Eventyrlig sjarm i landsbyen Saint-Cirq-Lapopie

Fra en liten tur innom landsbyen og det historiske klosteret i Marcilhac-sur-Célé dro vi videre til nydelige Saint-Cirq-Lapopie, et av mange flotte steder på listen Les plus beaux villages de France (de vakreste landsbyene i Frankrike).

Som jeg jo har sagt om alle steder jeg har besøkt som tilhører denne listen, er også Saint-Cirq-Lapopie en landsby jeg virkelig anbefaler dere å besøke, skulle dere reise på bilferie gjennom Sørvest-Frankrike.

Utsikt Saint-Cirq-Lapopie

Saint-Cirq-Lapopie er en idyllisk liten landsby bygget oppover en klippe, hundre meter over elven Lot, i departementet ved samme navn.

Fun fact, et flertall av franske departementer er oppkalt etter elvene som renner gjennom dem. 

Landsbyens kirke, den befestede romansk gotiske Église Saint-Cirq-et-Sainte-Juliette, troner over de sjarmerende husene med sine karakteristiske brune tak.

Kirken Saint-Cirq-Lapopie

Saint-Cirq-Lapopie er en av sørvestlandets mange vakre suvenirer fra middelalderen, flittig besøkt av turister, men med et beskjedent innbyggertall på knapt over to hundre mennesker.

Landsbyer Quercy

Landsbyen er omkranset av frodig vegetasjon i fredelige omgivelser i den store nasjonalparken Causses du Quercy, men ligger likevel bare 18 kilometer unna byen Cahors.

Elven Lot

En sjarmerende turistmagnet hvor omtrent hver eneste av landsbyens spisesteder smykker seg med gode anmeldelser, kanskje ikke så rart når trøfler er en råvare som finnes på enhver restaurantmeny, hvite trøfler direkte fra Quercy.

Spisesteder Saint-Cirq-Lapopie

Vi trasket rundt fra gate til gate, opp til kirken og videre opp til bakketoppen hvor ruinene av slottet Château des Cardaillac hviler med sin flotte utsikt mot landsbyens lille sentrum.

Jeg som lider av ekstrem høydeskrekk nøt utsikten med skrekkblandet fryd. En bittersøt følelse, det å speide utover det vakre landskapet samtidig som kroppen bestemmer seg for å bli en enorm geléklump.

Som jeg jo alltid gjør i slike situasjoner, klamret jeg meg til rekkverk og steiner mens jeg fotograferte utsikten med blandede resultater. Svett og skjelven smilte jeg til kameraet hver gang Julien tok et bilde av meg, av oss.

Selfie

Hans hånd i min, en følelse av klamhet og kjærlighet, sammen tittet vi rundt på ruinene, og forsøkte så godt som mulig å holde en viss coronaavstand fra de andre turistene, noe som skulle vise seg å være svært komplisert. Videre fulgte vi den smale stien nedover igjen tilbake til komfortsonen. Mitt eneste ønske akkurat der og da var å sette meg ved et bord på utekafé og nyte et stort glass iste fullt av isbiter.

Å gå kledd i sort tøy var kanskje ikke den beste ideen på en dag som denne, en julidag dypt inne i en nasjonalpark, trettito grader og skyfri himmel. Mine nakne skuldre glemte jeg dessuten å beskytte med solkrem, noe Julien gjorde meg obs på, der han til stadighet jaget meg inn under skyggen av ulike bygninger for å beskytte meg mot sola.

Utekaféer

Jeg vil ikke at du skal bli brent, gjentok han fortvilet. Snille, omsorgsfulle Julien. Han fortjente også et stort glass iste på uteservering før vår 128 kilometer lange kjøretur hjemover tilbake til Toulouse.

Skygge

Hus landsby Quercy

Lsnddby

Kirke Saint-Cirq-Lapopie-et-Sainte-Juli

Avslutningsvis ønsker jeg å dele oppdatert informasjon om dagens smitteverntiltak og regler (+ reisetips) for dere som ønsker å feriere i Frankrike i sommer:

  • Munnbind er obligatorisk på all offentlig transport, i alle butikker, museer, gallerier, innendørs markeder, og på kaféer og restauranter (unntatt når man sitter ved bordet).
  • Munnbind laget av tekstiler er OK alle steder bortsett fra på fly, hvor bare medisinsk munnbind er godkjent.
  • Alle butikker og spisesteder vil be deg desinfisere hendene med håndsprit før du entrer lokalene.
  • Hold minimum en meters avstand fra andre mennesker til enhver tid. Bruk munnbind dersom dette ikke er mulig (i store folkemengder).
  • Og til slutt, et personlig tips til dere som ønsker å dra på badeferie…For å unngå de store folkemengdene som strømmer til hotellene nå i fellesferien, lei heller en leilighet eller hus/gîte eller bo på en liten bed&breakfast (chambre d’hôtes). Er det ikke bedre å ha et svømmebasseng helt for seg selv (eller nesten) fremfor å ligge på ei strand eller ved en bassengkant stappfull av mennesker?

