Siste fra Cape Town: Kirstenbosch Botaniske Hage og Table Mountain

Mandag, jeg besøker Kirstenbosch botaniske hage, han besøker Table Mountain.

Siste dag i Sør-Afrika, vår siste utflukt, siste mulighet til å ta inn alle inntrykk, til å oppleve noe nytt og spennende i et land så langt borte fra livet som venter oss hjemme. Livet langt unna eksotiske dyr, langt unna disse spennende opplevelsene her i dyrenes rike, og disse magiske øyeblikkene ute på havet, blant haier og hval. Vi har skapt minner for livet, vi har realisert drømmer, jeg må nesten klype meg selv i armen for å dobbeltsjekke at det hele ikke bare har vært en eneste stor drøm. Ikke hadde jeg forventet at Sør-Afrika skulle sette slike dype spor i mitt hjerte, at disse opplevelsene skulle vekke det nysgjerrige barnet som tydeligvis fortsatt lever i beste velgående, den lille eventyreren i meg, naturelskeren, jenta som ville gjort pappa stolt, hadde han fortsatt vært med oss i dag.

Hans speilreflekskamera, min arv, har i det minste vært med oss på denne reisen, jeg liker å tro at hans sjel hviler i dette kameraet, at han kan se alt som vi ser gjennom objektivet.

Table Mountain

Like etter frokost kjører vi til den botaniske hagen, Kirstenbosch, min kjære og hans far slipper av hans mor og meg her ved hagens inngang, møtetid avtales, vi vinker, de kjører videre til kabelbanen som skal frakte dem videre opp til toppen av Table Mountain. Vi entrer hagen, og blir møtt av en guide som jobber her som frivillig, hun har et ønske om å vise oss rundt, dele sin brede kunnskap om plantelivet og hagens historie, hun skal gi oss en guidet tur gjennom de viktigste delene av denne enorme botaniske hagen.

Det som gjør Kirstenbosch så unik, er det store antallet endemiske plantearter som kun eksisterer her i Kapp-provinsen, i tillegg til de Oseaniske øyer. Her finnes også den utrydningstruede plantearten konglepalme, eller cycadeer som de også kalles, disse tøffe plantene som har eksistert siden dinosaurenes tid, og overlevd alle naturkatastrofer og klimaendringer og alt som har hendt siden juratiden.

Den eneste trusselen for denne arten, årsaken til hvorfor den i dag er utrydningstruet, er oss mennesker. Kirstenbosch ser seg pliktig til å bevokte dem på høyt nivå, til like stor grad som Kruger Park må passe på sine utsatte neshorn. Hagen har nemlig tidligere blitt utsatt for tyveri for noen år siden, da hele tretti cycadeer ble gravd opp og frastjålet. Denne arten har nemlig en utrolig høy verdi på det svarte markedet, dessverre.

For mer tid jeg tilbringer ute i det grønne, blant dyr, ved havet, sammen med mennesker som har et helt spesielt forhold til naturen, jo klarere går det opp for meg hvor ødeleggende og hensynsløse vi mennesker har vært, og fortsatt er, mot alt og alle som har eksistert på denne kloden lenge før vår tid. Selv får jeg dårlig samvittighet for å ikke egentlig ha gjort noe som helst for å gjøre verden til et bedre sted. Men hvor skal man egentlig begynne?

Muffins

Etter å ha besøkt store deler av den botaniske hagen, setter vi oss ned ved et bord på hagens lille kafé, min kommende svigermor og jeg, med hver vår iskaffe og sjoko-bananmuffins. Vi drøfter alt vi har lært på denne tiden sammen med guiden, og vi undrer hvordan det står til med gutta på Table Mountain…

Kirstenbosch canopy

Vi møter dem som avtalt klokka tre, og jeg stiller min kjære noen spørsmål.

Kabelbanen dere tok for å nå toppen av Table Mountain, skal visstnok være en ganske spesiell opplevelse i seg selv. Hvorfor det?

Kabelbanen roterer innvendig og gir deg en 360 graders utsikt selv når du står helt stille, i tillegg kjører den 10 meter i sekundet, utrolig imponerende, spesielt med tanke på at denne banen har eksistert siden 1929!

Kabelbanen table mountain

Hvilket inntrykk satt du igjen med, da du stod der oppe på toppen og speidet utover landskapet?

Utsikten er fantastisk, man ser hele Kapp-kystlinjen derfra. Det å stå på toppen og føle at skyene er på samme høydenivå som deg selv, er ganske imponerende!

Skyer Table Mountain

Hvilket råd ville du gitt til andre turister som ønsker å besøke Table Mountain?

Kjøp billetter på nett, for å unngå lange køer. Dette er enkelt og kjapt å gjøre, og på stedet har du tilgang til gratis WiFi!

