Ferien i Berlin og livets utfordringer

Juni hadde så vidt våknet, og mai var et tilbakelagt kapittel. Vi fløy til Berlin med håndbagasjen full av sommerklær. Mellom hvite trøyer og kortbukser, lå våre svarte t-skjorter med Rammstein-logo. T-skjortene hadde vi kjøpt for tre år siden, fra bandets offisielle merchbutikk. En butikk som også har et eget museumsområde fullt av rekvisitter fra tidligere turneer.

T-skjortene skulle endelig få lov til å være med oss på konsert. Endelig, etter to år med utsettelser. Endelig ville de dekorere våre overkropper under en helaften med pyroteknikk og tung rock på Olympiastadion.

Jeg vil aldri få sagt det høyt nok, hvor mye jeg elsker Berlin. Om jeg en dag bestemmer meg for å forlate Frankrike, er sannsynligheten stor for at jeg vil rømme til Berlin. Være der i noen måneder. Skrive roman og forbedre mine tyskkunnskaper. Jeg ville skrevet en roman inspirert av menneskene jeg ser på T-banen. En roman hvor handlingen er satt til Neukölln, Kreuzberg og Tempelhof. Urbane bydeler fulle av spennende barer og restauranter. En nyoppdaget favoritt er Klunkerkranich, den stilige rooftopbaren med sin moderne kunst og flotte utsikt mot det østlige Berlin og Fernsehturm på Alexanderplatz.

Berlin er for meg et kunstverk i seg selv. En by full av fargerik gatekunst. En by som tiltrekker seg kreative sjeler. Kunstnere. Musikere. Forfattere.

I Berlin har alle friheten til å kle seg og pynte seg nøyaktig som de vil. Åpenheten er vidunderlig.

Jeg malte neglene i fem forskjellige farger og lot tatoveringene puste inn sommerluften, mens jeg vandret rundt i bygatene. I Berlin kan jeg være hvem jeg vil, og nettopp derfor er jeg sikker på at jeg ville elsket et lengre opphold i byen.

Som turister flest, besøkte vi tradisjonelle tyske ølhager. Vi drakk weissbier med grønn og rød sirup og spiste salte pretzels. Som mange andre turister, handlet vi også sjokoladeplater fra den offisielle Ritter Sport-butikken. Planen var å kjøpe to eller tre, men vi endte i stedet opp med ti.

Med en totebag full av sjokoladesuvenirer, vandret vi fra bydel til bydel. Vi tittet på Ampelmann-suvenirer (Øst-Berlins trafikklysmann med hatt), fotograferte historiske landemerker og spiste currywurst ved dyrehagen.

Vi overnattet i en knøttliten hybel med knirkende parkett og ubehagelig seng. Gardinene var altfor korte og altfor gjennomsiktige, og vi våknet sammen med sola hver eneste morgen. Hadde jeg bodd i Berlin, ville jeg neppe hatt råd til noe større enn et tilsvarende kott. Jeg ville druknet i mine egne eiendeler og flyktet til en parkbenk eller en kafé hver eneste dag for å få pusterom fra de trange veggene.

Men jeg bor ikke i Berlin. For å være ærlig føler jeg ikke at jeg har noe bosted for tiden, selv om jeg eier leilighet i Toulouse sammen med mannen min. Både soverommet og hjemmekontoret er stappfullt av flytteesker, selv om det snart har gått ett år siden vi flyttet inn. Vi har fortsatt ikke kjøpt et ordentlig stuebord eller en kommode, og fortsatt ikke kjøpt gardiner som passer stuevinduene. Sannsynligvis kommer vi heller ikke til å gjøre det med det aller første. Kanskje aldri.

Vi står ved et veiskille, han og jeg. Nåtiden er fin, men fremtiden er usikker. Vi lever for de små øyeblikkene, holder fast i nuet.

Showet i Bordeaux og konserten i Berlin var begge planlagt lenge før verden ble sykemeldt. Kjærligheten levde fortsatt sitt beste liv, den gang.

