Fra fredagskvelden i Kraków

Fredag, siste dag i januar måned, vår nest siste dag i Polen, en tre timers togtur fra Zakopane til Kraków, vi vendte nok en gang tilbake til Sleep Innn, hvor vi tilbrakte også feriens første to netter.

Vi ankom Kraków Główny, sentralstasjonen, like etter klokka tre, nesten to timer før solnedgang. Innsjekk på Sleep Innn, vi pakket ut og hastet oss ut døra for å gripe vår siste sjanse til å se den vakre storbyen i det som gjenstod av dagslys, før de unge kveldstimene skulle føre oss videre til den stilige puben Beer House i gamlebyens kjente handlegate Floriańska. Begge så vi frem til å kunne hygge oss med polsk øl og diverse småretter på fredagskvelden. 

Fint var det med en liten spasertur gjennom den vinterkjølige byen, forbi det vakre Juliusz Słowacki-teateret, oppkalt etter en av landets viktigste poeter fra den romantiske epoken. Teateret, som åpnet sine dører for første gang i 1893, er en av mine arkitekturfavoritter i Kraków, og står på UNESCO’s liste over verdens kulturarv.

Juliusz

Apropos UNESCO, til morgendagen hadde vi billetter til en guidet tur gjennom Saltgruvene i Wieliczka, en underjordisk verden hogget ut i saltstein, inkludert en vakker katedral og en rekke flotte skulpturer, de fleste av dem laget av tidligere gruvearbeidere.

Kraków (og omegn) er virkelig en feriedestinasjon full av spennende severdigheter, viktige museer og ulike aktiviteter for alle mulige interessefelt, måtte det være Saltgruvene og Auschwitz, Wawel-slottet og flotte kirker, vakker arkitektur og spennende markeder, uteliv og shopping. Og som i resten av Polen, landets matkultur (pierogi, placki, bigos, gołabki, zapiekanka, lista er uendelig lang).

IMG_20200212_092921

Hadde vi hatt mer tid og hadde samboeren min vært noenlunde kunstinteressert, kunne jeg gjerne ha ønsket meg å besøke Krakóws nasjonalmuseum, i andre etasje av den historiske hallen Sukiennice på markedsplassen Rynek Główny, for å se museets flotte kunstutstilling, polsk kunst fra 1800-tallet.

Fint er det derfor å vite at jeg til våren reiser tilbake til Kraków, en ny mulighet til å gjøre alt som jeg har lyst til å gjøre og ikke fikk gjort i denne omgang.

Sukiennice natt

Mørket senket seg etter hvert over Kraków. Lysten på varm fingermat og syrlig øl ledet oss til Beer House, hvor vi fant oss lite et bord helt innerst i lokalet, det siste ledige bordet, like bak en høylytt gruppe amerikanere, ved siden av to britiske kvinner, vi bestilte hver vår halvliter og en porsjon teriyakimarinerte kyllingspyd, grønnsaker og dipp og pommes frites av søtpotet.

Teriyakimarinerte

Videre fra Beer House, spaserte vi i retning Rynek Główny for å handle med oss noen godsaker fra et lite supermarked ved markedsplassen, før vi til slutt avsluttet kvelden med et gjøremål vi i flere måneder hadde utsatt, en oppgave vi hadde fått av vår kjære vigsler, lage en spilleliste til bryllupsseremonien.

Og slik ble vi sittende med penn og papir, sjokoladeplater av det polske merket E.Wedel lå foran oss på bordet, vi lyttet til klassisk musikk og noterte ned Bach, Vivaldi, Chopin, Debussy, og selvsagt Pachelbel.

IMG_20200212_092558

Før jeg avslutter, her er et par mindre nyttige fakta om Kraków:

  • Som i mange andre europeiske storbyer, er det forbudt å mate duer i Kraków, da bortskjemte duer fører til økt duebestand og stort antall duer betyr store mengder avføring som igjen skader arkitektur og plager folket. Med tanke på hvor mange duer som faktisk lever sine gode liv i Kraków, samt hvor fryktløse disse duene er, tviler jeg på at folk flest tar hensyn til et slikt forbud.
  • Gamlebyen i Kraków (inkludert Wawel-slottet), Rynek Główny og jødekvartalet Kazimierz var noen av de første stedene som fikk plass på UNESCO’s verdensarvliste, da listen ble opprettet i 1978.
  • Universitetet i Kraków, Uniwersytet Jagielloński, er landets eldste (og mest berømte) universitet, grunnlagt av kong Władysław II Jagiełło på 1400-tallet.

