Starten på safari og spenning i Sør-Afrika

Fredag, safari fra morgen til kveld.

Det er fortsatt bekmørkt ute, kanskje ikke så rart med tanke på at klokka ikke har rukket å bli mer enn kvart over fire. Jeg er da aldri vanligvis våken på denne tiden, om man ser bort ifra de gangene jeg enda ikke har rukket å legge meg til å sove før disse sene nattetimer, eller tidlige morgentimer, alt etter hvordan man velger å se på det.

Sammen med min kjære og hans foreldre, sitter jeg her, iført olivengrønn jumpsuit og en  beigefarget jakke, i en grønn jeep, Tented Adventures står påskrevet med stor skrift, jeg er trøtt, umenneskelig trøtt, men klar til å dra på min aller første safari, klar med fotoapparat, klar for en spennende opplevelse, en opplevelse for livet.

Vi følger de smale veiene som leder oss inn i det ukjente, til den afrikanske savannen, til de mange eksotiske dyrene som vi tidligere kun har sett i fangenskap eller på dokumentarserier på tv.

Dette er en unik opplevelse, denne muligheten til å se dem leve fritt i sine naturlige omgivelser, å kunne få se planteeterne nyte sine grønne måltid i fred og ro, gress og buskevekster, blader fra trærne, å få se rovdyr som jakter sine stakkars byttedyr, noen jakter helst om natten, andre på dagtid.

I vannet vil vi kunne skimte flodhesters hode, såvidt, der de kjøler seg ned og gjemmer seg under vannets overflate. Her gjemmer også krokodiller seg, der de venter på tørste antiloper og impalaer, de stakkars dyrene som ikke engang kan få drikke vann i fred, uten å sette sine liv på spill.

Flodhester

Ujevne veier fører oss gjennom savannens sletter, sola begynner sakte men sikkert å reise seg, den farger himmelen i nyanser av rosa og fiolett, svakere enn solnedgangens dramatiske fargerspekter, men likevel med en vakker tilstedeværelse.

Safariguiden peker til vår venstre side, en ensom hyene vandrer rundt for seg selv, delvis gjemt blant de mange buskene. Videre passerer vi impalaer, antiloper, en utrydningstruet fuglerase, røde og sorte er de, vi ser en flokk med elefanter. Vi befinner oss i Afrika, det er vårsesong her, men selv her fryser jeg, nå tidlig på morgenkvisten, med den kalde vinden som blåser kraftig, de femten gradene, temperaturen som om noen timer vil stige til tjue, og videre til tretti.

Hyene

En fire timers safari er fullført, og vi får servert vår første frokost i Kruger Park. Alle måltider nytes ute i fellesskap sammen med de andre campinggjestene, rundt et langbord, vi spiser müsli med jordbæryoghurt og toast med kjøttdeig, drikker mangojuice og kaffe.

Etter endt frokost tillater jeg meg selv en lang hvilestund, en time blir til to, to blir til tre, jeg har til slutt sovet i hele tre timer, og våkner varm og svett under den tykke dynen i teltet.

Jeg liker ikke tanken på å måtte traske helt bort til de felles toalettene for å ta en dusj, men enda mindre liker jeg tanken på å forbli varm, svett og kanskje en smule illeluktende.

Iført pyjamas, med et håndkle over skuldrene og en liten tøypose hvor jeg har pakket såpe, tannkrem, tannbørste og rent tøy å bytte til, trer jeg på meg sandalene og småjogger bortover.

I dusjen er jeg, som forventet, ikke alene. Edderkopper, maur og en svær bille holder meg med selskap, et selskap jeg helst skulle vært foruten. Bare synet av den enorme billen med sitt skinnende panser og edderkoppene med sine lange spinkle bein, får meg til å grøsse. Harmløse er de sikkert, men jeg klarer likevel ikke å unngå å se for meg disse insektene kravle rundt på kroppen min, kile meg i øret, grave seg inn i det lange håret mitt. Jeg får frysninger.