Når vi først er på ferie har vi det fortsatt like fint sammen som før. Det er vel kanskje det som er litt av problemet. Før pandemien var forholdet i stor grad basert på vår felles eventyrlyst. Vi ble kjent med hverandre i Praha. Jeg flyttet inn hos ham i Paris. Vi dro på biltur til Loiredalen for å besøke flere av regionens vakreste slott. Tre måneder senere dro vi til Punta Cana i den Dominikanske Republikk. Deretter til Norge. Og videre til Berlin. Vi skapte minner mens vi gledet oss til de neste destinasjonene som stod for tur.

Alltid hadde vi noe nytt å gripe etter. Nye reisemål, nye opplevelser.

Årene gikk og reisene ble mange. Vi dro på fottur og båttur i Panama. Food tour i Spania. Vi feiret påske i Portugal og bursdag i Nederland. Den neste i Italia, før han fridde til meg i Sør-Afrika.

Og så kom pandemien. Vi hadde vært i Polen like før verden stoppet opp. Besøkt museer og barer i Krakow og vært på tur med hundespann i Zakopane.

På et blunk gikk Frankrike inn i streng lockdown. Ingen frihet til å forlate hjemmet, ikke en gang for å handle mat uten signert attest. Ingen mulighet til å bevege oss lenger unna bostedsadressen enn én kilometer.

De første to månedene fikk vi ikke lov til å være utendørs i mer enn seksti minutter til dagen. Denne reiselystne duoen gikk med andre ord fra hundre til null. Festen var over, og vi ble tvunget til å stå ansikt til ansikt med det store spørsmålet.

Hvem er vi egentlig når verden står stille?

Jeg valgte å flykte til litteraturen, mens han flyktet til gamingmiljøet. Vi fant trygghet i de aktivitetene vi hadde elsket som barn og ungdom, og mistet synet av hverandre på veien.

Berlin var en fin pustepause fra de mange tankene som plager oss begge. Og snart reiser jeg til Norge for å promotere debutromanen min. Hva som skjer med kjærligheten er det bare tiden som vet.

Julemarked på Alexanderplatz og nostalgi på pizzeria

Desembermånedens første fredag, vi våknet opp til en ny dag i Berlin, ferieturens nest siste dag. På hybelen var det varmt og godt, etter å ha latt varmeovnene stå på siden gårsdagens innsjekk. Selv sov vi i blokkas tredje etasje, mens frokost skulle vi spise hos Julien sine foreldre oppe i femte, da deres hybel hadde større spisebord og en fungerende kaffetrakter til disposisjon.

Etter en frokost i femte etasje med ferske rundstykker fra et bakeri i nabolaget, tok vi paraplyene fatt for å møte det kraftige regnværet som nå var kommet til Berlin. En liten t-banetur ledet oss videre til Potsdamer Platz, til nabolagets lille julemarked. Et område hvor vi også ville få en gyllen mulighet til å besøke en rekke ulike butikker, måtte det være for å handle gaver til seg selv eller andre.

Julemarked

Med vind i håret og regndråper i fjeset vandret vi fra bod til bod på dagens første julemarked. Oppholdet på Potsdamer Platz ble riktig nok kortvarig, da ingen av oss hadde rukket å bli sultne eller tørste nok til å smake på noe av det som bodene kunne tilby, selv kakao med peppermynte hadde jeg ikke lyst på riktig enda.

Julerestaurant

Kjedebutikker og lokale forretninger, høyt og lavt gikk jakten på en glitrende festkjole til vår kommende nyttårsfeiring med spektakulært dinnershow og casino på agendaen. En helaften med cabaret, fransk gastronomi, gylne bobler og høy glamour. Dagdrømmende, speidet jeg utover butikklokalene der jeg letet etter det perfekte antrekk. Fornøyd var jeg, da jeg endelig fant en lekker kjole som ville kle både denne- og lignende anledninger i fremtiden.

Under truende skyer og regntung himmel uteble dessverre mye av denne julestemningen som vi gjennom hele uka hadde følt på fra tidlig morgen til sent på kveldstid hver eneste dag. En liten handlerunde passet oss derfor ypperlig akkurat nå, et lite avbrekk fra jula, en pause fra regnet.

