Du, jeg og en nordspansk middelalderlandsby ved navn Pals

Lørdag, vi besøker den katalanske middelalderlandsbyen Pals, den minner meg litt om en spansk versjon av den sjarmerende landsbyen Cordes-sur-Ciel i Frankrike (hvor min kjære og jeg var i oktober).

I hjertet av Costa Brava, bare noen km fra den nordspanske kysten og de vakre strendene, i et område kjent for sine rismarker, i fredelige omgivelser, der ligger den historiske landsbyen Pals.

Pals

Etter å ha spist en deilig frokost på hotellet i Figueres og deretter tatt oss en siste spasertur gjennom sentrum, plasserer vi vår sorte lille trillekoffert i bagasjerommet, sammen med de fire pakkene med håndlaget turrón (spansk julegodt) som vi kjøpte på byens julemarked. Vi vinker farvel til Salvador Dalí sin hjemby, vi vinker til hans ånd og til surrealismen, nå skal vi reise enda lenger tilbake i tid, lenge før hans tid.

Vi er i utgangspunktet på vei til kysten, min kjære og jeg, vi er på vei til det luksuriøse spahotellet Sallés Hotel & Spa Cala del Pi, i Platja d’Aro ligger det, 35 kilometer syd for Girona.

Med to-tre timer å slå ihjel før vi endelig kan sjekke inn på hotellet og hoppe uti bassenget, har vi sjekket ut mulighetene for hva som er verdt å besøke i området mellom nåværende og neste destinasjon. Min kjære vil aller helst bare finne seg en eller annen kafé ved kysten, et sted hvor han kan sitte til det endelig er tid for innsjekk.

Det har ikke jeg lyst til.

Vi blir til slutt enige om å finne på noe langt mer spennende enn å bare sitte foran et bord i et mørkt lokale. Enige blir vi om å heller ta oss en liten svipptur tilbake til middelalderen, til en billedskjønn landsby med historie som går helt tilbake til det niende århundre.

Vi parkerer bilen på en liten parkeringsplass som vi håper og tror tilbyr gratis parkering, og spaserer opp en bratt brosteinbelagt gate som fører oss dypere inn i landsbyens kjerne, den lille bebyggelsen som på en bakketopp, er bygget rundt landsbyens festning.

Brosteinbelagte gater, sandfargede steinmurer, sjarmerende døråpninger og buer, vakre blomster som klatrer oppover veggene, en stillhet, en deilig stillhet, i lavsesongen er vi ikke mange som har tatt oss en dagstur til lille Pals.

Lyden av støvlettene mine går igjen som et ekko, for hver gang dem treffer brosteinene som ligger under oss. Smale gater, smale steinhus, jeg undrer hvordan det ser ut inne hos dem som bor her den dag i dag.

Vi nyter utsikten fra bakketoppen, ut mot de landlige omgivelsene, ut mot det grønne landskapet, under blå himmel står vi, sola skinner, den blender meg nøyaktig i dét øyeblikket min kjære forsøker å ta bilde av meg. Fra ulike vinkler forsøker vi å ta noen middels fine bilder, landsbyen er jo så vakker. Sola gjemmer seg etter hvert bak en liten sky, i stedet for blendende lys blir vi nå rammet av et vindkast, og enda et, vinden skaper utfordringer for vår lille fotoseanse der den herjer, håret mitt flyr til alle kanter, vi gir opp og spaserer videre.

IMG_20190108_210502_471

Jeg liker å besøke slike småsteder, landsbyer med sjel, småbyer som forteller en historie, som tar meg med tilbake til en tid, langt langt tilbake. Det er fint å kunne drømme seg bort litt, bort fra de moderne tider, bort fra forurensning og forsøpling, betongklosser og glasshus, asfalterte og høyt trafikkerte veier. Det er fint med en liten pause fra nettopp dette.

Å bo i storby har dog sine fordeler, det også. Stort utvalg av butikker og spisesteder, mange teaterforestillinger og konserter, gode kinotilbud, flere museer og kunstgallerier, spennende arrangementer og morsomme aktiviteter. Kanskje må man nesten bo i en storby for å virkelig kunne verdsette det å flykte fra den, for å virkelig sette pris på stillheten og idyllen man finner her i disse historiske landsbyene, de som ligger godt gjemt som skjulte perler, langt borte fra de store trendy reisemålene.

