med konfitert andelår, grove pølser og skiver av hvitløkspølse.

Cassoulet

Til dessert valgte vi alle ulike godsaker. Min kjære elsker alt som inneholder karamell, overraskende var det derfor ikke at han bestilte crème caramel (karamellpudding) til dessert. Guillaume valgte å avslutte måltidet med en iskremdessert, selv bestilte jeg mousse au chocolat, den deilige franske klassikeren elsket av alle oss som kanskje er litt for glad i sjokolade.

Under den sorte nattehimmelen, spaserte vi den to kilometer lange strekningen fra La Cave au Cassoulet tilbake til leiligheten, langs Quai de la Daurade og over Pont Neuf, hvor byens historiske landemerker speilet seg i Garonne-elven.

Pont Neuf

Vi avsluttet kvelden like rundt midnatt, alle så vi frem til en lørdag full av fine planer. En liten svipptur innom flymuseet Aeroscopia, et par timer med titting i butikker i sentrum av Toulouse og en spasertur gjennom den flotte parken Jardin Japonais.

Toulouse ramblas

Planlegging, januarsalg og hverdagssyssel i Toulouse

Planlegging i øst og vest, året har knapt startet og kalenderen er allerede full av avtaler, små og store, viktige og uviktige, mange av dem relatert til bryllupet, og jeg elsker hvert eneste sekund av livet som for tiden leves i en bryllupsboble, min store motivasjon for å jobbe hardt og spare penger, nedtellingen til le jour-J er i gang.

En hel søndag ble tilbrakt foran datamaskinen sammen med min kjære, regneark og notater, eposter til og fra cateringleverandøren og dekoratøren, i tillegg har vi opprettet en informativ liten nettside som kun vil bli tilgjengelig for dem vi ønsker å invitere i bryllupet. På nettsiden har jeg skrevet litt om rådhuset i Toulouse og slottet i Caraman, hvordan programmet vil se ut og hvilke klokkeslett man har å forholde seg til, samt kleskode, gaveønsker og kontaktinformasjon.

Mandag og tirsdag, rolige dager og lite å gjøre på kontoret. Den verdifulle tiden utnyttet jeg så godt jeg kunne, en anledning benyttet til å planlegge årets første reise, en magisk tur til Polen.

Ulvedeksel

Om to uker reiser vi, en ferietur som vil starte i Kraków og fortsette i den idylliske fjellandsbyen Zakopane. I Polen skal vi se etter gifteringer og feire bursdagen til min kjære, det store tretti, en begivenhet som skal feires med romantisk duomassasje og middag på fin restaurant i den sjarmerende gamlebyen i Kraków. Alt fra overnatting til aktiviteter er allerede reservert, alt er en stor overraskelse for min kjære. Jeg gleder meg til å se hans ansikt lyse opp der vi for første gang ferierer sammen i byen jeg elsker høyest av de mange stedene jeg har besøkt i mitt mors vakre hjemland.

Etter ett og et halvt døgn i Kraków skal vi reise videre, en tre timers togtur vil føre oss til Tatrafjellene og landsbyen Zakopane, hvor nok en overraskelse venter. Hundekjøring, hest og slede, kanskje også en liten tur på fjellspa. Bare tanken gir meg sommerfugler i magen, tanken på hvor glad han kommer til å bli og hvor mye vi alle kommer til å kose oss på turen, Julien, hans foreldre og jeg.

Tirsdag ettermiddag, jeg tok bussen inn til sentrum og spaserte gjennom ulike gater, de fleste butikkvinduer hadde allerede dekket rutene med store røde plakater, ordet soldes stod skrevet med store bokstaver, en invitasjon til januarsalget og en rekke tilbud som mange ikke vil klare å motstå.

Prøverommet

Store myke gensere, en av mine største svakheter på denne årstiden hvor varme og komfort betyr alt for egen velvære. Mykt tøy i deilig ull og bomull, skapet mitt er allerede stappfullt av tilsvarende, dessuten har jeg en samboer som stadig klager over at klesskapet mitt er i ferd med å kollapse.