IMG_20200212_092759

 

 

Advertisements

En trist start på Kraków-turen

Å planlegge denne Polen-turen fra punkt til prikke har den siste måneden gitt meg så mye energi og glede og ikke minst distrahert meg fra alt som skjer på arbeidsplassen for tiden, kaoset mine kolleger og jeg for tiden befinner oss i. Lykkelig var jeg, da jeg på fredag forlot kontoret og våknet opp til starten på det som skulle bli en fantastisk ferie. Nå, et døgn senere, tidlig klokka seks, mens min kjære (som dessuten har bursdag i dag) sover søtt på vårt rom, sitter jeg på fellesrommet, på sovesofaen hvor mine kommende svigerforeldre skulle sove her i Kraków. Samvittigheten gnager, jeg er trist og oppgitt på vegne av alle parter. Fordi, som vi alle vet, man kan planlegge så mye man vil, men noen ganger vil livet annerledes, og da har man ikke noe annet valg enn å tilpasse seg og forandre disse planene man i utgangspunktet hadde sett frem til.

Sovesofa

Med speilreflekskamera og to store kofferter på slep, min limegrønne og hans sorte, smilte vi fornøyd der vi grytidlig på morgenkvisten ankom flyplassen i Toulouse. Frokost og kaffe på Prêt-à-manger, en vegansk smoothie bowl med mango, granateple og granola, vi ladet opp med drivstoff og gledet oss til å snart få være i Kraków sammen med foreldrene til min kjære, feire 30-årsdagen hans og handle gifteringer, ikke minst.

De stakkars foreldrene hans, som i utgangspunktet skulle møte oss på terminalen i München, sammen skulle vi fly videre til Kraków, hadde det ikke vært for at deres fly fra Paris ble forsinket med førti minutter, noe som førte til at de mistet forbindelsen og så seg nødt til å vente på neste fly, med avgang tre timer senere.

Selv ankom vi Kraków fem minutter før tiden. Mens vi ventet utålmodig ved bagasjebåndet i ankomsthallen, mottok Julien en sms fra sin far.

“Din mor falt ned noen trappetrinn på flyplassen i München. Hun har skadet hånda. Vi er på vei til sykehuset for å ta røntgenbilder”.

Bagasjebåndet stoppet etter hvert også opp. Julien fikk hentet kofferten sin, min derimot, kom aldri. Samtidig som vi stod i kø for å melde ifra om savner bagasje, tekstet vi frem og tilbake med faren til Julien for å holde oss oppdatert på situasjonen til hans mor. Sannsynligheten var stor for at Kraków-turen allerede før den hadde startet, var over for mine kommende svigerforeldre.

mde

Ved skranken ble jeg informert om at bagasjen min fortsatt befant seg i München og ville bli sendt videre med neste fly og deretter kjørt med taxi direkte til leiligheten vår i løpet av kvelden.

Med én av to kofferter, tok vi toget fra flyplassen til Kraków Główny, sentralstasjonen i byen. Vi mottok en ny sms, hans mor var ute av røntgenavdelingen. Julien ringte sin far for å høre hvordan det gikk, om håndleddet var brukket, om en operasjon var nødvendig, om de måtte reise direkte tilbake til Frankrike. Alle spørsmål fikk et trist “ja” til svar.

Begge var de triste over å ikke kunne få bli med på alle aktivitetene som var reservert, hundeslede, kanefart, saltgruvene, fjellspa. Selv hadde jeg nå dårlig samvittighet over å ha reservert alt dette i utgangspunktet, aktiviteter som de begge hadde gledet seg til, alt som absolutt ikke ville bli det samme nå, med våre knuste hjerter og en svært preget stemning.

Julien som er så glad i å feire store begivenheter sammen med familien sin, kunne ikke se for seg å feire det store tretti uten sine foreldre, noe han nå ville bli nødt til likevel.

Vi sjekket inn på Sleep Innn og informerte resepsjonisten om at vi ikke lenger ville bli fire, men to, og at bagasjen min ville komme med taxi utover kvelden. Resepsjonisten ringte også den fine restauranten hvor vi skulle feire hans bursdag neste kveld, for å endre reservasjonen fra fire til to personer.

Soverom

Å prøve å få tankene over på noe annet, var lettere sagt enn gjort. Men vi klarte det, til en viss grad. Mer om det i neste oppdatering (alle bilder i dette-og neste innlegg er tatt med mobil).

Kraków bilder