Saltgruvene i Wieliczka og sjokolade fra E.Wedel

Jeg mimrer nå tilbake til vår siste dag i Polen, en innholdsrik og lærerik lørdag sådan. Allerede klokka sju var vi på plass på Kraków Główny, sentralstasjonen i byen, vi drakk kaffe og spiste frokost på et bakeri før tiden var inne for å ta toget til Wieliczka, hvor en guidet tur gjennom saltgruvene ventet oss.

IMG_20200216_162613

Vi feilberegnet tiden totalt, og ankom derfor Wieliczka en time tidligere enn planlagt, noe som i det minste ga oss tid til å spasere rundt i området rundt saltgruvene, forbi St. Klemenskirken, forbi Żupny-slottet og gjennom den fine Królowej Kingi-parken hvor blant annet et gammelt damplokomotiv og et elektrisk minelokomotiv stod utstilt.

IMG_20200216_162635

Saltgruvene i Wieliczka, som dessuten er oppført på UNESCO’s verdensarvliste, er hele 306 kilometer lang og 304 meter dyp, men kun en bitteliten del er åpen for turister.

Saltgruven

Saltgruvene tilbyr to totalt ulike opplevelser for sine besøkende, turistruten for dem som ønsker en rolig guidet tur gjennom gruvene og videre inn til den underjordiske katedralen, og “miners route” (gruvearbeidernes rute) for dem som ønsker en mer aktiv variant, hvor de besøkende blir utstyrt med lykt og kjeledress og får erfare hvordan det er å jobbe som saltgruvearbeidere, arbeide i mørket og hente ut salt.

Saltgruvene

To forskjellige opplevelser med to forskjellige innganger til saltgruvene, Szyb Regis, for gruvearbeidernes rute, og Szyb Daniłowicza, for turistruten. Julien og jeg hadde på forhånd bestilt billetter til sistnevnte, sammen med to ekstra billetter som vi ikke kunne få refundert, billetter som i utgangspunktet var kjøpt til hans mor og far, som jo måtte reise tilbake til Frankrike før de i det hele tatt rakk å komme seg frem til Polen ei uke tidligere.

Saltgruvene

Etter hvert som klokka nærmet seg ni, stilte vi oss i kø sammen med resten av den store gruppa som skulle bli med den engelskspråklige guiden ned i saltgruvene, 125 meter under bakken, om jeg ikke husker feil.

Innsjø saltgruven

Like under fire hundre trappetrinn ledet oss til første del av turen, vi lærte om saltgruvenes historie, om gruvedriften og industriens utvikling, vi så en rekke flotte saltskulpturer, de fleste av dem laget av tidligere gruvearbeidere. Flere trappetrinn førte oss videre gjennom flere flotte kamre hogget ut i saltstein, selv en liten innsjø passerte vi på vår ferd gjennom denne underjordiske verdenen.

Saltkatedral

Høydepunktet var selvsagt den berømte saltkatedralen St. Kingas kapell, med sine nydelige lysekroner og mange detaljerte skulpturer, alt sammen laget av gruvenes salt.

Saltkatedralen

Etter det to timer lange besøket, ble samtlige turister stuet sammen i en trang gammel heis og løftet fra dypet, opp til dagslyset og hovedutgangen til Szyb Daniłowicza.

Pierogi

Vi tok buss fra Wieliczka tilbake til Kraków, skrubbsultne var vi etter flere timer med gåing i gruvene, vi gikk derfor av bussen like i nærheten av en melkebar ved navn Bar Uniwersytecki, hvor vi hygget oss med lunsj, pierogi ruskie (med fyll av ost og potet), pierogi med kjøttfyll og en soppkrokett på deling, sammen med et glass kompot (saft laget av kokte bær).

nfd

Bare en liten time senere, ved den vakre markedsplassen Rynek Główny, fant vi oss et bord på kafeen til sjokolademerket E.Wedel, hvor vi nøt deilig konfekt og søte kaffedrikker, Julien drakk latte med lys sjokolade og salt karamell, jeg drakk latte med hvit sjokolade og kirsebær, en deilig smaksopplevelse…i moderate mengder.

