Junior suite, rugby og romantisk feiring i Castres

Lørdag. Gratulerer med dagen kjære, tenk, nå er du fire år eldre enn hva du var da vi først ble sammen. I går feiret vi på forskudd, over et stjernebelønnet restaurantmåltid. I dag skal vi besøke et nytt sted, et sted hvor hverken du eller jeg har vært før. Vi skal på rugbykamp, for det liker du. I et historisk bygg fra 1700-tallet, på Hôtel Renaissance, der skal vi overnatte, champagne og konfekt er bestilt, i dag som i går skal du behandles som en konge.

Ikke før i dag har du fått vite hvor vi skal, hva vi skal, du liker overraskelser, store som små, denne påminnelsen gir du meg hver eneste gang en spesiell anledning står for tur. Vi er ikke så ulike, vi to. Du sier du ikke er en romantiker, men du overrasker meg stadig med fine romantiske gester, du gjør det i et håp om at jeg vil gjengjelde det hele, du liker å bli satt pris på, dine øyne lyser opp når jeg gjør som deg, når jeg inviterer deg med ut på middag, når jeg kjøper blomster til deg, når jeg skriver dikt til deg. Kjærlighetserklæringer i form av poesi. Du sier det er søtt, samtidig blir du en smule flau. Du kan ikke fortelle dette til gutta, du er jo mann, du skal ikke like slike søte klisjeer.

Mange ville nok sagt at rollene er snudd på hodet hjemme hos oss. Levende lys, konfekt og blomster er for kvinnfolk, ikke for maskuline menn, sier de. Hos oss har vi ingen roller. Vi er samboere, vi er et team, du og jeg, du stryker klær og støvsuger, jeg vasker badet. Når en lager mat, tar den andre oppvasken. Du fridde til meg, jeg kunne like gjerne ha fridd til deg.

Det er lørdag, himmelen er grå, det er overskyet her i Castres. I Toulouse var himmelen blå. En time og femten minutters kjøretur, formiddagen har såvidt startet, allerede nå kan vi sjekke inn på hotellet. I en epost til hotellet hadde jeg for en stund tilbake skrevet at jeg ønsket champagne og konfekt på rommet, for å overraske min kjære, min forlovede, skrev jeg. Rommet jeg i utgangspunktet hadde reservert var et helt alminnelig dobbeltrom, men i stedet fikk vi en junior suite, Napoléon III heter den, en nydelig oppmerksomhet fra hotellets ledelse til oss, det nyforlovede paret.

Junior suite

Jeg får en liten déjà vu, der du og jeg entrer rommet og du titter rundt deg, du ler og sier jeg har overgått meg selv, overdrevet med denne romantikken, jeg har jo allerede fått deg på kroken, vi er jo allerede forlovet, du er jo allerede min. I tillegg til å ha gitt oss en junior suite, har hotellets ansatte pyntet salongbordet med en bukett med gule roser, samt en enkel rød rose ved skrivebordet. Ingenting av dette var planlagt fra min side, akkurat som da vi dro til Spania for et par helger siden og hotellrommet var dekket i roseblader og levende lys.

Vi tar oss en liten spasertur gjennom det gamle sentrumsområdet, både du og jeg lar oss sjarmere av de historiske byhusene som ligger tett i tett langs Agout-elven, husene som i gamle dager var håndverkernes boliger, hus som man ikke får tilgang til uten båt. Du tar en selfie av oss to, med alle byhusene i bakgrunnen, du sender bildet til dine foreldre. Gjett hvor vi er, sier du. De gjetter.

Vi spaserer videre, gjennom sentrum, gjennom boligstrøk, nesten to kilometer, på vei til stadion for å se på rugbykamp. Du spanderer en pils på meg, noe vil jo også du betale for i dag, selv om det er din bursdag og du ikke behøver å løfte en finger. Du holder min hånd i din, du leder meg gjennom den store folkemengden og holder meg fast, du vil ikke miste meg blant alle disse menneskene, alle rugbysupporterne, kvinner og menn og store og små barn.

