Fargerike hus og shabby chic i den spanske byen Hondarribia

Fredag ettermiddag, vi forlater Saint-Jean-de-Luz og kjører videre i retning nabolandet.

Bilen vår krysser en liten bro, den lille landegrensen som skiller Frankrike og Spania i Baskerland. To netter skal vi nå overnatte i en koselig leilighet i den fargerike byen Hondarribia, en by som ligger like ved grensen, og bare 23 kilometer unna den populære feriedestinasjonen San Sebastian, en by jeg gleder meg til å besøke så snart som i morgen.

Vi parkerer bilen ved innkjørselen til det store flotte huset som rommer sokkelleiligheten som min kjære har leid til oss i forbindelse med denne overraskelsesturen som han har tatt meg med på. Utleieren møter oss med et vennlig smil, en hyggelig og svært pratsom kar som gledelig deler restaurantforslag og tips til ting å gjøre i nærområdet. Han nevner en biffrestaurant som serverer det møreste deiligste kjøttet han noensinne har smakt, mannen snakker om spansk gastronomi med den samme kjærligheten, den samme lidenskapen som min kjære utstråler når han prater om fransk mat. Vi får en rekke med gode tips til forskjellige barer, forskjellige steder som serverer byens beste pintxos som jeg med ren uvitenhet kalte for tapas. Her i Baskerland heter det ikke tapas, korrigerer han meg og repeterer pintxos, pintxos (uttales for øvrig pinchos).

Shabby chic

Leiligheten er hundre prosent shabby chic, og jeg elsker det. En sjarmerende hybel dekorert i lyse og naturlige toner, med ordentlig kaffemaskin og en seng som ser ut til å være ordentlig myk og deilig, gjemt bak en skillevegg og dekorert med flere luftige pynteputer.

Soverom

Vi pakker ut matvarer fra bilen og fyller kjøleskapet med alt vi trenger til frokost de neste to dagene, spanske produkter som vi ser frem til å smake. Før vi forlater leiligheten for å spasere ned til sentrum av Hondarribia, bytter jeg til varmere tøy. Langbukser, langermet topp, jakke og skjerf. Sola har gjemt seg bak de mange mørke skyene, det nydelige sommerværet som varmet oss på fødselsdagen min har blitt erstattet med tidlig vårvær og gråfarget himmel.

Min kjære er skuffet, han hadde sett for seg å kunne sitte ved det lille hagebordet som står plassert like utenfor inngangsdøren. Her kunne vi sittet til sola går ned, oss to med hvert vårt glass spansk rødvin, kanskje kunne vi også ha grillet i hagen en fin formiddag, sittet ute i fred og ro med lukkede øyne, kjenne sola varme kroppene våre og slappet av, han og jeg, som to firfisler på et berg.

Værmeldingen forteller oss at morgendagen vil bli enda kjøligere og enda gråere enn dagen i dag, dermed kan vi bare glemme ideen om en utendørs aperitiff. Etter å ha byttet til varmere tøy, spaserer vi ned til sentrum av den fargerike lille byen Hondarribia.

Hånd i hånd vandrer vi gatelangs og beundrer de sjarmerende husene som rommer butikker, pintxos restauranter og private hjem. Hvite hus med detaljer i grønt, rødt og blått. Mange av disse husene har balkonger dekorert med flotte blomster i ulike farger, byens fargerike gater er fulle av friske grønne trær med store tykke grener, Hondarribia er som tatt ut fra et eventyr.

Hondarribia

Tenk at jeg aldri hadde hørt om denne lille spanske perlen tidligere!

Vi besøker et av spisestedene anbefalt av huseieren, Bar Ignacio, en restaurant totalt blottet for dekorasjon og interiørstil, en minimalisme som forteller at det eneste som virkelig betyr noe er hva man får servert, og hvem man er sammen med. Vi spiser pintxos og bestiller friterte kuler fylt med ost og med krydret kjøtt, kroketter med skinke og klassikeren patatas bravas.

Kroketter

Senere på kveldstid promenerer vi langs havnen, vi titter på båtene som seiler forbi, vi speider utover landskapet, herfra ser vi Frankrike.

IMG_20190528_223843_423

Hondarribia

IMG_20190528_222727_191

Advertisements

Biltur til Barcelona – for å feire nyttårsaften!

Med vond hals og en uggen følelse i hele kroppen, irriterer det meg grønn at det er i morgen vi skal ut på eventyr; nyttårsfeiring, innendørs basseng-bading, tapas-spising og annen hygge i den katalanske storbyen Barcelona –  med to netter på hotell og bord reservert på fin restaurant. Sist jeg var i Spania, i Mai, var jeg på tur alene. Da var jeg frisk som en fisk og hadde ingen som helst problemer med noe som helst. I Februar, derimot, dro jeg på romantisk helgtur sammen med kjæresten min, for å feire bursdagen hans på etterskudd. Da var jeg syk. Veldig syk. Med diaré, feber og oppkast døgnet rundt, som en konsekvens etter å ha spist mye rart som jeg kanskje ikke tålte, noen uker tidligere, da jeg var i Panama.

Bare tanken på å bli syk igjen får meg til å grøsse. Mitt elendige immunforsvar kan ikke svikte meg nå. Sett i gang, kjære kropp. Jobb. Fiks meg. Jeg kan ikke bli syk i morgen. Jeg vil ikke være syk på nyttårsaften!

Det er jo meldt hele 18 varmegrader i Barcelona, og jeg gleder meg som et lite barn til å se fyrverkeri og spise deilig spansk mat fra tidlig kveld til sent på natta.

Barcelona har jeg allerede besøkt tidligere. Da i forbindelse med et skrivekurs av kvinner, for kvinner (med organisasjonen Pink Pangea). Et skrivekurs hvor jeg lærte å skrive bedre, uttrykke meg bedre, våge å ta sjanser og virkelig grave langt inn i hjerterota for å hente frem de dypeste følelsene og få dem ut med penn og papir. Kurset har ikke akkurat gjort meg til noen potensiell litteraturpris-kandidat, men har likevel gjort underverker for sjelen på et terapeutisk plan.

Jeg ble kjent med kvinner av forskjellige generasjoner, fra forskjellige land, som alle meldte seg på kurset av forskjellige årsaker. Noen for å få et avbrekk fra sin slitsomme hverdag, noen for å motivere seg selv til å skrive sin første eller andre roman, andre fordi de ønsker å leve ut sin forfatterdrøm – men ikke tørr å hoppe i det. Jeg faller vel inn i sistnevnte kategori. Siden den gang har jeg dessuten nesten skrevet ferdig en roman, men den har jeg dessverre ikke turt å sende av sted til forlaget. Den er jo uansett ikke ferdig. Den må jo i tillegg redigeres. Fikses på. Bli bedre. Ja, kall det gjerne en pysete unnskyldning. Og den unnskyldningen strekker jeg så langt det lar seg gjøre.

Barcelona vil nok alltid bety mye for meg, takket være denne fine erfaringen og alle de fantastiske menneskene jeg møtte på kurset.

Og nå skal jeg ta svigerforeldrene mine og kjæresten min med meg dit for å skape enda flere gode minner – og for å feire en ny start på et nytt år med mange flere nye muligheter…kanskje muligheten til å endelig fullføre hva jeg startet!

kvinner

utsikt barcelona