Fra fredagskvelden i Kraków

Fredag, siste dag i januar måned, vår nest siste dag i Polen, en tre timers togtur fra Zakopane til Kraków, vi vendte nok en gang tilbake til Sleep Innn, hvor vi tilbrakte også feriens første to netter.

Vi ankom Kraków Główny, sentralstasjonen, like etter klokka tre, nesten to timer før solnedgang. Innsjekk på Sleep Innn, vi pakket ut og hastet oss ut døra for å gripe vår siste sjanse til å se den vakre storbyen i det som gjenstod av dagslys, før de unge kveldstimene skulle føre oss videre til den stilige puben Beer House i gamlebyens kjente handlegate Floriańska. Begge så vi frem til å kunne hygge oss med polsk øl og diverse småretter på fredagskvelden. 

Fint var det med en liten spasertur gjennom den vinterkjølige byen, forbi det vakre Juliusz Słowacki-teateret, oppkalt etter en av landets viktigste poeter fra den romantiske epoken. Teateret, som åpnet sine dører for første gang i 1893, er en av mine arkitekturfavoritter i Kraków, og står på UNESCO’s liste over verdens kulturarv.

Juliusz

Apropos UNESCO, til morgendagen hadde vi billetter til en guidet tur gjennom Saltgruvene i Wieliczka, en underjordisk verden hogget ut i saltstein, inkludert en vakker katedral og en rekke flotte skulpturer, de fleste av dem laget av tidligere gruvearbeidere.

Kraków (og omegn) er virkelig en feriedestinasjon full av spennende severdigheter, viktige museer og ulike aktiviteter for alle mulige interessefelt, måtte det være Saltgruvene og Auschwitz, Wawel-slottet og flotte kirker, vakker arkitektur og spennende markeder, uteliv og shopping. Og som i resten av Polen, landets matkultur (pierogi, placki, bigos, gołabki, zapiekanka, lista er uendelig lang).

IMG_20200212_092921

Hadde vi hatt mer tid og hadde samboeren min vært noenlunde kunstinteressert, kunne jeg gjerne ha ønsket meg å besøke Krakóws nasjonalmuseum, i andre etasje av den historiske hallen Sukiennice på markedsplassen Rynek Główny, for å se museets flotte kunstutstilling, polsk kunst fra 1800-tallet.

Fint er det derfor å vite at jeg til våren reiser tilbake til Kraków, en ny mulighet til å gjøre alt som jeg har lyst til å gjøre og ikke fikk gjort i denne omgang.

Sukiennice natt

Mørket senket seg etter hvert over Kraków. Lysten på varm fingermat og syrlig øl ledet oss til Beer House, hvor vi fant oss lite et bord helt innerst i lokalet, det siste ledige bordet, like bak en høylytt gruppe amerikanere, ved siden av to britiske kvinner, vi bestilte hver vår halvliter og en porsjon teriyakimarinerte kyllingspyd, grønnsaker og dipp og pommes frites av søtpotet.

Teriyakimarinerte

Videre fra Beer House, spaserte vi i retning Rynek Główny for å handle med oss noen godsaker fra et lite supermarked ved markedsplassen, før vi til slutt avsluttet kvelden med et gjøremål vi i flere måneder hadde utsatt, en oppgave vi hadde fått av vår kjære vigsler, lage en spilleliste til bryllupsseremonien.

Og slik ble vi sittende med penn og papir, sjokoladeplater av det polske merket E.Wedel lå foran oss på bordet, vi lyttet til klassisk musikk og noterte ned Bach, Vivaldi, Chopin, Debussy, og selvsagt Pachelbel.

IMG_20200212_092558

Før jeg avslutter, her er et par mindre nyttige fakta om Kraków:

  • Som i mange andre europeiske storbyer, er det forbudt å mate duer i Kraków, da bortskjemte duer fører til økt duebestand og stort antall duer betyr store mengder avføring som igjen skader arkitektur og plager folket. Med tanke på hvor mange duer som faktisk lever sine gode liv i Kraków, samt hvor fryktløse disse duene er, tviler jeg på at folk flest tar hensyn til et slikt forbud.
  • Gamlebyen i Kraków (inkludert Wawel-slottet), Rynek Główny og jødekvartalet Kazimierz var noen av de første stedene som fikk plass på UNESCO’s verdensarvliste, da listen ble opprettet i 1978.
  • Universitetet i Kraków, Uniwersytet Jagielloński, er landets eldste (og mest berømte) universitet, grunnlagt av kong Władysław II Jagiełło på 1400-tallet.