Jeg er ikke spesielt interessert i denne sporten, men jeg følger likevel godt med, for din skyld. Du filmer og tar bilder og sender alt til din far, han ser på kampen på fjernsyn hjemme i stua si. Dere utveksler meldinger og diskuterer kampen, din far har sett oss på tv, blant de mange tusen tilskuerne dukket også vi opp i bakgrunnen på tv skjermen. Castres vinner på hjemmebane, alt er perfekt, alt bortsett fra denne gråkledde himmelen som ser ut til å ha kommet for å bli.

Vi returnerer til hotellet, til vår fine junior suite, champagne og konfekt venter oss på rommet. Vi nyter, du smiler, smaken av sjokolade og gleden av ditt nærvær gjør meg høy på fine følelser, høy på kjærligheten du gir meg, det er du som har bursdag i dag, jeg er like lykkelig som du.

Kvelden avsluttes over en middag på en liten restaurant ved elven. Lokale ingredienser og regionale oppskrifter med en tvist, vårrull med fyll i stil Périgordin, andeconfit med pannestekte poteter og soppsaus, måltidet avsluttes med solbær-og sjokoladedessert. Du spiser kamskjell til forrett, biff med pannestekt foie gras til hovedrett og sitron- og marengsterte i ny forkledning til dessert. Dette måltidet kan selvsagt ikke måle seg med gårsdagens smakebiter, vår romantiske aften på Michelinstjerne-restaurant, men vi koser oss veldig. Du smiler fornøyd, du er lykkelig, det er det viktigste.

Andeconfit

Du takker meg for en fantastisk helg, du kunne ikke bedt om noe bedre, sier du. Gratulerer med dagen kjære, du fortjener kun det beste.

Utsikt

Seng

Vårrull fransk

Dessert fransk

Sørvest Frankrike

Frankrike

Franske byer

Fransk

Advertisements

En søndag fylt med deilig mat og vakre vingårder

På franske landeveier rullet vi, med vingårder og maisåkre så langt øyet kunne se. For Julien vekket dette fristelsen etter å smake diverse lokale viner, mens for meg vekket dette en appetit for maisbrød og ostekake basert på mais (som høres direkte vemmelig ut, men smaker helt fantastisk).  Vi hadde allerede før vi forlot Airbnb-huset like utenfor byen Pau,  satt oss som mål å avslutte denne fabelaktige helgeturen med et finere restaurantbesøk i den lille byen Lembeye, etterfulgt av vinsmaking i Madiran.

Iført en sommerkjole som lenge hadde ligget i skapet, brettet og klar til å bli tatt i bruk på en vakker sommerdag som denne, var det fint å kunne strekke på beina og nyte utsikten over kilometervis med vindrueranker.

vingård madiran

Å forhåndsreservere guidet visitt og vinsmaking er absolutt en stor fordel i Frankrike, da man fint kan ende opp med å kjøre rundt fra vingård til vingård, skuffet og lei, om man ikke har søkt opp nok informasjon om åpningstider, eventuelle arrangementer og hvorvidt produktørene faktisk har tid og ledig plass til flere vinglade turister.

Vi hadde glemt å gjøre nettopp dette. Reservere. Dermed ankom vi det nydelige Château de Crouseilles, kun for å bli informert om at vinsmaking og guidet visitt ikke ville bli mulig i denne omgang, da alle ansatte var opptatt med å rydde opp etter gårsdagens bryllup. Disse bryllupsgjestene satt i dette eksakte øyeblikket, samlet like utenfor vingårdens château  og nøt en sen lunsj. Vel, de fleste av dem satt rundt bordet. Andre lå på gresset, kanskje femti meter lengre unna, og hvilte seg etter det som sannsynligvis endte opp med å bli en ganske sen og innholdsrik aften.

Til tross for skuffelsen, ønsket jeg å fotografere både Château de Crouseilles, vindruerankene, og ikke minst la Julien ta noen bilder av meg i sommerkjolen som endelig hadde fått lufte seg for en gangs skyld.

chateau de crouseilles

Vinsmaking hadde vi glemt å reservere, men lunsjreservasjon – dét hadde vi husket på. Tiden var inne for å kjøre den ti-femten minutter korte bilturen fra vingården til den lille byen Lembeye, for å spise på den godt omtalte Restaurant de La Tour.

