Shopping og Waterfront – vi koser oss i Cape Town

Søndag, på shopping i Cape Town.

Som en stor kontrast til det meste annet vi har gjort i løpet av denne snart to uker lange ferien, er planen for i dag å bytte ut savannen, havet og dyreriket, med shopping på et av byens mest moderne kjøpesentre, og en ettermiddag ved en av de mest populære bydelene i Cape Town; Waterfront, eller De Waterkant som det heter på Afrikaans.

Dagen skal vi tilbringe sammen med dem vi overnatter hos, de ønsker å invitere oss med ut på lunsj, på en trivelig strandkafé i et velstående nabolag, med utsikt mot både sjøen og platåfjellet Table Mountain, en av byens mest kjente turistattraksjoner.

På kafeen drikker vi milkshake og spiser fritert fingermat, vi titter på menneskene rundt oss, mange har med seg sine firbente venner, hunder av forskjellige størrelser, noen legger man knapt merke til, så fredelige som dem er, andre gjør alt dem kan for å få oppmerksomhet av forbipasserende, “se meg, klapp meg, mat meg”. Eierne ber dem roe seg, og prøver å få disse energiske kjæledeggene sine til å legge seg ned.

Utsikt table Mountain

Vi tar bilder av den fine utsikten, Table Mountain, fjellet som min kjære skal besøke i morgen, sammen med sin far, helt uten mitt nærvær, ekstrem høydeskrekk som jeg dessverre har. Han har lovet meg å ta bilder, hundrevis av bilder, slik at jeg også kan få være med opp på toppen av platået, spirituelt, i det minste. Selv skal hans mor og jeg besøke den botaniske hagen som ligger like bak fjellet, vi vil kunne se fjellet nedenfra, ikke fra samme flotte vinkel som det vi gjør nå, her nede ved vannkanten, men baksiden av fjellet vil vi kunne se. Jeg skal ta hundrevis av bilder av alt det grønne og det fargerike i den skjønne botaniske hagen, da kan også han være med meg, da kan også han se hva jeg ser.

Nå skal vi på handletur, vi skal besøke et stort moderne kjøpesenter som heter Century City, handle julegaver, suvenirer og gaver til oss selv. Jeg kjøper meg en bok, skjønnlitteratur, autofiksjon, en samling av historier som omhandler forskjellige menneskers liv og tragiske skjebner i en av Johannesburg sine mange townships. Med et brennende ønske om å lære mer om dette landet, lære å forstå menneskene og kulturen, både glansbildet og skyggesiden og alt i mellom, hvert eneste spekter, ser jeg frem til å suge til meg så mye kunnskap som bare mulig.

Century city

Min kjære kjøper en magentafarvet bluse til meg, i denne blir du fin, sier han, i den botaniske hagen vil du passe inn sammen med alle de andre vakre rosa blomstene, sier han smigrende. Jeg kysser ham på kinnet, så søt han er, jeg håper han aldri slutter å være så romantisk og fin som det han er nå, hver eneste detalj verdsetter jeg, alle disse små fine tingene som han gjør, lagres dypt i hjertet.

Flere handleposer rikere, fyller vi bagasjerommet til leiebilen og kjører i retning den historiske havnen og den populære bydelen Waterfront. Som Table Mountain, er også havnen et av Cape Towns mest besøkte turistattraksjoner, noe man ganske kjapt gjetter seg til, når man legger merke til hvor mange suvenirbutikker som holder hus her kontra vanlige butikker, for ikke å nevne alle selfietakerne som popper opp som champignoner på hvert eneste gatehjørne. Akkurat som dem, poserer også jeg foran kamera, jeg smiler til fotografen, min kjære, jeg tuller og tøyser og krysser fingrene for at bildene blir bra, og noenlunde Instagram-vennlige.