Aller mest liker jeg Pals og lignende landsbyer, fordi…

Langt borte fra gatestøy og høyt tempo, langt tilbake til en annen tid, det er her jeg finner inspirasjon.

IMG_20190108_205645_391

Spandk

G

Advertisements

Jeg reiser i morgen, men jeg aner ikke hvor!

Det har nesten blitt en tradisjon, dette. Det å reise bort, langt vekk fra alt og alle for å feire at alderdommen har begynt å snike seg på og sette sine spor i både meg og ham.

Gamle er vi ikke. Ikke riktig enda. Men så kjapt som tiden flyr, skal det vel ikke mere til enn å blinke før vi plutselig sitter sammen på aldershjemmet og holder hender mens vi mimrer over alle de sprø påfunnene vi dro hverandre med på, i våre yngre dager. Disse dager, akkurat nå.

I morgen er en slik dag. En dag som jeg vil komme til å huske for resten av livet, frem til den dagen hukommelsessvikten kicker inn og hvisker ut detaljene, én etter én.

I over tre år har vi vært sammen, Julien og jeg. I morgen skal vi feire fødselsdagen min sammen, han og jeg, for fjerde gang på rad.

I 2015 inviterte han meg på restaurantbåt i Paris, for å nyte fransk gastronomi og utsikten mot mange av de mest kjente og kjære monumentene i kjærlighetens by. Et vakkert belyst Eiffeltårn, fabelaktige Notre Dame og den spektakulære broen Pont Alexandre 3 var bare en liten brøkdel av alt det spennende jeg fikk se av parisisk magi under den vakre stjernehimmelen på fødselsdagen min. Champagnesus, rødvin, filet mignon og en søt avslutning i form av crème brûlée – hatten av til deg, min kjære. Hvordan skal du klare å toppe dette neste år, tenkte jeg da.

I 2016 planla han en overraskelsestur. Vi skulle på biltur, men jeg fikk ikke lov til å vite hvor. Ikke riktig enda. Pakk kofferten og vent og se, sa han ivrig. Stol på meg, minnet han og blunket lurt. Jeg satte meg i bilen og tittet ut vinduet. Skulle vi til Lyon? Skulle vi til Alsace? Eller enda lengre unna….til Tyskland? Jeg gjettet og jeg gjettet – men jeg klarte aldri å gjette riktig. Sommerfuglene i magen flakset rundt i høy hastighet og spenningsnivået var så høyt at gåsehuden formet seg som et panser på huden min. Hvor skulle vi, hvor skulle vi? Jo, vi skulle til Luxemburg. Det lille idylliske landet kjent for sine vakre slott og grønne natur. Konsert skulle vi også på. Hans Zimmer. Komponisten som står bak filmmusikken fra Pirates of the Caribbean, Spiderman, Inception, og mange flere kinosuksesser. Min kjære kunne da ikke toppe dette?

I 2017 planla vi en to ukers biltur sammen, gjennom Nederland. Vi lot bursdagsfeiringen min bli flettet inn blant alle de andre store planene som stod på programmet for disse to spennende ukene i landet kjent for sine mange store vindmøller, sykkeltrafikk og nydelige tulipaner. Bursdag i Amsterdam. Vi feiret den med å spise deilig eplekake på den kjente kaféen Winkel 43, og ende kvelden med kanalcruise i Amsterdam (som han hadde reservert i all hemmelighet), spiste god mat og nøt øl fra det nederlanske bryggeriet Jopen. I tillegg fikk jeg en nydelig Swarovski-ring i gave, som et lite symbol på hans kjærlighet til meg.

…Og nå, nå sitter jeg her med sommerfugler i magen, gåsepanserhud og et hjerte som banker for fullt. I morgen skal vi til flyplassen. Og videre skal vi.

Men, hvor?

Jeg deler noen av feriebildene fra Luxemburg og Nederland for anledningen

Luxemburg

Luxembourg

vianden slottet

luxemburg natur

Utsikt Luxemburg

Nederland

nederland vindmøller

amsterdam kanal

gouda nederland

Nederland

 

 

 

Hvorfor jeg elsker Narbonne i Sør-Frankrike

“Seriøst? Skal du til Narbonne…uten meg?”

