5 “typisk norske” ting som utlendinger synes er merkelig

Er det noe jeg har lært av å vokse opp med to kulturer, så er det hvor rare nordmenn egentlig er. Nå kan jeg ikke si at mamma sine landsmenn (polakker) er noe mindre rare enn nordmenn, og det er neimen ikke menneskene der jeg bor nå (Frankrike) heller. Men om du tror at alt av norsk kultur og norske vaner (og uvaner) blir sett på som “normalt” av innvandrere, turister og alle andre som observerer Ola og Kari Nordmann utenfra, nei, da har du tatt grundig feil!

Her er noen eksempler på hva som er typisk norsk som får utlendinger til å klø seg i hodet…

  1. Konseptet “Syden”. Da jeg var liten, trodde jeg at syden var et land. Jeg trodde riktig nok også at Charter var et flyselskap, slik som SAS og Norwegian. Nå er jeg voksen og vet bedre. Syden ikke er et konkret sted, men et konsept. Å reise til Syden betyr altså å reise til varmere strøk. Inntil nylig, trodde jeg at dette betydde Sør-Europa. Helt til jeg så Paradise Hotel (ikke døm) og hørte noen omtale Mexico (som jo ligger i Nord-Amerika) som Syden. Fortsatt, den dag i dag, møter jeg på voksne(!) mennesker som ikke aner hvilke land de har vært i, de gangene de har reist til “Syden” for å grille de babyolje-marinerte kroppene sine i stekende solskinn fra morgen til kveld, med eller uten paraplydrink i hånda.
  2. Konseptet tacokveld. Jeg har vokst opp med å spise taco hos venner, i barnebursdager, på kjærestekvelder (ja, jeg har hatt norsk kjæreste) og hjemme hos venninner. Rebelsk som jeg er, har jeg aldri hatt som rutine å spise taco på den hellige taco-dagen (fredag), og jeg har heller aldri sett Skavlan, X-Factor eller annen underholdning som visstnok skal høre sammen med tacofredag. Da jeg flyttet til USA og delte leilighet med en meksikaner, lærte jeg også at det som vi kaller taco har absolutt ingenting med taco å gjøre i det hele tatt. Bortsett tortilla-lefsen. Den er godkjent.
  3. Begrepet “koselig”. I vinter, en eller annen gang før jul, så jeg en reportasje på fransk TV, om Skandinavia. Vi ble omtalt som très chic (interiørmessig) med våre lysegrå pelspledd, lys parkett, kakao, stearinlys og peis. Nevnt ble det skandinaviske (danske) konseptet hygge, betydningen av det skandinaviske (svenske) ordet fika og….ordet-som-oversettes-til-cozy-men-egentlig-ikke-er-synonymt-med-cozy-og-ikke-helt-kan-beskrives-fordi-det-bare-er-sånn: KOSELIG. I følge disse franske journalistene er hygge, fika og koselig, en og samme sak. C’est l’ambience! Og da helst i forbindelse med vinter, pledd, en kaffekopp og tente lys. Ja, mange av de som ser på oss utenfra, tenker at ordet koselig er synonymt med hyttetur, vafler og telys, stearinlys, utelys, peis, bål, ja, ild i enhver form hvor man ikke blir sett på som borderline pyroman for å kose seg med det. Det vil si, de tror de vet hva koselig betyr…helt til de møter nordmenn og får høre at ja, grilling i Sofienbergparken en solfylt dag i juni, ja, det er koselig det. Utepils på pubben er også koselig. Å spise nudler og se på Netflix sammen med Guri på studenthybelen, ja, det er faktisk også koselig. Selv kollega-Kåre fra kontoret kan være koselig.
  4. Fremmedfrykt på bussen. Svært mange nordmenn har en fobi mot å sitte ved siden av fremmede på bussen. Tenk hvis…hvis…sidemannen skulle finne på å slå av en prat? Det kan man da ikke ha noe av! Derfor er det viktig å utstyre seg med stor veske eller bag som kan oppta det ledige setet ved siden, og på med et gigantisk headset som signaliserer “jeg hører deg ikke, så du eksisterer ikke”. Jeg hører støtt og stadig nyinnflyttede (og turister) klage og/eller undre seg over dette fenomenet. Spesielt mennesker fra land hvor small talk er en stor del av kulturen (Amerikanere, jeg hører dere).
  5. Athleisure-damer. Her tråkker jeg kanskje på en del tær, men sannheten er jo faktisk slik at mange turister synes det ser svært stusselig ut med kvinner som sprader rundt i tights, joggesko (og nakne ankler), ullkåpe, dyre designervesker og lag på lag med festsminke, øyenvipper og løshår. Det undres…Skal kvinnene på trening? På fest? På tacokveld? Hvem vet…

Slike ting må man nesten være nordmann for å kunne forstå. Kanskje burde vi slenge på oss hver vår tights og gå sammen i fellesskap for å invitere til tacokveld hvor vi kan ha det koselig sammen og bryte ned fremmedfrykt og bla gjennom Syden-kataloger?

