Siste fra Cape Town: Kirstenbosch Botaniske Hage og Table Mountain

Mandag, jeg besøker Kirstenbosch botaniske hage, han besøker Table Mountain.

Siste dag i Sør-Afrika, vår siste utflukt, siste mulighet til å ta inn alle inntrykk, til å oppleve noe nytt og spennende i et land så langt borte fra livet som venter oss hjemme. Livet langt unna eksotiske dyr, langt unna disse spennende opplevelsene her i dyrenes rike, og disse magiske øyeblikkene ute på havet, blant haier og hval. Vi har skapt minner for livet, vi har realisert drømmer, jeg må nesten klype meg selv i armen for å dobbeltsjekke at det hele ikke bare har vært en eneste stor drøm. Ikke hadde jeg forventet at Sør-Afrika skulle sette slike dype spor i mitt hjerte, at disse opplevelsene skulle vekke det nysgjerrige barnet som tydeligvis fortsatt lever i beste velgående, den lille eventyreren i meg, naturelskeren, jenta som ville gjort pappa stolt, hadde han fortsatt vært med oss i dag.

Hans speilreflekskamera, min arv, har i det minste vært med oss på denne reisen, jeg liker å tro at hans sjel hviler i dette kameraet, at han kan se alt som vi ser gjennom objektivet.

Table Mountain

Like etter frokost kjører vi til den botaniske hagen, Kirstenbosch, min kjære og hans far slipper av hans mor og meg her ved hagens inngang, møtetid avtales, vi vinker, de kjører videre til kabelbanen som skal frakte dem videre opp til toppen av Table Mountain. Vi entrer hagen, og blir møtt av en guide som jobber her som frivillig, hun har et ønske om å vise oss rundt, dele sin brede kunnskap om plantelivet og hagens historie, hun skal gi oss en guidet tur gjennom de viktigste delene av denne enorme botaniske hagen.

Det som gjør Kirstenbosch så unik, er det store antallet endemiske plantearter som kun eksisterer her i Kapp-provinsen, i tillegg til de Oseaniske øyer. Her finnes også den utrydningstruede plantearten konglepalme, eller cycadeer som de også kalles, disse tøffe plantene som har eksistert siden dinosaurenes tid, og overlevd alle naturkatastrofer og klimaendringer og alt som har hendt siden juratiden.

Den eneste trusselen for denne arten, årsaken til hvorfor den i dag er utrydningstruet, er oss mennesker. Kirstenbosch ser seg pliktig til å bevokte dem på høyt nivå, til like stor grad som Kruger Park må passe på sine utsatte neshorn. Hagen har nemlig tidligere blitt utsatt for tyveri for noen år siden, da hele tretti cycadeer ble gravd opp og frastjålet. Denne arten har nemlig en utrolig høy verdi på det svarte markedet, dessverre.

For mer tid jeg tilbringer ute i det grønne, blant dyr, ved havet, sammen med mennesker som har et helt spesielt forhold til naturen, jo klarere går det opp for meg hvor ødeleggende og hensynsløse vi mennesker har vært, og fortsatt er, mot alt og alle som har eksistert på denne kloden lenge før vår tid. Selv får jeg dårlig samvittighet for å ikke egentlig ha gjort noe som helst for å gjøre verden til et bedre sted. Men hvor skal man egentlig begynne?

Muffins

Etter å ha besøkt store deler av den botaniske hagen, setter vi oss ned ved et bord på hagens lille kafé, min kommende svigermor og jeg, med hver vår iskaffe og sjoko-bananmuffins. Vi drøfter alt vi har lært på denne tiden sammen med guiden, og vi undrer hvordan det står til med gutta på Table Mountain…

Kirstenbosch canopy

Vi møter dem som avtalt klokka tre, og jeg stiller min kjære noen spørsmål.

Kabelbanen dere tok for å nå toppen av Table Mountain, skal visstnok være en ganske spesiell opplevelse i seg selv. Hvorfor det?

Kabelbanen roterer innvendig og gir deg en 360 graders utsikt selv når du står helt stille, i tillegg kjører den 10 meter i sekundet, utrolig imponerende, spesielt med tanke på at denne banen har eksistert siden 1929!

Kabelbanen table mountain

Hvilket inntrykk satt du igjen med, da du stod der oppe på toppen og speidet utover landskapet?

Utsikten er fantastisk, man ser hele Kapp-kystlinjen derfra. Det å stå på toppen og føle at skyene er på samme høydenivå som deg selv, er ganske imponerende!

Skyer Table Mountain

Hvilket råd ville du gitt til andre turister som ønsker å besøke Table Mountain?