Disse var ordene kjæresten min klarte å lire av seg, da jeg fortalte ham om mine planer om å være ute på reise i en ukes tid for å oppleve mest mulig den siste uken min som “kvinne i tjue-årene”, før det var tid for meg å tre på meg voksen-buksa og være tretti. Man kan vel kanskje kalle det en svært tidlig midtlivskrise. Dette var i fjor, i mai måned.

Lite visste jeg at han egentlig pønsket på å ta meg med til Narbonne en eller annen gang, langt frem i tid. Lite visste jeg at han visste spesielt mye om Narbonne i det hele tatt. Eneste grunn til at Narbonne i det hele tatt havnet på agendaen, var fordi jeg skulle videre til Spania og ønsket et sted å overnatte mellom Toulouse og Girona, for å slippe å løpe fra buss til tog, og videre til tog nummer to.

Praktisk beliggenhet førte meg altså dit. Og praktisk ble det. Kun to timer med buss fra Toulouse (som jo nå er byen jeg bor i), og vips, så befant jeg meg midt i sentrum av en ny og spennende by som jeg gledet meg til å utforske.

frankrike reise

I dét jeg ankom Gare Routière (busstasjonen), ble jeg møtt med solskinn og varme. Antrukket i sort prikkete bomullskjole, nylonstrømpebukse og olajakke, var jeg glovarm som aldri før. Kontrasten var stor, mellom sterk vind og høljeregn i Paris og sommertemperatur i Narbonne – og jeg klaget ikke. Blå himmel og herlige varmegrader var nå et hyggelig gjensyn!

benk

Jeg overnattet på en sjarmerende Bed&Breakfast som het La Maison Gustave. Ei smilende jente i tidlig tjue-årene ønsket meg velkommen og hjalp meg å bære den lille trillekofferten min opp alle trappetrinnene som ledet oss til det som skulle være rommet mitt. Et koselig rom, pent dekorert i lyse farger og skandinavisk interiør. Fra vinduet hadde jeg en fantastisk flott utsikt mot Palais des Archevêques – et historisk palass som nå huser diverse museer.

bed and breakfast

Jeg tok av meg min altfor varme strømpebukse og lot jakken ligge igjen på rommet, før jeg dro ut for å besøke alt som Narbonne hadde å by på. Etter å ha beundret palasset (Palais des Archevêques) på avstand fra vinduet mitt, var jeg klar for å se det – og fotografere det – på nært hold. Jeg gledet meg også til å besøke Narbonne Katedralen som ligger vegg i vegg med palasset, og til å sette meg på en benk ved kanalen (Canal de la Robine) som renner gjennom byen, og kanskje spise noen godsaker fra et av byens bakerier, og samtidig la beina få slappe av og få solt seg litt.

vindu

Selv om jeg egentlig liker å late som jeg ikke er det, så kommer jeg nok (dessverre) alltid til å være den stereotypiske kvinnen som elsker å dra på shopping. Fingrene mine klødde etter å bruke penger på noe nytt – måtte det være småkaker, nye bøker, sandaler, hårprodukter, uansett hva. Men, siden jeg måtte forholde meg til et budsjett på overførte penger fra mamma (etter å ha blitt ranet i Paris samme dag som jeg reiste), bestemte jeg meg for å ikke kjøpe noe som helst, men heller bruke litt ekstra på et fint måltid senere på kvelden. Dermed kjøpte jeg kun et bakverk fra et bakeri, og holdt meg like greit unna butikkene.

religieuse

Og det bakverket ble det mye søl av. Kaken, en religieuse (oversatt: religiøs), var god, men ikke gudommelig god – og i tillegg var det litt av et frustrasjonsmoment å få bort all den klissete sjokoladekremen fra fingrene mine. Hver gang jeg satte tennene i kaken, begynte sjokoladekrem å tyte ut fra alle kanter. Hvordan det er mulig å i det hele tatt stappe så mye sjokolade inn i en så liten kake, er et under for meg. Hvorfor har ingen fortalt meg at man egentlig burde spise disse med skje, og aldri med hendene?

Ansiktet mitt så til slutt ut som en to-årings fjes, etter å ha spist sjokoladekake for første gang i sitt liv. Det var da enda godt jeg ikke var ute etter å imponere eller se fin ut for noen!

