På spennende hvalsafari i Gansbaai

Torsdag, hvalsafari i Gansbaai.

En aktivitet som i utgangspunktet var satt på agendaen for tirsdag, en opplevelse vi ikke kunne forlate Sør-Afrika uten å ha fått være med på, den planlagte hvalsafarien ble avlyst grunnet dårlige værforhold, vi klarte likevel å få plass på ny safari, flette den inn i torsdagens reiserute, en liten omvei før kjøreturen gjennom Sør-Afrikas nydelige vingårder og grønne landskap.

Klokka er sju. Vi spiser frokost på det koselige gjestehuset i Kapp Agulhas, der hvor vi i natt har sovet godt, sovnet til lyden av bølgeskvulp og måkeskrik, til den nydelige utsikten mot havet. Frokosten er en av de foreløpig beste jeg har hatt her i Sør-Afrika, den eldre damen som driver stedet serverer oss hjemmebakt brød, nystekte boller med kanel, rosiner og eplekompott, og den friske fruktsalaten får vi servert i en konkylie.

Før vi forlater frokostsalen for å sjekke ut, skriver vi en liten hilsen i hennes gjestebok. Vi takker for god service, deilig frokost og nydelig utsikt, vi kunne ikke bedt om en bedre start på denne spennende dagen som nå venter oss.

En time tar det oss å komme tilbake til Gansbaai, vi var jo her i går også, da vi dykket i bur med haier, min kjære og jeg. Fingrene krysses for at han ikke blir sjøsyk igjen, to dager på rad, to utflukter, hvilken uflaks ville da dette vært!

Denne gang er det byrået Ivanhoe Sea Safaris som skal ta oss med ut på tur, ut på havet for å speide etter hval, noe vi omtrent er hundre prosent garantert til å få se, lover guiden. Fra hvilken avstand, hvor mange og hvilken art,  gjenstår å se, vi gleder oss, vi stiger ombord den lille båten som skal frakte oss dit hvor hvalene holder til.

Det har vært en skikkelig babyboom blant hvaler i år, forteller guiden. Flere sørkapere har blitt observert i området sammen med sine små, forhåpentligvis vil også vi få muligheten til å se dem, i det minste et lite glimt av dem, i løpet av denne to timer lange båtturen.

På båten er vi en liten gruppe mennesker, ikke mer enn ti personer, hvorav tre er mine egne reisefølger, alle sitter klare med fotoapparat, noen har til og med tatt med seg enorme videokameraer, selv nøyer vi oss med speilreflekskameraet og vår lille GoPro.

Bølgene er langt mindre hissige i dag enn i går, til tider dukker det opp noen enorme bølgekast som vugger båten kraftig frem og tilbake, men disse er bare barnemat i forhold til gårsdagens opplevelse, dette kan min kjære skrive under på.

Som guiden hadde lovet oss, får vi se hval, ikke bare én, ikke bare to, men flere. Mor og barn, får vi også se. De er alle av arten sørkaper, også kalt sørlig retthval, og kan bli mellom 14-18 meter lange, med en vekt mellom 36 og 73 tonn, derfor er det viktig for vår egen sikkerhet at båten holder en viss avstand fra disse enorme skapningene, et byks, et hopp, holder vi oss for nært vil vi risikere å sette oss selv i fare, kantre båten og falle uti.

Hvalsafari

Min kjære står klar med fotoapparat og stor objektiv, han knipser i vei, samtidig filmer jeg så godt jeg kan med vår lille GoPro. Hvalene danser for oss, vifter med sine enorme haler, hopper opp av vannet med all sin kraft, med et digert plask forsvinner de igjen ned i vannet.

Med våkent blikk, følger vi med på hvalene og deres bevegelser, fra side til side, flytter vi oss for å få flest mulig bilder fra best mulig vinkel, det er vanskelig, så utrolig vanskelig å få klare tydelige bilder av disse vakre mystiske vesenene, men fantastisk gøy er det likevel, denne jakten på det perfekte foto, dette ønsket om å se dem på nært hold.

Hval

Disse to timene suser forbi, vi må returnere til Gansbaai. En siste overraskelse møter oss på vei dit, en månefisk svømmer mot oss. Den er fascinerende, ikke visste jeg at disse kunne bli såpass store, en del av havets store mystikk er dem, en verden vi vet så lite om, en verden jeg håper på jeg vil få anledning til å lære enda mer om, på personlig hold, som den spennende dykkingen i bur med haier, som denne fantastiske hvalsafarien.

Månegi

Hval

Advertisements

En natt ved Afrikas sørligste punkt

Onsdag, en natt i Kapp Agulhas, det sørligste punktet på det afrikanske kontinent.