E.Wedel kdffe

Sjokolade er en av mine store svakheter, å velge ut bare to av de mange fristende konfektbitene som E.Wedel kunne tilby, var derfor lettere sagt enn gjort. To til meg, to til Julien.

Konfektbiter

Vår siste kveld i Kraków ble feiret over barsnacks og øl, med fotballkamp på storskjerm, på utestedet som min mor og jeg ofte frekventerte forrige gang jeg var i byen, Piwiarnia Kraków.

Snacks

En spennende ferie med en trist start, vi avsluttet det hele på fint vis, flere minner rikere, flere bilder rikere, Polen vil alltid være en god idé.

Brødstenger

Wieliczka Polen

IMG_20200216_163046

Advertisements

Vi feiret bursdagen hans i Kraków

Søndag, fødselsdagen til min kjære. En dag vi hadde planlagt å feire sammen med hans foreldre, ble i stedet feiret alene med bare meg. Nå var det helt opp til meg å gi ham den trettiårsdagen han fortjente.

Enkelt ville det heldigvis bli å kunne skape romantikk og finne på hyggelige paraktiviteter i en så eventyrlig by som Kraków. Dagen startet med en fin liten spasertur gjennom sentrum, etterfulgt av lunsj på en tradisjonell Bar Mleczny (melkebar) for å kose oss med en av våre favorittretter i Polen, pierogi. Jeg reserverte romantisk duomassasje til klokka tre, planen var å deretter dra på vodkasmaking og til slutt spise middag på det elegante spisestedet Szara Gęś, med fin beliggenhet ved den historiske markedsplassen i Kraków.

Null grader og solskinn, vi startet dagen i Rynek Główny. Europas største middelaldermarkedsplass (på rundt 40 000 kvadratmeter), var dekorert for årstiden med et nydelig juletre og flotte dekorasjoner. Som vanlig stod hest og kjerre på rekke og rad, i vente på forelskede par og familier med barn, turister med ønske om en liten tur gjennom gamlebyens sjarmerende gater.

Hest og

Vi tok oss en liten tur innom markedshallen, Sukiennice, hvor vi tittet i de mange bodene hvor håndlagde suvenirer selges. Smykker av rav, dekorasjoner i tre, pyntegjenstander av krystall, håndbroderte tekstiler, vi tok bilder ved rådhustårnet og Mariakirken, og løp i dekning da en hel flokk med panikkslagne duer kom flyvende mot oss fra alle retninger.

Markedshallen

Videre spaserte vi gjennom Floriańska, en av hovedgatene i gamlebyen, og videre gjennom gaten Grodzka, hvor vi tok oss en liten lunsjpause, et pierogimåltid hos Pod Temidą, en av byens mange typiske melkebarer.

IMG_20200128_232602

Konseptet melkebar har eksistert i Polen siden mellomkrigstiden, kantiner for folk flest med mat så billig at man nesten må klype seg selv i armen for å forstå at det faktisk er mulig å få servert store porsjoner med husmannskost av god kvalitet til en såpass rimelig pris. Dette er uten tvil den mest autentiske matopplevelsen man vil finne i Polen.

Flere pierogier senere, og tiden var straks inne for nitti minutter med romantisk parmassasje hos Oasis Beauty Salon & SPA. Behagelig og avslappende var følelsen av varme oljer mot min kalde hud, følelsen av hender som jobbet seg inn i muskulaturen, der de løste opp mine mange knuter i nakken og mellom skulderbladene, en kontorarbeiders forbannelse.

Etter å ha blitt massert fra topp til tå og omtrent sovnet på massasjebordet, dro vi videre til den lille baren med det selvforklarende navnet Wodka Bar. Et knøttlite lokale, stappfullt av mennesker, hovedsakelig britiske damer, hvor absolutt alle bestilte det som baren spesialiserer seg på; vodkasmakingsbrett med plass til seks forskjellige smaker. Etter bursdagsmannens ønske, bestilte jeg vodka med smak av mirabelle-plomme, aprikos, bjørnebær, hylleblomst, karamell og chilisjokolade.

Drikkebrett

Dagens høydepunkt ble også kveldens avslutning, en romantisk middag på den flotte restauranten Szara Gęś. I et karakteristisk bygg hvor elegant interiør, en nydelig utsikt fra lokalets store vinduer og en sofistikert meny skapte en atmosfære perfekt for spesielle anledninger, som en trettiårsdag jo absolutt er.