Jeg vandret rundt i et par timer, til føttene mine var begynt å verke, takket være kombinasjonen av dårlige sko og svette føtter som ikke helt hadde tilpasset seg til varmen enda. Jeg burde da vite at ballerinasko ikke egner seg til lange utflukter.

sentrum

Nysgjerrig på hva annet Narbonne hadde å by på, stakk jeg innom turistkontoret for å få mer informasjon. Til glede for kjæresten min, er det mer enn nok av ting å gjøre i nærheten av Narbonne. Ting som jeg ikke fikk gjort…fordi man behøver bil for å komme seg frem. Smålig skuffet, tok jeg beina fatt og trasket fra gate til gate på jakt etter skjulte skatter. Jeg endte opp med å forville meg inn i gater hvor det ikke fantes annet enn hus og små blokker. Og en pub. En gammel mann som satt på puben og drakk øl, lo av meg og ropte på fransk, “det er tydelig at du har gått deg vill, lille jente”. Lille jente. Jeg lot de ordene synke inn, mens jeg funderte over midtlivskrisen min.

pub

Jeg avsluttet kvelden med et litt dyrt, men fantastisk måltid hos Restaurant Gaia. Et spisested anbefalt av den smilende resepsjonisten.

Servitørene virket overrasket, forvirret og til dels ukomfortable, over å se noen be om et bord…for én person. Ei ensom dame, uten følge. Så utrolig sørgelig, tenkte dem vel. Men vi som reiser alene, vi må da vel også få lov til å spise fin mat vi også, får vi ikke?

suppe

Etter å ha fått en litt merkelig velkomst, angret jeg ummidelbart på å ha dratt til en slik restaurant på egenhånd. Jeg burde ha bestilt takeaway mat fra en eller annen fastfood-kjede i stedet. Da ville jeg i det minste følt meg mindre utilpass. Men å reise seg opp fra bordet og stikke, rett etter å ha satt seg ned og fått tildelt en meny, ville bare sett enda mer latterlig ut, så jeg bestemte meg like greit for å bli.

middag

Jeg bestilte en tre-retters middag, og glemte samtidig at jeg jo tross alt var den rare dama som satt helt alene, og jo burde gått for en hovedrett, spist den lynkjapt og forlatt lokalet så kjapt som mulig. I tillegg bestilte jeg en halv flaske vin, da restauranten ikke kunne tilby kun ett glass til maten. Javel. En halv flaske vin skulle jeg drikke helt alene. Nå var jeg ikke bare den tragiske dama som satt helt alene på fin restaurant. Nå var jeg den tragiske dama som drikker alene, i tillegg. Akk og ve!

Til orientering; jeg ble meget godt brisen, og kjæresten min ble bombardert med “du skulle vært her” meldinger, samt bilder av matrettene mine fra alle mulige vinkler. Mellom forrett og middag kom en av servitørene innom for å spørre om jeg hadde det bra. Før jeg i det hele tatt rakk å svare at joda, det gikk fint med meg, la hun en bunke med kokkeblader og matmagasiner på bordet. Fortsatt bekymret for den enslige kvinnen, og sikkert redd for at jeg skulle finne på å kjede meg i mitt eget selskap, dette var de ansattes måte å si “vi bryr oss”.

Selv om dette restaurant-besøket var noe merkeligere enn det jeg er vandt til, når jeg først er ute og spiser alene, så var maten totalt verdt det. Desserten glemte jeg å ta bilde av, men den kan jeg informere om at smakte helt nydelig.

Jeg krøp til køys, mett, fornøyd og glad for å ha besøkt Narbonne. Og dit skal jeg tilbake – men da skal opplevelsen deles!

arkitektur

palasset

selfie

kanal

palmer

fransk

 

1. Juledag og dagstur til Andorra

Da vi uansett var nødt til å forlate hytta tidlig på morgenkvisten, da den skulle vaskes og overtas av nye gjester, benyttet vi like greit anledningen til å krysse grensen og besøke Andorra. En mikrostat som ingen av oss hadde vært i tidligere, og heller ikke visste spesielt mye om fra før. Bare det i seg selv, gjør det jo til en destinasjon vi alle var svært nysgjerrige på, og gledet oss til å utforske!

