5 (u)nyttige ting jeg har lært av å være turist i Roma

For drøye fem dager siden pakket jeg ut kofferten etter å ha blitt tatt med på overraskelsestur til Roma, og allerede nå er det igjen fôringstid for kofferten min.

Denne helgen er det en biltur langs middelhavets kyst (her i Frankrike) som står for tur, med en overnatting i den lille havnebyen Sète og en natt i det jeg lenge har omtalt som min favorittby i Frankrike; Montpellier.

For akkurat tre år siden, dro Julien og jeg til Montpellier slik at jeg kunne mate hjernen i en ukes tid på språkskole for å forbedre franskkunnskapene på dagtid, og lære meg å lage noen franske spesialiteter på matlagingskurs på kveldstid. Samtidig spiste vi tre-retters måltid på restaurant to ganger daglig (lunsj og middag) omtrent hver dag. Den sommeren gikk jeg opp ti kilo i rekordfart. Og de kiloene har det blitt svært, svært vanskelig å kvitte seg med i etterkant. Sånn er det “dessverre” å bo i Frankrike.

Apropos, kaloririk og deilig mat… I Roma, akkurat som i Milano (i fjor) og Pisa (også i fjor) spiste jeg så mye deilig mat at jeg omtrent ikke klarte å bevege meg innen regningen var ankommet bordet. Heldigvis gikk vi mange kilometre hver eneste dag og svettet bort en hel mengde kalorier av både gåing og solsteking.

Gåing blir det nemlig mye av, når man skal rekke å besøke både Vatikanet, Peterskirken (som vi stod i kø for å besøke, men deretter ga opp), Pantheon, Colosseum, antikke Roma, Trevi-fontenen, Spansketrappen, parken til Villa Borghese, og en hel liste full av italienske godsaker man har lyst til å smake – fra bestemte restauranter, bakerier og gelato-kaféer.

Italia bilder

Sånn bortsett fra å pakke med meg et par gode sko, fotkrem og plaster – og bortsett fra å sette av et stort budsjett til mat – hva har jeg lært av å være turist i Roma?

  1. Omtrent alle restauranter har gode anmeldelser på TripAdvisor og GoogleMaps sitt review-system. Jeg er av den type person som aldri noensinne drar ut for å spise uten å gjøre grundig research på forhånd. Jeg kan fint tilbringe flere timer med intens scrolling, om det så vil avgjøre hvorvidt jeg ender opp med å spise noe som smaker helt gudommelig, eller noe som smaker rett-fra-boks-og-inn-i-mikroovn. Å finne god pizza og pasta i Italia er dog en enkel sak. Å finne fantastisk rett-fra-kjøkkenet til Mamma Italiana, derimot, er en litt sjeldnere vare. Men de finnes. Det beste er å høre på hva lokalbeboerne skriver, og ikke stole blindt på de fem-seks kommentarene fra briter og amerikanere som skryter hvert eneste spisested opp i skyene. Ser du kommentarer som “turistfelle-styr unna” inn i mellom all rosen? Inneholder restaurant-menyen 30-40 retter? Har restauranten innkastere?  Scroll videre. Dette gjelder for øvrig restauranter her i Frankrike også.
  2. Å handle klær i Italia (for kvinner) kan være vanskelig hvis man er større enn en norsk M.  Selv bruker jeg M i både Norge og Frankrike, og fikk meg en liten knekk i selvtillitten da jeg skulle prøve kjoler i Italia. I mange butikker finnes ikke større størrelse enn L, og heldigvis for meg passet denne størrelsen greit til kroppen min. Men stakkars de som er bare én størrelse større enn dette. Jeg håper inderlig at det finnes fine butikker for alle plus size og nesten-plus-size kvinner i Italia – andre butikker enn de som jeg var innom (som tydeligvis ikke har noe å tilby til de formfulle).
  3. Man kan “kjøpe seg ut” av de lange køene til de store turistattraksjonene. Å bestille guidet tur har som vi alle vet, både fordeler og ulemper. Det koster, det krever tid og tålmodighet, du liker ikke å få ordet “turist” stemplet i panna så hardt som det man får der man vandrer som en hyrdet saueflokk fra punkt til punkt for å lære både spennende og mindre spennende informasjon om hver eneste centimeter, hjørne og krok av monumentet/attraksjonen man besøker. I Roma finnes en annen løsning for dem som ikke vil stå i kø, men heller ikke vil ha guide; GetYourGuide er et av selskapene som tilbyr å la deg få slippe forbi den lange køen ved å la en av deres guider lede deg gjennom den kortere køen beregnet for turgrupper, bli med deg inn, for å deretter si ciao så snart du er inne. Da vi besøkte Vatikanet, betalte vi 30 euro for inngangsbillett med “kø-sniking” inkludert.
  4. Biler stopper ikke for deg, med mindre du allerede har begynt å krysse veien. Glem alt du har lært om trygg trafikk og fotgjenger-kultur i Norge. I Roma er det andre regler  som gjelder. I Roma kan man fint bli stående på fortauet og vente en halv dag, uten at noen stopper for å la deg krysse gaten. Her er det mann versus bil. Kryss gaten med hevet hode og vis at du er sjefen…og kryss fingrene for at ingen kjører på deg.
  5. Ingenting er gratis. Denne kurven med ferskt brød som plasseres foran deg på restaurantbordet mens du venter spent på en deilig spaghetti al ragù eller husets gnocchi, eller den store karafellen med vann som du gleder deg til å slukke tørsten med. Den vakre røde rosen som den fremmede på gaten plutselig tilbyr deg, fordi du, vakre prinsesse, du fortjener den blomsten av dem alle. Armbåndet som den joviale karen på gata tilbyr deg i gave, fordi du er så kul og fresh og alt det der… INGENTING. ER. GRATIS.