På ettermiddagen drar vi på vår neste safari, med den samme guiden som tok oss med på forrige tur. I motsetning til morgenkvistens safari, blir vi nå møtt med varme vindkast, solskinn og høy temperatur. Olashorts, t skjorte og solbriller viser seg derfor å være det perfekte valg av tøy for disse neste tre timene med safarieventyr.

Og for et fantastisk eventyr dette er!

Sebraer

Både sebraer og elefanter krysser veien foran oss, de observerer bilen, de studerer oss nøye, nydelige er de, disse vakre eksotiske dyrene. Ved et vannhull ser vi som ønsket flodhester, vi kan såvidt skimte en krokodille, og en varan spaserer sakte forbi safaribilen. Vi kjører videre, vi observerer enda flere sebraer med sine flotte striper, en flokk med bøfler ser vi også, en gnu, flere impalaer, listen er lang, men hverken løver, leoparder eller geparder befinner seg på denne listen, foreløpig.

Ele

Safarien avsluttes rundt samme tid som sola går ned, den takker for seg, den bryter opp den blå himmelen og maler den dramatisk rød, røde, oransje og rosa toner som legger seg over savannens landskap.

Solnedgang

Godt fornøyd med dagens eventyr, krysser vi fingrene og håper på å få sett noen store katter i løpet av morgendagen!

IMG_20181119_123539

Bøffel

Sorte

Safari

Advertisements

Tid for safari: Første møte med Kruger Park

Torsdag, destinasjon Kruger Park,  Pretoriuskop, Camp Tented Adventures.

Etter å ha fylt opp den rumlende magesekken med typisk Sør-Afrikansk frokost, ristet brød med kjøttdeig og egg, vel, uten egg for min del, til dels kresen i matveien som jeg jo dessverre er, forlater vi Benoni og kjører den fire timer lange strekningen til Kruger Park, nasjonalparken hvor vi nå skal tilbringe de neste fire dagene, i telt, på safari. Telt med ordentlige senger og strømuttak, vel å merke.

Telt

Kjøreturen føles uendelig lang, med kilometer på kilometer hvor alt vi ser er tørt gress, nakne trær, og svært lite annet, vi kjører også forbi forskjellige småsteder hvor såkalte matchbox-hus holder til, bittesmå hus, fine men små, som ikke ser ut til å romme mer enn tretti kvadratmeter per hus. Vi kjører også forbi det som kalles townships, der hvor de fattigste av landets fattige bor, små samfunn, hvor mennesker bor uten strøm, uten vann, ofte uten ordentlige vegger og tak på disse skurene som fungerer som deres hjem.

Etter å ha sett oss ferdig med mesteparten av kjøreturen, før vi endelig forlater det moderne byliv til fordel for en mer primitiv tilværelse ute i naturen, besøker vi et stort kjøpesenter på utkanten av et sted som heter Nelspruit, Riverside Mall, for å handle klær til en rimeligere pris enn der hjemme i Europa. Min kjære blir tre poloskjorter rikere, jeg kjøper meg en ny shorts, det samme gjør også hans mor og hans far.

Glade og fornøyde, setter vi oss i bilen og kjører den siste strekningen som gjenstår for å komme frem til riktig del av Kruger Park, nasjonalparken som tross alt er blant verdens største, faktisk rommer parken et areal på størrelse med hele Nederland.

Vel fremme blir vi møtt av bevæpnede sikkerhetsvakter, vi fyller ut dokumenter og blir henvist videre til en resepsjon hvor vi får utdelt kart, brosjyrer og nødvendige dokumenter.

Impalaer

Vi kjører videre, i retning Pretoriuskop, området vi skal overnatte i. Vårt første møte med det afrikanske dyreriket, får vi allerede her, langs veien der hvor biler ferdes, allerede her blir vi møtt av giraffer og impalaer. Vi stopper bilen, vi fotograferer disse vakre skapningene og beundrer dem, selv ignorerer de oss totalt og koser seg for seg selv, i sitt naturlige habitat.

