Ferien i Berlin og livets utfordringer

Juni hadde så vidt våknet, og mai var et tilbakelagt kapittel. Vi fløy til Berlin med håndbagasjen full av sommerklær. Mellom hvite trøyer og kortbukser, lå våre svarte t-skjorter med Rammstein-logo. T-skjortene hadde vi kjøpt for tre år siden, fra bandets offisielle merchbutikk. En butikk som også har et eget museumsområde fullt av rekvisitter fra tidligere turneer.

T-skjortene skulle endelig få lov til å være med oss på konsert. Endelig, etter to år med utsettelser. Endelig ville de dekorere våre overkropper under en helaften med pyroteknikk og tung rock på Olympiastadion.

Jeg vil aldri få sagt det høyt nok, hvor mye jeg elsker Berlin. Om jeg en dag bestemmer meg for å forlate Frankrike, er sannsynligheten stor for at jeg vil rømme til Berlin. Være der i noen måneder. Skrive roman og forbedre mine tyskkunnskaper. Jeg ville skrevet en roman inspirert av menneskene jeg ser på T-banen. En roman hvor handlingen er satt til Neukölln, Kreuzberg og Tempelhof. Urbane bydeler fulle av spennende barer og restauranter. En nyoppdaget favoritt er Klunkerkranich, den stilige rooftopbaren med sin moderne kunst og flotte utsikt mot det østlige Berlin og Fernsehturm på Alexanderplatz.

Berlin er for meg et kunstverk i seg selv. En by full av fargerik gatekunst. En by som tiltrekker seg kreative sjeler. Kunstnere. Musikere. Forfattere.

I Berlin har alle friheten til å kle seg og pynte seg nøyaktig som de vil. Åpenheten er vidunderlig.

Jeg malte neglene i fem forskjellige farger og lot tatoveringene puste inn sommerluften, mens jeg vandret rundt i bygatene. I Berlin kan jeg være hvem jeg vil, og nettopp derfor er jeg sikker på at jeg ville elsket et lengre opphold i byen.

Som turister flest, besøkte vi tradisjonelle tyske ølhager. Vi drakk weissbier med grønn og rød sirup og spiste salte pretzels. Som mange andre turister, handlet vi også sjokoladeplater fra den offisielle Ritter Sport-butikken. Planen var å kjøpe to eller tre, men vi endte i stedet opp med ti.

Med en totebag full av sjokoladesuvenirer, vandret vi fra bydel til bydel. Vi tittet på Ampelmann-suvenirer (Øst-Berlins trafikklysmann med hatt), fotograferte historiske landemerker og spiste currywurst ved dyrehagen.

Vi overnattet i en knøttliten hybel med knirkende parkett og ubehagelig seng. Gardinene var altfor korte og altfor gjennomsiktige, og vi våknet sammen med sola hver eneste morgen. Hadde jeg bodd i Berlin, ville jeg neppe hatt råd til noe større enn et tilsvarende kott. Jeg ville druknet i mine egne eiendeler og flyktet til en parkbenk eller en kafé hver eneste dag for å få pusterom fra de trange veggene.

Men jeg bor ikke i Berlin. For å være ærlig føler jeg ikke at jeg har noe bosted for tiden, selv om jeg eier leilighet i Toulouse sammen med mannen min. Både soverommet og hjemmekontoret er stappfullt av flytteesker, selv om det snart har gått ett år siden vi flyttet inn. Vi har fortsatt ikke kjøpt et ordentlig stuebord eller en kommode, og fortsatt ikke kjøpt gardiner som passer stuevinduene. Sannsynligvis kommer vi heller ikke til å gjøre det med det aller første. Kanskje aldri.

Vi står ved et veiskille, han og jeg. Nåtiden er fin, men fremtiden er usikker. Vi lever for de små øyeblikkene, holder fast i nuet.

Showet i Bordeaux og konserten i Berlin var begge planlagt lenge før verden ble sykemeldt. Kjærligheten levde fortsatt sitt beste liv, den gang.

Når vi først er på ferie har vi det fortsatt like fint sammen som før. Det er vel kanskje det som er litt av problemet. Før pandemien var forholdet i stor grad basert på vår felles eventyrlyst. Vi ble kjent med hverandre i Praha. Jeg flyttet inn hos ham i Paris. Vi dro på biltur til Loiredalen for å besøke flere av regionens vakreste slott. Tre måneder senere dro vi til Punta Cana i den Dominikanske Republikk. Deretter til Norge. Og videre til Berlin. Vi skapte minner mens vi gledet oss til de neste destinasjonene som stod for tur.

Alltid hadde vi noe nytt å gripe etter. Nye reisemål, nye opplevelser.

Årene gikk og reisene ble mange. Vi dro på fottur og båttur i Panama. Food tour i Spania. Vi feiret påske i Portugal og bursdag i Nederland. Den neste i Italia, før han fridde til meg i Sør-Afrika.

Og så kom pandemien. Vi hadde vært i Polen like før verden stoppet opp. Besøkt museer og barer i Krakow og vært på tur med hundespann i Zakopane.

På et blunk gikk Frankrike inn i streng lockdown. Ingen frihet til å forlate hjemmet, ikke en gang for å handle mat uten signert attest. Ingen mulighet til å bevege oss lenger unna bostedsadressen enn én kilometer.

