Skildringer fra Hermanus og sørkysten av Sør-Afrika

Tirsdag, Hermanus, skildringer fra byen og Pelagus House & Nautilus Cottage.

Vi kommer frem til blå himmel og solskinn, lette skyer beveger seg rundt solen, det vil regne igjen senere sier værmeldingen for i dag, disse hvite skyene vil snart bli grå.

I natt skal vi overnatte på et fire-stjerners hotell i sentrum av Hermanus, et nydelig overnattingssted hvor foreldrene til min kjære allerede har vært tidligere, et romantisk sted hvor de sammen har skapt gode minner, dette et av minnene som sitter dypt, et av stedene hvor det hele startet, historien om hvordan de ble forelsket i landet Sør-Afrika.

Hotellet er virkelig et paradis, bygget i hvit mur, med flere små svømmebasseng fylt med turkis vann, rosa blomster henger over en av murene, palmetrær står høyt, dekorativt, de minner om kroner, hver kvadratmeter av dette hotellet har noe vakkert ved seg, stå på balkongen og du vil kunne nyte den vakre utsikten over havet. Arkitekturen, stilen, naturen, dette minner meg om de greske ferieøyer, der hvor jeg og han har feriert tidligere, der jeg håpet at han ville fri, kanskje er det her i dette paradiset han vil ende opp med å fri til meg i stedet?

Paradis

Da vi reserverte ett rom til fire personer, regnet jeg med at vi alle ville måtte sove på samme soverom. Positivt overrasket blir jeg, da vi får nøkkel til rommet og entrer en lys og romslig stue med tilhørende stor balkong. To forskjellige soverom, hvor et av dem har bad med dusj, det andre klassisk badekar med løveføtter.

IMG_20181122_225851

Vi forlater rommet, tar oss en liten spasertur på tomten, kjenner på vannet i det lille bassenget like ved trappeoppgangen til vårt rom, for kaldt til å dyppe noe mer enn bare tærne, synes vi, sola har ikke vært ute lenge nok til å rekke å varme opp disse tre svømmebassengene som vi kan velge mellom her på Pelagus.

Hermanus er et populært feriested for turister som ønsker å tilbringe en natt eller to i en fredelig by hvor det likevel finnes mer enn nok av spisesteder å velge mellom, og butikker å titte innom. Byen gir meg vintage-vibber, og kan nesten minne litt om kulisser fra en eller annen amerikansk film satt til femti-eller sekstitallet.

Butikker

Mange strømmer til Hermanus av samme grunn som oss, byen er jo tross alt kjent for å være et av landets beste destinasjoner for hvalsafari og dykking med hai, og ja, begge aktiviteter er oppført på listen over ting vi ikke kan forlate Sør-Afrika uten å ha gjort. La oss krysse fingrene for at jeg ikke havner i gapet til en hvithai!

Vi tar oss en liten spasertur gjennom Hermanus, og beundrer den fantastiske utsikten mot havet, fra Cliff Path, vi følger denne 12 kilometer lange strandpromenaden, en opplevelse man ikke kan være foruten, når man først besøker denne byen.

IMG_20181122_230133

Regnet faller på, nok en gang, denne gang noe mer aggressivt enn tidligere, hardt og kraftig regnvær, vi har ingen paraply, ingen regnjakke, ingenting å beskytte oss selv med. Vi søker ly under en parasoll, og løper til nærmeste bar for å ta en drink mens vi venter på at været skal roe seg.

I baren støter vi utrolig nok på to av våre nye venner fra Kruger Park; et brasiliansk ektepar som vi fikk gleden av å bli kjent med i løpet av oppholdet på campen.

Vi befinner oss nå over 1800 kilometer unna nasjonalparken, og likevel møter vi på hverandre ved ren og skjær tilfeldighet, i en liten fiskerlandsby ved sørkysten av Sør-Afrika. Vi tar bilder sammen, vi prater og ler, kanskje sees vi i Brasil neste gang?