Jeg tenkte meg om to ganger og hang tilbake to av tre plagg, den store favoritten klarte jeg ikke å legge bort, den vil jo passe så fint i en rekke ulike kombinasjoner, bukser eller skjørt, skinn eller jeans, med smykker eller skjerf.

Italienske oster

Tidlig på kvelden i bydelen Carmes, møtte jeg Julien over et glass vin og italiensk aperitivo på det stilige spisestedet Prosciutteria, en bitteliten restaurant som spesialiserer seg på italiensk ost og spekemat.

Italiensk spekemat

Vi hygget oss med to lekre spekefat og hver vår tiramisu “revisité” til dessert, en sjokoladevariant til meg og en jordbærkreasjon til ham.

Tiramisu verd

Onsdag. Dagene suser forbi når man har mye å henge fingrene i, både på arbeidsplassen og privat. Etter en hektisk dag på kontoret er det nå deilig å avslutte dagen med frisørtime, for å friske opp hårfargen og klippe bort de splitte tuppene. Og ikke minst, kose med pusekatten som bor i salongen, drikke grønn te med mango, spise speculooskjeks og slå av en prat med min faste frisør.

Pusekatt

Frisøren

Gul krem som farger håret mørkebrunt, en liten dose økologisk hverdagsmagi. Eller kjemi, om du vil.

 

Spennende planer for året som kommer

Årets siste søndag. En himmel full av skyer, temperaturen er likevel mild på denne fredelige ettermiddagen, perfekt for en liten spasertur med musikk i øret. Jeg som allerede hadde tenkt meg en tur ut for å resirkulere søppel og donere to poser med klær til veldedighet, kan jo fint ta meg en liten spasertur videre inn til sentrum for å nyte det fine vinterværet, nyte søndagsroen, nyte det å gjøre ingenting en liten stund. Senere vil jeg jo uansett måtte ta tak i husarbeidet som jeg ønsker å få unnagjort før min kjære og hans foreldre kommer seg hit til Toulouse, vaske kjøkken og bad, støvsuge alle rom, re opp sovesofaen på gjesterommet.

Der jeg trasker bortover de mange sjarmerende smågatene bygget i rosa teglstein, tenker jeg på året som har gått og året vi om et par dager vil gå inn i. Et år som allerede nå har et fullspekket program, flere av planene relatert til vårt kommende bryllup, mitt livs definitivt største begivenhet, jeg teller ned dagene til den tolvte september, sammen med alle som står oss nær vil vi feire kjærligheten på et vakkert slott i landlige omgivelser.

Året vil jo i tillegg få en glamorøs pangstart, med nyttårsfeiring og dinner show på casinoet i Toulouse. For anledningen skal jeg glitre som en stjernehimmel og nyte smaken av fransk gastronomi og feire starten på det nye tjuetallet med gylne bobler til langt på natt.

Bare tre uker senere reiser Julien, hans foreldre og jeg til Polen for å feire at min kjære fyller tretti. En åtte dagers ferie som vil starte i en av mine favorittbyer i verden, nydelige Kraków, hvor vi vil se etter gifteringer og besøke noen av byens mange severdigheter. Videre går reisen til Tatrafjellene og den lille byen Zakopane, hvor vinteraktiviteter, snø og vakkert landskap venter oss.

I starten av mars får jeg besøk av ei venninne fra London, noe jeg virkelig ser frem til. Jeg gleder meg til å vise henne alt det fine som Toulouse har å by på, landemerker og kunstgallerier, hun som er vegetarianer vil dessuten storkose seg i denne byen, her hvor det finnes et såpass bredt og spennende utvalg av nettopp vegetariske og veganske spisesteder.

Turisttog

Apropos spisesteder, månedens siste helg skal Julien og jeg kose oss på Michelinstjerne-restauranten Sept, hvor vi i fjor feiret hans fødselsdag med elleve-retters middag og skreddersydd vinmeny. Denne gang reserverer vi bord for å hylle det fineste av alt, kjærligheten, vi feirer femårsjubileum som kjærester.

