Safari på fransk og spennende fugleshow

Lørdag. Været er strålende, allerede klokka ti varmer sola vår lille balkong. Vi sitter ute, bordet dekkes med kopper, glass og fat, sammen skal vi nyte frokosten under solfylt himmel før vi drar ut på eventyr. Til frokost koser vi oss med deilig maisbrød fra bakeriet i nabogata, franske oster og spekeskinke, vi avslutter dagens første måltid med en kurv full av søte jordbær.

Ikke siden vi ferierte i Sør-Afrika tidlig i november, har jeg gått i shorts. Med tretti varmegrader meldt for dagen, kan jeg endelig hente frem olashortsen og sandalene igjen. Hodet beskyttes med hatt og huden smøres inn med solkrem. Akkurat som i Sør-Afrika, da vi for et halvt år siden var på glamping i Kruger Park, skal vi nå på safaritur. Denne gang er det ikke en safaricamp på størrelse med halve Nederland som venter oss, ikke skal vi på eksotisk ferie på nabokontinentet i syd, men vi skal i det minste på dagstur til en liten safari-og dyrehage i nærområdet, en tjue minutters kjøretur fra vårt hjem.

Sommertøy

Safari i Frankrike, like utenfor Toulouse. Parken heter Zoo African Safari. En fin mulighet for både store og små som kanskje ellers aldri ville hatt mulighet til å se ville dyr vandre fritt og leve sammen på et stort åpent område, uten å være fanget i små bur helt for seg selv. Jeg har innsett hvor heldige vi er, min kjære og jeg, vi som kan ta oss råd til å reise til Afrika for å se ville dyr i sine naturlige omgivelser, vi som har reist og sett så mye spennende der ute i den store verden. Om min kommende ektemann og jeg en dag velger å bringe et nytt liv til verden, håper jeg at også dette barnet vil kunne få gleden av å se giraffer, elefanter og neshorn og flodhest traske rundt på åpne sletter, mens det er vi mennesker som selv holdes innestengt der vi sitter i bilen, nesten som i et menneskebur på hjul, hvor vi sakte ruller forbi og beundrer dyrene på avstand.

Like utenfor Toulouse, i lille Plaisance-du-Touch (der hvor vi pleier å dra på piknik og bading på sommertid), kan altså foreldre ta med barna sine på safari. Mange franske arbeidsplasser gir sine ansatte rabatter til dyrehager, museer og fornøyelsesparker, også vi har fått rabatt og betaler derfor bare 7 euro per person for safari, fugleshow og det lille dyrehage-området hvor blant annet papegøyer, landskilpadder og flamingoer holder til.

Safarien kan selvsagt ikke sammenlignes med våre opplevelser i Afrika, men hyggelig er det likevel å få et gjensyn med mange av de samme dyreartene, fra bilvinduet. Klimaanlegget i bilen er fortsatt ødelagt, glovarm og svett blir jeg derfor der han og jeg sitter innestengt og titter på strutser som stirrer olmskt tilbake på oss.

Safarien ender og vi parkerer bilen. Nå skal vi på fugleshow, lære om forskjellige fuglearter og se dem flakse forbi, høyt og lavt, se dem lande på fugletrenerens arm, vi får sett dem på nært hold, ugler og papegøyer, og australsk kokaburra.

Papegøye

Julien forsøker å ta bilder av fuglene der de flakser forbi med spredte vinger, noe som viser seg å være langt vanskeligere enn man skulle tro, selv med et nokså godt speilreflekskamera i hendene.

Fugleshow

Showet avsluttes med en av mine favorittfugler, hubro, verdens største ugle. Sta og majestetisk, hubroen har vanskeligere for å adlyde fugletreneren enn de andre fuglene fra showet. Hubroen nekter først å flytte på seg, før den endelig flakser litt rundt, der hvor den selv ønsker, når den ønsker, etter hvert vender ugla tilbake til trenerens arm, hvor den blir sittende, til langt på overtid.

