Sommeridyll på bed&breakfast i Sør-Frankrike

“Kan vi ikke bare bli værende her…for alltid?”, bønnfalt jeg Julien, selv om jeg dessverre var fullt klar over at dette ikke lot seg gjøre. En herlig drøm, men en svært så urealistisk  en. Vi har jo begge arbeid å vende tilbake til, og absolutt ikke nok penger på konto til å si opp jobb og tilbringe resten av livet som gjester på chambre d’hôtes (bed&breakfast) ute på landet, to timer sør for byen vi bor og jobber i. Penger vokser ikke på trær, selv ikke her i Frankrike, her hvor klimaet er godt nok til at det meste kan vokse på både busker og trær.

Selv om realiteten sier “nei”, tar jeg likevel meg selv i å dagdrømme med et lite “tenk hvis…” i bakhodet. Tenk hvis en av oss hadde vunnet i lotto og plutselig fikk råd til å investere i en stor, fin bolig med svømmebasseng, ping pong-bord, petanque-bane, utekjøkken, stor hage – og et anneks, en gjesteleilighet til venner og famile.

basseng

Tenk hvis foreldrene hans eller foreldrene mine plutselig bestemte seg for å kjøpe eiendom i Sør-Frankrike, for å starte sin egen bed&breakfast, noe à la den som nå hadde klart å sjarmere oss totalt i senk? Da hadde vi kommet på besøk titt og ofte. Kanskje litt for ofte, til og med. Hmm… Bare det løftet i seg selv er faktisk nok til å få både mamma og “svigermor” til å få lyst til å løpe raskere enn Usain Bolt, i retning banken for å ta opp huslån.

Tenk hvis…tenk hvis Julien eller jeg hadde fått en ekstrajobb som bed&breakfast-anmelder? Tenk så fint å kunne få i oppdrag å reise rundt i Frankrike til sjarmerende overnattingssteder ute på landet, for å teste ut diverse fasiliteter, spise deilig frokost, bade i basseng og sove i komfortable dobbeltsenger…og samtidig bli kjent med mange hyggelige bed&breakfast-eiere rundt omkring i landet!

Jeg har møtt utallig mange hyggelige (og svært pratsomme) bed&breakfast-eiere opp gjennom tidene, og den eldre damen som driver La Mamounière er intet unntak. Hun tipset oss om lokale restauranter, idylliske småbyer som er verdt et besøk, de beste strendene i nærområdet, og nevnte i tillegg det lokale markedet som finner sted hver morgen – sånn i tilfelle vi skulle ønske å stelle i stand en liten piknik i hagen.

Piknik får vi heller ta en annen gang, da vi i denne omgang heller prioriterte å tilbringe lørdagen i en liten katalansk perle; den nydelige byen Collioure (mer om det i neste innlegg).

Før vi dro til Collioure, sørget vi for å spise rikelig med frokost. Bed&Breakfast-vertinnen disket opp med croissainter, arme riddere, hjemmelaget syltetøy, ferske baguetter, ost og skinke, fruktsalat og yoghurt. Hun var til stede gjennom hele måltidet og passet på at vi hadde alt vi trengte – og litt til. En slik opplevelse, den følelsen av å virkelig bli ivaretatt, den får man ikke (i en like stor grad) av å bo på hotell. Det er noe virkelig varmt og kjært ved det å bo på bed&breakfast.

frokost frankrike

Glade og fornøyde forlot vi frokostbordet for å dra på dagstur. Da vi omsider vendte våre solbrente neser tilbake til vår bed&breakfast og landsbyen med det tungvinte stedsnavnet Saint-Laurent-de-la-Salanque, ble resten av ettermiddagen brukt til å spille petanque (kulespill som visstnok kalles “grisen” på norsk) før vi til slutt hoppet uti bassenget og badet helt til klokka var blitt nok til å gjøre seg klar til å dra ut for å spise middag på restaurant.

Jeg pakket meg inn i dyna og lukket øynene med god samvittighet, etter å ha storkoset meg gjennom en så godt som perfekt lørdag – fra start til ende – sammen med min kjære. Jeg kunne ikke hatt det bedre enn hvordan jeg hadde det nå. Eller jo, alle disse myggstikkene på høyre legg kunne jeg vært foruten.