Tidlig i mai skal Julien og jeg på biltur til Bordeaux, en by jeg lenge har ønsket å besøke. Med billetter til det nye burlesque showet til stjernen Dita Von Teese på Théâtre Femina, ser jeg frem til å farge leppene røde, krølle håret og omfavne femtitallsstil og sensualitet. Bordeaux, en historisk arkitekturperle kjent for sin flotte vin og gastronomi av ypperste klasse, jeg gleder meg til å skjemme bort mine smaksløker.

I slutten av mai reiser jeg i tillegg nok en gang til Kraków, denne gang for å kjøpe brudekjole sammen med min mor og tante Małgorzata. Helt fra jeg var liten, har jeg drømt om den dagen jeg vil jakte etter den perfekte brudekjole, i hver eneste dagdrøm har dette spesielle øyeblikket funnet sted i min mors hjemland og den vakre magiske byen Kraków. Min mor, fantastisk som hun er, har dessuten lovet meg vinsmaking, spabehandling og kanskje også en liten manikyr.

Etter mai kommer juni, en av Julien sine venner fra ingeniørstudiene skal gifte seg og vi er invitert i bryllup i Normandie, like i nærheten av Giverny og Claude Monets hus og hage.

Dette er altså bare første halvdel av året som kommer. I juli skal vi jo på Rammstein-konsert i Berlin, i september skal vi gifte oss og i oktober drar vi på bryllupsreise.

År 2020, for et vidunderlig år du vil bli!

Lørdagsaktiviter, smaksopplevelser og gode minner

En fredagskveld tilbrakt på Pizzeria d’Alexis, en av byens beste pizzarestauranter (sidestilt med Pizza Félix i nabogata vår), min kjære og jeg koser oss med et deilig måltid og god italiensk vin. Pizza med salami, skinke, pesto, gorgonzola og champignon, ulike smaker som utfyller hverandre i fin harmoni og gir meg følelsen av å være tilbake i vakre Italia. Jeg mimrer tilbake til fjorårets bursdagsfeiring, da min kjære tok meg med på overraskelsestur til romantiske Roma.

Pizza italiensk restaurant

En lengsel etter å få oppfylt mine søte drømmer, et håp om å en dag få muligheten til å reise til Firenze, Napoli og Venezia, besøke kunstgallerier, vingårder, spise deilig mat, og drikke Chianti til lenge etter solnedgang, kanskje om to år, kanskje tre, vi har hele vår fremtid foran oss til å utforske vårt vakre kontinent og andre deler av denne spennende kloden.

Lang tid tok det ikke fra jeg ønsket høsten velkommen, til sesongen plutselig tok en U-sving og gradestokken pekte opp mot 23 varmegrader, sannsynligvis et siste pust av sensommer før alt av sommertøy legges bort til fordel for ullklær og tykke skjerf.

En lørdagsmorgen som inviterer oss ut på den solfylte balkongen, frokost under blå himmel, barbeint og iført pyjamas sent i oktober, vi varmer opp polarbrød i brødristeren, vi dekker på utebordet, jeg åpner en boks paté med skogsopp. Kvelden skal vi tilbringe på kino og restaurant sammen med venner, men først skal vi kose oss sammen, bare Julien og jeg, kvalitetstid over en iskaffe og deretter en øl i sentrum av Toulouse.

Iskaffe

Vi drikker iskaffe og spiser jalapeño poppers på Marshall’s Diner, en retroinspirert amerikansk kafé som ligger i en liten sidegate like ved kinoen hvor vi senere skal møte vennegjengen. Jalapeño poppers, fritert chili med ostefyll, jeg mimrer tilbake til sommerferien 2013, to år før jeg møtte Julien, da jeg sammen med en tidligere kjæreste dro på ferie til Tallinn, hvor jeg fikk smake disse friterte godsakene for første gang. En soleklar selvfølge på alle snackmenyer hos hver eneste av de mange pubene som vi besøkte i løpet av våre fire dager i Estland, en siste kjærestetur sammen med en person det absolutt ikke var meningen at jeg skulle ende opp sammen med.