Vi spaserer langs havnen, forbi båter av forskjellige størrelser, forbi butikker, forbi gatemusikanter, forbi et ti-talls par som danser salsa på et portabelt dansegulv. En liten tur innom mathallen, et tidligere verksted som har blitt transformert til et hipt møtested for matglade mennesker, vi besøker en handlepassasje, boder og butikker som tilbyr håndlagde gaver og fargerike tekstiler, dyremotiv og spennende mønstre, malerier og keramikk, vi observerer med nysgjerrige øyne.

I en bar like bortenfor det store pariserhjulet, tar vi oss en drink, vi slukker tørsten og ser på livet, snart skal vi spise på Karibu, en sørafrikansk steakhouse-restaurant, der har foreldrene til min kjære spist tidligere, en romantisk aften bare dem to, og nå skal også vi få være med, skape minner og smake de spennende spesialitetene, eksotisk kjøtt og den krydrede grønnsaksstuingen med det morsomme navnet chakalaka, jeg ender opp med å bestille meg antilopekjøtt med amarulasaus, ja, amarula, likøren som minner om Baileys, denne serveres sammen med møre antilopemedaljonger, chakalaka serveres ved siden. Til dessert deler vi den sørafrikanske klassikeren koeksister, fritert deig dyppet i honning. Nam!

Karibu

Mathall elegsbt

IMG_20181203_164529

IMG_20181203_164452

IMG_20181203_164422

Elefanter cdor

Fargerike yrwooet

Advertisements

Vingårder, rehabiliteringssenter for ville fugler – og tidenes frieri!

Fredag, vi besøker vingårder nær Franschhoek og Stellenbosch.

Ren idyll, denne vinruten, kjøreturen gjennom Franschhoek-dalen, videre mot byen Stellenbosch, vi skal på vinsmaking, vi skal besøke forskjellige vingårder og forhåpentligvis kjøpe med oss et par flasker i gave til våre kjære venner som vi skal overnatte hos i Cape Town.

Hsge

Resepsjonisten på hotellet vårt i Franschhoek har tipset oss om en vinprodusent ved navn Boschendal, deres vin er av ypperste kvalitet, sier hun, og vingården deres er aldeles nydelig. Notert på en lapp, og videre på GPS, neste stopp Boschendal.

Vel fremme ved riktig adresse, som viser seg å være et ganske så glamorøst vinhus, får vi beskjed om at det i dag ikke lenger er mulighet for en liten vinsmaking, da alle bord har blitt reservert til et privat arrangement. Vi får likevel lov til å besøke denne svært så luksuriøse vingården, ta så mange bilder vi bare ønsker, og spasere rundt på den store tomten.

Boschendal

Videre kjører vi til en annen vinprodusent og deres noe mindre, men like så vakre tomt, innvendig er dette vinhuset av det mer beskjedne slaget enn det forrige, mindre ekstravagant, og dette er nøyaktig hva vi ser etter, noe folkelig og hyggelig. Her, hos Zorgvliet, blir vi ønsket velkommen til en liten vinsmaking, vi får tildelt en vinliste og får blant disse velge oss tre forskjellige viner som vi ønsker å smake.

Vinsmaking

Vi velger å gå for tre røde; en merlot, en petit verdot og en pinotage, hvorav nummer to og tre er druearter som vi ikke kjenner til fra før, da dem ikke eksisterer i Frankrike. Merlot, derimot, er en klassiker som man finner spesielt mye av i Bordeaux. Absolutt ikke en personlig favoritt, men det er jo uansett fint å kunne smake en lokal merlot, en sørafrikansk variant.

Videre fortsetter vi den lille kjøreturen mot byen Stellenbosch, en siste vingård står for tur, Spier heter vinhuset, her skal vi smake på både rød- og hvitvin, sammen med diverse lokale oster, deretter skal vi besøke rehabiliteringssenteret for hovedsakelig ugler og ørner, men også andre ville fugler.