Fernsehturm

Etter hvert dro vi videre til Alexanderplatz, hvor det ikoniske tårnet Berliner Fernsehturm pryder den vanligvis åpne plassen som nå var overfylt med julestemning og flere hundretalls besøkende. Tiden var endelig inne for å nyte en liten kopp kakao, den vanlige med peppermynte til meg, og varm sjokolade med en liten dose Baileys til Julien og hans foreldre, et påfyll av drivstoff før vi nå skulle traske fra bod til bod i et fortsatt like vått og kjedelig vær, på et av byens største julemarkeder.

btf

Et vakkert marked, med en skøytebane full av mennesker i bevegelse, og et enormt pariserhjul pyntet med fargerik belysning. Kan du ta bilde av meg sammen med denne store nøtteknekkeren, ba jeg min kjære, før vi begge rettet oppmerksomheten mot en bod som kunne tilby noe som lignet kjempestore frityrstekte tortillalefser med fyll av kjøttdeig, løk og champignon, toppet med deilig hvitløksdressing. Fordelt på fire, delte vi ettermiddagens eneste smakebit før en aften på pizzarestaurant i Uhlandstrasse stod for tur.

Julemarked mat

Ikke en hvilken som helst pizzeria, men et sted som har betydd mye for foreldrene til Julien. En pizzeria med en meny som ikke har blitt endret de siste førti årene, et møtested som de vender tilbake til minst én gang i året, for å skape minner over god og rimelig pizza, en tradisjon og et symbol på deres kjærlighetshistorie som startet på syttitallet. Ukentlig hygget det nyforelskede paret seg med pizzadate på denne adressen, den gang da han var i militærtjeneste i Vest-Berlin og hun ikke i sin villeste fantasi kunne forestille seg at hun tre år senere skulle flytte til Frankrike for å starte et nytt liv sammen med nettopp ham.

Italiensk pizza

Piccola Taormina, romantisk er den, denne nostalgien som mine kommende svigerforeldre holder så kjært. Jeg bestilte favoritten til min kjære, noe så enkelt men likevel så vanvittig nydelig i smaken. Pizza med skinke, salami, champignon, oliven og ramsløk. Og en stor dose kjærlighet fra den italienske kokken som har vært der siden dag én, for godt over førti år siden.

Nøtteknekkeren

Julen

IMG_20191217_133637

Nøtteknekkeren

Pariserhjul

Pariserhjul Alexanderplatz

 

En hilsen fra en av Tysklands mest romantiske byer

Forrige tirsdag våknet jeg såpass tidlig at jeg fikk sett et glimt av soloppgang der jeg våknet til vår første morgen i den vakre byen Dresden. På kalde tær trasket jeg forsiktig over parketten, med nakne lår og overkroppen pakket inn i den store grå System of a Down band-t-skjorta som jeg kjøpte til min kjære på Download-festivalen i Paris for et par år siden. Med trøtte øyne tittet jeg ut vinduet på menneskene som passerte forbi langs Görlitzer Strasse, de aller fleste ikledd boblejakker og luer i ulike farger og fasonger.

Julien og jeg dekket på frokostbordet samtidig som hans foreldre dro ut for å handle ferske rundstykker fra bakeren på hjørnet. Skogsbærjuice, eplejuice, nykvernet kaffe, servelat med pikant paprika, skinke med biter av champignon, salami med parmesanskorpe, kremost med pesto, gulost med ramsløk, leverpostei med gressløk. Mine kommende svigerforeldre dukket etter kort tid opp med rundstykker med solsikkefrø og fletteloff med valmuefrø, en perfekt start på vår første morgenstund i Dresden.

G

Noe vi aldri ville ha visst om, hadde det ikke vært for Le Routard-guideboka vår, en fargerik liten skatt som lå skjult i vår gate, en passasje ved navn Kunsthof, blått og gult og mønster og design, et møtested for kunstnere, et sted som på slutten av 90-tallet ble løftet opp og frem, gjenoppstått fra de døde, et prosjekt som siden den gang har blomstret for fullt med sine spreke farger og kunstneriske arkitektur, et kunstsenter, butikker, gallerier og kafeer, alle fasader malt i friske flotte nyanser.