Vi ankommer Pretoriuskop og Tented Adventures, hilser på de hyggelige safariguidene som jobber på campen, de gir oss alt vi behøver å vite av praktisk informasjon, som for eksempel hvor vi finner felles-dusjene og toalettene, hvor kjøkkenet er, videre viser de oss hvor vi skal sove disse neste fire nettene. Olivengrønne telt med parkettgulv og store senger, strøm, og myggnett. Foreldrene til min kjære virker skuffet, høyere glamping-faktor hadde de sett for seg, bedre felles bad, større telt, kjøleskap. Jeg, for min del, hadde på forhånd vært på den mer pessimistiske siden, og så heller for meg noe verre, mindre telt, mindre seng, ingen strøm, møkkete dusj, og festivaltoaletter. Dermed ble jeg heller positivt overrasket over fasilitetene som er, det vil si, bortsett fra det faktum at campen ikke tilbyr WiFi, og dermed isolerer oss alle fra omverdenen (jeg bruker derfor mye tid på å loggføre dag for dag i notisbok).

WiFi finner vi til vår store begeistring i en burgersjappe like i nærheten, den passer ikke inn her på denne rustikke campen, men her er den, og den har WiFi. Jeg bestiller en peanøttmilkshake og sender en liten beskjed til min mor, hun må jo få vite at alt står bra til med sin eneste datter, barnet hennes som har blitt lurt med til Afrika av den smågale, eller eventyrlystne, kjæresten sin.

Milkshake

Vi sitter ute, jeg legger merke til en rampete ape som er ute på tokt, vi sitter vis-à-vis en suvenirbutikk som selger sebraskinn som henger til pynt og flagrer i vinden, som om den gjør en liten dans, hver gang denne varme afrika-vinden sniker seg på. Burgersjappa er omkranset av store trær med nydelige røde blomster, blomster som sprer pollen og dessverre setter i gang denne fæle pollenallergien min, den tørker ut mine øyne og får nesen til å renne som en foss. Jeg føler meg uggen, og drikker derfor opp milkshaken i full fart for å komme meg vekk så kjapt som bare mulig, tilbake til teltet for å hente øyedråper og blåse nesen.

Apekatt

Franskmenn, som jo min kjære og hans familie er, liker gjerne å starte, eller fortsette, ferien med et glass vin og noe godt å sette tennene i, langhelgen på safaricamp er ingen unntak. Vi henter campingstoler, plasserer dem like utenfor teltet, åpner ei flaske Sør-Afrikansk rødvin og skåler over grønne oliven og en pakke med pretzelsnacks og dipp. Vi nyter så godt vi kan, denne lille aperitiffen vår, før vi setter oss ved bordet for å spise middag sammen med de andre fjorten campinggjestene.

Piknik

Gjestene er som Sør-Afrika selv; en god blanding av nasjonaliteter og kulturer. En høylytt brasiliansk mann og hans kone skiller seg godt ut, der de begge underholder oss alle med sine morsomme anekdoter, alle oss noe mer tilbakeholdne europeere. Av besøkende fra vårt kontinent, har vi det unge kjæresteparet fra Italia, paret fra Nederland, og enda flere franskmenn, fra Toulouse av alle steder, byen som også jeg og min kjære bor i.

Vi får servert grillet kyllinglår, salat og diverse grønnsaker, sammen med deilig Sør-Afrikansk rødvin. Jeg dropper desserten, iskrem, det blir for mye, jeg er mett og fornøyd.

Safariguiden lurer på om vi ønsker å bli med på tur tidlig på morgenkvisten, så tidlig som klokka fire, jeg ønsker å si nei, jeg orket ikke å stå opp lenge før selv sola velger å titte frem.

Men nei blir til ja, vi drar på morgendagens første safari.

Toalett Kruger Park

Campinghytter

Toalett og felles bad 

Mange spennende planer fremover!

Jeg gjespet høylytt og letet frem nøkkelen fra bunnen av den store, stappfulle vesken som bar på både matboks, pocketbok, headset og diverse duppeditter som jeg stadig glemmer bort. Hårstrikk, tyggis og kulepenn vil jeg jo uansett få bruk for før eller siden, så derfor kan dem jo like greit bli liggende der.