Andorra er visstnok fransk – hvor erkebiskopen og den franske presidenten er begge kronet til prins av Andorra. Hver gang Frankrike endrer president, følger prinsetittelen med den nyvalgte presidenten. Hovedspråket som snakkes i landet, er derimot ikke fransk, men katalansk – etterfulgt av spansk.

Landet er kjent som en destinasjon for alle som ønsker å handle billig og skattefritt, og man finner derfor kjøpesentre (og bensinstasjoner for billig bensin) på rekke og rad i området rundt hovedstaten. Andorra huser dessuten Europas største spa-kompleks, og er  dessuten et populært reisemål for slalom-entusiaster, med sine høye fjell og mange skianlegg!

Vi fikk ikke benyttet oss av hverken spa (vi hadde ikke med oss badetøy), shopping (helligdag og stengt) eller skianlegg (har ikke ski), og det var vi jo også klare over på forhånd. Det eneste vi hadde som ønske og mål å gjøre var å vandre rundt i sentrum av hovedstaten for å se hvordan det så ut, og deretter kjøre litt lenger opp i høyden for å få gleden av å se snødekkede fjell og vakkert vinterlandskap.

Dette er kanskje første gang i hele mitt liv hvor jeg har brukt første juledag til å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen og glane på TV-skjermen hele formiddagen, for å deretter spise julerester med familien på kvelden.

Vi spiste riktig nok også julerester på kvelden, (sviger)familien og jeg….først etter å ha kommet hjem fra en spennende utflukt!

(bildene under: snø og høye fjell, nær franskegrensa)

vinterland

snø

kjæresten

snø veier

(bildene under: Andorra La Vella, hovedstaten)

utsikt

andorra reise

andorra la vella

andorra la vella

øl

biler andorra

andorra fjell

andorra bilder

jul andorra

andorra hovedstat

andorra urkirke

 

 

 

Sommerminner og fransk idyll

Med solbrent nese og en like solbrent kjæreste, vandret jeg gjennom den botaniske hagen i Rennes, en by kjent for sitt store studentmiljø og mange barer.

Vi var på besøk i denne sjarmerende byen i Bretagne i Frankrike, ikke for å sjekke ut nattelivet, men for å nyte siste etappe av vår biltur gjennom Normandie, og ja, en liten brøkdel av nydelige Bretagne.

Dette var i fjor sommer, like etter at jeg hadde kommet tilbake til Frankrike etter en to ukers ferie i Norge og Sverige, og like før en uke med frivillig arbeid i Moldova. Aldri før har jeg hatt en så innholdsrik og spennende sommer. Gjett om jeg lengter tilbake!

Vi feiret den franske nasjonaldagen på stranda i den historiske byen Saint-Malo, og holdt kjærlig rundt hverandre mens vi nøt synet av stjernehimmel, strand og krystallklart vann som dannet refleksjoner fra himmelen. Vi var der for å se på det tjue minutter lange fyrverkeri-showet, kveldens store høydepunkt. Godt mettet etter et deilig måltid med crêpes og cider, og godt fornøyde over å få være på kjærestetur sammen, for første gang på flere måneder.

Nå sitter jeg i min varme stue mens vintervinden uler utenfor vinduet, og hoster og harker og titter på alle de vakre feriebildene våre fra ifjor. De fine bildene vi har tatt sammen, mens vi har vært ute på eventyr i dette store, spennende landet – hvor vakre landskap, fin arkitektur og spennende historie venter rundt omtrent hvert eneste hjørne.

Thabor Botaniske Hage var, i tillegg til feiring av nasjonaldagen, mitt absolutte høydepunkt i Rennes. Høyt oppe på lista er også det utsøkte tre retters måltidet vi hadde på restauranten Les Brocanteurs. Jeg husker ikke engang hva jeg spiste, men at det smakte helt fantastisk, ja det husker jeg.

Og slik er det som regel alltid når vi reiser innenlands, fra by til by i Frankrike på biltur. Flotte parker, klassiske restauranter som serverer tradisjonelle regionale delikatesser, sjarmerende hoteller, nydelig landskap og blomster i alle regnbuens farger.

Er det rart jeg valgte å bosette meg her?

Frankrike

Botanisk Hage

AirBrush_20171213180130.jpg

AirBrush_20171213180149