Kvelden ender vi, min kjære, hans foreldre og jeg, i sofaen, med diverse fingermat og deilig vin, akkurat som vi gjorde hver eneste dag, disse fine ettermiddagene på campen i Kruger Park.

Allerede nå sitter jeg igjen med en følelse av savn etter å få gjenoppleve Kruger Park og Tented Adventures, safari og sosialt samvær, jeg savner så absolutt ikke teltet, men gjett om jeg savner menneskene, alle de fine menneskene vi ble kjent med i løpet av de fire dagene på campen.

Denne gang kryper jeg til køys i et paradis av et hotell, et vakkert bilde jeg kommer til å dagdrømme om, allerede nå har jeg så mye fint å fortelle, så mange bilder å vise frem, så mange minner, jeg har mer enn nok å dele, det øyeblikket noen vil finne på å spørre meg om jeg har hatt det fint i Sør-Afrika.

Hotell

Hermanus

Strandpromenaden

Strandpromenaden herm

Natur d

Promenade

Blomster

Hermanus sentrum

Kunst

 

ptr

Advertisements

Han tok meg med på overraskelsestur til Roma!

Med sommerfugler i magen, svette håndflater og et tåkete sinn, fikk jeg en ørliten følelse av déjà vu, der jeg travet frem og tilbake i leiligheten og fomlet rundt på badet, rastløs og nervøs som en chihuahua fanget i en stor folkemengde. Jeg kunne ha tisset på meg, så mye som jeg gledet meg til dette ukjente eventyret jeg hadde i vente. Hvordan han hadde klart å holde denne overraskelsen hemmelig i så mange måneder uten å spoile et eneste hint, er og forblir et eneste stort mysterium!

Jeg så meg i speilet. Usj, jeg var søtere den gang for over tre år siden, da vi først ble kjent. Da han først ble forelsket i meg. Men nå er jeg jo enda heldigere enn det jeg var da, nå som jeg er elsket så høyt som jeg er av denne karen. Hvorfor skulle han ellers finne på å overraske meg på en så gjennomført og utrolig måte?

Jeg mimret tilbake til vår aller første date og sammenlignet hvordan jeg følte meg da, med hvordan jeg følte meg nå – der jeg stod på badet og pyntet meg, med kofferten pakket og klar til å dra på eventyr…et eller annet sted. Med flyplassen som startpunkt.

Timene sneglet seg forbi, til vi til slutt endelig stod der, på flyplassen i Toulouse. Han pekte på listen over alle flyavganger som var planlagt for timene fremover, og lot meg gjette hvor vi skulle dra.

Et ørlite hint kunne han gi meg; jeg hadde aldri vært der før.

London, jo der har jeg vært. Hamburg også. Amsterdam var jo byen hvor vi feiret bursdagen min ifjor… Roma… Skulle vi…Skulle vi til Roma?!

Vakre Italia som jeg ble forelsket i, da jeg på egenhånd besøkte Pisa for ett år siden, og dro til Milano på venninnetur i September. Roma hadde jeg enda til gode å besøke…og lenge hadde jeg lengtet etter å reise dit.

Jeg så på ham, håpefullt. Var det dit vi skulle? Han nikket og smilte. Ja! Hurra! Vi skulle til Italia’s vakre hovedstad!

Han dro frem en reiseguide fra kofferten sin. “Sånn, nå har du lesestoff til flyturen”, smilte han. “Forresten, jeg har leid en Airbnb-leilighet som ligger midt i hjertet av byen”, sa han og pekte på bykartet som fulgte med boka. En halvtimes gåtur unna Vatikanet, en tjue minutters gåtur unna Trevi-fontenen, tjue minutter unna Colosseum, ja, vi kunne ikke bedt om noe bedre enn dette.