IMG_20190606_221446

Etter å ha vært på fugleshow, spaserer vi videre for å se resten av dyrene som holder til i den zoologiske hagen. Vi observerer flere papegøyer i ulike deler av hagen, fugler som sitter på hver sin gren, disse kunne sannsynligvis ha flydd av sted når som helst, rømt langt bort, om de hadde ønsket det.

Papegøye

Hadde jeg kunnet fly av sted, ville jeg sannsynligvis ha migrert til en eksotisk øy med hvite strender, enorme palmetrær og krystallklart vann fullt av fisk i alle regnbuens farger. Enten ville mine vinger ha ført meg til en tropisk øy, eller så ville jeg reist i stikk motsatt retning; hjem til Norge, til mamma, til grovbrød med Jarlsberg og kanelboller og iskaffe.

Eller… til Afrika.

Zoologisk hage

Flami

Safari

Neshorn

Kookaburra

Fargerik

IMG_20190607_193344

IMG_20190607_193509

Sebra

Advertisements

Sørfransk bygdesjarm og hus med innendørs svømmebasseng

Bilen ruller langs det sørfranske landskapet i Tarn-området, og denne solfylte ettermiddagen er heldigvis langt ifra over. Etter å ha kjørt i en times tid, direkte fra kontoret og etter endt arbeidsdag, føles det deilig å kunne senke skuldrene og kose seg i nuet. Vi nyter det faktum at vi nå er på vei til helgens idylliske destinasjon, med nye eventyr i vente, i småbyer ikke så altfor langt unna vårt hjem i Toulouse.

Vi ankommer en smal landevei med vingårder og grønnsaksåkere på begge sider av veien. Bygdesjarm så langt det nysgjerrige øyet kan se. GPS’en forteller oss at vi nærmer oss Guittard, det bittelille stedet vi nå er på vei til.

Gresskar

Å reise sammen med samboeren min sine foreldre, kan til tider bli en noe krevende affære, da hans mor kan ha en tendens til å ville bestemme absolutt alt og dermed vil ende opp med å overkjøre andre, for å få viljen sin. Egentlig er hun en utrolig snill person som jeg i utgangspunktet liker godt, og jeg vet at hun absolutt ikke mener noe vondt med denne uvanen, om man kan kalle det en uvane. Men, bulldoser-mennesker har dessverre en lei tendens til å tappe meg for energi innen første dag er omme, og etterlater meg med en følelse av å ha blitt oppbrukt og forlatt som et tomt skall av den personen jeg egentlig er. Kanskje er jeg skyldig selv, også. Sjelden er det lønnsomt å være en sjenert introvert som ikke tørr å si ifra. Og så var det dette med svigermødre som alltid vet best, da…

Men, i små doser klarer jeg meg som regel uansett greit, selv blant mennesker som krever stor plass.

Min kjære samboer er dessuten min prins i skinnende rustning i både slike situasjoner og i hverdagslivet ellers.

For å kunne tilbringe en så hyggelig helg som mulig sammen med sine foreldre og meg, har han nemlig leid et nydelig hus til oss ute på landet i sjarmerende omgivelser. Ikke et hvilket som helst hus, men et typisk sør-fransk hus med et utypisk innendørs svømmebasseng, som kun vil tilhøre oss og ingen andre en oss. At dette vil bli husets (kanskje til og med helgens) hovedattraksjon er det definitivt ingen tvil om!

Vi ankommer vår destinasjon og jeg faller inn i en umiddelbar lykkerus i dét vi parkerer bilen og ser oss rundt på tomten. Det smilende ekteparet som eier huset, møter oss ved innkjørselen og ønsker oss velkommen. Paret bor vegg i vegg med utleiehuset, og gror både tomater og gresskar på husets store tomt. Blomster og bær er plantet ved innkjørselen og på baksiden av huset, og allerede nå klør fingrene mine etter å fotografere all skjønnheten som naturen har skapt i form av blomster og planter. Faren til min kjære ser ut til å føle på samme kløe, og sammen spaserer vi derfor rundt på tomten med våre speilreflekskameraer og hjelper hverandre med å ta fine bilder av både huset, av blomstene, av grønnsakene, av alt som skaper denne idyllen her hvor vi skal bo disse neste to nettene. Kreativiteten skaper en felles glede hos oss begge, og jeg håper et lignende øyeblikk også vil oppstå mellom hans mor og meg i løpet av helgen.