Jeg er med.

(deler noen bilder fra Stavanger, fordi jeg er der akkurat nå)

fargegaten

fargerikt

farger

oransje vegg

Advertisements

Å reise hjem til inspirasjon og nostalgi

Billettene ble reservert like før jul. En julegave fra meg til meg selv.

Og nå, på onsdag kommer jeg endelig hjem. To ukers velfortjent tur til Norge.

Hjem til familie, venner, brunost, kanelboller og en bokhylle full av norske romaner.

Javisst har jeg lengtet etter følelsen av å lukke øynene og senke skuldrene mens jeg slapper av på den sennepsgule semskede sofaen i stua. Jeg har savnet lukten av nybakt eplekake på kjøkkenbenken. Lyden av måkeskrik, og utsikten over den nydelige solnedgangen som legger seg over båthavna som en rosa tåke.

Stavanger, Stavanger, jeg kommer snart.

Men først er det Oslo som står for tur. En by jeg elsker like høyt, om ikke mer.

Byen som tross alt var hjemmet mitt i fire år, før jeg forlot hjemlandet mitt og krysset Atlanterhavet for å tilbringe ett år i det store USA.

Byen hvor jeg har jobbet, studert, opplevd forelskelse, opplevd brudd, stiftet bekjentskap, bygget vennskap, mistet venner, byttet jobb, vært engasjert i frivillig arbeid, vært aktivist, dratt på fest, dratt på etterfest, tatt nattbuss, hatt rosa hår, tatt tatovering, bodd på 10 kvadrats hybel, forsøkt å være vegetarianer, dratt på loppemarked, handlet brukttøy, drukket kaffe, vært blakk.

Jeg gleder meg til å ta en tur innom Grünerløkka for å handle secondhand på Fretex, og kjøpe med meg noen reiseskildringer og nyttige reiseartikler fra Chillout. En liten lunsj i Mathallen skal jeg ta meg råd til, før jeg drar videre for å få mest mulig utbytte av den korte tiden min i Tigerstaden. En liten trikketur er et must, da jeg elsker å kikke ut vinduet mens trikken passerer Oslo’s mange gater, og varierte bybilde.

Jeg gleder meg til å besøke Astrup Fearnley museet – noe jeg aldri tok meg tid til da jeg bodde i Oslo. Det skal bli så herlig å kunne vandre rundt på Aker Brygge igjen, slik som jeg alltid har elsket å gjøre. Og da blir det jo så fint å kunne varme de iskalde hendene på en rykende fersk kopp kaffe.

Etter Oslo, er det Kristiansand som står på agendaen.

Ah, Kristiansand. Jeg gleder meg til å spise smakfull vegetarmat fra restauranten Tilstede mat og mer. Og selvsagt traske langs båthavna, og forbi byens mange gamle sjarmerende trehus, og kanskje ende kvelden med en cocktail på Frk. Larsen.

En natt i Mandal står også for tur. Fine lille Mandal.

Det skal bli deilig å kunne slappe av, traske langs strandkanten, føle den friske brisen stryke over ansiktet mens håret danser i vinden. Jeg skal fotografere, jeg skal reflektere, og jeg skal la meg selv bli inspirert av naturen og nyte stillheten for alt det er verdt.

Det skal bli fint å kunne tre på seg et par ullsokker og pakke seg inn i et pledd, og skrive til langt ut på natta.

Til slutt går turen til min kjære hjemby.

I Stavanger skal jeg vandre langs gamlebyens idylliske gater, og videre ned til sentrum, og selvfølgelig spare det aller beste til slutt. Ja, den delen av Stavanger jeg ikke klarer å få nok av. Vakre, fargerike Øvre Holmegate – bedre kjent som Fargegaten.

Unike butikker, spennende barer, og en fryd for øyet. Jeg lengter, ja, gjett om jeg lengter!

Jeg skal hygge meg med bylivet, nyte naturen, spise fersk fisk og drikke lokalbrygget øl.

Og best av alt er menneskene jeg får se igjen og oppleve alt dette sammen med.

fargegaten

mosterøy

norsk idyll

norsk natur