Mise en bouche

Lokal vin fra det polske sørland og en liten mise en bouche for å vekke appetitten. Butterdeig fylt med surkål og sopp, en fin start på et måltid av ypperste kvalitet. Der min kjære gikk for hjortetartar til forrett, valgte jeg å gå for noe vegetarisk, i form av ostesuppe av polsk fjellost med rødbeter og hasselnøtter, den beste suppen jeg har smakt på lenge.

Ostes

Hans utvalgte hovedrett ble til slutt husets glaserte gås, selv endte jeg opp med å bestille fasanbryst med soppsaus. Nydelig presentert, men litt ekstra saus ville vært fint. Eventuelt marinerte poteter, kontra disse smaksnøytrale ovnsbakte småpotetene som vi fikk servert.

Fasan måltid

Kveldens store høydepunkt, restaurantens største styrke, var uten tvil deres fabelaktige desserter. Aldri før har jeg spist brownie forkledd som en tegneserieversjon av en hasselnøtt, servert på et fat fullt av spiselig glitter. En brownie innpakket i knasende melkesjokoladetrekk og dekket med en luftig mousse med smak av peanøttsmør. Dette er den beste desserten jeg har spist på lenge, veldig lenge.

Brownie hasselnøtt

Julien sin dessert var nesten like god som min, og kom i en enda morsommere forkledning.

Spisesal

Av servitøren ble han bedt om å spise seg gjennom en stor sky med sukkerspinn for å nå frem til den lille skatten som lå  skjult under det myke sukkerdunet.

IMG_20200128_230514

Et egg tittet til slutt frem. En såkalt trompe-l’œil, hvor både utsiden og innsiden av egget lignet et ordinært fugleegg, hvor bare smaken avslørte dessertens sanne innhold. I dét Julien delte desserten i to, rant en gul masse ut av eggets kjerne. Hvit sjokolade, kokos og mango, en herlig kombinasjon, en herlig liten illusjon.

En innholdsrik dag i Kraków var nå overstått, og min kjære så ut til å være fornøyd med feiringen av sitt store tretti. Lykkelige, takket vi hverandre for godt selskap og en hyggelig dag, måtte morgendagens togtur til Zakopane bli en like knirkefri affære.

Rynek

Kraków

Kraków bilder

IMG_20200128_232539

Szara Gęś

Ildsprutende drage, gifteringshopping og nostalgi i Kraków

Som nevnt i forrige innlegg, fikk vi en trist start på vår ferie i Kraków, en ferie som skulle bli tilbrakt sammen med mine kommende svigerforeldre, sammen skulle vi feire trettiårsdagen til min kjære og kose oss i en by som betyr utrolig mye for meg, en by hvor jeg har skapt fine barndomsminner og minner fra voksen alder. Jeg så frem til å skape flere gode minner, denne gang sammen med min forlovede og hans foreldre.

Slik ble det ikke. Mine kommende svigerforeldre ble offer for Murphys lov og endte opp i en ambulanse i München i stedet for på neste fly til Kraków for å feriere sammen med oss. Lysten og motivasjon til å gjøre noe som helst av det som vi hadde gledet oss til å gjøre i Kraków, var mildt sagt fraværende.

Samtidig var vi begge klar over at det å grave seg ned mentalt og ignorere alt vi i utgangspunktet var kommet for å gjøre, ikke ville endret noe til det positive. Vi var jo blant annet kommet for å handle gifteringer på januarsalg i Polen, anledningen var her og nå, den beste anledningen vi noensinne ville få, triste omstendigheter til tross.

I et forsøk på å få tankene over på bryllup og fokuset over på vår kjærlighet til hverandre, selv midt oppi bekymringene rundt familien, tok vi oss tid til å besøke forskjellige gullsmedbutikker. Vi prøvde oss frem og endte til vår store fornøyelse opp med et par gifteringer som var absolutt alt vi kunne ønsket oss og litt til.

IMG_20200127_165631

I mai vil jeg kunne hente dem, når jeg i månedens tredje uke reiser tilbake til Kraków sammen med min mor for å kjøpe brudekjole.

