#Throwback Torsdag: Jul i Paris!

Å feire jul i Paris er virkelig en magisk opplevelse. Store, vakre juletrær pryder de kjente varehusene, mens de godt belyste handlegatene sjarmerer deg i senk med sine klassiske, fine julelys som står i stil med hvordan Paris ønsker å bli representert; sofistikert, sjarmerende – og et sted for håpløse romantikere som drømmer om å møte den store kjærligheten nettopp her, nettopp nå, som et siste juleønske.

jula

I år rakk jeg såvidt å beundre det nydelige vindusdisplayet til Printemps og Galeries Lafayette, før Julien og jeg pakket alle sakene våre ned i kartonger og flyttet videre sørover (les mer om det her).

I fjor nøt jeg synet av de luksuriøse magasinene sine juledisplay, om og om igjen. Hos Bon Marché finner man til og med julepynt som smaker like bra som de ser ut.

julekaker

En gang i tiden var det nettopp jeg som var denne håpløse romantikeren med et eneste juleønske; å møte min sjelevenn, mannen i mitt liv. En gang i tiden var det nettopp jeg som drømte om glamour og magi. En fin tanke. Idéen om en annerledes jul i en by som ikke kan sammenlignes med noen andre!

I fjor, som året før, har jeg fått føle på nettopp denne magien. Hånd i hånd spaserte vi gjennom gatene i Paris og nøt julestemningen på høyt nivå, Julien og jeg. Paris vil aldri bli så fint som nå. Jula skaper noe som omtrent føles…overnaturlig, gjør den ikke?

For er det en tid på året hvor jeg virkelig ønsker å tro på magi – og kanskje trenger å tro på mirakler, så er det nettopp denne tiden av året.

Nå er det jo dessuten et mirakel i seg selv å kunne skape så mye glede, og en så utrolig varm og god atmosfære i den mørkeste og kaldeste årstiden av dem alle!

karusell

Har du tenkt å ta deg en weekend-tur til Paris like før jul?

For å komme i riktig god julestemning, bør du sjekke ut juledekorasjonen til….

  • Printemps (helt fantastisk vindusdisplay – samt nydelig utsikt over byen fra kaféen på takterrassen. Ja, du kan se Eiffeltårnet derfra!)
  • Galeries Lafayette (nydelig vindusdisplay – samt vakre julekuler, glitter, glamour og et “juletre” som strekker seg fra første etasje og opp til toppen av magasinet. Ta rulletrappene, ta med kamera – og kos deg!)
  • Le Bon Marché (kreative juletrær og forslag til alternativ julepynt – la deg inspirere av de mange dekorte juletrærne som pryder de forskjellige avdelingene, og kjøp gjerne en fin liten julekule som en suvenir fra Paris)

lafayette

juletre

julepynt kjøpesenter

juletid

 

Advertisements

#Throwback Torsdag: Farvel til julemarkedet på Champs-Élysées

På kanskje en av verdens mest kjente avenyer, Champs-Élysées i Paris, har det noen år på rad blitt arrangert et enkelt, men utrolig hyggelig julemarked.

I fjor tok jeg turen dit, da jeg uansett bodde i Paris og ville få med meg det meste som var av større arrangementer og underholdning i sentrum. Dessuten elsker jeg julemarkeder og atmosfæren som følger med. Å varme hender og hals med en deilig kopp rødvinsgløgg, smake julekaker, besøke forskjellige boder med smykker, julepynt, julelys og gaveidéer til venner og familie.

I år er julemarkedet på Champs-Élysées avlyst. I år, og sannsynligvis årene fremover også. Kommunen mener nemlig at julemarkedet er bas de gamme. Eller, som vi sier det på godt ufjollete norsk: Ræva. Harry. Smakløst.

Kommunen har gått ut i media og sagt at julemarkedet skader det ellers luksuriøse imaget til Champs-Élysées (handlegaten hvor Dior, Chanel, Louis Vuitton m.fl. holder til) og Paris øvrig. Kommunen ønsker å luke ut alt som ikke passer inn i luksus-bildet de ønsker å skape av byen.

Dermed forsvinner også isbanen foran Hôtel de ville (kommunehuset) og pariserhjulet på Place de la Concorde. Ut med alt som er gøy, inn med alt som er forbeholdt de priveligerte?

Jeg kan ikke benekte at jeg liker å titte inn på de rikes verden, fra tid til annen. I blant er det gøy å se på fine ting i butikkvinduene til de kjente merkenavnene, og undre seg over hvordan et alternativt liv som rik businessdame eller rikmannsfrue ville sett ut. Dagdrømme litt. Smile for seg selv. Og returnere til virkeligheten.

Jeg kan ikke nekte for at jeg elsker å besøke Printemps og Galeries Lafayette for å titte på den flotte juledekorasjonen deres – det har jeg jo tross alt skrevet et helt innlegg om – men, så snart jeg er ferdig med å se på vindusdisplayet er morroa over for min del.

Avlyst julemarked, pariserhjul som fjernes, isbane som ikke lenger vil finne sted. Mange jubler. Kommunen jubler. Jeg ser på det som et stort nederlag.

Hva med alle barnefamiliene? Og alle som ikke har råd til et liv i sus og dus?

Om bybildet ryddes for alt som ikke passer inn i luksus-imaget, kommer Paris til å bli et temmelig kjipt sted å oppholde seg. En by uten sjel. Er det virkelig det kommunen vil ha?