Blomst

Nesten umiddelbart, hopper vi alle fire ut i bassenget, hvor vi tilbringer de neste to timene, mens tiden suser forbi oss. Sultne merker vi ikke at vi har blitt, og forlater derfor ikke bassenget før hendene ser ut som de skulle tilhøre mennesker på åtti. Vannet slår til slutt et slag av kulde i disse slitne kroppene våre som nå, etter to timer med plasking og lek, begynner å se seg ferdige med å bade og klare til å bli tildekket med klær. Nå begynner nesten magesekken å rumle littegrann, også.

Spekemat, tomater, oliven, forskjellige salater, baguetter og diverse oster blir servert. Vi spiser kalde småretter foran tv-skjermen, og slapper av på sofaen. Øynene mine klarer jeg nesten ikke å holde åpne, trøtt og sliten som jeg er, etter lang arbeidsdag og mye basseng-morro på kveldstid. Øyelokkene føles tunge som bly, og drømmeland gir seg selv flere forsøk på å lokke meg til seg, med blandede resultater. Til slutt gir jeg etter og småsover på skulderen til min kjære prins.

I morgen skal vi besøke en by som heter Cordes-sur-Ciel og deretter tar vi oss en tur til byen Albi. Dette, ja, dette tror jeg blir bra!

Hengekøyer

Elefantstoler

IMG_20180930_001650_139

Frsnkrilr

IMG_20180930_001409_420

Hus

 

 

Guide til Strasbourg: La Petite France – og mer!

Du har helt sikkert allerede sett hundrevis av bilder i både bøker og på Instagram, av fargerike hus med bindingsverk, slike som minner om hus fra eventyr og tegnefilmer. Slike finner man på rekke og rad i diverse sjarmerende Europeiske småbyer. Alsace regionen i nordøst-Frankrike er kjent for nettopp denne pittoreske stilen.

Colmar og Eguisheim er eksempler på små sjarmerende “eventyrbyer” i Alsace – og sistnevnte har til og med blitt kåret til Frankrike’s vakreste småby!

Ønsker du derimot å besøke en større by i samme stil, anbefaler jeg å ta turen til byen som huser det Europeiske Parlament;

Velkommen til Strasbourg.

la petite france

I fjor sommer, besøkte jeg Strasbourg sammen med moren min og hennes venninne. Å reise sammen med mamma kan være litt av en utfordring, da hun er en person som lett kan bruke en komplett dag på å løpe fra kjøpesenter til kjøpesenter, butikk til butikk, for å kjøpe enda flere ting hun ikke trenger.

Jeg, på en annen side, foretrekker å besøke historiske landemerker og fotografere steder, monumenter, mat og natur. I løpet av oppholdet i Strasbourg, måtte vi derfor begge inngå kompromisser, og ting gikk ikke alltid på skinner (som ofte hender når man reiser sammen med andre). Alt endte greit til slutt, på tverrs av våre ulikheter.

Jeg reiste til Strasbourg (fra Paris) med tog, og overnattet på det moderne hotellet Apart’hotel Strasbourg Wilson som med praktisk beliggenhet, ligger kun fem minutters gåavstand fra togstasjonen. Hotellet har også et innendørs svømmebasseng (som var stappfullt av småbarn, da jeg ønsket å benytte meg av det). Frokost var ikke inkludert i prisen, men jeg hadde ingenting i mot å betale den lille ekstrakostnaden for å kunne kose meg med et hav av muligheter i hotellets frokostbuffet. Ønsker du å spare penger og heller spise frokost på rommet? Fortvil ikke. Rommene kommer med fullt utstyrt kjøkken, og gir deg derfor friheten til å lage din egen frokost (og eventuelt spise frokost på senga om du ønsker det).