Videre fra kjøpesenteret Galeria Krakowska, spaserte vi i retning gamlebyen og videre mot Wawel-slottet. En spasertur før en kveld med bordreservasjon og planer om å hygge oss med feriens første måltid, på den populære restauranten-og vodkabaren Starka. Et sted kjent for deilig mat og drikke, i hjertet av Jødekvartalet Kazimierz. 

mde

Der vi på fredelig vis passerte slottsmuren, ble oppmerksomheten vekket av noe totalt uforventet, en ildsprutende drage.

mde

Ifølge byens legende, bodde engang en stor hissig drage i en hule i Wawel-høyden, en drage som i årevis terroristerte lokalbefolkningen, frem til en modig prins ved navn Krakus dukket opp og tok livet av den. Prinsen bygget deretter slottet og grunnla byen på høyden over dragehulen, byen vi i dag kjenner som Kraków.

Dragen vokter i dag Wawel-slottets store mur, og spruter ild rundt hvert femte eller tiende minutt, noe vi fikk bli vitne til der vi var ute på tur, på vei til kveldens utvalgte restaurant.

Å spise middag i Kazimierz er som alltid en fryd, et kvartal fullt av spennende spisesteder med behagelige priser. Vi startet måltidet med hvert vårt glass vodka, mango til ham og mint til meg, servert med oppskåret brød og paté.

Pierogi

Begge bestilte vi en raffinert utgave av den kjente polske retten pierogi til forrett, med fyll av potet og ost.

Gołabki

Til hovedrett bestilte jeg en stor porsjon Gołabki, en rett jeg husker å ha fått servert da jeg som barn ferierte hos tanten min i Krosno (en by sørøst for Kraków). Med nostalgi i øynene, nøt jeg måltidet sakte, bit for bit, kålruletter med fyll av ris og sopp, servert i kremet tomatsaus. Jeg mimret tilbake til varme somre og kalde vinterdager i den lille leiligheten til min tante og onkel, der hvor min fetter og mine to kusiner vokste opp.

Valnøttkake

En asjett og hver vår gaffel, vi nøt et stykke valnøttkake med mousse av Baileys, mørk sjokoladesaus og kokosmasse til dessert, før vi trasket rolig tilbake til leiligheten, gjennom belyste gater fulle av magisk juledekorasjon.

Wawel høyden

Fint er det med litt julemagi selv nå i slutten av januar, spesielt på dager hvor man trenger nettopp en ekstra oppmuntring. Julemagi, ildsprutende drager og to nydelige gifteringer, dette trengte vi. Takk, Kraków.

Dekorasjoner

Kattekafé, vegetarmat, kjekk pølsemaker og ravmuseum i Kraków

Den nydelige katedralen som så vakkert pryder hjertet av sentrum, den spennende markedshallen som yrer av liv til enhver tid, de sjarmerende gågatene hvor turister og lokalfolk ferdes, og deilig polsk mat som fører meg tilbake til barndommens mange fine minner på kjøkkenet til tante og onkel i Polen.

Jeg lengter så vanvittig etter å reise tilbake til Kraków nå, ettersom denne uken har fått seg en utrolig kjip start, om jeg så må si det mildt. Da min kjære og jeg skulle skifte sengetøy søndag ettermiddag, fikk vi oss en ubehagelig overraskelse. Sengemidd. Et ti-talls sengemidd har bosatt seg i overmadrassen og madrassen vår. Onde, blodsugende insekter har infiltrert vårt hjem. Det er da enda godt dem ikke har rukket å formere seg. Ikke har vi funnet noen egg fra disse vemmelige krypene, men, drittsekker som de er, har dem bæsjet på madrassen vår. Små sorte “prikker” konsentrert i et hjørne under madrassen.

På søndag dampet vi alt vi eier av tekstiler på soverommet, og på mandag gasset vi rommet med giftgass. I går skrubbet vi madrassen med blekemiddel og vasket hele leiligheten. Ikke bare på grunn av skadedyr, men også fordi foreldrene til min kjære kommer på besøk i dag. Og jeg, sliten etter å stå opp klokka fem for å dra på jobb og deretter måtte skrubbe madrass og drepe skadedyr og lage mat og vaske badet, ønsker meg bare langt langt vekk. Tilbake til Polen, og kanskje til og med enda lengre unna. Samboeren min kan gjerne bli med, han også.