Etter å ha dykket i bur med haier i Gansbaai, og selvsagt tatt en god og svært nødvendig dusj for å rense saltvann ut av hår og hud, reiser vi videre, så langt syd som det er mulig å komme i Afrika, til Kapp Agulhas, punktet hvor Atlanterhavet møter Indiahavet.

Vi har bestilt rom på en nydelig bed and breakfast som heter Oceanview Guesthouse, stedet lever opp til navnet sitt, da det sjarmerende rommet vi har fått, min kjære og jeg, gir oss en fantastisk utsikt over havet, vi kunne ikke bedt om noe bedre enn dette.

Utsikt kapp Agulhas

Hele første etasje, spisesalen og stuen, er som en botanisk hage, en grønn oase, blomster og planter hvor enn man ser, det lukter friskt og godt, denne blandingen av forfriskende sjøluft og skjønn natur. Eieren av Oceanview er ei pratsom og hyggelig eldre dame, hun snakker engelsk med kraftig Afrikaans-aksent, min kjære sliter til tider med å forstå hva hun sier, hun prater jo så raskt og så mye. Hun peker ut vinduet, ei ugle sitter på hennes gjerde, denne ugla vender tilbake hit hver eneste kveld, sier hun fornøyd, den tar musene, vi har tidligere hatt problemer med mus her, men uglene tar dem, derfor har jeg ikke sett noe til de ufyselige krypene på lenge.

Videre forteller hun at først nå nylig har denne lille landsbyen begynt å få besøk av andre utenlandske gjester enn kun eldre turister fra Tyskland. Hun forteller videre; jeg vet ikke hvorfor denne landsbyen har gjort seg så populær blant tyskere, men nå har vi endelig begynt å se variasjon, flere og flere turister strømmer til, de er nok mange som har skjønt at det er Kapp Agulhas som er landets sydligste punkt, og ikke Cape of Good Hope.

Vi blir ikke værende lenge på rommet, dagslyset må utnyttes mens vi enda har muligheten. Jeg skifter til varmere tøy, bukse og genser, det blåser ute, som det naturligvis pleier å gjøre ved kysten, uansett hvor i verden man befinner seg, uansett hvilken kyst. Vi skal besøke det store fine fyrtårnet og gå tur langs stranden, følge den naturskjønne strandpromenaden og nyte landskapet.

Stillhet, fredelige omgivelser. Det eneste som høres, er lyden av bølger som slår inn mot de mange steinene som dekker strandens overflate. Bølgene treffer hver eneste stein som ligger ved vannkanten, og tar med seg de minste og letteste steinene, der de trekker seg sakte tilbake, for så å kaste seg ut igjen mot strandkanten, og slik fortsetter det i en evig repetisjon, lyden er som musikk i mine ører, lyden som minner meg om hjemme, jeg har jo vokst opp ved kysten, med havet ved min side.

På vei tilbake til bilen, legger jeg merke til at vi nå er så heldige som får se en klar, stor fullmåne til vår venstre side og har den fortsatt skinnende sola til vår høyre side. Jeg kan ikke huske å noen gang ha kunnet se begge to, så klart, så tydelig, på nøyaktig samme tidspunkt. Det er noe magisk over det hele, universet, himmelen, sola og månen.

Sultne er vi, heldigvis finnes det et godt utvalg av spisesteder å velge mellom i nærområdet. Valget faller på koselige 55 Knots, en restaurant pent dekorert i marinestil, baren er utformet som en trebåt, på veggene henger malerier som skildrer seilbåter og havet, interiør i blått, hvitt og tre.

Restaurant

Innbakt kylling med kremost og tranebær med honningmarinert butternut til hovedrett, forfriskende sørafrikansk cider, peppermynte-og hasselnøttkake til dessert.

ptr

Jeg spiser godt her i Afrika, det er det definitivt ingen tvil om, i tillegg har jeg virkelig fått smaken på naturen, på landskapet, jeg gleder meg til morgendagens båttur, til en spennende hvalsafari!

Kake

IMG_20181124_191021

Kapp Agulhas

Bed and breakfast

Frokostsal

På besøk hos pingvinene i Betty’s Bay

Tirsdag, en natt reservert i Hermanus, opprinnelig med hvalsafari på agendaen.