Rart smil

Ruiner og klosteret i landsbyen Marcilhac-sur-Célé

Her er noen flere tanker og bilder fra julimånedens første helg, da jeg sammen med Julien dro på helgetur til vinbyen Cahors. Målet var å handle inn rosévin til bryllupet, og samtidig få en pustepause fra bylivet, med overnatting ute på landet i en koselig Airbnb-leilighet med stor hage og svømmebasseng.

Sommerværet i Sørvest-Frankrike skuffer aldri, ei heller denne solrike søndagsmorgenen før utsjekk og en liten tur innom landsbyene Marcilhac-sur-Célé og Saint-Cirq-Lapopie før hjemreise. Vi dekket på utebordet ved inngangspartiet, medbrakt brød og pålegg, samt belgiske vafler med hjemmelaget syltetøy, en gave og en svært fin oppmerksomhet fra utleier.

Etter en siste skvett kaffe, pakket vi bilen og kjørte direkte til Marcilhac-sur-Célé, en førti kilometers kjøretur på smale fjellveier langs elven Célé som strekker seg fra Cantal til Lot, førstnevnte et departement kjent for sine skianlegg, turområder og for osten ved samme navn, sistnevnte kjent for vinproduksjon og historiske grotter.

Ut ifra hva vi har blitt fortalt, gikk vi glipp av mye fint der vi prioriterte kun Saint-Cirq-Lapopie og Marcilhac-sur-Célé, i stedet for å ta oss rikelig med tid til å besøke også de andre landsbyene langs elven, dypt inne i nasjonalparken Causses du Quercy.

Notat til neste gang, reservere minimum to netter via Gîtes de France eller Airbnb i nasjonalparken. En drøm, et bursdagsgaveønske, ville vært å tilbringe en natt på romantisk glamping (glamorøs camping), med yoga og gourmetmat på Lodges du Mas de Nadal i Sauliac-sur-Célé. Ellers kunne jeg tenke meg å besøke landsbyen Cabrerets, slottet ved samme navn (Château de Cabrerets) og den historiske grotten Pech Merle med sine forhistoriske hellemalerier. Gjerne skulle jeg også likt å få være med på en pittoresk båttur i kombinasjon med fottur fra Bouziès til Saint-Cirq-Lapopie.

Klosterbygget

Grunnen til at vi i denne omgang valgte å besøke nettopp Marcilhac-sur-Célé, var for å se det romansk gotiske klosteret Abbaye Saint-Pierre, et historisk monument konstruert på 900-tallet. På 1300-tallet, under hundreårskrigen, ble kirken og klosterbygget totalt lagt i ruiner, og ikke før to hundre år senere ble restaureringen av bygningene fullført. En kortvarig glede, avbrutt av religionskrigene,hvor kirken og klosterbygget ble utsatt for angrep av protestantene, brent til grunnen og lagt i ruiner, sammen med resten av landsbyen.

Ruiner bilder

Tidlig på 1900-tallet ble Abbaye Saint-Pierre klassifisert som et historisk monument og har siden den gang vært et pågående prosjekt, restaurert litt etter litt. Kirken og klosteret har reist seg igjen og igjen, store deler ligger fortsatt i ruiner og vil kanskje gjøre det til evig tid, men det gjør ingenting for min del, for turistenes del. Historien har satt sine spor, vi er bare her for å observere dem.

Ruiner kloster

Vi trasket rundt blant de gamle ruinene, før vi besøkte kirken, et nylig renovert stykke arkitektur. Nysgjerrig tittet vi rundt oss, Abbaye Saint-Pierre, et landemerke med skjermet beliggenhet i den skjønne sørvestfranske naturen. Et av mange ofre for regionens konflikter opp gjennom århundrene, en av mange lokale skatter som har fått nytt liv takket være dem som jobber med å blåse nytt liv i gammel historie.

Kirke Marcilhac-sur-Célé

Jo mer jeg lærer om denne landsdelen og de mange skjulte perlene som finnes her, jo mer ønsker jeg å se, oppleve, skrive, fotografere, dypdykke i fortiden, omfavne nåtiden og være med på å løfte frem alle disse stedene til inspirasjon for andre i fremtiden.

Fjell Marcilhac-sur-Célé

Sørvest-Frankrike er så mye mer enn bare vin og foie gras, vi har luksus og glam, vi har flotte turløyper og skianlegg, historiske slott og katedraler, strender og fjell, campingmuligheter og rafting og kajakk.

Causses du Quercy

I nasjonalparken Causses du Quercy vil du kunne besøke historiske landsbyer som Saint-Cirq-Lapopie, et paradis for matelskere med sine mange fine restauranter, besøke vakre slott som blant annet renessansens Château de Cénevières i landsbyen ved samme navn og dra på camping, glamping, på fottur og padletur i de store grønne lungene.

Jeg gleder meg til å fortelle om vår tur til Saint-Cirq-Lapopie i neste innlegg!