flammkuche

Vi spiste oss mette og fornøyde på lokale spesialiteter, slik som den knasende gode retten flammkuchen/tarte flambée (bildet ovenfor) på Le Kuhn, en vegetar-variant av den ellers ganske kjøttrike retten Baeckeoffe på Le Baeckeoffe , vi stakk innom et bakeri for å smake kugelhopf og tok oss en lang og god pause for å kose oss med et glass forfriskende Pinot Gris hvitvin, og en liten lunsjpause for å spise smørbrød med en fransk touch hos L’Épicerie. Skulle Pinot Gris være for søtt for deg, vil kanskje heller et glass tørr Riesling falle bedre i smak?

hvitvin

Jeg hadde ikke nok tid (eller plass i magesekken) til å smake på Alsace-spesialiteten choucroute, så dette får jeg heller smake neste gang jeg er i området. Pølser, salt kjøtt og surkål er ikke akkurat noe man assosierer med sommer-mat heller, er det vel?

Mens moren min og hennes venninne var opptatte med å handle postkort, kjøleskapsmagneter og andre duppeditter fra suvenirbutikken, tok jeg kameraet fatt og knipset bilder av den nydelige katedralen, fra alle mulige vinkler. Strasbourg katedralen er den 6. høyeste kirken i verden, og regnes for å være blant de beste eksemplene på sen gotisk arkitektur. Katedralen huser dessuten et av de mest populære turistattraksjonene i Strasbourg; en 18-meters Astronomisk Klokke!

katedralen

Vi trasket forbi gatemusikanter og malere. Suvenirbutikker og gullsmeder. Små boutiques og store kjente kjeder. Restauranter og bakerier.

gatemusikant

Med en papirpose full av godsaker fra bakeriet, vandret vi fra gate til gate og nøt solskinn og blå himmel, på vei mot byens fineste nabolag;

Hallo, La Petite France!

la petite france

 

Nysgjerrigheten førte oss til et lite marked hvor lokale kunstnere og håndverkere solgte sine verk. Vi tittet på alt det fine som var til salgs, men forlot likevel markedet uten å kjøpe noe.

marked

I bydelen La Petite France finner man byens historiske sentrum, omringet av vann, med diverse kanaler og elva Ill som passerer gjennom kanalene. I gamle dager var det fiskere, møllere og håndverkere som bodde i bydelen. Vil man derimot kjøpe leilighet i dette nabolaget i dag, må man ut med en ganske høy sum. Bydelen er jo tross alt et av de største turistattraksjonene i Strasbourg!

Besøk La Petite France til fots – eller ta deg en koselig liten båttur og la føttene dine få slappe av mens du nyter den flotte utsikten.

strasbourg

Min tur til Strasbourg, og mitt første møte med Alsace (siden har jeg også besøkt Colmar) etterlot meg med et ønske om å se mer. Så mye mer. Jeg vil returnere til Strasbourg for å se alt som jeg tidligere har gått glipp av – kanskje blir det en tur til byens historiske julemarked som står på agendaen neste gang?

uterestauranter

strasbourg arkitektur

strasbourg katedralen

kugelhopf

(bilde over: Kugelhopf)

b

restaurant frankrike

vegetar-baeckeoffe

(bilde over: vegetar-Baeckeoffe)

brunt

(Jeg matcher interiøret til L’Épicerie)

Gaillac; et av mange fine steder kun et steinkast unna der vi bor!

Å sette seg inn i bilen, spent og full av forventninger, klar til å kjøre en femti, seksi eller åtti minutters lang kjøretur fra der man bor, i retning et nytt og spennende sted – ja, det er en følelse jeg først lærte å kjenne på etter å ha flyttet til Frankrike.

