Fire dager til første del av bryllupet

Ukene før bryllupet, vel, den delen av bryllupet som ikke har blitt utsatt til april, har sust forbi som en tornado. Først i går gikk det opp for meg at jeg allerede nå på lørdag vil bli gift på papiret, få en ny ring på fingeren og et nytt etternavn som jeg må huske på å få registrert både i Norge og Frankrike.

Jeg skulle ønske familien min kunne være her sammen med meg, jeg skulle ønske de kunne se min ferskenrosa kjole og den vakre salen i Capitole (tinghuset) og villaen hvor vi skal feire begivenheten.

Forrige torsdag fikk tærne mine seg en pedikyr, i går fikk håret mitt en stuss og balayage hos frisøren, og på fredag vil fingerneglene få seg en etterlengtet lys rosa manikyr. Jeg har bestilt kake fra bryllupskonditoriet Un Jour, Un Gâteau, og kjøpt inn noen små dekorasjoner til vår lille vin d’honneur som vil bli arrangert i Airbnb-villaen hvor vi skal overnatte hele helgen. I tillegg har jeg bestilt en beskjeden brudebukett fra nabolagets florist og funnet frem et antrekk som jeg vil skifte til utover kvelden, når kanapeer og champagne ved bassengkanten byttes ut med restaurantbesøk og rødvin under stjernehimmelen.

Allerede i morgen får vi besøk av mine kommende svigerforeldre og på torsdag kommer min venninne (og vitne) Laurène hit for å tilbringe ei uke sammen med meg.

Neste dag, på fredag, får vi nøklene til den vakre villaen på utkanten av Toulouse, stedet hvor jeg ser frem til å tilbringe den nest viktigste dagen i mitt liv. Nest viktigst, fordi den hvite brudekjolen, den store seremonien, gjensynet med min familie og mine venner, alt jeg hadde sett frem til aller mest, må nå vente til april. Nesten to år med planlegging, ett og et halvt år hvor jeg hadde gledet meg til en vakker hageseremoni og middag på Château du Croisillat, alt dette må vente i sju måneder til. Vi krysser fingre, tær og alt som krysses kan for at coronasituasjonen til den tid ikke lenger vil være en like stor trussel som i dag.

Apropos corona vil vi på lørdag måtte bruke munnbind både i og utenfor tinghuset, og har derfor bestilt masker med “Mr” og “Mrs” brodert på dem, et forsøk på å gjøre noe morsomt ut av situasjonen (og bildene fra den store dagen).

Også bryllupsreisen vil bli utsatt til neste vår eller sommer. Som et lite plaster på såret tar vi oss likevel en liten tur til kysten neste uke, sammen med Julien sine foreldre, for å kose oss med båttur, bading og sykkelturer i det lille sørvestfranske ferieparadiset Arcachon. Jeg gleder meg til å se Europas største sanddyne, Dune du Pilat, og nyte fransk kaviar ved Bassin d’Arcachon. Østers, en annen lokal spesialitet, må jeg dessverre stå over siden jeg ikke tåler å spise skalldyr.

Lenge hadde jeg spøkt med at min klengete svigermor sannsynligvis ville komme til å mase seg til å bli med oss på bryllupsreise. Ironisk er det derfor at vår første ferie som nygift nå blir sammen med svigermor og svigerfar på lasset.

Jeg nevnte selvsagt dette for Julien, og foreslo å finne på noe romantisk i løpet av turen, bare oss to, langt unna svigermor. Spabehandling og duomassasje, en båttur i solnedgangen med apéro for to, en fin middag tête-à-tête, hva som helst som kunne minne om en ørliten prosentandel av en bryllupsreise.

Å gifte seg iført munnbind, å arrangere vielse i tinghuset og seremoni med bryllupsfest fordelt på to ulike årstider, ingenting er annet enn en prosentandel av hva det egentlig skulle være, men vi vil nok få det fint likevel. Både nå på lørdag, den tjuefjerde april, vår første ferie som nygift og vår endelige bryllupsreise.

Flere oppdateringer med bilder av både ringene, dekorasjoner, kake og antrekk kommer etter hvert!