Tenk at en vingård kan tilby alt dette på ett og samme sted, jeg som elsker ugler mer enn alle dyr på jord, vel, delt førsteplass med haier og rokker, jeg som elsker ost like høyt som jeg elsker sjokolade, mine to store svakheter her i livet, jeg som elsker slike sjarmerende vindistrikt, synet av alle disse druerankene som står på rekke og rad, drueklaser som henger fra det grønne, som dekorasjon smykker de sine grønne planter, jeg elsker å besøke vingårder, den dagen jeg gifter meg vil jeg leie et slikt lokale, en sjarmerende liten vingård, jeg vil ha utsikt over drueranker og vakker natur, den dagen jeg gir mitt “ja” til mannen jeg elsker.

Ost

Vi smaker på to forskjellige typer hvitvin, den ene tørr med ettersmak av mineraler, den andre frisk og fruktig, vi går videre til rødvin, to faller i smak, fruktige og runde i smaken, de to andre er fortsatt litt for unge, for umodne, sammen med vinen smaker vi tre forskjellige typer ost, helt middelmådige sådan, samtlige svært milde i smaken i forhold til hva vi er vandt til der hjemme i Frankrike.

Vintønnee

En liten sti leder oss fra vinsmakingsrommet til rehabiliteringssenteret, vi betaler en liten inngangspris, pengene vil gå til driften av senteret, til å hjelpe de som hjelper fuglene, en god sak verdt å støtte.

Vi får lov til å hilse på de forskjellige ugleartene, aldri ville jeg trodd at jeg noensinne skulle få klappe ei ugle, aldri ville jeg trodd at jeg noensinne skulle få oppleve å være så nær dem som det jeg er nå. Jeg smiler fra øre til øre, vi er i Sør-Afrika, sola skinner og vi befinner oss i nydelig landskap, grønn natur og vindruer, jeg har i løpet av uken fått oppleve både hvalsafari og dykking med haier, i dag har jeg fått kose meg med vin og ost, og nå er jeg her, jeg får oppleve så mye som tidligere kun har eksistert på min uskrevne ønskeliste.

Ugle

I følge kalenderen er dagen i dag den tjuetredje november, ikke tjuetredje mai, jeg har ikke bursdag før om et halvt år, men denne fantastiske dagen overgår hver eneste bursdagsfeiring jeg noen gang har hatt.

Hånd i hånd, spaserer vi, min kjære og jeg, forbi ugler, falker, videre forbi et par gribber, forbi noen ørner og tilbake til uglene igjen.

Ugle

Min kjære spør meg hvordan jeg har det, om jeg føler meg lykkelig, selfølgelig gjør jeg det, jubler jeg. Og med dét gir han meg de ordene jeg så lenge har drømt om å få høre;

“Vil du gifte deg med meg?”

Han tar opp en sort liten eske fra lomma si, en eske han visstnok har gått og bært på i to og en halv måned, han har ventet på det perfekte øyeblikk, han har ventet på et øyeblikk hvor vi er helt alene, bare ham og jeg, ute i naturen i vakre omgivelser. Her er vi ikke helt alene, men dager som denne, dager hvor absolutt alt er som en eneste stor drøm, det er dette som er det perfekte øyeblikk.

Pulsen øker, adrenalinet går i hundre, jeg blir så glad at jeg ikke engang registrerer hvordan ringen ser ut, før fingeren på min venstre hånd plutselig bærer den, denne originale asymmetriske diamantringen. I Frankrike er det venstre hånd som blir smykket med forlovelsesring, hånda som er nærmest hjertet.

Dette er nå den fineste dagen i hele mitt liv, Sør-Afrika vil fra den dag i dag ha en stor plass dypt i mitt hjerte.

Landet hvor mannen jeg elsker, fridde til meg.

Drueranker

På spennende hvalsafari i Gansbaai

Torsdag, hvalsafari i Gansbaai.

En aktivitet som i utgangspunktet var satt på agendaen for tirsdag, en opplevelse vi ikke kunne forlate Sør-Afrika uten å ha fått være med på, den planlagte hvalsafarien ble avlyst grunnet dårlige værforhold, vi klarte likevel å få plass på ny safari, flette den inn i torsdagens reiserute, en liten omvei før kjøreturen gjennom Sør-Afrikas nydelige vingårder og grønne landskap.