Minnene fra dette tidligere forholdet blir stadig vagere med tiden, dog alt som er relatert til mat og drikke henger fortsatt igjen som krystallklare tanker. Fortsatt kjenner jeg smaken på tunga, smaken av pikante ostefylte jalapeños på karaokebaren i sentrum, jeg tror jeg drakk piña colada eller white russian, kanskje begge deler. Lite ante jeg den gang at jeg flere år senere skulle mimre tilbake til nettopp dette øyeblikket, og dét på grunn av barsnacks.

En liten time senere spaserer vi i retning Canal du Midi, for å ta en pils på en av favorittpubene til Julien, Le Danu, byens største britiske pub, elsket av mange for sin forfriskende bananøl. Julien forteller meg at han har lyst til å kjøpe meg et norsk vaffeljern til jul, slik at jeg kan lage salte vafler med ost og bacon, akkurat som dem jeg introduserte ham for i Oslo, da vi spiste lunsj på Haralds Vaffel, et fint lite søndagsminne fra langhelgen i Oslo ifjor, VM i skiskyting og Trivium-konsert.

Kjærestepar

Vi drikker bananøl og spaserer videre nedover sentrumsgatene, Capitole er vakker som alltid, området er fullt av glade mennesker og for en gangs skyld fritt for sinte demonstrasjoner. Våre venner møter oss utenfor kinoen, en to og en halv times kinoseanse senere beveger vi oss videre i retning restauranten La P’tite Gouaille, hvor vi har reservert bord for åtte personer.

Chèvresalat

Jeg spiser chèvresalat til forrett og andefilet med soppsaus til hovedrett, kortreist rødvin fra Corbières, klassisk fransk mat på et spisested jeg aldri tidligere har besøkt, men gjerne vil vende tilbake til i en senere anledning. Nok et måltid, nok et minne, gode smaker i gode venners lag, minner som vil bli husket med et smil.

Andefilet med soppsaus

Capitole

Kunst tak

Madame Bovary, drømmer og sitronterte i Toulouse

Torsdag. Jeg stiger av metroen ved stasjonen Esquirol som på occitansk, regionens eget språk, betyr ekorn (écureuil på fransk). Hver eneste gate i sentrum av Toulouse er skiltet med gatenavn skrevet på både fransk og occitansk, en viktig del av byens historie og identitet.

En torsdagsettermiddag tilbrakt på et av mine favorittsteder i sentrum, jeg drikker te av fioler, mandler og karamell og nyter et stykke sitron-og marengsterte med speculoosbunn på tesalongen Madame Bovary, inspirert av den franske litteraturklassikeren ved samme navn.

Madame Bovary Frankrike

En roman skrevet av Gustave Flaubert, om en ulykkelig kvinnes stadige lengsel etter noe bedre og større, en kvinne gift med en mann hun aldri ville klare å elske. Forelsket var hun, i en mann hun aldri ville få, mest av alt var hun nok forelsket i ideen om å få oppleve ekte kjærlighet og romantikk som i fortellingene fra hennes store boksamling.

Madame Bovary er et stykke litteratur som i sin tid ble sett på med kritiske øyne, historien om en kontroversiell protagonist, vakre Emma Bovary, naiv og drømmende, lidenskapelig opptatt av litteratur, musikk og teater, historien om en sjarmerende ung kvinne som stadig drømte om noe større og bedre enn hva hennes liv kunne tilby, store drømmer om flotte ball og brennende kjærlighet, historien om en litteraturelskers illusjoner om at gresset stadig vil være grønnere på den andre siden.

Tesalong

Venninneparet som eier tesalongen Madame Bovary har gjort sitt ypperste for å gjenskape romanens univers. Antikke møbler, rosemalte serviser, bokhyller fulle av gamle bøker, lokalet fylles med klassisk musikk som spilles over anlegget, en atmosfære som gir gjestene følelsen av å reise tilbake i tid, tilbake til midten av 1800-tallet, hjem til Emma Bovary.