IMG_20200212_092759

 

 

Advertisements

Jeg ser deg så sjelden, men nå sees vi i Kraków

Endelig ferie, jubler jeg for meg selv, da det virkelig går opp for meg at kontoret og hverdagens rutiner ligger milevis unna min kropp og sjel. Deilig er det å vite at dette behøver jeg ikke å ofre en eneste tanke før om en uke og en dag. Denne ferien har jeg fortjent, tenker jeg. Dette har jeg lengtet etter.

Etter to flyturer og mye irritasjon er jeg endelig fremme i nydelige Kraków. Gjennom hele flyturen fra München til Kraków har jeg vært sur på den middelaldrende polske mannen som satt like bak meg, han som måtte på do cirka ti ganger på en time og ikke klarte å liste seg forbi uten å måtte røske godt tak i setet mitt slik at både setet og jeg ble dratt bakover og deretter slått forover som en liten katapult. Sur har jeg også vært på den tysktalende mannen i setet foran meg. Han som lente seg så godt bakover at spisebrettet omtrent ble kjørt inn i magepartiet og sittende fast mellom valkene mine, i dét flymaten (eplestrudel) og min obligatoriske tomatjuice blir servert.

Vel fremme på flyplassen blir jeg møtt med åpne armer av min mor. Tenk at det allerede har gått et halvt år siden vi så hverandre sist. Ja, vi har ikke sett hverandre siden før jeg byttet jobb, den gang jeg var på besøk i Norge, tidlig i mars.

Nå står vi her sammen i jubel og brede smil, på en flyplass i hennes hjemland. Vi holder godt rundt hverandre i en varm og god klem, den første på et halvt år.

En Uber-sjåfør henter oss på flyplassen, og kjører oss til adressen hvor leiligheten vi har leid, holder til. Vårt lille krypinn disse neste to dagene, før et tre dagers opphold i byen Wrocław står for tur.

Min mor stiller en rekke nysgjerrige spørsmål til sjåføren, da hun virkelig har latt seg fascinere av konseptet Uber, deres lave priser og applikasjonens brukervennlighet. Et enkelt tastetrykk og bilen er på vei. Ingen telefonnummer å ringe opp, ingen kø på linja og heller ingen taxi-kø å stille seg i. Vi lever i en verden hvor absolutt alt finnes kun et lite tastetrykk unna. Sjåfører, takeaway mat, hotellovernatting, blomster, bussbilletter, jobbannonser, potensielle partnere. Alt er tilgjengelig via mobilapplikasjoner i dag.

Leiligheten er full av tradisjonelle polske detaljer i sterke fine farger, noe som bryter opp det moderne interiøret sine duse hvite og grå toner. De broderte pynteputene og de innrammede bunadsvestene representerer gammel polsk kultur, en kultur som lever i beste velgående i den sjarmerende gamlebyen og hos de mange tradisjonelle restaurantene i Kraków. Witamy, sier eierne av Avanti Apartments til oss som er på besøk. Velkommen til en by hvor nytt og gammelt møtes. Velkommen til Kraków.

IMG_20180910_222637

Jeg legger fra meg bagasjen, og setter meg ned en liten stund for å slappe av, før de sene ettermiddagstimene fører oss videre til et tradisjonelt polsk spisested som heter Chata.

Chata restaurant

Restauranten er koselig innredet med møbler av tre og myke pelstepper som skaper en varm følelse av hytteidyll. Vi bestiller begge hver vår porsjon med placki (polsk røsti) i pikant tomatsaus med oksekjøtt. Som en avslutning på måltidet skåler vi med hvert vårt glass med kirsebærvodka. Na zdrowie, sier vi i kor, og skåler.

Placki polsk

Min mor smiler og ler. Her er hun på hjemmebane, og det fryder meg å se henne så avslappet og lykkelig som det hun ser ut til å være, her i sitt hjemland.

Skål

Vi vender tilbake til leiligheten og åpner ei flaske vin som jeg har tatt med meg fra Frankrike. En deilig syrah fra Languedoc-distriktet. Den lille vinåpneren som min mor fant i kjøkkenskuffen viser seg å være av helt elendig kvalitet, og vi må til slutt jobbe i team for å klare å åpne vinflasken uten å massakrere korken eller knuse flasken.

Vi lykkes heldigvis uten å ødelegge hverken kork eller flaske, og får til slutt lov til å nyte hver eneste dråpe mens vi veksler mellom å forbanne vinåpneren og le av hele situasjonen. Sittende blir vi til langt ut på natten mens praten går. Vi koser oss med vin, med chips, og med latterlig dårlig men likevel utrolig festlig disco polo musikk på radioen.

Stemningen er fantastisk. Ferien er i gang!

Avanti leilighet