Vi bader i vannhull og observerer geparder

Lørdag, ny dag og ny safari i Kruger Park.

Jeg våkner til lyden av skrikende fugler, teltet vårt er plassert i skyggen av et stort tre, der hvor mange av disse tjukke, blå perlehønene trives best, der hvor de sitter og observerer livet som rører seg på campen, der hvor de flere ganger daglig slipper fra seg avføring, direkte på teltet til meg og min kjære. Våken ligger jeg og lytter til skrikene deres, og til lyden av avføringen som lander på tekstilen, på dette som er vårt tak.

Klokka er åtte, jeg kysser min kjære og kryper ut av sengen, trer føttene inn i sandalene, fortsatt iført pyjamas, det vil si, en altfor stor t skjorte og en altfor liten shorts, og trasker sløvt til fellesdusjene, milde himmel, som jeg misliker disse dusjene.

Med sjampo i håret og dusjsåpe smurt inn over hele kroppen, får jeg plutselig et uventet besøk av en svært uvelkommen gjest, en diger veps. Jeg som er livredd veps, bryter selfølgelig ut i full panikk og løper naken ut av dusjen, innsåpet og vettskremt. Med det samme, bytter jeg dusj, skyller av meg sjampo og såpe i full fart, slenger på meg pysjen og løper ut døra, mens hjertet banker i dobbel hastighet.

Jeg kommer meg ikke lenger enn halvveis til teltet før en annen skapning bestemmer seg for å plage meg. Et sort og lilla humlelignende kryp, flyr etter meg, etter det nyvaskede våte håret mitt, jeg tar beina fatt og løper, jeg løper så fort jeg kan, men krypet tar meg igjen, det graver seg inn i håret mitt, jeg hyler, jeg vifter febrilsk med armene, jeg mister balansen, min høyre sandal flyr til himmels, jeg flyr i motsatt retning, i sanden ruller jeg rundt og hyler, en safariguide kommer til unnsetning, skrekkslagen, han lurer på om jeg har fått et anfall, eller om jeg står i fyr og flamme, om noe alvorlig har skjedd, jeg peker på insektet, han ler og sier at dette krypet er harmløst, ingenting å være redd for, han tråkker på fienden min, jeg er reddet.

Etter frokost spaserer min kjære, hans foreldre og jeg forbi campens mange hytter, de som ser ut som lysegule sopper med stråtak, forbi den store suvenirbutikken, forbi burgersjappa der hvor vi går for å få tilgang til WiFi, og til slutt over en gressplen for å komme frem til det ganske så godt skjulte svømmebassenget, eller, vannhull for mennesker, som de så passende har valgt å kalle det, her på safaricampen.

ptr

To timer tilbringer vi i det deilige avkjølende vannet, godt skjermet fra de trettisju varmegradene som vi må holde ut på denne lørdagsformiddagen i Kruger Park. Lag på lag med solkrem smøres på, skjør som denne bleke huden min jo er, hummer er det siste jeg ønsker å se ut som. Min kjære er mindre forsiktig, og ender opp med brent rygg og knallrød nese, jeg smører ham inn med lindrende krem, han jamrer seg, vær forsiktig når du tar på meg, sier han.

Vi rekker ikke å gjøre stort annet enn å vrenge av oss badetøy og tre på oss behagelige klær, før safariguiden dukker opp for å høre om vi er klare til å hoppe inn i bilen og bli med ut på ettermiddagens safari. Geparder har blitt observert i nærområdet, forteller han optimistisk, som alle kattedyr, gjør også disse som de selv vil og holder seg for det meste for seg selv, på god avstand fra oss mennesker. En mulighet for å få sett dem er dermed en gledelig nyhet for oss alle, rett og slett en safari jackpot!

Geopard

Safariguiden fører oss direkte til området hvor gepardene har blitt observert, og til vår store fornøyelse ligger nettopp to av disse majestetiske kattedyrene, to brødre ifølge guiden, i skyggen av et tre og slapper av. I denne stekende sola, med nesten førti varmegrader, ønsker også jeg å kunne legge meg ned et lunt sted langt unna den brutale solsteiken.