Ei jente med en enormt stor tursekk på ryggen, en slik jeg ville brukt om jeg en dag dro på interrail gjennom kontinentet (noe jeg håper jeg én dag vil få muligheten til å gjøre), spør meg på engelsk om hun kan sette seg ved bordet mitt. Selvsagt kan du det, svarer jeg, glad for å ikke lenger være alene. Forvirret titter hun på den franske menyen, jeg tilbyr å hjelpe henne med oversettelse til engelsk, hun takker nei, og bestiller en kopp Earl Grey.

Roman skjønnlitteratur

Jeg graver meg ned i romanen jeg for øyeblikket leser, “Little Fires Everywhere” av Celeste Ng. Moderne amerikansk skjønnlitteratur er noe jeg sjelden leser, sannsynligvis fordi jeg enda ikke har funnet historier som virkelig fenger meg, kanskje også fordi jeg i fortiden har sløst bort for mye tid på å lese Nicholas Sparks. Celeste Ng’s historie om den perfekte forstadsfasade og familiers mørke hemmeligheter er (som forventet) en roman full av klisjeer og stereotypi, men fin er den likevel.

Jeg spiser meg fornøyd på deilig tarte au citron meringuée, smaken av syrlig sitronkrem og kontrasten mellom knasende kjeksbunn og luftig marengs blandes i fin harmoni i munnen. Teen har en vidunderlig duft og smaker lett parfymert av fioler, blandet med søt karamell og mandler, jeg nyter hver eneste slurk.

Armbånd

Etter en stund pakker jeg bort “Little Fires Everywhere” og drikker opp siste slurk av teen. Nysgjerrig, tar jeg meg en liten tur innom den lille aksessoirbutikken Mademoiselle Nuage som ligger vegg i vegg med tesalongen. En ny ring, nye øredobber, jeg skulle gjerne ha kjøpt meg et nytt armbånd og smykke også, men med julaften bare to måneder unna er det nok like greit å heller ønske seg slike ting til jul.

Jeg trasker nedover til Quai de la Daurade. Den varme høstsola skinner lavt over Garonne-elven, lyset skaper silhuetter av kajakkpadlerne som beveger seg over vannet. Jeg nyter dette lille øyeblikket, den søte og syrlige smaken av sitronterte sitter fortsatt på tungen.

Pont Neuf høst

Smil

Vakre omgivelser i Albi og uteliv i Toulouse

Vi nøt vår fine ettermiddag i byen Albi, sammen med våre venner som på fredagskvelden kom på besøk for å tilbringe helgen sammen med oss her i det spennende sørvestland. Thomas og Daniela, han fransk og hun bulgarsk, sammen bor de i Paris, hvor de lever sine hektiske liv med altfor mye arbeid og altfor lite fritid.

En lørdag tilbrakt i en av de mange sjarmerende perlene i denne spennende regionen, ble derfor en fin mulighet for dem til å kunne koble av, drømme seg bort i vakre omgivelser, og legge alt av stress og bekymringer på hylla.

Venninner

Vi besøkte byens viktigste symbol, den vakre Sainte-Cécile katedralen, vi spiste lunsj og nøt god vin, praten gikk ivrig og tiden stod stille. Etter endt måltid og fine lange diskusjoner, spaserte vi videre i retning Pont Vieux, et historisk landemerke og byens eldste bro, originalt bygget mellom år 1035 og 1042, og rekonstruert to hundre år senere.

Videre trakk vi innover mot sentrumskjernen igjen, gjennom spennende handlegater og smale passasjer. Jeg fortalte Daniela om byens motemuseum, hadde vi hatt mer tid skulle jeg gjerne tatt henne med dit.

Passasje kloster

En av disse små passasjene ledet oss direkte til klosterets vakre hage, hvor fargerike blomster fortsatt levde i beste velgående. Lyden av katedralens klokker lød som musikk gjennom byens gater, klokka var allerede bikket tre.

Kloster Albi

Det aller beste sparte vi til slutt, nok et lite stykke paradis finner man i bakgården til Toulouse-Lautrec museet, Berbie-palassets nydelige hage. Jardin à la française som stilen ofte blir omtalt som, en stil man gjerne forbinder med franske slottsparker, Berbie-palassets hage er utvilsomt et av byens flotteste severdigheter.

