Et gjensyn med Montpellier – min favorittby i Frankrike

Sommeren tjuefemten. Språkskole, (fransk) matlagingskurs og en hel uke med varme fra solskinn, smaken av tapenade, lyden av sangsikader og følelsen av nyforelskelse.

Vi hadde kun vært sammen i tre måneder, Julien og jeg, og dette var en av våre første ferier sammen. Mitt første møte med Sør-Frankrike var det også. På toppen av det hele, ankom vi Montpellier samme dag som hele Frankrike feiret den årlige sommerfesten fête de la musique – et arrangement som feires i hver eneste by, småby og bygd i hele landet, hvor DJ’er, rockere, rappere, sangerinner, orkestre, rastafarier med reggae-beats og alt annet av musikalske talenter strømmer til markedsplasser og handlegater i alle byer landet rundt, og alle byers møtepunkt blir gjort om til et eneste stort dansegulv…til glede for alle som ikke behøver å stå opp grytidlig neste dag.

Tre år senere, denne gang som etablerte samboere (og ikke nyforelskede turtelduer), vendte vi tilbake til denne byen som vi så fint hadde rukket å bli utrolig glad i på svært kort tid. Denne gang ankom vi Montpellier med bil etter å ha kjørt langs kysten fra sørvestlandet, og ikke med (det overraskende komfortable) lavpris-toget OuiGo fra Paris, slik som forrige gang.

Forrige gang leide vi leilighet via Airbnb, i en smal gågate midt i sentrum, hvor nærmeste naboer var  en metalpub og en ganske ålreit pizzasjappe. Denne gang, også i sentrum,  sov vi på Best Western – med en seng så myk og deilig at jeg velger å beskrive det som å sove på en kjempestor marshmallow. Jeg kan ikke huske sist jeg sov så godt som det jeg gjorde i denne sengen. Min kjære, derimot, syntes sengen var helt forferdelig å sove på. Med dét har jeg kommet frem til konklusjonen at han og jeg er som mammabjørn og pappabjørn i eventyret om Gullhår og de tre bjørnene.

place de la comedie montpellier

Akkurat som for tre år siden, vandret vi gjennom den folksomme møteplassen Place de la Comédie og videre inn i en park. Da vi den gang hadde endt opp på gøyal rockekonsert i parken – havnet vi denne gang på et blomstermarked og deretter på en spennende bruktbokmesse, hvor jeg ønsket å handle med meg all mulig slags litteratur…men endte opp tomhendt likevel, siden jeg allerede har altfor mange uleste bøker liggende i bokhylla hjemme.

bruktbokmesse

Vi gikk videre i retning språkskolen hvor jeg hadde vært elev i en hel uke (LSF Montpellier), og videre til den sjarmerende parken som ligger like ved skolen. Et sted som er flittig brukt som piknik-destinasjon, men også elsket av dem som ønsker å lese i fred og ro på benk eller på gresset, i skyggen av alle de store trærne som skjermer mot sola. Som alle andre, søkte vi også ly fra heten og satte oss ned på en ledig benk i skyggen, mens vi smurte oss inn med et ekstra lag solkrem og mimret tilbake til forrige gang da vi var her.  “Husker du da…”, begynte han. Og jeg. Og begge.

park montpellier

Akkurat som tre år tidligere, lot vi oss friste av tapas og cocktails (denne gang hos La Casita Del Barrio) mens vi diskuterte høyt og lavt om ting vi er enige -og ting vi er sterkt uenige i, både i det store verdensbildet og den lille bobla vi lever i sammen.

tapasfat

Med bord reservert i hans navn, flyttet vi oss videre til kveldens utvalgte restaurant (Comptoir Saint Paul) for å spise middag…kun noen få timer etter å ha trykket i oss kroketter og patatas bravas på tapasbar, bare trehundre meter unna restauranten vi nå skulle til.