Girsff

Etter å ha fotografert gepardene og studert dem der de halvsover under treet, kjører vi videre. Giraffer har vi nå blitt vant til å støte på, de finnes over alt her i Kruger Park, disse morsomme skapningene med sine lange halser, og lange tunger som brukes til å røske tak i løv og buskevekster, vi ser dem nå, de spiser, de betrakter oss, vi som sitter i safaribilen, samtidig som de gomler i seg grønn kost.

Neshorn

Et neshorn krysser veien, med stødige steg flytter den sin kraftige kropp fremover, den enser vårt nærvær men den bryr seg ikke, neshorn frykter ingen, den er jo (i tillegg til elefanter og flodhest) en av få dyrearter i den afrikanske savannen som ikke har noen fiender, om man ser bort fra menneskerasen, som jo dessverre fortsatt bedriver ulovlig jakt på neshorn, for å sage av deres horn og selge dem til høystbydende.

Afrikanske villhunder

En siste overraskelse venter oss på safarien, vi møter på en flokk med afrikanske villhunder, en utrydningstruet rase som får selv safariguiden til å bryte ut i jubel, der han fotograferer dem og forteller oss at det kun finnes rundt firehundre av disse i hele parken, en nasjonalpark som tross alt er på størrelse med Nederland. Jeg støter på dem kanskje én gang hver sjette uke, sier han og legger til; og jeg er ute på safari hver eneste dag, to ganger daglig!

I kveld blir det ingen rød solnedgang, slik som gårsdagens dramatiske himmelkunst. Vi må nøye oss med lyseblå og duse lilla toner, når vi i kveld vender tilbake til campen for å kose oss med middag i sosialt lag med våre nye venner i Kruger Park.

Gepard

Advertisements

Tid for safari: Første møte med Kruger Park

Torsdag, destinasjon Kruger Park,  Pretoriuskop, Camp Tented Adventures.

Etter å ha fylt opp den rumlende magesekken med typisk Sør-Afrikansk frokost, ristet brød med kjøttdeig og egg, vel, uten egg for min del, til dels kresen i matveien som jeg jo dessverre er, forlater vi Benoni og kjører den fire timer lange strekningen til Kruger Park, nasjonalparken hvor vi nå skal tilbringe de neste fire dagene, i telt, på safari. Telt med ordentlige senger og strømuttak, vel å merke.

Telt

Kjøreturen føles uendelig lang, med kilometer på kilometer hvor alt vi ser er tørt gress, nakne trær, og svært lite annet, vi kjører også forbi forskjellige småsteder hvor såkalte matchbox-hus holder til, bittesmå hus, fine men små, som ikke ser ut til å romme mer enn tretti kvadratmeter per hus. Vi kjører også forbi det som kalles townships, der hvor de fattigste av landets fattige bor, små samfunn, hvor mennesker bor uten strøm, uten vann, ofte uten ordentlige vegger og tak på disse skurene som fungerer som deres hjem.

Etter å ha sett oss ferdig med mesteparten av kjøreturen, før vi endelig forlater det moderne byliv til fordel for en mer primitiv tilværelse ute i naturen, besøker vi et stort kjøpesenter på utkanten av et sted som heter Nelspruit, Riverside Mall, for å handle klær til en rimeligere pris enn der hjemme i Europa. Min kjære blir tre poloskjorter rikere, jeg kjøper meg en ny shorts, det samme gjør også hans mor og hans far.

Glade og fornøyde, setter vi oss i bilen og kjører den siste strekningen som gjenstår for å komme frem til riktig del av Kruger Park, nasjonalparken som tross alt er blant verdens største, faktisk rommer parken et areal på størrelse med hele Nederland.

Vel fremme blir vi møtt av bevæpnede sikkerhetsvakter, vi fyller ut dokumenter og blir henvist videre til en resepsjon hvor vi får utdelt kart, brosjyrer og nødvendige dokumenter.