Fransk hage

Som alle andre turister, tok også vi en rekke flotte bilder sammen, foran byens mest pittoreske utsiktspunkt. Vi fotograferte den flotte hagen fra alle mulige vinkler og spaserte rolig gjennom den lille vindruetunnelen som på denne årstiden kun består av grønne blader. Denne byen er som hentet fra et eventyr, sa Daniela, som så mange andre har sagt tidligere, inkludert meg selv.

Selfie Frankrike

Sent på ettermiddagen forlot vi Albi, for å rekke en liten vinsmaking i byen Gaillac, kjent for sine flotte viner av ypperste kvalitet. Med bryllupsplanleggingen stadig i tankene, ønsket vi å benytte anledningen til å smake oss frem til en deilig musserende vin, lokale bobler som vi kan servere på den store dagen, et bryllup hvor vi vil hylle vår region, vårt elskede Occitanie, og alle de deilige smakene som kommer herfra.

Vi forlot turistkontoret som også fungerer som vinutsalg, med tre flasker musserende og diverse brosjyrer å lese seg klok på. Boblene skal vi spare til spesielle anledninger, til festlige begivenheter. Våre gjester kjøpte med seg to flasker rødvin, fruktige og fyldige, vin som nytes best sammen med et godt vintermåltid eller et storslagent ostefat.

Smilet

Kvelden feiret vi i Toulouse, jeans og genser ble byttet ut med skjørt og bluse. Vår opprinnelige plan var å besøke den trendy rooftop-loungen på taket til Galeries Lafayette, bar-og restaurant Ma Biche sur Le Toit, men ble avvist ved inngangspartiet. Lokalet var dessverre fullt, vi fikk beskjed om å prøve igjen om en times tid. Moderne rooftop ble dermed byttet ut med 20-tallets flapperstil på den Gatsby-inspirerte cocktailbaren Fat Cat. Et sted med en cocktailmeny som endres månedlig, jeg bestilte en av de seks oktober-spesialitetene, en drink som inneholdt blant annet tequila, gulrot og søtpotet.

Utested

Vi avsluttet vår lille bytur hos en av våre mange favoritter, tapasrestauranten Las Tapas Locas, et spisested hvor alle besøkende blir behandlet med varme og omtanke, hvor pata negra blir finskåret like foran gjestene og alle småretter smaker nøyaktig som i Spania. Kroketter og patatas bravas, spekemat og manchego, mine mange svakheter servert på fat.

Las Tapas Locas

I godt selskap med gode venner kunne vi ikke bedt om noe bedre enn en dag som denne.

Drueranker bakgrunn

Albi Berbie-palasset

Tarn elven

Albi hus

Bakgrunn

Vennebesøk fra Paris og dagstur til Albi

Takknemlig og glad er jeg, for at vi har slike gode venner som kan ta seg tid til å komme på besøk til oss fra Paris. Daniela og hennes samboer Thomas kom på fredag med tog til Toulouse for å tilbringe helgen sammen med min kjære og meg. Akkurat som den helgen da de sammen med et annet vennepar var på besøk hos oss i fjor sommer, gledet vi oss nok en gang til å vise dem enda mer av alt det fine la ville rose har å by på.

Med festlige planer for lørdagskvelden, så vi frem til å vise våre venner noen av byens stiligste cocktailbarer og spise tapas på et av våre mange favorittsteder. Vi gledet oss også til å slappe av og kose oss med en velsmakende søndagsbrunsj i nabolaget. En dagstur til nydelige Albi hadde vi også lovet å ta våre gjester med på, den vakre byen som mine foreldre forelsket seg i da vi ferierte sammen i påsken.

Vennetur

Fredagens sene ettermiddagstimer gikk til mathandel, rydding og vasking. Kun når vi venter besøk vasker vi så nøye at man skulle trodd det var landets president som var invitert på overnatting hos oss. På kjøkkenet kokkelerte vi sammen, quiche med chorizo og paprika, vi laget spansk tortilla med løk, Julien laget sin berømte guacamole, vi satte frem en skål med chips, grønne oliven og spekepølse med skogsopp.

