Der du våkner ved min side

Bonjour, chéri. Vanligvis er jeg ikke våken på samme tid som du, jeg som tross alt drar på jobb et par timer senere, men her ligger jeg, lys våken. En tidlig fredagsmorgen før både du og jeg har rukket å vaske oss mens radioen spiller franske chansons i bakgrunnen, før vi har rukket å dytte i oss et par brødskiver og drikke kaffe i all hast, før vi løper ut døra, du til bilen og jeg til bussen, til hver vår Airbus-avdeling, ukas siste arbeidsdag, ukas siste innspurt.

Du våkner ved min side, du spør meg om jeg har sovet godt. Jeg kysser deg på pannen, du smiler, vi kommuniserer uten ord, dine snille øyne, ditt trygge blikk, den fredelige stillheten sier så mye mer enn ord.

Du spør meg hva jeg har drømt i natt, du elsker når jeg forteller disse bisarre historiene, når jeg gjenforteller mine svært så detaljerte drømmer. Jeg forteller om en drøm hvor jeg, i ruiner av et gammelt slott, står og venter på deg, på familie og venner, helt alene. Håret mitt er oppsatt, krøllete, høyt og hvitt, som Marie Antoinette, kroppen er tynn, ikke normalvektig som ellers, den bærer en tynn underkjole, ingenting over, ingenting under. Jeg venter, utålmodig, ingen kommer. En lyd høres i det fjerne, lyden av storm, store mørke skyer lukker himmelen, jeg stenges inne. Regnet faller, kraftigere og kraftigere, ruinene slipper inn vann, skittent gjørmevann dekker overflaten, det iskalde vannet stiger, jeg har vann til knærne. Julien, roper jeg, til kun et ekko av min egen stemme. Julien, hvor er du?

Du ser på meg med et spørrende blikk, som alltid forsøker du å analysere disse drømmene mine, som alltid forsøker du å analysere meg. Du klarer ikke å lese meg, pleier du gjerne å si, samtidig forteller du meg stadig hvor forutsigbar jeg er på enkelte områder. Du vet at jeg alltid vil velge den ene desserten som inneholder hvit sjokolade eller pistasj når vi spiser ute på restaurant, du vet at jeg ikke liker å sitte klistret foran fjernsynet med mindre kanalene viser reisereportasjer eller lærerike dokumentarer, du vet nøyaktig hva som skal til for å glede meg, du vet like godt hva som skal til for å få meg i dårlig humør.

Du vet at jeg har høydeskrekk, men du forstår ikke hvor panikkslagen jeg blir. Du vet hvor høyt jeg elsker kunst og litteratur, men noen ganger lurer jeg på om du virkelig forstår hvor brennende denne lidenskapen er, når jeg forteller deg hvordan jeg lever og ånder for alt det kreative?

Du forteller meg at denne drømmen, dette marerittet, kan bety så mangt. Kalde føtter før bryllupet, stress og uro rundt planleggingen av den store dagen, frykt for at noen som står meg nær ikke skulle ønske å komme, usikkerhet rundt budsjettet, rundt organisasjonen, vil våre familier hjelpe til?

Dette er et overveldende prosjekt, men vi har jo over ett år på oss før alt skal være klart, nesten fjorten måneder, minner du meg gang på gang. Utålmodig er jeg, med en mage full av sommerfugler og et hode fullt av scenarier som går på repeat, hva om alt går skeis?

I morgen skal vi legge bort alt av gjøremål. Etter en slitsom arbeidsuke fortjener vi begge å kunne kose oss med deilig vin fra Languedoc, min favoritt, du har reservert bord for to på en fransk restaurant som vi aldri har besøkt tidligere, en bistro dekorert i middelalderstil.

Lykkelig, over å kunne forlate kontoret etter en lang arbeidsdag, nå er endelig helgen her, den første i august måned. En nydelig fredag i et solfylt Toulouse, ingen storm og gjørmevann, ingen gjøremål, bare du og jeg, god mat og deilig vin.

Hatt

Når man holder fast – for kjærligheten

Inneholder reklamelenke

Uten deg, ville mitt liv sett totalt annerledes ut.

På både godt og vondt.

Uten deg, ville jeg ha bodd et helt annet sted og gjort helt andre ting.

Kanskje ville jeg til og med sett litt annerledes ut.

Færre kilo på kroppen, tyngre sminke, varmebehandlet og sprayet hår.

Bare, i tilfelle jeg kom til å møte på en kar som deg.

Uten deg, ville jeg ha bodd i en helt annen by og hatt en helt annen jobb.

Faste rutiner, andre bekymringer.

Nye regninger, gamle vaner.

Uten deg, ville jeg ha sett alle filmer og serier jeg ønsket å se på Netflix.

Og ingen av dem som jeg har sett, på grunn av deg.

Uten deg, ville jeg ha lært enda et nytt språk i enda et nytt land.

Blitt kjent med en ny kultur, en annen kultur enn din.

Kanskje ville jeg skrytt av alt jeg kan, alt jeg har lært av deg.

Kanskje ville jeg ha grått meg selv i søvn, og angret på et liv uten deg.

Uten deg, ville jeg ha drukket bort tankene og danset bort sorgen.

Fniset og ledd med venninner og flørtet med kjekke menn.

Drømt om et annet liv, kanskje det livet jeg deler med deg.

Før jeg traff deg, ville jeg ikke stått på og jaget mine drømmer.

Før jeg traff deg, ville jeg ikke trosset andres meninger og gått min egen vei

Du vet det kanskje ikke, men din styrke inspirerer meg

Uten deg, ville jeg ikke vært halvparten av den kvinnen jeg er i dag

Jeg elsker deg, på godt og vondt.

Det finnes ingen meg uten deg.

kjærligheten

Jeg har også tatt for meg gaver jeg synes passer perfekt selv til kjæresten som har alt. Jeg deler mine gavetips, og samtidig en liten hyllest til min kjære. Les mer i innlegget “Gaver til kjæresten som har alt?”