Utekafé

Jeg spoler tilbake til siste dag i Kraków før hjemreisen, for litt over en uke siden…

Etter å ha sittet stille gjennom hele den tre timer lange togturen fra Wrocław tilbake til Kraków med morsomt lesestoff som beste underholdning (en roman som heter What I was doing while you were breeding av Kristin Newman) , er det deilig å endelig kunne strekke på beina.

Klokka er fire, og sola skinner like fint nå som da vi forlot Kraków tre dager tidligere. Med trillekoffertene på slep, spaserer vi fra den travle togstasjonen og videre forbi det nydelige teaterbygget og rett frem og inn til høyre og opp til resepsjonen, hvor vi mottar nøkler til leiligheten hvor vi skal sove de neste tre nettene. Leiligheten var finere på bilder enn i virkeligheten, og nå må jeg dessuten sove på sovesofa, siden stefaren min kommer hit for å feriere sammen med oss de to siste dagene av oppholdet mitt her i Kraków. Sofaen er hard, klager jeg til min mor. Med et noe bekymret og grublende ansiktsuttrykk, ser hun bort på sofaen, setter seg på den, reiser seg opp og henter sengeteppet fra sin egen seng. Det brettes og puttes under lakenet på sofaen jeg skal sove på, for å gi meg et ekstra lag med noe mykt. Et omsorgsfullt øyeblikk mellom mor og voksent barn.

Vi forlater leiligheten, tar oss en spasertur gjennom sentrum og videre til handlegaten hvor jeg fem dager tidligere hadde sett en gul veske med sitroner på, en veske jeg virkelig ønsket å spandere på meg selv. Nå er den min, og nå skal den få bli med meg ut på tur i asfaltjungelen. Meg, sitronene og matchende gul kjole.

Vi tar oss en tur innom det lokale innendørsmarkedet Nowy Kleparz, hvor man kan kjøpe med seg blomster, flettede kurver, frukt og grønt, ost, kaker og diverse annet. Min mor blir betatt av den unge muskuløse slakteren, og mener han og jeg ville vært et fint par…om bare jeg var singel, og interessert i å innlede et forhold til en polsk pølsemaker.

ptr

Vi besøker deretter ravmuseet i Kraków, og lærer om hvordan rav blir til (av kvae fra planter, som drypper ned i havet og blir liggende der og transformeres over 30-50 millioner år). Fra museets butikk kjøper jeg et armbånd og et smykkeanheng til meg selv, og et anheng til min mor.

Ravmuseet

På kvelden pøsregner det, så vi holder oss innendørs. Jeg drar av meg kjolen og trer på meg t-skjorta til min kjære, den jeg husket å putte i bagasjen for å ha en del av ham med meg på tur. Håret settes opp i høy hestehale og sminken vaskes av. Nå skal det drikkes vin og spises kabanosy-pølser og salte kjeks med ost.

Neste dag er vi ikke lenger to, men tre. Stefaren min ankommer leiligheten grytidlig på morgenkvisten, og setter seg ved spisebordet for å drikke sterk kaffe og slappe av etter en slitsom reise. Han prater om å kjøpe seg elbil, vi prater om mitt liv i Frankrike, om deres liv i Norge, om ferien vår i Polen, om klimaforskjeller og klimaendringer, om prisforskjeller og levekostnader. Vi er uenige i noe, enige i mye.

Min kjære stefar er sliten, så min mor og jeg lar ham få slappe av i fred mens vi tar oss en tur på kattekaféen Kociarnia. Vi nyter hver vår kaffe i disse herlige omgivelsene, på denne kaféen full av nydelige kattepuser av forskjellige raser. Her kunne jeg fint ha sittet helt til stengetid, og ville sannsynligvis vært en stamgjest, hadde jeg bodd i Kraków og hatt uendelig med tid.

Kattekaf

Skal jeg kanskje starte min egen kattekafé i Toulouse?