Da vi ankom restauranten ble vi sjarmert over det koselige uteområdet som møtte oss. Dessverre skulle vi ikke sitte ute, da et bord allerede stod klart til å ta oss i mot, inne i lokalet. En gledelig overraskelse var riktig nok den hyggelige og svært pratsomme servitøren. Han serverte oss en vin som mine reisefølger likte godt, men som etter min smak var helt grei. Ingenting ekstraordinært. Maten derimot, var fabelaktig. Deilig hummus servert på grillet aubergine (med salat) passet utmerket til forrett på disse varme sommerdagene. Hovedretten, and i kremet appelsinsaus, var som en eksplosjon av smaker i munnen. Saftig kjøtt sammen med sursøt – men likevel kremet og mild saus – servert sammen med en smakfull potet-og squash grateng, ingredienser som alle fløt inn i fin harmoni med hverandre.

rødvin madiran

Til dessert fikk jeg servert en forfriskende pavlova. Til min store forbauselse, hadde hverken min kjære eller hans foreldre noen gang hørt om denne desserten. Jeg forstår at pavlova i utgangspunktet er en russisk dessert og kanskje ikke er så verdenskjent som vi nordmenn gjerne tror (vi som tross alt har trykket denne desserten til brystet og gjerne lager våre egne varianter til diverse anledninger). Jeg skjønner at franskmenn, som tross alt har tusenvis av egne dessert-kreasjoner som smaker like herlig som pavlova, ikke har hørt om alle verdens godsaker. Men likevel ble jeg overrasket. I tillegg endte de opp med å spise opp nesten hele desserten min, da de innså hvor god den faktisk er.

pavlova

Etter å ha spist et stort og deilig måltid, dro vi videre til Madiran etter å ha ringt Maison des Vins for å høre om vi kunne få komme på besøk for en liten dégustation du vin (vinsmaking). Denne gang var svaret heldigvis ja. Vi smakte forskjellig hvitvin, rødvin og dessertvin – alle fra Madiran og nærområdet. Noen falt i smak, andre ikke. Favorittene endte til slutt opp i en liten eske og ble med oss hjem tilbake til Toulouse.

Og med det vinket vi farvel til vingårdene og satte kursen hjemover.

maison des vins

vindruer

sommerkjole vintage

Fasaden til restauranten…

restaurant de la tour

…Og restaurantens uteområde. Koselig, ikke sant?

uteområde restaurant

hummus

and appelsinsaus

vingård

vinkarusell

 

 

 

Guide til Strasbourg: La Petite France – og mer!

Du har helt sikkert allerede sett hundrevis av bilder i både bøker og på Instagram, av fargerike hus med bindingsverk, slike som minner om hus fra eventyr og tegnefilmer. Slike finner man på rekke og rad i diverse sjarmerende Europeiske småbyer. Alsace regionen i nordøst-Frankrike er kjent for nettopp denne pittoreske stilen.

Colmar og Eguisheim er eksempler på små sjarmerende “eventyrbyer” i Alsace – og sistnevnte har til og med blitt kåret til Frankrike’s vakreste småby!

Ønsker du derimot å besøke en større by i samme stil, anbefaler jeg å ta turen til byen som huser det Europeiske Parlament;

Velkommen til Strasbourg.

la petite france

I fjor sommer, besøkte jeg Strasbourg sammen med moren min og hennes venninne. Å reise sammen med mamma kan være litt av en utfordring, da hun er en person som lett kan bruke en komplett dag på å løpe fra kjøpesenter til kjøpesenter, butikk til butikk, for å kjøpe enda flere ting hun ikke trenger.

Jeg, på en annen side, foretrekker å besøke historiske landemerker og fotografere steder, monumenter, mat og natur. I løpet av oppholdet i Strasbourg, måtte vi derfor begge inngå kompromisser, og ting gikk ikke alltid på skinner (som ofte hender når man reiser sammen med andre). Alt endte greit til slutt, på tverrs av våre ulikheter.

