Rovfuglparken Donjon des Aigles og italiensk gjestfrihet hos L’Angelus

Etter en liten fottur i Pyreneene og lunsj på baskisk restaurant i Lourdes, dro vi videre til de gamle slottsruinene som huser rovfuglparken Donjon des Aigles, en park som er like spennende for oss voksne som for barn.

Vi var kommet for å se parkens fugleshow, hvor vi ble bedt om å være så stille som mulig og sitte helt i ro, for ikke å forstyrre eller stresse fuglene. Vi ble kjent med ulike fuglearter og deres egenskaper, en åtselgribb fikk blant annet demonstrere hvordan den bruker skarpe steiner som verktøy for å knuse strutseegg og forsyne seg.

Åtselgribb

En sekretærfugl løp rundt på gresset og trampet til slutt ihjel et lite bytte med sine kraftige spark. Hvordan den løp og hvordan den oppførte seg, fikk meg til å tenke på de langbente små krabatene i Jurassic Park. Dette må være noe av det nærmeste vi kommer dinosaurer i fugleriket.

Sekretærfugl

Fugletrenerne lot rovfuglene få flakse fritt blant publikum og høyt i sky. Flere av dem tok seg like gjerne en flytur langt, langt bort fra parken for å vende tilbake på et senere tidspunkt, når de selv skulle føle for det. De fleste av parkens ugler forlot slottsruinene til fordel for høye trær i nærområdet, hvor de ble sittende og observere resten av showet fra en behagelig avstand.

Ugler

Gribber, ørner, ugler, falker og papegøyer, både Julien og jeg knipset det ene fotografiet etter det andre, fine suvenirer som vi så frem til å ta med oss hjem. Gjerne skulle jeg også ha likt å tatt med meg en papegøye, men de har det nok bedre her i Pyreneene. Jeg unner ingen dyr det triste livet de ville fått her i vår trange leilighet i sentrum av Toulouse.

Etter fugleshowet dro vi tilbake til helgens Bed & Breakfast for å slappe av ved bassengkanten i et par timer, før kvelden ledet oss tilbake til Lourdes for å spise middag på en ekte napolitansk pizzeria.

L’Angelus, et familiedrevet spisested med italiensk live-musikk og åpent kjøkken. Vi ble ønsket velkommen av en smilende mannlig servitør med trang t-skjorte og muskuløse armer. Han introduserte seg selv som Luigi og plasserte to glass Lambrusco og et spekefat foran oss på bordet, aperitivo, huset spanderer.

Spekemat

Strålende fornøyde og imponerte over denne italienske gjestfriheten, smilte vi begge fra øre til øre der vi skålte med våre glass musserende rødt og studerte menyen, en enkel pizzameny med bare fem ulike varianter å velge mellom. Valget falt til slutt på Diavola og Ruccola, sammen med hvert vårt glass Chianti.

I stedet for to glass vin fikk vi ei hel flaske, huset spanderer resten, fikk vi beskjed om. Om Luigi var like generøs mot absolutt alle sine gjester, ville ikke restauranten overleve lenge. Med dårlig samvittighet hadde jeg bestemt meg allerede før pizzaen ble servert på bordet, for at jeg ville bestille også dessert og to glass Limoncello for å legge igjen litt ekstra penger hos denne italienske familien.

Pizza ruccola

Pizzaen kom, og smakte fantastisk godt med sin hjemmelagde tomatsaus og deilige bunn. Jeg hadde absolutt ikke plass til en søt avslutning, men ba likevel om å få se dessertmenyen. Vi fikk ingen meny, men dessert skulle vi få.

Limoncello var de dessverre utsolgt for, men Luigi kunne tilby farens hjemmelagde likør. Sammen med to glass likør fikk vi en dessert servert med to gafler foran oss på bordet. Vannbakkels med fyll av vaniljekrem, dekket med mørk sjokolade.

Profiteroles

Vi takket Luigi for gjestfriheten, måltidet og denne følelsen av å være tilbake i Italia, hvor min kjære og jeg feiret bursdagen min for to år siden, en romantisk kjærestetur som jeg så ofte lengter tilbake til. Spesielt i disse tider hvor det å reise utenlands er så fjernt, så vanskelig.

Etter en ettermiddag i rovfuglparken, dro vi neste dag videre til dyreparken Parc Animalier des Pyrénées, hvor vi overnattet i en romantisk lodge med utsikt mot parkens bjørner. Dette vil jeg selvsagt fortelle alt om senere!

Ugle

Fuglepark

Vinger

Fuglekrig

Ara

Sekretærfugl

 

 

Julehilsen fra Pyreneene

Lykkerus og julestemning har hevet energinivået mitt til et helt nytt nivå, og jeg smiler fra øre til øre her jeg sitter foran peisen, i stua som vi har dekorert med julepynt og telys.

Juletreet fikk vi dessverre ikke plass til å ta med oss i bagasjerommet da vi pakket bilen full av  gaver, mat og drikke, og kjørte av sted til lille Saint Pierre i Pyreneene. I godt selskap med min kjære og hans foreldre, langt unna jobb, stress og mas.

Det tok oss ikke mer enn to og en halv time å komme frem til denne sjarmerende hytta som skal huse oss under denne fine høytiden. Gjennom hele bilturen har vi vært heldige og fått kjøre forbi mye vakkert og spennende. Slott, gamle kirker og monumenter, landsbyer og nydelig landskap, fjell og fossefall – og selv en liten bit av Spania, før vi returnerte til den franske delen av Pyreneene. Bilturen har vekket vandrelysten i oss alle, og vi har derfor bestemt oss for å ta en tur til Andorra første juledag, for å utforske enda et nytt land, som i tillegg ligger like i nærheten av hvor vi befinner oss akkurat nå!

Som sagt har vi ingen juletre her på hytta, og alle julegavene våre ligger derfor pent plassert på en kommode i stua.

Ideen om å feire jul på hyttetur langt oppe i fjellet, langt borte fra alt og alle, er en fin teori og fungerer forsåvidt greit i praksis også. Men problemfritt, nei, det forventet vi heller aldri at det skulle bli. Kjøkkenet mangler redskap, håndklær må vi dele på, mange av ingrediensene til morgendagens kokkelering har vi glemt igjen hjemme.

Snøen uteblir og sola stikker frem og varmer oss med femten varmegrader. Lue trenger jeg ikke. Ei heller den tykkeste vinterjakken min. På trass slenger jeg på meg både jakken og lua likevel – for nå er det jo jul, og snøen, den skimter jeg, et sted der ute på toppen av fjellet!

juledekorasjon

hyttetur

julegaver

hytta

pakker

boblejakke

fjellet

tryne