Min mor mener dette er en strålende idé, og jeg er nitti prosent enig med henne, men lar de ti prosentene med tvil seire over denne spontane tanken. Man kan jo ikke bruke alt man har av tid og penger til å starte en bedrift kun fordi man har lyst til å kose med søte dyr hele dagen. Min mor sier seg igjen enig. Vi drikker opp kaffen og forlater kattene, sammen med denne idéen vår.

Lunsj spiser vi sammen med min ferdig uthvilte stefar. Min mor ønsker vegetarmat, så dermed blir det kjøttfri lunsj på oss i dag, på vegetarrestauranten Glonojad (som for øvrig betyr plankton på polsk).

Vegetar

Jeg spiser frityrstekte kroketter fylt med kremet purre i saus av kikerter, servert sammen med søtpotetsalat og tomatsalat. En fin og kreativ smaksopplevelse som vil få selv den største kjøttelskeren til å føle seg fullkomment fornøyd og mett.

Etter en deilig lunsj, tar vi oss en pils på utekafé og titter på alle menneskene som går forbi. En gruppe nonner passerer oss. Lyden av hest og kjerre som forflytter seg over brosteinene høres fra alle kanter, og gatemusikanter beveger seg fra kafé til kafé for å be om småpenger fra kafégjester.

Vi besøker undergrunnsmuseet som ligger like under Tekstilhallen. På museet blir man kjent med Krakóws historie gjennom illustrasjonsvideoer, arkeologiske funn, utstillinger og mye spennende informasjon om hvordan byens innbyggerne levde i gamle dager og hvordan byen har blitt bygget opp igjen og igjen etter flere invasjoner (mongolerne, russerne, svenskene, tyskerne).

IMG_20180926_163120_678

Kvelden avsluttes med drinker og skåling i godt selskap, akkurat sånn jeg liker det.

Vi sees til jul, mamma. Det føles så langt frem i tid, men som vi begge vet, tiden flyr!

ptr

Kvelder og tanker rundt steder og smaker i Kraków

Vi tilbringer søndagskvelden på uteserveringen til en lokal ølbar like rundt hjørnet fra leiligheten vi leier i Kraków. En to minutters gåtur fra vårt overnattingssted, hvor vi vil tilbringe en siste natt før morgendagens togtur og ny feriedestinasjon står for tur.

Foran oss på bordet får vi servert to glass aromatisert vodka (som i Polen nytes sakte og ikke i én slurk) , pære og solbær, og en kurv full av rykende ferske paluchy (brødstenger) servert med to forskjellige dippsauser, hvitløk og jalapeño-og tomat. Vi dypper brødstengene i først den ene sausen, og deretter den andre og nyter alle smakene som eksploderer i munnen. God ånde blir vi neppe sittende igjen med etter et måltid som dette, men det spiller heller ingen rolle, da den eneste personen jeg pleier å kysse er mange tusen mil unna både meg og denne ølbaren hvor min mor og jeg har valgt å tilbringe vår andre kveld i Kraków. Andre – men på en måte siste kveld, i hvertfall for en liten stund.

Ølbaren har en romslig terrasse, full av store bord i mørkt tre. Uteområdet er dekorert med metervis av lysslynger som henger langs veggene og omkranser hele terrassens areal. Belysningen bidrar til å skape en koselig atmosfære, og hjelper til å tiltrekke nye besøkende nå når mørket faller på.

Brødstenger

Vi velger derfor å være her, vi også, nettopp fordi vi trenger å føle på denne lune stemningen og sperre ute alle tanker rundt hverdagslivet hjemme. All den mentale bagasjen som ikke behøver å være her på ferie sammen med min mor og meg.

Denne kvelden får vi ikke gjort mer enn å skåle med én drink hver, og innta hele denne kurven med brødstenger, før det til slutt blir tid for å vende nesene tilbake til leiligheten for å krype passe tidlig til sengs, i håp om å få en riktig god natts søvn før pakking av koffert og avreise til Wrocław står for tur.

Neste dag våkner vi tidlig og har derfor tid til å spasere rolig langs gatene i Kraków og videre gjennom parken med hver vår koffert, min som er stygg og signalgrønn og hennes som er fin og champagnefarget. De stakkars hjulene som bærer bagasjen vår, får virkelig kjørt seg, der de ruller på ujevnt terreng og gjør bittesmå hopp på alle disse brosteinbelagte fortauene.