Vel fremme i Roma, med føttene godt plantet på italiensk jord, men med et hode fortsatt så langt oppe i den syvende himmel,  føltes togturen fra flyplassen og de åtte følgende trikkestoppene som et eneste stort blackout fra minnet.

Den lille Airbnb-leiligheten var som tatt ut fra en film; gammel, nedslitt, åletrang, men likevel svært sjarmerende og veldig typisk italiensk. Her skulle vi kose oss!

Jeg følte meg som en svevende tegneseriefigur med hjertesymboler til øyne. Ikke bare fordi jeg elsket å få en slik overraskelse servert i fanget. Men fordi han visste at jeg lenge hadde drømt om å reise til nettopp Roma. En tanke jeg hadde lagt fra meg, fordi vi hadde jo aldri tid til å prioritere nettopp denne destinasjonen. Det var for kostbart. For tidkrevende. Dette reisemålet skulle spares. Til en spesiell anledning. En eller annen gang…

Og denne anledningen, kom nå. Som en kjærlighetserklæring på min egen bursdag.

vatikanet

italiensk flagg

Jeg skal fortelle mer, så mye mye mer, om denne turen i et senere innlegg. I denne omgang deler jeg en rekke av mine videoklipp (tatt med mobil) i samspill med fin bakgrunnsmusikk. 

trevi

park roma

pizza italia

trevi fontenen

 

 

Jeg reiser, jeg drømmer, jeg lever!

Vi er alle lidenskapelig opptatt av noe. Måtte det være mote, litteratur, politikk, matlaging, fotografi, idrett, dyr og oppdrett – eller noe totalt annerledes.

Selv er jeg lidenskapelig opptatt av å reise. Til andre byer, til andre land, til andre verdensdeler, lære nye språk, bli kjent med andre kulturer og smake lokale spesialiteter hvor enn jeg drar.

Jeg elsker å fotografere maten jeg bestiller (noe Julien synes er flaut), naturen jeg vandrer gjennom, de historiske monumentene jeg besøker, handlegatene jeg passerer, og annerledes arkitektur.

Allerede i år har jeg vært heldig som har fått mulighet til å dra på kurs til Marrakech og Essaoira i Marokko, dratt på familietur til Panama (biltur gjennom hele landet) med svigers og kjæresten, for å deretter dra på kjærestetur til Madrid i Spania, mor-datter tur til Kassel i Tyskland før jeg dro videre til Karlsruhe (også Tyskland) på egenhånd. Under to måneder senere dro jeg til Toulouse og Narbonne i Sør-Frankrike på egenhånd, videre til Girona i Spania (for å besøke den årlige blomsterfestivalen) og deretter en liten flytur til Pisa for å besøke det kjente, skeive tårnet og spise store mengder deilig pasta. Bursdagen min ble feiret på biltur sammen med kjæresten gjennom Nederland (Delft, Haag, Utrecht, Gouda, Amsterdam m.fl.) og videre til Ghent i Belgia. I sommer dro mamma og jeg på nok en mor-datter tur, til Strasbourg og Colmar i Frankrike, og møttes igjen på sensommeren, i nydelige Normandie sammen med kjæresten min og stefaren min. I september dro jeg på utdrikningslag i Milano i Italia, og videre til de Franske Alpene helgen etter, for å feire bryllupet til to gode venner av Julien og meg.

År 2017 har hatt mange utfordringer, mange skuffelser, mange drømmer som har blitt knust. Men den største drømmen av dem alle, min lidenskap for å reise, den drømmen lever jeg fullt ut. Så godt jeg kan (ved siden av jobb og andre forpliktelser).

Vil 2018 bli året hvor jeg vekker til live de drømmene som ble knust? Drømme nye drømmer? Følge mine drømmer og ikke la noe som helst stoppe meg?

Vi får se. Det viktigste er uansett å ha en lidenskap. En motivasjon. En drøm å jage.

(bildene under: 2017 i bilder)

tyskland

reise europa

reise utlandet

bryllup alpene