Ellers har jeg også lagt merke til at gatemusikanter i Roma er svært så talentfulle. Faktisk. Med et langt større repertoar enn mange av disse musikantene jeg husker fra tiden jeg bodde i Oslo – de som kun spiller “fugledansen” og “kalinka”. Ja, for hvordan kan man bli irritert av å lytte til Metallica’s “Nothing else matters” på akustisk gitar, og “Für Elise” (Beethoven) på keyboard mens man går tur i parken? Kudos.

Avslutningsvis? Jeg elsker Chianti (rødvin), Pinot Grigio (hvitvin), italiensk mat, det italienske språk, arkitektur, historie, kultur…. og det faktum at Italia bare ligger en mellom 1-2 timers flytur unna der jeg bor. Hurra!

Roma

Antikke

Triumfbue roma

Trevi selfie

Spansketra

Pasta roma

Vatikanet ute

Han tok meg med på overraskelsestur til Roma!

Med sommerfugler i magen, svette håndflater og et tåkete sinn, fikk jeg en ørliten følelse av déjà vu, der jeg travet frem og tilbake i leiligheten og fomlet rundt på badet, rastløs og nervøs som en chihuahua fanget i en stor folkemengde. Jeg kunne ha tisset på meg, så mye som jeg gledet meg til dette ukjente eventyret jeg hadde i vente. Hvordan han hadde klart å holde denne overraskelsen hemmelig i så mange måneder uten å spoile et eneste hint, er og forblir et eneste stort mysterium!

Jeg så meg i speilet. Usj, jeg var søtere den gang for over tre år siden, da vi først ble kjent. Da han først ble forelsket i meg. Men nå er jeg jo enda heldigere enn det jeg var da, nå som jeg er elsket så høyt som jeg er av denne karen. Hvorfor skulle han ellers finne på å overraske meg på en så gjennomført og utrolig måte?

Jeg mimret tilbake til vår aller første date og sammenlignet hvordan jeg følte meg da, med hvordan jeg følte meg nå – der jeg stod på badet og pyntet meg, med kofferten pakket og klar til å dra på eventyr…et eller annet sted. Med flyplassen som startpunkt.

Timene sneglet seg forbi, til vi til slutt endelig stod der, på flyplassen i Toulouse. Han pekte på listen over alle flyavganger som var planlagt for timene fremover, og lot meg gjette hvor vi skulle dra.

Et ørlite hint kunne han gi meg; jeg hadde aldri vært der før.

London, jo der har jeg vært. Hamburg også. Amsterdam var jo byen hvor vi feiret bursdagen min ifjor… Roma… Skulle vi…Skulle vi til Roma?!

Vakre Italia som jeg ble forelsket i, da jeg på egenhånd besøkte Pisa for ett år siden, og dro til Milano på venninnetur i September. Roma hadde jeg enda til gode å besøke…og lenge hadde jeg lengtet etter å reise dit.

Jeg så på ham, håpefullt. Var det dit vi skulle? Han nikket og smilte. Ja! Hurra! Vi skulle til Italia’s vakre hovedstad!

Han dro frem en reiseguide fra kofferten sin. “Sånn, nå har du lesestoff til flyturen”, smilte han. “Forresten, jeg har leid en Airbnb-leilighet som ligger midt i hjertet av byen”, sa han og pekte på bykartet som fulgte med boka. En halvtimes gåtur unna Vatikanet, en tjue minutters gåtur unna Trevi-fontenen, tjue minutter unna Colosseum, ja, vi kunne ikke bedt om noe bedre enn dette.

Vel fremme i Roma, med føttene godt plantet på italiensk jord, men med et hode fortsatt så langt oppe i den syvende himmel,  føltes togturen fra flyplassen og de åtte følgende trikkestoppene som et eneste stort blackout fra minnet.

Den lille Airbnb-leiligheten var som tatt ut fra en film; gammel, nedslitt, åletrang, men likevel svært sjarmerende og veldig typisk italiensk. Her skulle vi kose oss!

Jeg følte meg som en svevende tegneseriefigur med hjertesymboler til øyne. Ikke bare fordi jeg elsket å få en slik overraskelse servert i fanget. Men fordi han visste at jeg lenge hadde drømt om å reise til nettopp Roma. En tanke jeg hadde lagt fra meg, fordi vi hadde jo aldri tid til å prioritere nettopp denne destinasjonen. Det var for kostbart. For tidkrevende. Dette reisemålet skulle spares. Til en spesiell anledning. En eller annen gang…

Og denne anledningen, kom nå. Som en kjærlighetserklæring på min egen bursdag.

vatikanet

italiensk flagg

Jeg skal fortelle mer, så mye mye mer, om denne turen i et senere innlegg. I denne omgang deler jeg en rekke av mine videoklipp (tatt med mobil) i samspill med fin bakgrunnsmusikk. 

trevi

park roma

pizza italia

trevi fontenen