Gult bygg

Fra nymoderne arkitektur til byens historiske monumenter, mitt hjerte banket raskere og raskere for hvert eneste fotografi jeg knipset, en by jeg var i ferd med å falle hodestups for, en undervurdert romantisk perle som overgikk alle forventninger.

Arkitektur Dresden

Hånd i hånd utforsket jeg gamlebyen sammen med min kjære, blant vakre bygninger som den flotte kirken Frauenkirche og Kunstakademiet, Zwinger, Theaterplatz og Slottskirken, store imponerende landemerker hvorav flere opprinnelig ble bygget på 1800-tallet.

Monum

Trist ble jeg av å tenke på hvor mye tid og krefter det har kostet folket å bygge alle disse arkitekturskattene opp igjen, hvor grusomt det må ha vært å se byen bli jevnet med jorden, en høyt elsket by, nordens Firenze.

Dresden utsikt

Tiden leger heldigvis alle sår. Dresden har, som resten av Europa, reist seg og blitt bygget opp igjen, til den grad at man i dag aldri kunne forestilt seg den katastrofale natten da alle disse landemerkene som jeg nå beveget meg blant, ble visket bort. Alt vi så nå, var kjærlighet.

Kjærlighet

Fra Zwinger, palasset og katedralen filmet jeg videosnutter som jeg deretter sendte til min mor. Du skulle vært her, skrev jeg, forelsket som jeg nå var blitt i vakre Dresden, en by full av flotte bygninger i barokkstil med vakre små gulldetaljer, en by som på mange måter minnet meg om den Tsjekkiske hovedstaden Praha, byen som har fått en stor plass i mitt hjerte, byen hvor kjærlighetshistorien til Julien og meg først startet for snart fem år siden.

Julien

Sammen med Julien sine foreldre tok vi oss en liten tur opp til toppen av Frauenkirche for å få et komplett bilde av byen. En nydelig utsikt fra en like nydelig kirke, innvendig som utvendig, med sitt flotte glamorøse interiør. Forrige uke var vi på konsert her, fortalte moren til min kjære, der vi sammen trasket nedover fra utsiktspunktet, forbi en glassvegg som ga oss muligheten til å beundre kirkens flotte sal på avstand. Mozart, spesifiserte hun.

Frauenkirche interiør

Jeg har også lyst til å lytte til Mozart sine mesterverk i omgivelser som disse, lot jeg henne vite. Mange vil nok tenke at det er underlig at en person som meg, som er så glad i rock-og metall også elsker klassisk musikk. Det finnes en tid og et sted for alt, Rammstein og industriell arkitektur i Berlin, Mozart og barokkstil i Dresden.

S

Arkitekturperle

Statue

IMG_20191212_203037

Zwinger

IMG_20191212_203341

Statue zwinger

IMG_20191212_201904

Blå vegg

Første kveld i Dresden og det historiske Striezelmarkt

Notater fra mandag og reisen fra Berlin til Dresden.

Våre kofferter er pakket. Etter en tidlig frokost, sjekker vi ut av hotellet og haster oss av sted til Berlin Hauptbahnhof med buss, for å reise videre med tog til neste destinasjon, Dresden, hvor vi vil møte Julien sine foreldre og tilbringe resten av ferien sammen med dem. Togbilletter har vi kjøpt via nettsiden til Deutsche Bahn for flere uker siden, men seter har vi glemt å reservere. Å finne ledige plasser på toget viser seg dermed å bli en enda større utfordring enn forventet. Vi ender til vår store skuffelse opp med å bli sittende to timer på gangen i togvogna, sammen med sykler og barnevogner, med andre reisende som heller ikke har klart å finne seg et bedre sted å sitte.