…en ting til, husk å ta med jakke for å beskytte deg selv mot vinden, og caps for å beskytte hodet fra å bli solbrent!

Utsikt

Rosa topp

IMG_20181205_210457

IMG_20181205_210422

Advertisements

Pingvinene på Boulders Beach – og spennende prosjekter på gang

Lørdag, vi besøker pingvinene på Boulders Beach.

Vi vinker farvel til Kapp det gode håp, det kjente landemerket, kontinentets sørvestligste punkt, den lille odden hvor turister strømmer til, der bavianer og strutser observerer oss mennesker som løper rundt med fotoapparat mens vinden herjer og bølgene bruser.

Vi vinker farvel til strutser og bavianer, nå skal vi til Simon’s Town, eller Simpsons Town som svigermor trodde det het, for å besøke pingvinene som holder til på Boulders Beach, en av de mest kjente strendene i Cape Town.

Pingviner har vi allerede sett tidligere her i Sør-Afrika, da vi for en uke siden var på biltur langs kysten på vei til den nydelige lille byen Hermanus, og stoppet ved Betty’s Bay for å besøke pingvinkolonien som har bosatt seg der.

Boulders Beach

Boulders Beach huser en langt større koloni enn den vi så ved fredelige lille Betty’s Bay, men antallet turister som er kommet på besøk er i tillegg tredoblet i forhold. Også her spaserer vi over en gangbro for å ikke risikere å tråkke i pingvinenes reder eller utsette dem for stress, også her vrimler det av spennende dyreliv, små øgler og gnagere, akkurat som ved Betty’s Bay.

Jeg smiler fra øre til øre, som jeg jo har gjort helt siden jeg stod opp, helt siden gårsdagens frieri, den skinner så fint på fingeren min, denne diamantringen han har gitt meg, denne kjærlighetserklæringen, dette løftet om at vi i september, 2020, skal gi hverandre våre “ja”, og forhåpentligvis holde sammen resten av tiden vi har igjen på denne kloden.

Vi tar bilder sammen, vi tar bilder av hverandre, foran alle de hundrevis av pingvinene som soler seg på stranden, noen bader i sjøen, andre koser med hverandre, noen slåss. Smil til kameraet, sier jeg til min kjære, jeg knipser et par bilder av hans nydelige smil, før jeg snur fokuset mot pingvinene, de store stjernene her på Boulders Beach.

En og en halv time er mer enn nok av tid til å få sett alt og gjort alt som er verdt å gjøre på et sted som dette, nå er det uansett tid for å vende tilbake til bydelen Goodwood i Cape Town, der hvor vennene våre bor. De kokkelerer, de lager middag til oss, i kveld blir det middag og vin i godt selskap!

Vel fremme i Goodwood, får vi servert pasta med antilopekjøtt og saus laget av kjøttkraft og kokosmelk, vi åpner ei flaske rødvin, en av disse som jeg kjøpte med meg fra Spier, der hvor min kjære fridde til meg, ja, der måtte jeg nevne det nok en gang, igjen og igjen nevner jeg ham, oss, ringen, kjærligheten. Slik er det å være lykkelig, overlykkelig sådan.

Rundt middagsbordet diskuterer vi mulige planer om oppstart av firma sammen, oss seks, disse to sørafrikanerne, foreldrene til min kjære, og oss to. Vi har et ønske om å tilby en helt unik mulighet til eventyrlysten ungdom og voksne, muligheten til å kunne reise til Sør-Afrika, overnatte hos dette paret (som allerede har lang erfaring som vertsfamilie for utenlandske studenter) , og oppleve Cape Town og nærområdet på et så autentisk og så trygt vis som bare mulig, smake lokal cuisine og bli kjent med den lokale kulturen, naturen, livet på sørafrikansk vis. Lettere sagt enn gjort, vil jeg anta, men slik er det jo med alle prosjekter i startfasen. Selv kunne jeg gjerne tenke meg å komme tilbake på besøk, se enda mer av landet, besøke enda flere safariparker, nasjonalparker, strender, om vi skulle inngått et profesjonelt partnerskap med disse to, ville jeg fått en riktig god unnskyldning for å vende tilbake til Sør-Afrika og Cape Town.

Vi skåler for ideen for dette prosjektet, vi skåler for kjærligheten, vi skåler for pingvinene på Boulders Beach!

Pingvin

Pinh

Boulders Beach

Pingv

Pingvinstra

Pingvinen

Et lite besøk på Kapp det gode håp

Lørdag, Cape Town og Kapp det gode håp.