Vel fremme på togstasjonen drar vi innom en kafé, hvor vi bestiller hver vår kaffe, og venter på det gamle toget som på tre timer skal frakte oss fra sjarmerende Kraków til fargerike Wrocław.

På toget sitter vi for oss selv i en kupé på første klasse, hvor vi blir sittende og lese hver vår bok, med pauser inn i mellom for å titte ut vinduet mens vi suser forbi polsk landskap og store hus på landet.

Ei eldre dame skyver plutselig opp kupédøra og kjefter på oss på polsk. Hun mener vi sitter på hennes plass, og må flytte oss umiddelbart. Hvem som har rett og hvem som har feil, er vanskelig å si, da vi tydeligvis har fått tildelt samme plassnummer på billetten ved en feil. Bittert, setter den eldre damen seg et annet sted, og lar selvfølgelig ikke muligheten gå fra seg å fortelle hver eneste person som krysser hennes retning, at vi har stjålet hennes plass. Hun sørger for å si dette så høyt at hele vogna hører hvert eneste ord, i håp om at vi skammer oss.

Vi ankommer til slutt Wrocław, en by jeg skal fortelle mye mer om senere, da jeg har så mange vakre bilder å dele. Fine bilder av nydelige bygg i alle regnbuens farger. Byen ser virkelig ut som et eventyrland, en fantasiverden full av farger. Ubehaget med den sure gamle damen var allerede glemt, det øyeblikket vi steg av toget og steg inn i en annen verden. Selv togstasjonen er fin, der den, gul som ei sol, ønsker oss velkommen.

Spol fire dager frem i tid, og her ligger jeg på en sovesofa i Kraków og lytter til lyden av kirkeklokker mens jeg ligger lys våken klokka seks på en fredagsmorgen.

Halsen er tørr og jeg er tørst, etter å ha tilbrakt gårsdagens sene timer på denne ølbaren som vi var hos den siste kvelden før vi forlot denne byen. Bare noen få timer etter å ha ankommet Kraków igjen, satte vi oss ned med hvert vårt glass vin (ja, på ølbar) og delte et fat fullt av fritert ølsnacks, deriblant kullsvarte jalapeño poppers fulle av smeltet cheddar og pikante biter av jalapeño på innsiden. Fritert geitost med chilli fikk vi også servert på dette fatet, i tillegg til fritert mozzarella, chips og potetbåter og brødstenger med hvitløkssaus og tomatsaus.

Barsnacks

Nå ligger jeg her og funderer på hva jeg skal finne på på en dag som denne. Skal jeg stå opp, vekke min mor og la resten av dagen bli et resultat av intet annet enn tilfeldigheter?

Det er så mye jeg ønsker å gjøre her i denne byen, og ellers i dette landet, men samtidig ønsker jeg ikke å bli skuffet om ikke forventningene innfrir. Derfor tar jeg hvert eneste øyeblikk nøyaktig som det kommer.

Måtte det være noe så simpelt som et besøk på en hyggelig kafé (eller nok en koselig ølbar) , en spennende aktivitet eller helt andre eventyr her i Kraków, som jo også er et eventyrland, akkurat som Wrocław.

Kraków bybilde

 

 

Dachshund-hyllest, kanelgnocchi og vannmelonmønster i Kraków

Nysgjerrig, titter jeg på store og små armbånd og øredobber i forskjellige stiler med ulike motiver, og smykker med ildfargede anheng i rav. Jeg går forbi flere ti-talls boder som selger de tradisjonelle polske blomsterkransene og broderte sjal, dukker ikledd polske bunader, korssmykker og religiøse pyntegjenstander, sjakkbrett og skrin av fint tre med innrissede detaljer, og mange flere håndlagde varer som frister handleglade turister fra verdens mange land, som har funnet veien hit til de mange bodene i den historiske markedshallen Sukiennice i sentrum av Kraków.