Ostekake med basilikum og spekeskinke til forrett, etterfulgt av filet mignon og søtpotet – jeg smilte til livet, og livet smilte tilbake. Det faktum at jeg for tre år siden la på meg flere kilo på grunn av det ukeslange oppholdet i Montpellier, det orket jeg ikke å ta stilling til akkurat nå.

ostekake basilikum

Morgendagen kom, og frokostbufféen skuffet ikke. Baguette, franske oster, tapenade, fruktsalat, yoghurt. En herlig søndagsmorgen i en by jeg ikke ønsket å forlate. Ikke helt enda.

Vi besøkte derfor markedshallen og de mange trange gågatene i kjernen av Montpellier, tittet på mennesker, tittet på livet og endte til slutt opp på utekafé for å slukke tørsten.

En siste slurk av lemonaden, et siste inntrykk av byen; nå skulle Montpellier nok en gang bli et minne å tenke tilbake på, og en start på en samtale hvor de tre første ordene ville bli “husker du da…”

blondetopp sort rosa

blomstermarked

montpellier arkitektur

vintage skjørt

vintage stil

sør-frankrike

AirBrush_20180610130504

kirke

spisesteder montpellier

trikk montpellier

gågate montpellier

 

 

 

 

 

 

 

 

Advertisements

5 (u)nyttige ting jeg har lært av å være turist i Roma

For drøye fem dager siden pakket jeg ut kofferten etter å ha blitt tatt med på overraskelsestur til Roma, og allerede nå er det igjen fôringstid for kofferten min.

Denne helgen er det en biltur langs middelhavets kyst (her i Frankrike) som står for tur, med en overnatting i den lille havnebyen Sète og en natt i det jeg lenge har omtalt som min favorittby i Frankrike; Montpellier.

For akkurat tre år siden, dro Julien og jeg til Montpellier slik at jeg kunne mate hjernen i en ukes tid på språkskole for å forbedre franskkunnskapene på dagtid, og lære meg å lage noen franske spesialiteter på matlagingskurs på kveldstid. Samtidig spiste vi tre-retters måltid på restaurant to ganger daglig (lunsj og middag) omtrent hver dag. Den sommeren gikk jeg opp ti kilo i rekordfart. Og de kiloene har det blitt svært, svært vanskelig å kvitte seg med i etterkant. Sånn er det “dessverre” å bo i Frankrike.

Apropos, kaloririk og deilig mat… I Roma, akkurat som i Milano (i fjor) og Pisa (også i fjor) spiste jeg så mye deilig mat at jeg omtrent ikke klarte å bevege meg innen regningen var ankommet bordet. Heldigvis gikk vi mange kilometre hver eneste dag og svettet bort en hel mengde kalorier av både gåing og solsteking.

Gåing blir det nemlig mye av, når man skal rekke å besøke både Vatikanet, Peterskirken (som vi stod i kø for å besøke, men deretter ga opp), Pantheon, Colosseum, antikke Roma, Trevi-fontenen, Spansketrappen, parken til Villa Borghese, og en hel liste full av italienske godsaker man har lyst til å smake – fra bestemte restauranter, bakerier og gelato-kaféer.

Italia bilder

Sånn bortsett fra å pakke med meg et par gode sko, fotkrem og plaster – og bortsett fra å sette av et stort budsjett til mat – hva har jeg lært av å være turist i Roma?