(Under: Bilder fra fjorårets julemarked på Champs-Élysées)

ostefondu

løksuppe

raclette

champagnehus

julenisser

julemarked

 

 

 

#Throwback Torsdag: På denne datoen for 1, 2 og 3 år siden var jeg i… Belgia, på Sørlandet og i USA!

Jeg elsker å mimre tilbake til steder jeg har vært, ting jeg har gjort og menneskene som har opplevd alt det rare, det spennende og det morsomme sammen med meg.

Siden det tross alt er Torsdag, passer det greit med en liten #throwback. Tre på deg ullsokkene og sett deg i sofaen ved siden av meg, så skal vi bla gjennom fotoalbumet sammen over en kopp kakao foran peisen. La meg være den kjipe bestemoren som holder deg fast mot din vilje og tvinger deg til å høre på historie-fortellingen min. 

Her er en #throwback til hvor jeg var på denne datoen, for ett, to og tre år siden. 

Det var en gang i 2014…

Jeg bodde i USA og hadde tatt meg fri fra jobb for å reise med buss fra Orlando (Florida) til Savannah (Georgia) helt alene. Det høres kanskje enkelt og greit ut, kanskje til og med fredelig, men slik er det faktisk ikke. Ikke i Orlando.

Busstasjonen holder nemlig til i selve ghettoen; Orange Blossom Trail. Navnet får det til å høres ut som et aldeles nydelig sted, men OBT har ingenting med appelsinblomster å gjøre. Området er preget av prostitusjon, hard narkotika, tung kriminalitet og fattigdom. Ei enslig, europeisk jente har ingenting på den busstasjonen å gjøre.

Jeg har aldri opplevd en halvtime så langsom som den halvtimen da jeg ventet på bussen til Savannah.

throwback torsdag

Vel fremme i Savannah, stakk jeg innom en bensinstasjon for å kjøpe meg noe å drikke. Butikkselgeren sto ved disken og leste pornoblader. Normalt. Jeg lot som ingenting, betalte for vannflaska mi og spurtet videre i retning hotellet. Alt jeg ønsket nå var å sjekke inn, gå på do, og dra ut for å utforske byen. Og ikke minst finne benken som Forrest Gump sitter på mens han sier “life is like a box of chocolate, you never know what you gonna get”.

Benken var ikke lenger der.

sørstatene

Savannah var uansett en fantastisk by, med sin sørstats-sjarm og sine mange unike foretninger. Kunstforhandlere, håndlagde smykker, små bakerier, kafeer og uavhengige små klesbutikker var det mange av. Ble det noe shopping? Yes, ma’am!

Det var en gang i 2015…

Tidligere på året valgte jeg å flytte til Frankrike for kjærlighetens skyld. Da mamma har bursdag i Oktober, valgte jeg å komme hjem på besøk for å feire den store dagen sammen med henne og stefaren min. I stedet for å bli værende hjemme hos dem i Stavanger, tok vi oss like greit en tur til Risør for å kose oss på hyttetur med brettspill, fred og ro.

I teorien var dette en fantastisk idé. I praksis, tja, ikke så veldig.

risør hyttetur

Det pøsregnet omtrent hele helgen mens vi var i Risør, og vi kjedet oss halvt ihjel. Hadde det ikke vært for at min polske mamma alltid har med seg noe sterkt å drikke på, når vi drar på helgtur et eller annet sted, så hadde jeg gått av hengslene. TV’en hadde elendig signal, WiFi hadde vi ikke, og da både mamma og stefaren min er utlendinger, funket det dårlig å spille norske Trivial Pursuit hvor omtrent halvparten av spørsmålene omhandler Norge og Norsk kultur. Scrabble funket like dårlig. Og Yatzi har jeg blitt påtvunget såpass mye opp gjennom årene at jeg omtrent får lyst til å spy bare jeg ser de terningene.

risør

Søndag var det solskinn og blå himmel. Dagen vi skulle pakke og reise hjem igjen. Selfølgelig.

Det var en gang i 2016…

Julien (min bedre halvdel) og jeg, bestemte oss for å kjøre fra Paris til Antwerpen og videre til Brussel. Det høres kanskje vanvittig langt ut, men det er kun snakk om 2-3 timers kjøretur. Og til vår store overraskelse (etter alt som har skjedd i Frankrike og Belgia), ingen grensekontroll.

belgia

Jeg hadde lenge mast om å reise til Antwerpen, etter å ha sittet en hel kveld på fest og lyttet til en full ukjent fyr fortelle historien om da han var der, og hvor mye han lengtet tilbake til livet i Belgia – og de barmfagre, vakre kvinnene som ga ham mer omsorg og varme enn han noensinne hadde opplevd i Norge, utenfor livmora si.

antwerpen

Selv var jeg ikke på jakt etter en omsorgsfull dame, bare så det er sagt. Jeg var derimot mer interessert i den delen av historien som omhandlet fin arkitektur og fantastisk god øl.

Og det fikk jeg. I bøtter og spann (ikke bokstavelig talt).

Da var fotoalbumet bladd gjennom, kakaoen drukket opp og historiefortellingen over for denne gang. Kom gjerne tilbake om du ønsker flere #throwback Torsdager i sofaen sammen med meg.