Klokka er sju. Vi spiser frokost på det koselige gjestehuset i Kapp Agulhas, der hvor vi i natt har sovet godt, sovnet til lyden av bølgeskvulp og måkeskrik, til den nydelige utsikten mot havet. Frokosten er en av de foreløpig beste jeg har hatt her i Sør-Afrika, den eldre damen som driver stedet serverer oss hjemmebakt brød, nystekte boller med kanel, rosiner og eplekompott, og den friske fruktsalaten får vi servert i en konkylie.

Før vi forlater frokostsalen for å sjekke ut, skriver vi en liten hilsen i hennes gjestebok. Vi takker for god service, deilig frokost og nydelig utsikt, vi kunne ikke bedt om en bedre start på denne spennende dagen som nå venter oss.

En time tar det oss å komme tilbake til Gansbaai, vi var jo her i går også, da vi dykket i bur med haier, min kjære og jeg. Fingrene krysses for at han ikke blir sjøsyk igjen, to dager på rad, to utflukter, hvilken uflaks ville da dette vært!

Denne gang er det byrået Ivanhoe Sea Safaris som skal ta oss med ut på tur, ut på havet for å speide etter hval, noe vi omtrent er hundre prosent garantert til å få se, lover guiden. Fra hvilken avstand, hvor mange og hvilken art,  gjenstår å se, vi gleder oss, vi stiger ombord den lille båten som skal frakte oss dit hvor hvalene holder til.

Det har vært en skikkelig babyboom blant hvaler i år, forteller guiden. Flere sørkapere har blitt observert i området sammen med sine små, forhåpentligvis vil også vi få muligheten til å se dem, i det minste et lite glimt av dem, i løpet av denne to timer lange båtturen.

På båten er vi en liten gruppe mennesker, ikke mer enn ti personer, hvorav tre er mine egne reisefølger, alle sitter klare med fotoapparat, noen har til og med tatt med seg enorme videokameraer, selv nøyer vi oss med speilreflekskameraet og vår lille GoPro.

Bølgene er langt mindre hissige i dag enn i går, til tider dukker det opp noen enorme bølgekast som vugger båten kraftig frem og tilbake, men disse er bare barnemat i forhold til gårsdagens opplevelse, dette kan min kjære skrive under på.

Som guiden hadde lovet oss, får vi se hval, ikke bare én, ikke bare to, men flere. Mor og barn, får vi også se. De er alle av arten sørkaper, også kalt sørlig retthval, og kan bli mellom 14-18 meter lange, med en vekt mellom 36 og 73 tonn, derfor er det viktig for vår egen sikkerhet at båten holder en viss avstand fra disse enorme skapningene, et byks, et hopp, holder vi oss for nært vil vi risikere å sette oss selv i fare, kantre båten og falle uti.

Hvalsafari

Min kjære står klar med fotoapparat og stor objektiv, han knipser i vei, samtidig filmer jeg så godt jeg kan med vår lille GoPro. Hvalene danser for oss, vifter med sine enorme haler, hopper opp av vannet med all sin kraft, med et digert plask forsvinner de igjen ned i vannet.

Med våkent blikk, følger vi med på hvalene og deres bevegelser, fra side til side, flytter vi oss for å få flest mulig bilder fra best mulig vinkel, det er vanskelig, så utrolig vanskelig å få klare tydelige bilder av disse vakre mystiske vesenene, men fantastisk gøy er det likevel, denne jakten på det perfekte foto, dette ønsket om å se dem på nært hold.

Hval

Disse to timene suser forbi, vi må returnere til Gansbaai. En siste overraskelse møter oss på vei dit, en månefisk svømmer mot oss. Den er fascinerende, ikke visste jeg at disse kunne bli såpass store, en del av havets store mystikk er dem, en verden vi vet så lite om, en verden jeg håper på jeg vil få anledning til å lære enda mer om, på personlig hold, som den spennende dykkingen i bur med haier, som denne fantastiske hvalsafarien.

Månegi

Hval