Vårt fjerde kjærestejubileum feiret i Narbonne

Hurra for kjærligheten, romantikken og de fine spesielle anledningene. Vi feirer fire år som kjærester, i fire år har vi gått gjennom oppturer og nedturer, disse fire årene har bydd på mye latter og mange tårer. I år feires begivenheten en uke på forskudd, fordi neste helg reiser han til Andorra på team-building med kollegene sine. Som en ungdom som endelig skal få lov til å få være alene hjemme mens foreldrene drar på påskeferie til hytta, gleder jeg meg helt vanvittig til å få litt etterlengtet alenetid…selv om jeg kanskje hadde foretrukket om denne alenetiden falt på en annen dato enn den som tilhører oss.

Vi feirer anledningen i Narbonne, den sjarmerende byen nær Middelhavets kyst, en by jeg ikke har vært i siden aleneturen min for to år siden, turen som startet i Toulouse, fortsatte i Narbonne, og tok meg med videre til Spania og byen Girona med tog. Girona, jeg dro for å oppleve byens årlige blomsterfestival, spise tapas og kose meg i katalanske omgivelser. Jeg, på tur alene, med fotoapparat og store øyne.

Denne gang er det kun Narbonne og småsteder i nærheten som skal besøkes. Denne gang er jeg ikke alene. En natt for to er reservert på Île du Gua Suites, fire-stjerners suitehotell og romantikk i fredelige omgivelser, boblebad på rommet, kjøkkenkrok, seng full av puter og en stor balkong med fin utsikt.

Suite

Vi gleder oss til å slappe av i det behagelige været som har lurt oss til å tro at sommeren er kommet for å bli. Tjuefem varmegrader og skyfri himmel, vi skal nyte rosévin på balkongen og kose oss før vi til slutt vil spasere de tjue minuttene det tar å komme frem til kveldens utvalgte spisested, Les Cuisiniers Cavistes.

Utsikt

Før rosévin på balkongen og restaurantbesøk står for tur, trer vi på oss joggesko og beveger oss ut døra. Sammen går vi hånd i hånd, ut på oppdagelsesferd i en by som føles så eksotisk, så annerledes fra vår egen, selv om vi befinner oss bare 160 kilometer hjemmefra.

Spaserturen inn til sentrum er idyllisk, sjarmerende. Vi promenerer og koser oss, der vi vandrer gjennom en fredelig park og videre langs Canal de la Robine, kanalen hvor mange båter ligger fortøyd.

Canal de la Robine

I hjertet av sentrum ligger den vakre katedralen Saint-Just-et-Saint-Pasteur. Da jeg var på besøk i Narbonne for to år siden, bodde jeg på en nydelig liten Bed & Breakfast vis-à-vis katedralen, en helt fantastisk utsikt hadde jeg, der jeg satt ved det lille spisebordet og nøt den deilige frokosten som ble levert direkte til rommet mitt.

Katedral narbonne

Videre vandrer vi gjennom de mange smale gatene hvor restauranter og små boutiques holder til, vi titter, vi prater, sola steker og vi føler begge et behov for å slukke tørsten.

På en utekafé bestiller jeg lemonade, han bestiller en pils og lurer på hvorfor jeg ikke har lyst på vin. Fordi jeg har lyst på lemonade, sier jeg. Utekafeen er stappet med sommerkledde mennesker i godt humør, full av liv, som jo alle utekaféene er på solfylte lørdager som denne.

Vi kjøper med oss ei flaske rosé og salte kjeks fra et lite supermarked like rundt hjørnet fra utekaféen, før vi spaserer tilbake til suiten, langs kanalen, gjennom parken, før vi inntar balkongen er det boblebadet som står på agendaen.

Boblebad

Å få plass til to personer i suitens boblebad, er derimot lettere sagt enn gjort når ingen av oss er hverken spesielt små eller særlig dyktige på akrobatikk. Sammenskviste sitter vi ved hver vår ende, som i et lite badekar, med badetøy på. Hans enorme føtter og hårete legger ligger plassert med all sin vekt over skuldrene mine. Tøysete som han er, vifter han med den høyre foten sin foran ansiktet mitt, for å plage meg, jeg som virkelig ikke liker føtter.