Sammen med våre venner, som vi ikke hadde sett siden vi i slutten av juni dro til Paris i forbindelse med Rammstein-konserten, ble vi sittende ute på balkongen til langt på natt, vi pratet om alt som har skjedd i våre liv siden sist, min venninne delte en rekke interessante historier fra hennes jobb som markedssjef for en internasjonal startup-bedrift, min kjære og jeg pratet for det meste om vårt fremtidige bryllup, og om de mange fine stedene vi nylig har besøkt i det store spennende Sør-Frankrike.

Neste dag våknet vi til en kjølig morgen, grå himmel og truende skyer, høsten har offisielt inntatt Toulouse. Energien ladet vi opp over hver vår kopp kaffe og hver vår skvett appelsinjuice, sammen med matrester fra gårsdagen, quiche og oliven til frokost. Ut døra og inn i bilen, i retning Albi, den lille sørvestfranske byen full av spennende severdigheter, kjent for sin historiske katedral og sine flotte utsiktspunkt.

Albi katedralen

Verdens største mursteinkatedral, den vakre Cathédrale Sainte-Cécile, ble som planlagt vårt første stoppested i byens sjarmerende sentrum. En av sørvestlandets mange perler, smilende observerte vi våre venner der de fotograferte nydelig arkitektur og vakre detaljer, en katedral som først ble konstruert sent på 1200-tallet, og fullført to hundre år senere,  heldige er vi som kan komme tilbake hit fra tid til annen, for å beundre slik en viktig del av denne regionens kulturhistorie.

Orgel katedral

Ved foten av katedralen, på Place Sainte-Cécile, spiste vi lunsj på et av de mange spisestedene som omkranser monumentet, et helt alminnelig måltid, andepølse og aligot (potetmos laget med store mengder ost og hvitløk). Alle nøt vi hvert vårt glass rødvin til maten, vin fra Gaillac, en tjuetre minutters kjøretur unna, deilig fyldig vin med en aroma av modne kirsebær og solbær.

Aligot

I andre etasje satt vi, diskusjoner om alt fra politikk og miljø til feriedestinasjoner og cocktailbarer, jeg tittet på dessertmenyen selv om jeg absolutt ikke kunne tenke meg å spise dessert akkurat nå. Likevel fristet det veldig å bestille fiolmilkshake, min nye favorittsøtsak, delt førsteplass med den deilige desserten banoffee, som dessuten også var å finne på restaurantens meny.

Min venninne tilbød å spandere lunsjmåltidet på Julien og meg, en takk for at dem fikk overnatte hos oss, hun satte pris på at vi tok dem med på dagstur til nydelige Albi. Videre skulle vi nå til Pont-Vieux-broen for å nyte flott utsikt, og deretter trekke innover mot sentrum igjen for å besøke klosterhagen, handle et par høstplagg fra små lokale boutiques, og beundre den eventyrlig vakre hagen som tilhører Berbie-palasset (Jardins du Palais de la Berbie).

…mer om det i neste innlegg.

Hvit bukse

Gamlebroen

Albi utsikt

Arkitektur Albi

Katedral

Hjemlengsel og alt det fine som får meg til å glemme den

Desember føles som en evighet siden, savnet blir større for hver dag som går. Mitt kjære hjemland, Norge, familien min og venner, biblioteket i hjembyen min, salt lakris og baconcrisp på kino, fiskegrateng til middag, søndagsturer i skogen, utsikt mot sjøen fra stuevinduet hos mine foreldre.

Jeg er lykkelig her i Frankrike, mitt liv i Toulouse kunne jeg aldri ha byttet bort, men jeg ønsker så sårt å kunne vende hjem til Norge innimellom, en liten uke her og der, fra tid til annen, for å handle inn nylanserte skandinaviske romaner, for å se halvdårlige norske filmer på kino, for å spise skolebrød og drikke eplemost og svare på stavangersk når butikkansatte spør om jeg ser etter noe spesielt.