Julemarked

Temperaturen i Dresden er mye lavere enn i Berlin, kraftig vind og småyr, jeg knytter skjerfet enda strammere og trer den hvite strikkelua godt over ørene. Vi møter Julien sine foreldre med en stor klem, sammen tar vi trikk fra Dresden Neustadt til Görlitzer Strasse for å hente nøklene til leiligheten og legge fra oss bagasjen. Etter å ha gjort oss kjent med nærområdet og leiligheten og slappet av på sofaen en liten stund, tar vi trikk mot sentrum for å besøke Tysklands eldste julemarked, Striezelmarkt, oppkalt etter den tradisjonelle fruktkaken fra samme sted.

Dresdner Striezelmarkt

Et julemarked som har eksistert siden 1434, en tradisjon som i år blir feiret for 585. gang, det historiske markedet i Dresden tiltrekker rundt tre millioner besøkende årlig, i år er også vi del av denne statistikken. Trikken stopper like ved julemarkedets inngangsparti, Dresdner Striezelmarkt. Med kameralensen fanger jeg dekorasjoner og detaljer i tre, duse blinkende julelys, pariserhjul og et vakkert juletre som pryder den store plassen.

Utsikt julemarked

Vi starter feiringen av vår første kveld på Striezelmarkt, hendene varmes over noe godt å drikke, en kopp varm hvit sjokolade til meg og varm jordbærpunsj til Julien og hans foreldre. Lyden av julehiten jingle bell rock spilles over høytalerne fra baren, vi nynner og skåler med våre fine julekrus, mønster av snøfnugg og små stjerner. Dresdner Striezelmarkt 2019.

Julemarked drikke

Etter å ha hygget oss med varm sjokolade og punsj, ser vi oss rundt etter noe godt å spise. Hva med en liten ungarsk smakebit, et lite gjensyn med lángos, den friterte godsaken som Julien og jeg fikk smake for første gang på julemarkedet i Potsdam. Hans mor er noe skeptisk ved første øyekast, men smaker likevel. Knasende utvendig, myk innvendig, toppet med hvitløkskrem, gressløk, tomat, ost og skinke. Dette var da ikke så verst, innrømmer hun.

Langos

En kunstig slede dekket med pelstepper står til disposisjon for dem som ønsker å enten slappe av et lite øyeblikk eller ta noen koselige julebilder under julestjernene som lyser opp den store sleden. Min kjære og jeg benytter anledningen til å ta et par kjærestebilder sammen, rart er det å tenke på at dette vil bli vår siste julefeiring som ugift!

Kjærlighet

I morgen venter en ny og spennende dag i Dresden, den vakre byen tidligere kjent som Nord-Europas Firenze, en østtysk arkitekturperle som jeg i årevis har lengtet etter å besøke. Ingen tid på året kunne vært bedre enn nettopp nå i førjulstiden, hvor byens vakre gamle sentrum fylles med ulike sjarmerende julemarkeder og juleglade gjester. Hvor det kjølige vinterværet glemmes bort, der man i sosialt lag koser seg på trivelige vertshus hvor tysk tradisjonsmat serveres. Juledekorerte gater og fyldige juletrær med flotte lys skaper denne gode atmosfæren som vi har gledet oss så sårt til å føle på, helt siden vi i sommer begynte å prate om å reise til Tyskland for å besøke julemarkeder i desember måned.

Nøttekn

Et barnekor synger den tyske versjonen av klassikeren Glade Jul, de synger så vakkert og stemningen er så varm og god at jeg røres til tårer. Kan jeg få lov til å bli værende i Tyskland frem til jula er over?

Juletre utsikt

Julefeiring kjærlighet

Gløgg

Jul i Tyskland

Julehytt

 

 

Rammstein-museum, julemarked og nydelige Potsdam

Vi våkner opp til vår første dag i Berlin, jeg er uthvilt mens han har sovet dårlig, hotellsengen er til min store glede og hans store skuffelse utrolig myk og varm. Frokostbuffeten er stappfull av mennesker, å finne et ledig bord viser seg å være lettere sagt enn gjort. Vi ender til slutt opp på hver vår barkrakk ved vinduet, med utsikt mot hotellets bakgård. Vi observerer ekorn og fugler, en fin liten underholdning på morgenkvisten.

Frokostbuffeten tilbyr et godt utvalg av pålegg og brød, men kunne gjerne også ha servert et par varmretter. Pølser og tomatbønner ville for eksempel vært fint. 