Takk, min kjære Julien. Takk for at du spanderte et slikt nydelig opphold på meg oss. Takk for at du gidder å tilbringe flere timer med scrolling på nett for å finne slike skjulte skatter. Takk for at du sørger for at romantikk, harmoni og fransk idyll i landlige omgivelser blir sentrale nøkkelord når vi drar på helgetur sammen.

Men, sånn helt ærlig…. Kan vi ikke bare prøve å vinne i lotto nå?

bed and breakfast sør-frankrike

rommet vårt (utenfra)

anneks

rommet vårt (døra til høyre leder til et ekstra rom med køyesenger)

soverom

ved bassengkanten….

bade

…og i bassenget.

blomstrete badedrakt

 

Advertisements

Snø og idyll på julemarked

“Se, det snør!”, jublet min kjære, da han tittet ut vinduet mens jeg dekket til på frokostbordet. For kun en drøy måned siden satt jeg ute på balkongen iført morgenkåpe, med en kopp te i hånda og nøt solskinn og tjuetre varmegrader.

Og her står jeg nå, iført ullgenser, med en kopp kaffe i hånda og titter ut på snøfuggene som daler forsiktig ned fra himmelen og smelter i det dem lander på bakken.

At det snør i dag, passet meg utmerket. Vi hadde jo uansett planer om å besøke nok et julemarked, Julien og jeg. Denne gang i nabobyen til Toulouse. Byen som huser selve flyplassen. Blagnac heter den.

Julemarkedet i Blagnac var, som forventet, langt mindre i størrelse enn markedet i storbyen Toulouse. Men sjarmen og atmosfæren var den samme.

Nydelig juledekorasjon, variert utvalg av mat (inkludert snegler, østers og stekte kastanjenøtter), og små gaver og lokale produkter til salgs.

I et lite lokale like ved markedet, kunne man dessuten besøke en kunstutstilling (tema “havet”) hvor all kunst var laget av barn som bor i Blagnac. Et slikt talent har ikke jeg som voksen engang, så dette fortjener de en klapp på skulderen for. Flinke barn!

barn kunst

Denne gang ble det ingen gløgg på oss. Ei heller en liten matbit. Vi hakket tennene og varmet hendene godt i jakkelommene mens vi vandret rundt, og etter en stund forlot vi julemarkedet til fordel for det store kjøpesenteret som ligger like ved.

Både Julien og jeg frøs på både fingre og ører. Det skal bli deilig å få flyttebilen med alle sakene våre levert på onsdag, slik at vi kan finne frem både luer, hansker og skjerf og pakke oss godt inn, nå som vinteren har omfavnet selv oss her nede i Sør-Frankrike!

legonisse

julebod

minnie mus

franske snegler

julemarkedet

franske oster

disney jul

juletrær

kirke

 

 

Årets første julemarked i Sør-Frankrike

Ah, julestemning er så fint. Lukten av julekaker, lyden av julemusikk, synet av juletrær, julekuler, nissefigurer og koselige reklamesnutter på TV. Julehandelen er jeg godt i gang med – og det aller meste av gaver i år, kommer fra den digitale nissen hos Amazon.

I dag ringte eiendomsmegleren for å fortelle oss at den leiligheten vi likte best, den som hadde best beliggenhet og finest balkong – den er vår. Den kan vi flytte inn i på onsdag. For oss er dette den fineste julegaven av dem alle. Et nytt hjem.

Vi feiret den gode nyheten ved å dra på julemarkedet i sentrum av Toulouse.

Nisser, julekuler, hytter og masse deilig fransk mat. “Se, de har aligot”, jublet jeg og løp bort til boden som serverte denne sør-franske retten bestående av potetmos, ost og hvitløk. En kremet konsistens som smelter på tungen, og en fantastisk smak for alle oss som er avhengig av ost og hvitløk.

Julien smakte på min aligot, og jeg smakte på hans truffade – enda en rett basert på ost og poteter. Ingen julemarked uten gløgg – eller, vin chaud, som det heter her (varm vin) eller varm sjokolade. Sultne matvrak som vi er, speidet vi utover bodene i jakten på den neste spennende retten å sette tennene i. Valget falt på späetzle – en form for pasta, med opphav fra Tyskland. Vi avsluttet med en dessert. Makroner, selvsagt.