Jeg reiste til Strasbourg (fra Paris) med tog, og overnattet på det moderne hotellet Apart’hotel Strasbourg Wilson som med praktisk beliggenhet, ligger kun fem minutters gåavstand fra togstasjonen. Hotellet har også et innendørs svømmebasseng (som var stappfullt av småbarn, da jeg ønsket å benytte meg av det). Frokost var ikke inkludert i prisen, men jeg hadde ingenting i mot å betale den lille ekstrakostnaden for å kunne kose meg med et hav av muligheter i hotellets frokostbuffet. Ønsker du å spare penger og heller spise frokost på rommet? Fortvil ikke. Rommene kommer med fullt utstyrt kjøkken, og gir deg derfor friheten til å lage din egen frokost (og eventuelt spise frokost på senga om du ønsker det).

flammkuche

Vi spiste oss mette og fornøyde på lokale spesialiteter, slik som den knasende gode retten flammkuchen/tarte flambée (bildet ovenfor) på Le Kuhn, en vegetar-variant av den ellers ganske kjøttrike retten Baeckeoffe på Le Baeckeoffe , vi stakk innom et bakeri for å smake kugelhopf og tok oss en lang og god pause for å kose oss med et glass forfriskende Pinot Gris hvitvin, og en liten lunsjpause for å spise smørbrød med en fransk touch hos L’Épicerie. Skulle Pinot Gris være for søtt for deg, vil kanskje heller et glass tørr Riesling falle bedre i smak?

hvitvin

Jeg hadde ikke nok tid (eller plass i magesekken) til å smake på Alsace-spesialiteten choucroute, så dette får jeg heller smake neste gang jeg er i området. Pølser, salt kjøtt og surkål er ikke akkurat noe man assosierer med sommer-mat heller, er det vel?

Mens moren min og hennes venninne var opptatte med å handle postkort, kjøleskapsmagneter og andre duppeditter fra suvenirbutikken, tok jeg kameraet fatt og knipset bilder av den nydelige katedralen, fra alle mulige vinkler. Strasbourg katedralen er den 6. høyeste kirken i verden, og regnes for å være blant de beste eksemplene på sen gotisk arkitektur. Katedralen huser dessuten et av de mest populære turistattraksjonene i Strasbourg; en 18-meters Astronomisk Klokke!

katedralen

Vi trasket forbi gatemusikanter og malere. Suvenirbutikker og gullsmeder. Små boutiques og store kjente kjeder. Restauranter og bakerier.

gatemusikant

Med en papirpose full av godsaker fra bakeriet, vandret vi fra gate til gate og nøt solskinn og blå himmel, på vei mot byens fineste nabolag;

Hallo, La Petite France!

la petite france

 

Nysgjerrigheten førte oss til et lite marked hvor lokale kunstnere og håndverkere solgte sine verk. Vi tittet på alt det fine som var til salgs, men forlot likevel markedet uten å kjøpe noe.

marked

I bydelen La Petite France finner man byens historiske sentrum, omringet av vann, med diverse kanaler og elva Ill som passerer gjennom kanalene. I gamle dager var det fiskere, møllere og håndverkere som bodde i bydelen. Vil man derimot kjøpe leilighet i dette nabolaget i dag, må man ut med en ganske høy sum. Bydelen er jo tross alt et av de største turistattraksjonene i Strasbourg!

Besøk La Petite France til fots – eller ta deg en koselig liten båttur og la føttene dine få slappe av mens du nyter den flotte utsikten.

strasbourg

Min tur til Strasbourg, og mitt første møte med Alsace (siden har jeg også besøkt Colmar) etterlot meg med et ønske om å se mer. Så mye mer. Jeg vil returnere til Strasbourg for å se alt som jeg tidligere har gått glipp av – kanskje blir det en tur til byens historiske julemarked som står på agendaen neste gang?

uterestauranter

strasbourg arkitektur

strasbourg katedralen

kugelhopf

(bilde over: Kugelhopf)

b

restaurant frankrike

vegetar-baeckeoffe

(bilde over: vegetar-Baeckeoffe)

brunt

(Jeg matcher interiøret til L’Épicerie)