Etter frokost tar vi toget nordover til Wilhelmsruh for å besøke suvenirbutikken-og museet til metalbandet Rammstein, et must for alle fans som skulle være så heldige å befinne seg i Berlin på riktig tidspunkt i forhold til de ekstremt korte og tilfeldige åpningstidene (fra klokka ti til to, en til to dager i måneden). Som forventet blir vi stående i kø sammen med mange andre fans før vi endelig får lov til å besøke det bittelille museumsområdet hvor rekvisitter og kostymer fra tidligere turneer står på utstilling.

Rammstein lokaler

Jeg handler med meg et par tøfler med bandlogo, sammen med to t-skjorter. Julien kjøper seg også en t-skjorte som skal tas i bruk når vi igjen skal på tur til Berlin i juli, da for å se nettopp dette bandet live på Olympia Stadion, vår tredje Rammstein-konsert på fire år. 

Julefeiring smil

Fra Rammstein til julemarked, i motsetning til tidligere tar vi nå toget helt til endestasjonen i sør, en togtur som fører oss til den flotte byen Potsdam, en by kjent for sine vakre slott, en by som grenser til den sørvestlige delen av Berlin. Vi tar trikk inn til sentrum fra togstasjonen, en trikk som leder oss direkte til byens lille julemarked hvor vi umiddelbart kjøper oss noe varmt å drikke, eggepunsj til meg og varm eplecider til ham.

Langos

Et marked fordelt på to områder, boder på rekke og rad på samme side av veien som byporten Brandenburger Tor (ved samme navn som porten i Berlin), resten av markedet holder til på motsatt side av veien. Vi vandrer fra bod til bod med sultne blikk, duften av pølser, røstipoteter og paprikakrydrede champignoner i hvitløkskrem får våre magesekker til å rope etter mat. Vårt første måltid blir den ungarske hurtigmat-spesialiteten lángos, fritert deig toppet med yoghurtdressing, ost, skinke og vårløk, en deilig første smaksopplevelse fra årets første besøk på julemarked.

En annen bod har også vekket Julien sin interesse, en baker som tilbyr grove rundstykker med fyll av mozzarella og salami, dekket med store mengder hvitløkskrem på toppen. Også en av disse rekker vi å smake før vi rusler videre for å få med oss resten av markedet. Baksten smaker forsåvidt godt, men inneholder etter min mening altfor mye brød i forhold til fyll.

Vi deler til slutt en liten porsjon velkrydrede champignoner i hvitløkskrem før vi forlater julemarkedet for å besøke de historiske landemerkene Potsdamer Stadtschloss og Obelisk, to av mange flotte severdigheter i Potsdam.

Julemarked

Samtidig som sola går ned og himmelen farges sort, tar vi toget i retning hotellet vårt som ligger i samme område som julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken, det store fine markedet som for noen år siden ble rammet av en stor tragedie. Tradisjonelle dekorasjoner med fin belysning og lyden av klassisk julemusikk skaper en stemning så varm og så koselig, den perfekte kur for alle oss som føler på en nedstemthet, der vi dag etter dag lengter oss bort fra vintermørket og tilbake til de lyse sommerkveldene. Vi avslutter kvelden over rødvinsgløgg og currywurst, i morgen skal vi besøke East Side Gallery og enda flere julemarkeder.

Fra Potsdam…

Potsdam

Potsdam bygninger

IMG_20191202_143059

IMG_20191202_143147

Potsdamer Stadtschloss

Pepperkaker

Nisse

Julepynt

Pariserhjul Potsdam

Potsdam port

Brandenburger Tor Potsdam

Juletrær

Ferieplaner og høytider sammen med hans familie

Om nøyaktig en uke reiser min kjære og jeg på ferie til Tyskland, hvor ni dager med gløgg og pepperkaker står for tur. Kjærestetid og julemarkeder i urbane Berlin og sjarmerende Dresden, våre siste dager i hovedstaden skal vi i tillegg tilbringe sammen med Julien sine foreldre. Da Berlin tross alt er hjembyen til hans mor og byen hvor hans foreldre møttes for første gang, er det forståelig at de begge benytter enhver anledning til å reise dit for å gjenoppleve gamle minner.