Utenfor hallen, i hjertet av Rynek Główny, har hundrevis av Dachshund-eiere møtt opp for å delta på et arrangement dedikert til nettopp denne hunderasen. Penger skal doneres til den lokale dyrebeskyttelsen, og hjemløse dyr skal forhåpentligvis få seg et nytt hjem. Dachshundeierne skal i dag marsjere sammen med sine søte små i en parade til ære for deres firbente venner, og i takknemlighet for alt arbeidet som blir gjort av de frivillige i den lokale dyrebeskyttelsen.

Min mor og jeg koser oss i Kraków, en by vi har feriert i sammen under flere anledninger, med flere års mellomrom. I kveld skal vi spise middag på en trivelig vegetarisk restaurant som vi først la vår elsk på, forrige gang vi var i Kraków sammen. For snart fire år siden.

Men først skal vi ta oss en liten tur til Wawel-slottet og den nydelige katedralen som ligger like ved slottets side. Vi skal ta fine bilder av de historiske bygningene, fine bilder av hverandre, og vi skal nyte dette deilige sensommerværet, eller tidlige høstværet, om du er en av dem som mener september er synonymt med høst.

Men først, før vi kommer oss dit, skal vi nyte en liten pause café på en av de mange utekaféene på det store torget i sentrum. Jeg bestiller en iskaffe, og får bokstavelig talt servert en kaffe med iskrem oppi. Min mor bestiller en liten is-dessert og en kopp cappuccino ved siden. Å drikke glovarm kaffe i denne varmen har jeg vanskelig for å klare, med mindre jeg sitter inne i kafeen sine lokaler hvor klimaanlegget står på for fullt og underbevisst lurer kroppen min til å tro at vi har steget inn i de kalde vintermånedene.

Iskaffe Kraków

Is blir spist opp, min is-fylte iskaffe og min mors varme cappuccino blir drukket opp, og kafébesøket kommer til en ende. Rachunek proszę, sier vi. Regningen blir pent plassert foran oss på bordet. Jeg skulle ikke spise noen form for dessert denne ettermiddagen, men ender likevel opp med å stå på gaten og jafse i meg en liten pączki, polsk berlinerbolle-lignende bakst, i transit, på vei til og fra diverse butikker i byens mange handlegater.

Klesbutikker, skobutikker, veskebutikker, rekker og rader med moteriktige, nøytrale og i noen tilfeller totalt utdaterte saker og ting i ulike farger og mønstre. Vi blar med hendene, scanner med øynene og søker etter den lille nåla i høystakken, et eller annet urealistisk bilde av noe nært sagt oppnåelig, et plagg eller en gjenstand som vil få den materialistiske delen av dette store varme hjertet til å banke bare enda litt raskere.

Forelskelsen uteblir, men jeg ender uansett opp med å kjøpe meg en søt hvit t-skjorte med mønster av små vannmeloner på. Og intet mer i denne omgang, selv om jeg også falt for en gul veske med små sitroner på. Frukt er tydeligvis en gjengående kategori her.

Vi forlater butikkene, og sammen beundrer vi all den nydelige kunsten som stilles ut til salg ved Floriańska, før vi beveger oss i retning slottet.

Kunst Florianska

Wawel lever som tidligere opp til forventningene, og er selvsagt like fint nå som da jeg for første og andre gang var turist ved foten av dette slottet og katedralen.

Wawel

Videre spaserer vi til restauranten som i våre minner huskes som en utrolig fin vegetarisk opplevelse. Wielopole 3, heter denne bortgjemte skatten som ligger i et kjellerlokale, like ved siden av et hotell, langt unna gamlebyen.

Jeg velger å få servert den merkeligste retten denne restauranten har å tilby, i stedet for å gå for den deilige kantarellrisottoen eller den smakfulle fennikelpastaen, to retter som etter eget minne smaker helt fantastisk. Men nei, jeg bestiller gnocchi av gresskar, med masser av kanel, servert med blodappelsin og blåbær. Retten smaker helt greit, men likevel veldig, veldig merkelig. Jeg spiser til slutt opp restene av min mors placki (røsti) for å sitte igjen med en annen smak i munnen en kanelgnocchi.

Kanelgnocchi

I morgen drar vi videre med tog til Wrocław, en by jeg aldri før har vært i. Gøy skal det bli. Så gøy som en ferie fortjener å være!

Kunst rød kjole

IMG_20180912_165148

Malerier

Dukker Kraków

Maejef