Vi vrenger av oss badetøy og slenger på oss klær, balkongen kaller, rosévin og salte kjeks, og middag, snart er det tid for deilig tre-retters middag. Tiden flyr når jeg tenker på mat, når er det egentlig jeg ikke tenker på mat, undrer jeg og smiler for meg selv. Det er da enda godt at jeg liker å spasere, sykle og holde meg i form.

Ravioli

Les Cuisiniers Cavistes, jeg spiser ravioli med kylling til forrett og lam med tilhørende eksotisk syrlig saus til hovedrett. Til dessert spiser jeg bakt ananas, knasende kjeks formet som tube og frisk syrlig sorbet. En fin og ikke så altfor mektig avslutning på et smakfullt måltid. Et måltid som fordøyes der vi spaserer langs kanalen under vakker stjernehimmel, på vei tilbake til suiten.

Lam fransk

Om bare kvelden kunne ha endt like harmonisk som denne spaserturen, om jeg bare kunne ha lagt meg til å sove med et smil om munnen, men en slik harmoni er vel for mye å be om i disse dager. En liten krangel om – jeg husker ikke lenger hva – ledet til putekrig, av alle ting, en putekrig hvor jeg plutselig fikk hans albue midt i fjeset, min stakkars nese, jeg gråt, han trøstet meg.

Han tørket mine tårer med sine fingre. Jeg kysset ham på kinnet, og forsikret ham om at alt går bra. Vi har jo hatt det så fint i dag, her i Narbonne.

Rød kjole

IMG_20190325_213549_388

Katedralen sørvest

Narbonne arkitektur

Blomstereng

Dessert les Cuisiniers Cavistes

Rød kjole lyktestolpe

Narbonne place

Advertisements

Luksuriøs spa og søt romantikk i Spania

Lørdag. Inspirerende og fin har den vært, denne fredelige ettermiddagen i middelalderlandsbyen Pals. Nå er det spa og søt romantikk som står for tur på fem-stjerners hotellet Sallés Hotel and Spa Cala del Pi.

Vår helt alminnelige og på grensen til kjedelige bil, parkeres ved siden av flotte luksusbiler som står på rekke foran hotellets inngangsparti. Allerede nå har vi skjønt at vi er i ferd med å besøke et univers som vanlige dødelige som oss selv, sannsynligvis aldri vil kunne leve i. Her i de velståendes verden, er vi kun på besøk, her er alt annerledes enn den virkeligheten vi vanligvis lever i. Vi titter innom av og til, for å observere fra sidelinjen, og nå er vi her igjen, nå skal vi leke konge og dronning for en dag.

Vi har knapt åpnet bagasjerommet før en hotellansatt forsvinner med vår lille trillekoffert.

sdr

Ved innsjekk, viser det seg at gavepakken jeg har bestilt til min kjære og meg, denne julegaven til ham, er en såkalt “romantic package”. Jeg visste at vi skulle få sjokoladetrøfler og ei flaske cava servert på rommet, men lite visste jeg at absolutt hele rommet skulle bli dekket i roseblader og dekorert med telys og hjerter over alt. På badet også, ja, selv dorullen er pyntet med roseblader.

Ro

Min kjære ser nesten litt forskrekket ut, men samtidig virker han også en smule fascinert, der han umiddelbart strekker seg etter mobilen for å fotografere senga og sender bilder til foreldrene sine. “Jeg vet at du elsker meg, men er ikke dette å ta litt hardt i, kanskje?”, spøker han.

“Du fortjener å bli behandlet som en prinsesse”, sier jeg og blunker til mannemannen min.

IMG_20190110_092146

Det tar ikke lang tid før vi kaster av oss klærne og slenger på oss badetøy, badekåpe og flip flops og beveger oss ned til spa-området. Romantikk og kos på rommet får vi ta senere, nå er det kun badebasseng og boblebad som gjelder.

Damen i spa-resepsjonen gir oss hvert vårt håndkle og…badehette. Det er forbudt å bade uten, sier hun strengt. Vi følger hennes ordre, håret mitt pakkes inn i den sorte og hvite badehetten som for øvrig står i stil med den stripete badedrakten min i samme fargekombinasjon, badekåpen slenger jeg fra meg på en solseng og mobilen gjemmes i kåpens lomme. Den skal jeg hente frem for å bildedokumentere denne nydelige opplevelsen, men ikke før jeg har gjort meg ferdig med å nyte fasilitetene.