Lenge blir det dessverre til neste gang jeg får kommet meg hjem på besøk. I mellomtiden har jeg heldigvis agendaen stappet med spennende planer som vil holde meg både travelt opptatt og strålende fornøyd med tilværelsen her i dette nydelige landet som jeg for snart fem år siden valgte å bosette meg i.

Ikke minst, gleder jeg meg helt vanvittig til førstkommende fredag, min kjære, hans foreldre og jeg skal ut på en etterlengtet biltur langs den Franske Riviera, en ukeslang sensommerferie hvor svømmebasseng, strender, vingårder, småbyer og deilige spesialiteter fra middelhavskysten vil stå i fokus.

Ved vannet

Som en ukentlig tradisjon, som de fleste av våre lørdagskvelder her i Toulouse, gikk vi også denne lørdagen ut for å besøke både en ny bar og et nytt spisested, nysgjerrige som vi er på byens mange serveringssteder, alle de skjulte skattene hvor vi aldri tidligere har satt våre ben. Denne gang holdt vi oss i området rundt Quai de la Daurade, et område som de fleste lørdagskvelder er fullt av festglade mennesker og nysgjerrige turister, et område hvor det dessuten ofte blir arrangert diverse gøyale aktiviteter i regi av kommunen.

Som svært mange andre tilskuere, ble også vi stående og se på de ti-talls menneskene som kjørte vannscootere i full hastighet ute på Garonne-elven, noe vi aldri tidligere hadde sett før, vi visste ikke engang at dette var lov. Som de fleste andre, antok også vi at det hele måtte være i forbindelse med et spesielt arrangement.

Barallel

Vi spaserte videre til mikrobrasseri-og bar Barallel, et relativt nytt utested for ølentusiaster, intimt og moderne, med fire egenproduserte ølsorter, i tillegg til et samarbeid med et annet fransk mikrobryggeri. Julien gikk for stedets egne amber på fat, selv endte jeg opp med ei flaske Berliner Weisse med bilde av selveste Brandenburger Tor på etiketten. Frisk og syrlig i smaken, ypperlig for en lun sensommerkveld på en stilig ølbar i livlige Toulouse.

Brandenburger Tor

Vi spiste middag på en libanesisk restaurant ved navn Le Sémiramis, to gater unna mikrobryggeriet, med sentral beliggenhet i samme kvartal som byens mange kule retrosjapper og fasjonable vintagebutikker.

Libanesisk

Kalde småretter, etterfulgt av varme småretter, tre forskjellige typer grillspyd, kylling, biff og lammekjøtt, alle godt marinert og servert med deilig hvitløkskrem. Hummus, auberginekrem, taboulé med hakket persille, kefta, grillet ost og falafel, våre smaksløker lot seg forføre av alle disse nydelige smårettene og de møre grillspydene, spirituelt var vi allerede i Libanon, han og jeg på en utekafé i eksotiske Beirut. Den spirituelle reisen fikk en søt avslutning med hver vår porsjon av husets dessert, en ostebasert og parfymert søtsak som på arabisk heter Halawet el Jibn, og et stykke parfymert semulekake, deilige smaker av Midtøsten. Sammen med kakene fikk vi spandert hvert vårt glass med myntete, en hyggelig liten oppmerksomhet fra den vennlige servitøren.

Arabiske desserter

På vei hjemover, stoppet vi ved Pont Neuf for å nyte solnedgangen og synet av det belyste pariserhjulet på motsatt side av Garonne-elven, vannscootere suste fortsatt forbi til glede for de mange tilskuerne som fortsatt lot seg underholde av kappløpene på vannet.

Om jeg nå hadde befunnet meg i Norge, i hjembyen Stavanger, eller i Oslo hvor jeg for en tid tilbake vokste fra å være en usikker 20-åring til en selvstendig 25-åring, ville jeg ha levd et like innholdsrikt liv som det jeg er så heldig å leve her i Frankrike, her i Toulouse?

Jeg undrer, om jeg bare kunne hatt begge deler. Kvikklunsj og makroner, eplemost og champagne, fjorder og vingårder, lyng og lavendel, gamle slott og gammeldagse hytter, Nordsjøen og Middelhavet.

Toulouse

Spise ute