Ni dager med julekos og handel, å dra på julemarked i Tyskland har for oss vært en årlig tradisjon de siste fire årene, en tradisjon som vi i fjor dessverre ikke kunne gjennomføre.

Vi gleder oss derfor ekstra mye til disse ni dagene hvor vi fra tidlig ettermiddag til kveldstid vil vandre fra bod til bod, godt pakket inn i varmt tøy, hansker på hendene og tykke skjerf rundt halsen.

Vinterklær

Jeg ser frem til å titte på fine juledekorasjoner og håndlagde gaveideer, drikke eggepunsj og spise pretzel og andre godsaker. Hvert eneste sekund skal vi nyte på maksimalt nivå. Starten på årets varmeste høytid og kaldeste årstid, månedens siste fredag blir en pangstart på denne stemningsfulle tiden som vil vare helt til nyttår og kanskje enda litt til.

Apropos nyttårsaften, uklart er det fortsatt hvor denne vil bli feiret, men vi vurderer å enten dra på cabaret på casinoet i Toulouse eller kjøre til Spania for å ringe inn det nye året over tapas og Rijoha på den spanske Middelhavskysten.

Trygg er jeg uansett på at vi vil få en hyggelig aften, om det så blir en liten Spaniatur eller cabaret på casino eller fem-retters middag på fin restaurant i sentrum av Toulouse eller som fjorårets feiring, en luksuriøs natt på slott i landlige omgivelser. I år skal vi som i forfjor, tilbringe kvelden sammen med foreldrene til Julien, den gang feiret vi det nye året i Barcelona med fyrverkeri og tapas, et av mine desidert fineste nyttårsminner.

Julaften skal vi også feire sammen med Julien sin familie. I snart fem år har han og jeg feiret høytiden sammen, annen hver jul i Norge, annen hver jul i Frankrike. Årets julefeiring vil finne sted hos hans tante og onkel i Paris, sammen med fetter og kusine, deres ektefeller og barn. Som vanlig vil jeg ikle meg enten rød eller grønn kjole på julaften, den franske julekvelden vil som vanlig starte med mingling, småprat og champagneglass i hånda, sannsynligvis vil tante Véronique servere ulike typer petits-fours før vi rundt en time senere vil sette oss ved bordet for å spise østers og foie gras og alle rettene som følger.

Juletider

Våre familier spør oss begge hva vi ønsker oss til jul, penger til å finansiere bryllupet, svarer vi da. Bortsett fra penger, spør enkelte, familiemedlemmer som ikke liker å gi penger i gave men foretrekker å gi oss presanger som kan pakkes opp foran de andre gjestene. En solid paraply, sier jeg. Et par nye tøfler. Billetter til en teaterforestilling ville også vært fint. Aller helst ønsker jeg meg flybilletter til Norge og to uker ekstra fri fra jobb, for å kunne besøke også min egen familie i nær fremtid, et ønske jeg dessverre ikke vil få oppfylt med det aller første, da billettprisene er skyhøye og reiserutene kompliserte.

Juletre

Vi møtes på nyåret, sier min mor hver gang jeg nevner at jeg savner henne. Når da, spør jeg utålmodig. Hun vet ikke, men lover at det ikke vil bli lenge til. I mellomtiden gjelder det å fokusere på alt som er fint, julemarkedene vi snart skal besøke i Tyskland, julefeiring i den franske hovedstaden, forhåpentligvis vil vi også få tatt oss tid til å spasere rundt i sentrum av Paris, besøke Le Bon Marché, Galeries Lafayette og Printemps for å se årets juleutstilling og ta heisen opp til takterrassen for å få et glimt av Eiffeltårnet, Sacré-Cœur og Notre-Dame.

Et fokus på juleaktiviteter og kvalitetstid sammen med min kommende svigerfamilie, før jula legges bort til fordel for nyttårsfeiring med musserende vin og god mat, og alt annet som vi fortsatt har til gode å finne ut av.

Blomsterskjerf