Med rom reservert på Mbalentle Guest House ved flyplassen i Cape Town, var vår opprinnelige plan å finne et trivelig spisested i nærområdet, spise middag sammen alle fire, og deretter hoppe til køys og lade opp energien til den to-tre timer lange kjøreturen til Hermanus og spennende hvalsafari. Dessverre kom vi ikke frem til hotellet før klokka ett på natten, grunnet en to og en halv time forsinkelse fra Johannesburg, forårsaket av kraftig lyn og tordenvær. Som om ikke forsinkelsen var kjip nok, mottok vi også samme kveld en epost fra firmaet som arrangerer denne hvalsafarien vi skulle på, annullert stod det, grunnet dårlig vær. I Hermanus har vi reservert natt på hotell nettopp for å dra på hvalsafari, stort annet er det da ikke å gjøre i den byen? Vi skulle bare se hvaler, vi, og deretter bare slappe av på det nydelige hotellet, Pelagus House and Nautilus Cottage, før vi reiser videre til Kapp Agulhas, Sør-Afrikas sydligste punkt. Alt var nøye gjennomtenkt, alt unntatt det uforutsigbare, naturens gang.

Som vi alle vet, man kan planlegge en ferie fra start til ende, men når alt kommer til alt, gjør moder jord akkurat som hun selv vil. Naturen kan ikke styres, og nettopp derfor er det så utrolig viktig å ha en plan B å forholde seg til. Vi hadde ingen reserveplan selv, men klarte likevel å flette ny hvalsafari inn i planene for torsdag, en stor omvei i forhold til hvor vi skal tilbringe natt til fredag, i tillegg må torsdagens planer stokkes litt om, men denne kabalen skal vi klare å få til å gå opp.

Vi pakker bilen og forlater Cape Town, en by vi uansett vil komme tilbake til om ikke så lenge, allerede på fredag skal vi dit for å bli kjent med byen, for å overnatte hos noen venner av foreldrene til min kjære, et sørafrikansk ektepar og deres to hunder.

Starten på kjøreturen kan jeg ikke beskrive med andre ord enn trist, virkelig trist, der vi kjører forbi flere townships, steder hvor de fattigste av de fattige bor, hvor man kun ser skur etter skur, boliger konstruert av hva enn man kan finne på en skraphaug, ingen strøm, ingen vann, ingen trygghet. Vi kjører videre, langs kystlinjen og de nydelige strendene, der hvor vi møter den strake motsetningen fra townships. Svigermor elsker disse nydelige villaene som vi nå kjører forbi, de flotte moderne arkitekthusene beskyttet bak murer og elektrisk gjerde, jeg klarer ikke å se på dem med annet enn en kvalm bismak i munnen. Slummen og villastrøk, to ekstremer side om side, dette beskriver halvparten av kjøreturen fra Cape Town til Hermanus.

Vi følger den pittoreske sjøveien R44, langs denne strekningen ser vi mer natur enn beboelse, til høyre ser vi havet, til venstre fjellhauger, vi kjører forbi små landsbyer og vakre nasjonalparker.

Hvalsafari må vi dessverre vente med til en annen dag, men dagen er så definitivt ikke bortkastet av den grunn. Vi stopper ved Betty’s Bay, en liten ferielandsby hvor en koloni av afrikanske pingviner holder til.

Pingviner

Det lukter rart her i Betty’s Bay, en stram odør av fuglebæsj, vi er i pingvinenes territorium, dette er det ingen tvil om. Himmelen er i ferd med å åpne seg, endelig kan sola titte frem, de lette regnværsskyene ser ut til å ha tatt seg en liten pause, på bakken er det fortsatt vått. Vi hilser på pingvinene, vi fotograferer dem på nært hold, de ser ikke ut til å føle seg ukomfortable rundt oss mennesker, de ser ikke ut til å bry seg i det hele tatt. Et lite gjerde holder oss likevel litt på avstand, lengre inn på pingvinenes territorium er også en liten gangbro bygget, cirka tjue centimeter over bakken, dette for å passe på at ingen tråkker i pingvinenes rede, eller går til skade for å stresse pingvinmammaer og deres barn.

Andre dyr holder også til her i Betty’s Bay, gnagere som minner om murmeldyr, disse ser vi mange av, det kan da ikke være murmeldyr, de finnes da vel ikke til i Afrika, undrer jeg. Vi møter også på et par øgler i ulike størrelser, selv disse ser ikke ut til å bli skremt når vi sakte kommer nærmere for å titte på dem.

IMG_20181122_094109

Den åpne himmelen begynner etter hvert å lukke seg igjen, truende grå skyer omfavner hverandre og stenger sola ute, nå kommer regnet, vi løper tilbake til bilen, takk for denne spontane og trivelige lille visitten i Betty’s Bay, nå er det tid for å reise videre til Hermanus!

Pingvin3r

Øgler Afrika

IMG_20181122_093957

Pingvin

IMG_20181122_094038