Jeg tok heisen opp til andre etasje og åpnet den ulåste døra til leiligheten vår. Lukten av ratatouille og chorizo pølser ga magen min en påminnelse om hvor sulten jeg faktisk var, etter å ha overlevd en lang og slitsom dag på kontoret. Min flinke samboer som stod ved kjøkkenbenken og kokkelerte, la kjøkkenkniven forsiktig fra seg på skjærebrettet og omfavnet meg med et stort kyss.

“Jeg har en overraskelse til deg”, sa han og pekte i retning stuebordet.

En nydelig blomsterbukett med store vakre solsikker og diverse blomsterarter i forskjellige nyanser av lilla, prydet det sorte IKEA-bordet vårt. Jeg som hadde hatt en dårlig start på denne uken (både på arbeidsplassen og øvrig) fortjente denne lille oppmerksomheten, mente han.

Jeg fikk nesten tårer i øynene, så rørt som jeg ble, der jeg stod og holdt godt rundt kjæresten min og takket om og om igjen for at han er nettopp den han er. For at han tenker på meg der han passerer blomsterbutikken som ligger like ovenfor gaten fra dagligvarebutikken vi pleier å handle hos. For at han ser meg, når jeg ønsker å bli sett. Og lytter når jeg trenger å bli lyttet til. Jeg krever ikke å bli forstått, men jeg trenger å bli hørt. En blomsterbukett og en deilig middag laget med kjærlighet, ja, det gjør underverker for humøret.

Resten av kvelden gikk til å planlegge diverse reiser og aktiviteter som venter oss nå på sensommeren, til høsten og tidlig på vinteren. Vi har satt inn penger på en felles sparekonto hver eneste måned i snart et halvt år, og hadde egentlig tenkt å kjøpe ny sofa for det endelige beløpet. Men sofaen får heller vente.

Neste helg etterlater jeg min kjære til seg selv, fordi jeg skal ut på helgebesøk til venninna mi som bor i Cannes. Sammen skal vi på dagstur til Saint Tropez, og slappe av mens vi prater løst og fast om alle gleder, skuffelser og alle forandringer som har hendt i våre liv siden sist gang vi møttes.

I september skulle egentlig foreldrene mine komme på besøk til Toulouse, men grunnet salg av ferieleiligheten deres i England, er det kun moren min som er disponibel akkurat den uken jeg fikk tatt meg fri fra jobb. Etter å ha diskutert og gjort noen vurderinger, kom vi frem til at vi like greit kan reise på mor-datter tur sammen til hennes fine hjemland; Polen.

Og med dét har jeg nå en jentetur til Kraków og Wrocław å se frem til!

I oktober reiser Julien og jeg på helgetur til den nydelige middelalderbyen Carcassonne og til den lille byen Limoux, for å smake lokal vin og bli bedre kjent med områdets historie og severdigheter.

I november reiser vi på helgetur til Lyon for å bli kjent med den franske gastronomi-hovedstaden, men også for å se burlesque-ikonet Dita Von Teese sitt spektakulære show. Jeg skal ikle meg retroinspirert antrekk, og pynte meg med cateye-liner, røde lepper og store krøller. Old Hollywood, jeg elsker det!

Også i november, står en spennende to ukers ferie i Sør Afrika for tur (sammen med Julien og foreldrene hans). Vi skal på safari i Kruger Park, dykke med hvithaier i Cape Town, besøke vingårder, dra på hvalsafari, se pingviner, bo på glamping (glamorøs camping), spise lokale spesialiteter – og kanskje lære noen gloser på afrikaans og zulu!

Det som er morsomt, er hvor forskjellige alle disse turene kommer til å bli fra hverandre. Hva jeg kommer til å se og gjøre, og hvem jeg kommer til å dele disse opplevelsene sammen med.

Og du som leser, ja du vil få bli med på absolutt alle disse reisene (gjennom informativ og underholdende tekst og massevis av bilder).