Kjøp billetter på nett, for å unngå lange køer. Dette er enkelt og kjapt å gjøre, og på stedet har du tilgang til gratis WiFi!

…en ting til, husk å ta med jakke for å beskytte deg selv mot vinden, og caps for å beskytte hodet fra å bli solbrent!

Utsikt

Rosa topp

IMG_20181205_210457

IMG_20181205_210422

Advertisements

Pingvinene på Boulders Beach – og spennende prosjekter på gang

Lørdag, vi besøker pingvinene på Boulders Beach.

Vi vinker farvel til Kapp det gode håp, det kjente landemerket, kontinentets sørvestligste punkt, den lille odden hvor turister strømmer til, der bavianer og strutser observerer oss mennesker som løper rundt med fotoapparat mens vinden herjer og bølgene bruser.

Vi vinker farvel til strutser og bavianer, nå skal vi til Simon’s Town, eller Simpsons Town som svigermor trodde det het, for å besøke pingvinene som holder til på Boulders Beach, en av de mest kjente strendene i Cape Town.

Pingviner har vi allerede sett tidligere her i Sør-Afrika, da vi for en uke siden var på biltur langs kysten på vei til den nydelige lille byen Hermanus, og stoppet ved Betty’s Bay for å besøke pingvinkolonien som har bosatt seg der.

Boulders Beach

Boulders Beach huser en langt større koloni enn den vi så ved fredelige lille Betty’s Bay, men antallet turister som er kommet på besøk er i tillegg tredoblet i forhold. Også her spaserer vi over en gangbro for å ikke risikere å tråkke i pingvinenes reder eller utsette dem for stress, også her vrimler det av spennende dyreliv, små øgler og gnagere, akkurat som ved Betty’s Bay.

Jeg smiler fra øre til øre, som jeg jo har gjort helt siden jeg stod opp, helt siden gårsdagens frieri, den skinner så fint på fingeren min, denne diamantringen han har gitt meg, denne kjærlighetserklæringen, dette løftet om at vi i september, 2020, skal gi hverandre våre “ja”, og forhåpentligvis holde sammen resten av tiden vi har igjen på denne kloden.

Vi tar bilder sammen, vi tar bilder av hverandre, foran alle de hundrevis av pingvinene som soler seg på stranden, noen bader i sjøen, andre koser med hverandre, noen slåss. Smil til kameraet, sier jeg til min kjære, jeg knipser et par bilder av hans nydelige smil, før jeg snur fokuset mot pingvinene, de store stjernene her på Boulders Beach.

En og en halv time er mer enn nok av tid til å få sett alt og gjort alt som er verdt å gjøre på et sted som dette, nå er det uansett tid for å vende tilbake til bydelen Goodwood i Cape Town, der hvor vennene våre bor. De kokkelerer, de lager middag til oss, i kveld blir det middag og vin i godt selskap!

Vel fremme i Goodwood, får vi servert pasta med antilopekjøtt og saus laget av kjøttkraft og kokosmelk, vi åpner ei flaske rødvin, en av disse som jeg kjøpte med meg fra Spier, der hvor min kjære fridde til meg, ja, der måtte jeg nevne det nok en gang, igjen og igjen nevner jeg ham, oss, ringen, kjærligheten. Slik er det å være lykkelig, overlykkelig sådan.

Rundt middagsbordet diskuterer vi mulige planer om oppstart av firma sammen, oss seks, disse to sørafrikanerne, foreldrene til min kjære, og oss to. Vi har et ønske om å tilby en helt unik mulighet til eventyrlysten ungdom og voksne, muligheten til å kunne reise til Sør-Afrika, overnatte hos dette paret (som allerede har lang erfaring som vertsfamilie for utenlandske studenter) , og oppleve Cape Town og nærområdet på et så autentisk og så trygt vis som bare mulig, smake lokal cuisine og bli kjent med den lokale kulturen, naturen, livet på sørafrikansk vis. Lettere sagt enn gjort, vil jeg anta, men slik er det jo med alle prosjekter i startfasen. Selv kunne jeg gjerne tenke meg å komme tilbake på besøk, se enda mer av landet, besøke enda flere safariparker, nasjonalparker, strender, om vi skulle inngått et profesjonelt partnerskap med disse to, ville jeg fått en riktig god unnskyldning for å vende tilbake til Sør-Afrika og Cape Town.

Vi skåler for ideen for dette prosjektet, vi skåler for kjærligheten, vi skåler for pingvinene på Boulders Beach!

Pingvin

Pinh

Boulders Beach

Pingv

Pingvinstra

Pingvinen