Spesielt nå, etter å ha flyttet til Toulouse, har jeg utviklet en ønskeliste som ser ut til å bli lengre og lengre for hver uke som går. Her i Sør-Frankrike finnes det endeløse muligheter for romantiske helgturer, kreative utflukter, vinsmaking, slottsbesøk, fine turer i naturen – kunst, museer og fantastisk arkitektur. Og mye av dette er kun et lite steinkast unna der vi bor. Hvor fint er vel ikke det?

I går tok vi oss en tur til Gaillac; kjæresten min, foreldrene hans, og jeg. For å besøke lanternefestivalen (festival des lanternes) og for å handle inn vin av ypperste kvalitet. Vin som kan ligge og godgjøre seg i vinkabinettet vårt i flere måneder, og kanskje år, for å bli enda bedre i smak, og enda høyere i verdi.

I går var jeg hakket nær å fryse buksa av meg, mens vi vandret rundt og beundret all magien, all den vakre dekorasjonen som lanternefestivalens hadde å by på. Vi vende tilbake neste år, en dag hvor sola ikke bare skinner, og himmelen ikke bare er blå, men en dag hvor denne sola også vil varme oss, og denne blå himmelen vil være et tegn på vår og mildere vær.

Elven Tarn renner gjennom byen, og kanskje er det nettopp elven som har lokket til seg den sure vinden som vi fikk en heftig smakebit på i går?

Smakebit på deilig mat fikk vi for øvrig også i går, når man først er inne på ordet “smakebit”. La Table du Sommelier (oversatt; vinkelnerens bord) serverte oss et fantastisk middagsmåltid bestående av oksekjake-ravioli i rødvinsaus til forrett og andeconfit i bretzel-burgerbrød til hovedrett. Desserten valgte vi heller å ta hjemme. Kaffe, eggelikør og sjokolade fra et lite chocolaterie på hjørnet fra der vi bor. Ah, sjokolade. Min store synd. Jeg både elsker og hater hvor glad jeg er i nettopp dette.

Vandrelysten har roet seg littegrann etter gårsdagens utflukt. Men når det er sagt, gleder jeg meg vanvittig til helg og tur til Barcelona!

(deler i dette innlegget bildene jeg tok i Gaillac)

grafitti

sør frankrike

tarn elven

vin

kirke

vinsmaking

restaurant

hus frankrike

spisested

 

 

Ta meg med tilbake…

Ta meg med tilbake til solfylte ettermiddager på utekafé, lange spaserturer gjennom smale brosteinbelagte gater og småby-idyll i nordvest-Frankrike.

Dinan, Dinan, jeg lengter tilbake til denne sjarmerende perlen i regionen Bretagne.

Pannekakelunsj, fargerike blomster, pittoreske hus og fortryllende landskap.

Det tok oss rundt fem timer å kjøre fra Paris til Dinan, et av mange stopp på en fem dager lang kjærestetur. Han skulle ta meg med til Saint Malo og Mont Saint Michel, og vi endte like greit opp med en dagstur til Dinan da vi først var ute på eventyr – min bedre halvdel og jeg.

Jeg elsket samtlige destinasjoner, men likevel var det noe spesielt med Dinan som jeg ikke helt kan sette fingeren på. Byen inspirerte meg til å ønske å gjøre noe kreativt, som å skrive en roman eller male et bilde. Kanskje skrive en historie om to totalt ulike personligheter som finner hverandre, og finner kjærligheten i denne lille koselige byen. En by som fortjener så utrolig mye mer oppmerksomhet enn det den får i dag.

Ah, jeg lengter tilbake til de gode sommerminnene og de bekymringsfrie øyeblikkene.

Er det ikke ironisk, med tanke på at vi snart skal feire jul?

Man vil vel alltid ha det motsatte av hva man allerede har. Og akkurat nå ønsker jeg intet annet enn en lang og deilig ferie – og da føles det naturlig å mimre tilbake til bedre vær og fine steder hvor jeg har vært så heldig å få feriere.

fransk småby

idyll frankrike

frankrike

fine gater

bretagne frankrike