Planleggingen av vårt franske bryllup er i gang!

Julien og jeg har agendaen full av spennende gjøremål å se frem til, ja, tiden vil nok suse forbi, der vi organiserer, bestiller og løper fra ærend til ærend. Ett år og under fem måneder, nedtellingen er i gang.

I september neste år, i 2020, nesten to år etter forlovelsen, etter fem og et halvt år som kjærester, skal vi endelig gifte oss.

Bryllupsplanleggingen er allerede godt i gang, og en dato vil bli fastsatt så snart vi finner vårt ultimate drømmelokale her på det franske sørvestland.

Både han og jeg har store visjoner for hvordan vi ønsker å feire den store dagen. Hva med et eventyrlig slott, eller en historisk herregård eller en sjarmerende vingård?

Vel. Sistnevnte ser dessverre ikke ut til å la seg gjøre, da de få vingårdene i nærområdet som i det hele tatt arrangerer bryllup, ikke har plass til mer enn 30-40 gjester totalt.

Vi er allerede oppe i en gjesteliste på rundt 60-65 personer, hvor de aller fleste kommer fra Paris, mange fra Norge, noen fra England, samt familie fra Polen. Alle kommer langveisfra med bil eller fly, og vil derfor enten måtte overnatte på stedet hvor festen blir avholdt, eller på et hotel i umiddelbar nærhet.

Av praktiske årsaker, ønsker vi heller ikke å leie lokaler som er lenger unna enn maksimum en liten times kjøretur, da vi har planlagt å gifte oss i Capitole, det flotte rådhuset i Toulouse, og ikke ønsker å bruke altfor mye tid på å komme oss fra A til B, når vi tross alt har et stort program og mye som må koordineres når vi kommer frem.

Capitole

Estetiske kriterier har vi også.

Begge har vi falt pladask for den rustikke sørfranske stilen, steinvegger og bjelker. Varmt og koselig. En festsal som dette, dekorert med enkle hvite lyslenker, hvite bord og stoler, og solsikkebuketter på hvert bord, gleder min indre bohem.

Begge ønsker vi også et uteområde hvor vi kan arrangere en cérémonie laïque, en borgerlig seremoni, også her har vi våre visjoner. En hage dekorert med blomster, hvor harpemusikk spilles i bakgrunnen, der min stefar leder meg til “alteret”, hvor min kjære vil se meg i min fine hvite kjole for aller første gang. I rådhuset skal jeg nemlig gå kledd i rosa, akkurat som min mor gjorde da hun giftet seg med min nå avdøde far. Rosa tyll er min rare lille kjærlighetserklæring til dem.

Den rosa kjolen, en off-shoulder kjole med tyll og perler (kjøpt på nettstedet Etsy), ser ikke spesielt spennende ut akkurat nå, men med et fint belte og noen små justeringer vil den bli riktig så søt. Den hvite kjolen skal jeg ikke kjøpe før neste år, da min mor og jeg skal på mor-datter tur til Kraków for å kombinere kjolejakt med manikyr, frisør, cocktails og spa. Dette har jeg sett frem til i årevis, lenge før jeg i det hele tatt var forlovet. Jeg vil unne meg dette, denne anledningen til å tilbringe verdifull tid sammen med min mamma, og sammen planlegge en såpass viktig del av hva jeg håper vil bli den fineste dagen i mitt liv.

Kjole

Før kjolekjøp, før noe som helst blir bestilt og betalt, må vi velge lokale. Et tredje slott, en tredje omvisning, står på agendaen for neste lørdag.

Tredje, fordi i går besøkte vi to forskjellige slott som begge fyller de fleste kriterier, men likevel har tydelige negative sider som igjen gjør det vanskelig for oss å komme frem til en beslutning. Dere skal få bli med meg på omvisning i mine to neste innlegg, da jeg vil dele alle bildene jeg tok og fortelle mer om disse to svært forskjellige slottene; det typisk sørfranske Château de Fajac la Relenque, og eventyrslottet Château du Croisillat.

Château de fajac la relenque