Impalaer

Vi kjører videre, i retning Pretoriuskop, området vi skal overnatte i. Vårt første møte med det afrikanske dyreriket, får vi allerede her, langs veien der hvor biler ferdes, allerede her blir vi møtt av giraffer og impalaer. Vi stopper bilen, vi fotograferer disse vakre skapningene og beundrer dem, selv ignorerer de oss totalt og koser seg for seg selv, i sitt naturlige habitat.

Vi ankommer Pretoriuskop og Tented Adventures, hilser på de hyggelige safariguidene som jobber på campen, de gir oss alt vi behøver å vite av praktisk informasjon, som for eksempel hvor vi finner felles-dusjene og toalettene, hvor kjøkkenet er, videre viser de oss hvor vi skal sove disse neste fire nettene. Olivengrønne telt med parkettgulv og store senger, strøm, og myggnett. Foreldrene til min kjære virker skuffet, høyere glamping-faktor hadde de sett for seg, bedre felles bad, større telt, kjøleskap. Jeg, for min del, hadde på forhånd vært på den mer pessimistiske siden, og så heller for meg noe verre, mindre telt, mindre seng, ingen strøm, møkkete dusj, og festivaltoaletter. Dermed ble jeg heller positivt overrasket over fasilitetene som er, det vil si, bortsett fra det faktum at campen ikke tilbyr WiFi, og dermed isolerer oss alle fra omverdenen (jeg bruker derfor mye tid på å loggføre dag for dag i notisbok).

WiFi finner vi til vår store begeistring i en burgersjappe like i nærheten, den passer ikke inn her på denne rustikke campen, men her er den, og den har WiFi. Jeg bestiller en peanøttmilkshake og sender en liten beskjed til min mor, hun må jo få vite at alt står bra til med sin eneste datter, barnet hennes som har blitt lurt med til Afrika av den smågale, eller eventyrlystne, kjæresten sin.

Milkshake

Vi sitter ute, jeg legger merke til en rampete ape som er ute på tokt, vi sitter vis-à-vis en suvenirbutikk som selger sebraskinn som henger til pynt og flagrer i vinden, som om den gjør en liten dans, hver gang denne varme afrika-vinden sniker seg på. Burgersjappa er omkranset av store trær med nydelige røde blomster, blomster som sprer pollen og dessverre setter i gang denne fæle pollenallergien min, den tørker ut mine øyne og får nesen til å renne som en foss. Jeg føler meg uggen, og drikker derfor opp milkshaken i full fart for å komme meg vekk så kjapt som bare mulig, tilbake til teltet for å hente øyedråper og blåse nesen.

Apekatt

Franskmenn, som jo min kjære og hans familie er, liker gjerne å starte, eller fortsette, ferien med et glass vin og noe godt å sette tennene i, langhelgen på safaricamp er ingen unntak. Vi henter campingstoler, plasserer dem like utenfor teltet, åpner ei flaske Sør-Afrikansk rødvin og skåler over grønne oliven og en pakke med pretzelsnacks og dipp. Vi nyter så godt vi kan, denne lille aperitiffen vår, før vi setter oss ved bordet for å spise middag sammen med de andre fjorten campinggjestene.

Piknik

Gjestene er som Sør-Afrika selv; en god blanding av nasjonaliteter og kulturer. En høylytt brasiliansk mann og hans kone skiller seg godt ut, der de begge underholder oss alle med sine morsomme anekdoter, alle oss noe mer tilbakeholdne europeere. Av besøkende fra vårt kontinent, har vi det unge kjæresteparet fra Italia, paret fra Nederland, og enda flere franskmenn, fra Toulouse av alle steder, byen som også jeg og min kjære bor i.

Vi får servert grillet kyllinglår, salat og diverse grønnsaker, sammen med deilig Sør-Afrikansk rødvin. Jeg dropper desserten, iskrem, det blir for mye, jeg er mett og fornøyd.

Safariguiden lurer på om vi ønsker å bli med på tur tidlig på morgenkvisten, så tidlig som klokka fire, jeg ønsker å si nei, jeg orket ikke å stå opp lenge før selv sola velger å titte frem.

Men nei blir til ja, vi drar på morgendagens første safari.

Toalett Kruger Park

Campinghytter

Toalett og felles bad