Hele tolv makroner. Mandel, pistasje, fiol, aprikos, sjokolade, vanilje, karamell, hasselnøtt, bringebær. Quel bonheur!

Ja, hvilken lykke!

På lørdag skal vi besøke nok ett julemarked. Denne gang blir det markedet i Blagnac (like ved flyplassen i Toulouse).

sløyfe skjerf

julemarked

aligot

julenisse

spaetzle

ballonger

nisse

boder

makroner

fransk julemarked

makron

juletre

 

 

 

Headhuntet til jobb – og funnet drømmelokale til bryllup!

Endelig et steg nærmere flytting til Sør-Frankrike. Endelig kom det mirakelet jeg har ventet på.

I går kveld reiste vi på besøk til Toulouse, byen vi har tenkt å bosette oss i. Kjæresten min og jeg.

Og i dag har jeg vært på jobbintervju!

Et helt uventet jobbintervju hos et firma som valgte å headhunte meg av alle folk. Meg. Lille meg som kun har fått avslag etter avslag på de jobbene jeg har søkt på etter at forrige arbeidskontrakt ble fullført. Og så blir jeg en av de heldige utvalgte til intervju til en stilling jeg aldri ville tatt intiativ til å søke på på egenhånd.

Ikke fordi jeg ikke ønsker jobben. Tverrt i mot. Jeg kunne aldri funnet på å søke på en slik jobb fordi jeg faktisk mangler relevant utdanning og tidligere arbeidserfaring innenfor dette feltet.

Jeg har alltid unngått å søke på stillinger hvor jeg mangler relevant erfaring. Ved å fokusere såpass hardt på hva jeg ikke er, har jeg tydeligvis også oversett alt det jeg faktisk kan bidra med. All erfaringen jeg har i fra andre felt, alle mine interesser og hobbyer – alt som jeg er.

Den jeg er, er den kandidaten headhunteren var interessert i å komme i kontakt med.

Alt som jeg ikke er fra før, kan jeg formes og læres opp til å bli. Mine styrker er, i dette tilfellet, viktigere enn mine svakheter.

Hvorvidt jeg får jobben eller ei, gjenstår å se. Jeg krysser fingrene og alt som krysses kan.

Dette jobbintervjuet har uansett gitt meg den selvtillitts-boosten jeg trengte.

Nå smiler livet, og første dag i Toulouse har foreløpig vært helt fantastisk. Tidlig på morgenkvisten gikk vi ut for å handle ferske baguetter fra et bakeri like rundt hjørnet.

Etter jobbintervjuet mitt var overstått, stakk vi innom en kaffebar og slappet av med hver vår kaffe latte. Julien skjønner ikke helt den sensasjonen ved å sitte timevis på kafé med en overpriset kopp kaffe, hvor over halvparten uansett består av melk. Det er jo en eneste stor klisjé at jeg sier dette, men det handler jo faktisk om atmosfære, gjør det ikke det?

kaffekos

Utover formiddagen besøkte vi det mest kjente bygget i Toulouse, det neoklassiske bygget Capitole. Som dessuten er Tinghuset i Toulouse.

capitole tinghus

Tinghusets store sal er åpen for besøkende, og vi ble anbefalt å ta en tur innom. Gjett om jeg ble forelsket!

tinghuset

Dette er fransk historie, fransk kultur, fransk romantikk – på sitt beste.

tinghus

Her er det ikke vanskelig å drømme seg bort til en helt annen tid, og føle seg som en fransk dronning.

tinghuset

Salen blir ofte brukt for vielser – sikkert med en veldig lang venteliste å forholde seg til. Jeg ga beskjed til Julien at han får kjappe seg å fri til meg, fordi det er her vi skal gifte oss. Han ble tydeligvis like forelsket i Capitole som meg, fordi enig i at dette var et perfekt sted for vår fremtidige vielse, det var han!

capitole

Et steg nærmere ny jobb, et steg nærmere flytting – og kanskje også et steg nærmere bryllup?

sør frankrike