Min kjære ser ut til å kose seg i både bobler, fontener og små fossefall, alt som vi nysgjerrig tester ut, der vi trykker på bassengets mange knapper. Jeg slapper av i boblebad, med bobler av forskjellige styrker, jeg koser meg på maksimalt nivå, helt til jeg plutselig bryter ut i et hyl. Noen har igjen trykket på en av de mange knappene, og med ett får jeg en hard stråle midt i rumpa, badedrakten blir dratt med i et sug og spises opp av rumpeballene. Svært lite grasiøst, definitivt ikke i fem-stjerners klasse, graver jeg tøyet ut av det forbudte sted og justerer på badedrakten.

Etter et par timer i vann, tar vi oss en pause fra bading for å drikke cava og spise sjokoladetrøfler på det rosekledde rommet. Jeg drar av meg badehetten og poserer i bassenget, for min kjære og min mobiltelefon. De andre spagjestene, de som sikkert har for vane å besøke slike steder, tenker nok at vi ser ut som to pretensiøse tullinger, der vi tar bilde etter bilde, og blir begeistret over hver minste detalj, hver minste oppmerksomhet fra hotellet, som for eksempel da de åpner senga (mer om det senere).

På rommet skåler vi med hvert vårt glass musserende, gylne bobler, iført kun badekåpe og tøfler. Vi nyter smaken av sjokoladetrøfler, søte og fløyelsmyke. Jeg spør ham om han er fornøyd med gaven. Selfølgelig er han det.

Cava

Bare en time senere, returnerer vi til spa-området. Denne gang i anledning duo-massasje, hot stone varianten, hvor oppvarmede steiner legges på kroppen. Vi får tildelt hver vår papirtruse, trer dem på oss, og legger oss på hvert vårt massasjebord, side om side. Med øynene lukket, gleder jeg meg til de neste femti minuttene, hvor tiden vil stå stille, hvor jeg vil sveve i en transe, alt som finnes nå er varme. Helbredende varme fra olje og steiner og massørens hender.

Etter femti minutter i transe, er kroppen min så zen at det eneste jeg har lyst til, er å legge meg og sove. Men soving har vi ikke tid til. Snart skal vi jo spise middag på hotellets restaurant; en tre-retters middag som også er inkludert i den romantiske gavepakken. Jeg dusjer av meg massasjeolje fra kropp og hår, og slenger på meg min lille sorte (kjole) og et par støvletter.

Før vi flytter oss ned til restauranten for å spise middag, kommer to stuepiker inn på rommet for å gjøre noe jeg aldri hadde sett, eller engang hørt om, tidligere. Åpne senga, kaller de det. Før det i det hele tatt har gått opp for meg hva som skjer, har vi fått tepper på gulvet og tøfler plassert foran, på hver side av senga, og dyna er løftet og brettet og senga er nå åpen for trøtte (og late) mennesker til å stige på. Før de forlater rommet, tar de håndklærne våre med seg og bytter dem ut med nye.

Restauranten er full av forelskede par som holder hender og ser hverandre i øynene, hengivent. En servitør plasserer to glass cava foran oss på bordet, sammen med menyen. Jeg bestiller gaspacho til forrett, lam med couscous til hovedrett og et eller annet som består av kun jordbær og jordbæris til dessert. Både forrett og hovedrett smaker aldeles nydelig, spesielt lammekjøttet, så mørt og saftig, med deilig sjy. Som vanlig, spiser jeg for mye. Som vanlig, blir jeg liggende på sengen som ei sjøstjerne og klage til en mann som blir like irritert hver gang, av å høre på denne sutringa mi.

“Dere franskmenn må jo være utenomjordiske, med en magesekk med et sort hull som fører maten ut av kroppen og videre til et alternativt univers. Så tynne som dere gjennomsnittlig er, og så mye som dere klarer å spise, det er overnaturlig!”, jamrer jeg.

“Men jeg er jo ikke tynn”, ler han.

Lammekjøtt

Det luksuriøse oppholdet avsluttes med en deilig frokost i hotellets store buffet. Jeg har ikke lyst til å reise hjem igjen, ikke helt enda, men virkeligheten kaller.

Vi er jo tross alt bare gjester her i de velståendes univers.