Fredag kveld, den nydelige dagen da min kjære fridde til meg på den sjarmerende vingården Spier, like utenfor byen Stellenbosch, ankom vi Cape Town, hvor vi de neste fire nettene har planlagt å overnatte hos et vennepar av foreldrene til min kjære, min forlovede faktisk, det føles så rart og likevel så fint å kunne bruke den tittelen.

Vi feiret denne store begivenheten ved å dra ut for å spise middag på en typisk afrikansk restaurant, Mama Africa heter den, et fargerikt spisested med sentral beliggenhet på den travle nattelivsgata Long Street. Vi skålte, vi smilte og lo, grillspyd med antilopekjøtt til forrett og deilig gryterett med kylling, spinat og peanøtter servert sammen med hvit polenta, en oppskrift fra Zimbabwe, visstnok. Jeg spiste meg overmett, alt smakte så godt, så eksotisk!

Jeg våkner tidlig neste morgen, min kjære ligger ved min side, også våken, i den andre enkeltsengen som har blitt skjøvet sammen mot min for å skape dobbeltseng. I løpet av natten har dem sklidd fra hverandre, disse to sengene, jeg strekker meg mot ham, god morgen forloveden min, jeg blir ikke lei av å si det.

Vi spiser frokost sammen med hans foreldre og foreldrene hans sitt vennepar, dette hyggelige ekteparet som vi overnatter hos. Hun jobber som engelsklærer på en videregående skole i Cape Town, han er pensjonist. Personlighetsmessig kunne ikke disse to vært mer forskjellige, hun som er sjenert og rolig, han som er en eneste stor energibombe hvor skravla går i ett.

Etter frokost tar vi rattet fatt, og kjører langs kystlinjen, på vei mot Kapp det gode håp. Vi stopper ved et utsiktspunkt for å ta bilder av havet, av berget, av naturen og den fine blå himmelen. Jeg benytter også anledningen til å ta bilde av denne ferske forlovelsesringen min, til fin bakgrunn, fin utsikt. Vinden blåser kraftig, bølgene beviser dette, håret mitt blåser til høyre, til venstre, bakover og fremover, jeg vifter febrilsk med armene for å holde denne tykke manken på plass. Vi forsøker å ta bilder sammen, selfies, håret mitt danser i vinden og gjør bildeforsøket umulig, jeg ler og får munnen full av hår.

Vi kjører videre til en liten surferlandsby som jeg ikke fikk notert meg navnet på, munnen er tørr, vi har behov for å slukke tørsten og slappe av, nyte solskinn og den behagelige lyden av bølgeskvulp som lydes i bakgrunnen av uteserveringen på den lille kafeen vi har funnet. Selv nyter jeg smaken av en iskald iskaffe, min kommende svigermor drikker iste, og våre menn tar seg hver sin pils. Det er fredelig her, selv måkene høres ikke, kun oss, våre stemmer, og lyden av havet, av bølgene.

IMG_20181129_175610

Videre fortsetter ferden, til vår endelige destinasjon, langs veien møter vi på bavianer, “ikke mat bavianene” har vi sett skrevet på store tydelige skilt.

Vi spaserer opp til fyrtårnet der hvor folk flest tidligere trodde, og mange fortsatt tror, er punktet hvor Atlanterhavet møter Indiahavet. Det nøyaktige møtepunktet har vi allerede besøkt noen dager tidligere, da vi var i Kapp Agulhas, kontinentets sydligste punkt. Fyrtårnet på toppen av Kapp det gode håp, er ikke på langt nær så fint som tårnet i Kapp Agulhas, ei heller er atmosfæren like zen. Her lukter det urin, stedet er forsøplet og vi blir stående i en enorm klynge sammen med rundt femti andre turister med sine selfiestenger og høye støynivå.

IMG_20181129_180930

Vi spaserer ned de mange bratte trappetrinnene som fører oss tilbake til parkeringen, nå skal vi kjøre den bittelille strekningen til det berømte skiltet, der hvor Cape of Good Hope, kontinentets sørvestlige punkt, står skrevet med store bokstaver. Her er det ikke stort annet å gjøre enn å ta bilder sammen, ta bilder av hverandre, ta bilder av havet, ta bilder av andre turister som spør om vi kan ta bilde av dem med deres iPhone.

IMG_20181129_181101

Langs veien møter vi på enda flere bavianer, men også strutser. Mange strutser står eller ligger langs veikanten og titter på alle bilene som kjører forbi, vi tar bilder av dem, de ser på oss med olmske blikk.

IMG_20181129_181313

Nå skal vi besøke Boulders Beach, den kanskje mest berømte stranden i Cape Town, kjent for å være hjemstedet til en kjempestor pingvinkoloni.

Mer om det senere!

IMG_20181129_175652

Kapp det gode håp

Cape Town bilfe