  1. Omtrent alle restauranter har gode anmeldelser på TripAdvisor og GoogleMaps sitt review-system. Jeg er av den type person som aldri noensinne drar ut for å spise uten å gjøre grundig research på forhånd. Jeg kan fint tilbringe flere timer med intens scrolling, om det så vil avgjøre hvorvidt jeg ender opp med å spise noe som smaker helt gudommelig, eller noe som smaker rett-fra-boks-og-inn-i-mikroovn. Å finne god pizza og pasta i Italia er dog en enkel sak. Å finne fantastisk rett-fra-kjøkkenet til Mamma Italiana, derimot, er en litt sjeldnere vare. Men de finnes. Det beste er å høre på hva lokalbeboerne skriver, og ikke stole blindt på de fem-seks kommentarene fra briter og amerikanere som skryter hvert eneste spisested opp i skyene. Ser du kommentarer som “turistfelle-styr unna” inn i mellom all rosen? Inneholder restaurant-menyen 30-40 retter? Har restauranten innkastere?  Scroll videre. Dette gjelder for øvrig restauranter her i Frankrike også.
  2. Å handle klær i Italia (for kvinner) kan være vanskelig hvis man er større enn en norsk M.  Selv bruker jeg M i både Norge og Frankrike, og fikk meg en liten knekk i selvtillitten da jeg skulle prøve kjoler i Italia. I mange butikker finnes ikke større størrelse enn L, og heldigvis for meg passet denne størrelsen greit til kroppen min. Men stakkars de som er bare én størrelse større enn dette. Jeg håper inderlig at det finnes fine butikker for alle plus size og nesten-plus-size kvinner i Italia – andre butikker enn de som jeg var innom (som tydeligvis ikke har noe å tilby til de formfulle).
  3. Man kan “kjøpe seg ut” av de lange køene til de store turistattraksjonene. Å bestille guidet tur har som vi alle vet, både fordeler og ulemper. Det koster, det krever tid og tålmodighet, du liker ikke å få ordet “turist” stemplet i panna så hardt som det man får der man vandrer som en hyrdet saueflokk fra punkt til punkt for å lære både spennende og mindre spennende informasjon om hver eneste centimeter, hjørne og krok av monumentet/attraksjonen man besøker. I Roma finnes en annen løsning for dem som ikke vil stå i kø, men heller ikke vil ha guide; GetYourGuide er et av selskapene som tilbyr å la deg få slippe forbi den lange køen ved å la en av deres guider lede deg gjennom den kortere køen beregnet for turgrupper, bli med deg inn, for å deretter si ciao så snart du er inne. Da vi besøkte Vatikanet, betalte vi 30 euro for inngangsbillett med “kø-sniking” inkludert.
  4. Biler stopper ikke for deg, med mindre du allerede har begynt å krysse veien. Glem alt du har lært om trygg trafikk og fotgjenger-kultur i Norge. I Roma er det andre regler  som gjelder. I Roma kan man fint bli stående på fortauet og vente en halv dag, uten at noen stopper for å la deg krysse gaten. Her er det mann versus bil. Kryss gaten med hevet hode og vis at du er sjefen…og kryss fingrene for at ingen kjører på deg.
  5. Ingenting er gratis. Denne kurven med ferskt brød som plasseres foran deg på restaurantbordet mens du venter spent på en deilig spaghetti al ragù eller husets gnocchi, eller den store karafellen med vann som du gleder deg til å slukke tørsten med. Den vakre røde rosen som den fremmede på gaten plutselig tilbyr deg, fordi du, vakre prinsesse, du fortjener den blomsten av dem alle. Armbåndet som den joviale karen på gata tilbyr deg i gave, fordi du er så kul og fresh og alt det der… INGENTING. ER. GRATIS.

Ellers har jeg også lagt merke til at gatemusikanter i Roma er svært så talentfulle. Faktisk. Med et langt større repertoar enn mange av disse musikantene jeg husker fra tiden jeg bodde i Oslo – de som kun spiller “fugledansen” og “kalinka”. Ja, for hvordan kan man bli irritert av å lytte til Metallica’s “Nothing else matters” på akustisk gitar, og “Für Elise” (Beethoven) på keyboard mens man går tur i parken? Kudos.

Avslutningsvis? Jeg elsker Chianti (rødvin), Pinot Grigio (hvitvin), italiensk mat, det italienske språk, arkitektur, historie, kultur…. og det faktum at Italia bare ligger en mellom 1-2 timers flytur unna der jeg bor. Hurra!

Roma

Antikke

Triumfbue roma

Trevi selfie

Spansketra

Pasta roma

Vatikanet ute