De første to månedene fikk vi ikke lov til å være utendørs i mer enn seksti minutter til dagen. Denne reiselystne duoen gikk med andre ord fra hundre til null. Festen var over, og vi ble tvunget til å stå ansikt til ansikt med det store spørsmålet.

Hvem er vi egentlig når verden står stille?

Jeg valgte å flykte til litteraturen, mens han flyktet til gamingmiljøet. Vi fant trygghet i de aktivitetene vi hadde elsket som barn og ungdom, og mistet synet av hverandre på veien.

Berlin var en fin pustepause fra de mange tankene som plager oss begge. Og snart reiser jeg til Norge for å promotere debutromanen min. Hva som skjer med kjærligheten er det bare tiden som vet.

Rammstein-museum, julemarked og nydelige Potsdam

Vi våkner opp til vår første dag i Berlin, jeg er uthvilt mens han har sovet dårlig, hotellsengen er til min store glede og hans store skuffelse utrolig myk og varm. Frokostbuffeten er stappfull av mennesker, å finne et ledig bord viser seg å være lettere sagt enn gjort. Vi ender til slutt opp på hver vår barkrakk ved vinduet, med utsikt mot hotellets bakgård. Vi observerer ekorn og fugler, en fin liten underholdning på morgenkvisten.

Frokostbuffeten tilbyr et godt utvalg av pålegg og brød, men kunne gjerne også ha servert et par varmretter. Pølser og tomatbønner ville for eksempel vært fint. 

Etter frokost tar vi toget nordover til Wilhelmsruh for å besøke suvenirbutikken-og museet til metalbandet Rammstein, et must for alle fans som skulle være så heldige å befinne seg i Berlin på riktig tidspunkt i forhold til de ekstremt korte og tilfeldige åpningstidene (fra klokka ti til to, en til to dager i måneden). Som forventet blir vi stående i kø sammen med mange andre fans før vi endelig får lov til å besøke det bittelille museumsområdet hvor rekvisitter og kostymer fra tidligere turneer står på utstilling.

Rammstein lokaler

Jeg handler med meg et par tøfler med bandlogo, sammen med to t-skjorter. Julien kjøper seg også en t-skjorte som skal tas i bruk når vi igjen skal på tur til Berlin i juli, da for å se nettopp dette bandet live på Olympia Stadion, vår tredje Rammstein-konsert på fire år. 

Julefeiring smil

Fra Rammstein til julemarked, i motsetning til tidligere tar vi nå toget helt til endestasjonen i sør, en togtur som fører oss til den flotte byen Potsdam, en by kjent for sine vakre slott, en by som grenser til den sørvestlige delen av Berlin. Vi tar trikk inn til sentrum fra togstasjonen, en trikk som leder oss direkte til byens lille julemarked hvor vi umiddelbart kjøper oss noe varmt å drikke, eggepunsj til meg og varm eplecider til ham.

Langos

Et marked fordelt på to områder, boder på rekke og rad på samme side av veien som byporten Brandenburger Tor (ved samme navn som porten i Berlin), resten av markedet holder til på motsatt side av veien. Vi vandrer fra bod til bod med sultne blikk, duften av pølser, røstipoteter og paprikakrydrede champignoner i hvitløkskrem får våre magesekker til å rope etter mat. Vårt første måltid blir den ungarske hurtigmat-spesialiteten lángos, fritert deig toppet med yoghurtdressing, ost, skinke og vårløk, en deilig første smaksopplevelse fra årets første besøk på julemarked.

En annen bod har også vekket Julien sin interesse, en baker som tilbyr grove rundstykker med fyll av mozzarella og salami, dekket med store mengder hvitløkskrem på toppen. Også en av disse rekker vi å smake før vi rusler videre for å få med oss resten av markedet. Baksten smaker forsåvidt godt, men inneholder etter min mening altfor mye brød i forhold til fyll.

Vi deler til slutt en liten porsjon velkrydrede champignoner i hvitløkskrem før vi forlater julemarkedet for å besøke de historiske landemerkene Potsdamer Stadtschloss og Obelisk, to av mange flotte severdigheter i Potsdam.

Julemarked

Samtidig som sola går ned og himmelen farges sort, tar vi toget i retning hotellet vårt som ligger i samme område som julemarkedet ved Kaiser Wilhelm-kirken, det store fine markedet som for noen år siden ble rammet av en stor tragedie. Tradisjonelle dekorasjoner med fin belysning og lyden av klassisk julemusikk skaper en stemning så varm og så koselig, den perfekte kur for alle oss som føler på en nedstemthet, der vi dag etter dag lengter oss bort fra vintermørket og tilbake til de lyse sommerkveldene. Vi avslutter kvelden over rødvinsgløgg og currywurst, i morgen skal vi besøke East Side Gallery og enda flere julemarkeder.

Fra Potsdam…

Potsdam

Potsdam bygninger

IMG_20191202_143059

IMG_20191202_143147

Potsdamer Stadtschloss

Pepperkaker

Nisse

Julepynt

Pariserhjul Potsdam

Potsdam port

Brandenburger Tor Potsdam

Juletrær