IMG_20200720_145827

Landsby Frankrike

Kirkeruiner

Landsby bygninger

 

 

Min store favoritt fra Château Vincens og kjærestetid i Cahors

Fra det ene punktet på lista til det neste, Excel-ark og Word-dokumenter, rødvin, checked, hvitvin, checked, små gaver til gjestene, checked, vi begynner sakte men sikkert å nærme oss målstreken.

For to lørdager siden leverte jeg, som nevnt i forrige innlegg, bryllupsdagens første antrekk til skredderen i Grenade. Helgen etterpå, det vil si julimånedens første fredag, dro jeg til Cahors sammen med Julien for å handle inn rosévin til den store dagen.

Ikke en hvilken som helst rosévin, men min store favoritt, min coup de cœur, L’instant Malbec Rosé, en forfriskende vin med smak av røde bær og mineraler med en deilig duft av roser. En sørvestfransk sommervin fra vingården Château Vincens like utenfor Cahors.

Alle vinene vi ønsker å servere i bryllupet kommer fra regionen vår, Occitanie, rødvin fra Limoux, hvitvin fra Gers (UBY), musserende fra Gaillac. Våre personlige håndplukkede favoritter, med tilhørende romantiske små anekdoter, historier jeg gleder meg til å fortelle under bryllupsseremonien.

Château Vincens hadde vi allerede hørt om lenge før vi flyttet til det franske sørvestland, lenge før vi i det hele tatt hadde planer om å starte et nytt liv her i Toulouse. For fire år siden, da vi fortsatt bodde i Paris, besøkte vi den store vinmessen Salon des Vins des Vignerons Indépendants på utstillingsarealet Paris Expo Porte de Versailles.

Mens vi vandret rundt fra stand til stand med brosjyrer fra ulike vingårder i hånda, ledet tilfeldighetene oss til de sørvestfranske vinprodusentene og nærmere bestemt Cahors, en by kjent for sine kraftige, karakteristiske rødviner.

Da vi ved standen til Château Vincens ble spurt om vi ønsket å smake ulike viner fra deres sortiment, ba vi derfor spesifikt om å kun få smake rødvin. En av disse utmerket seg, vi likte den så godt at vi sørget for å notere vingårdens navn, i tilfelle vi en dag i fremtiden skulle ende opp med å feriere i nærheten av Cahors.

Smil

Château Vincens. Noen år senere stod vi der, inne i butikklokalene til vingården, med hvert vårt glass i hånda og utsikt fra vinduet mot de mange druerankene. I motsetning til den noe upersonlige vinsmakingen på messen, tok vi oss god tid til å lære om de ulike produktene, bli ordentlig kjent med Château Vincens, vinbøndenes filosofi, vitikulturen, druesortene, hvordan klimaet har påvirket de ulike årgangene.

Med en genuin nysgjerrighet ønsket vi å smake ikke bare rødt, men også deres hvitvin og rosé, hvorav sistnevnte, deres nydelige rosévin skulle ende opp med å bli noe uforglemmelig for meg, som et fyrverkeri av smaker på tunga.

Dette er den beste rosévinen jeg noensinne har smakt, utbrøt jeg. Dette var for to år siden. Nå, siste fredag i juni måned, var vi tilbake i Cahors, denne gang for å handle inn nevnt rosévin til bryllupet, slik at også våre venner og familie vil få muligheten til å dele denne smaksopplevelsen med oss.

Ldi

Gjennom Airbnb hadde vi for anledningen reservert to netter i en koselig liten leilighet med praktisk beliggenhet mellom vinbyen Cahors og den lille turistperlen Saint-Cirq-Lapopie, i fredelige omgivelser ute på landet. Leiligheten var nydelig dekorert i en fin harmoni av hvitt, grått og mørkt tre. Den enorme hagen var pent dekorert med ulike utemøbler og husker festet til de tykkeste greinene.

Stue

Også bassengområdet var pent dekorert, med fargerike papirlanterner, friske planter og behagelige solsenger. Vi dyppet tærne forsiktig, deretter føttene, før vi sank våre legger ned i det lunkne vannet. Slik ble vi sittende ved bassengkanten, vi pratet om morgendagen, om å tilbringe lørdagen i sentrum av Cahors, og søndagen i landsbyen Saint-Cirq-Lapopie.

Svømmebasseng

Vi forlot etter hvert bassenget til fordel for hagen, hvor vi i skyggen av de høye trærne med sine tykke greiner hygget oss med musserende vin, oppskåret melon og skiver av spekepølse med sopp.  

Verdifulle øyeblikk, en smak av sommerferie. Vi satte pris på å kunne kombinere vårt ærend hos Château Vincens med kjærestetid, avslappende timer ved bassenget, kokkelering på det lille kjøkkenet, levende lys på utebordet, tagliatelle med saus av squash og parmesan, en romantisk middag under den vakre stjernehimmelen.

Rosa topp

Hage

Husker hage

Basseng

Solsenger

Kjøkken

Soverom koselig