Ildsprutende drage, gifteringshopping og nostalgi i Kraków

Som nevnt i forrige innlegg, fikk vi en trist start på vår ferie i Kraków, en ferie som skulle bli tilbrakt sammen med mine kommende svigerforeldre, sammen skulle vi feire trettiårsdagen til min kjære og kose oss i en by som betyr utrolig mye for meg, en by hvor jeg har skapt fine barndomsminner og minner fra voksen alder. Jeg så frem til å skape flere gode minner, denne gang sammen med min forlovede og hans foreldre.

Slik ble det ikke. Mine kommende svigerforeldre ble offer for Murphys lov og endte opp i en ambulanse i München i stedet for på neste fly til Kraków for å feriere sammen med oss. Lysten og motivasjon til å gjøre noe som helst av det som vi hadde gledet oss til å gjøre i Kraków, var mildt sagt fraværende.

Samtidig var vi begge klar over at det å grave seg ned mentalt og ignorere alt vi i utgangspunktet var kommet for å gjøre, ikke ville endret noe til det positive. Vi var jo blant annet kommet for å handle gifteringer på januarsalg i Polen, anledningen var her og nå, den beste anledningen vi noensinne ville få, triste omstendigheter til tross.

I et forsøk på å få tankene over på bryllup og fokuset over på vår kjærlighet til hverandre, selv midt oppi bekymringene rundt familien, tok vi oss tid til å besøke forskjellige gullsmedbutikker. Vi prøvde oss frem og endte til vår store fornøyelse opp med et par gifteringer som var absolutt alt vi kunne ønsket oss og litt til.

IMG_20200127_165631

I mai vil jeg kunne hente dem, når jeg i månedens tredje uke reiser tilbake til Kraków sammen med min mor for å kjøpe brudekjole.

Videre fra kjøpesenteret Galeria Krakowska, spaserte vi i retning gamlebyen og videre mot Wawel-slottet. En spasertur før en kveld med bordreservasjon og planer om å hygge oss med feriens første måltid, på den populære restauranten-og vodkabaren Starka. Et sted kjent for deilig mat og drikke, i hjertet av Jødekvartalet Kazimierz. 

mde

Der vi på fredelig vis passerte slottsmuren, ble oppmerksomheten vekket av noe totalt uforventet, en ildsprutende drage.

mde

Ifølge byens legende, bodde engang en stor hissig drage i en hule i Wawel-høyden, en drage som i årevis terroristerte lokalbefolkningen, frem til en modig prins ved navn Krakus dukket opp og tok livet av den. Prinsen bygget deretter slottet og grunnla byen på høyden over dragehulen, byen vi i dag kjenner som Kraków.

Dragen vokter i dag Wawel-slottets store mur, og spruter ild rundt hvert femte eller tiende minutt, noe vi fikk bli vitne til der vi var ute på tur, på vei til kveldens utvalgte restaurant.

Å spise middag i Kazimierz er som alltid en fryd, et kvartal fullt av spennende spisesteder med behagelige priser. Vi startet måltidet med hvert vårt glass vodka, mango til ham og mint til meg, servert med oppskåret brød og paté.

Pierogi

Begge bestilte vi en raffinert utgave av den kjente polske retten pierogi til forrett, med fyll av potet og ost.

Gołabki

Til hovedrett bestilte jeg en stor porsjon Gołabki, en rett jeg husker å ha fått servert da jeg som barn ferierte hos tanten min i Krosno (en by sørøst for Kraków). Med nostalgi i øynene, nøt jeg måltidet sakte, bit for bit, kålruletter med fyll av ris og sopp, servert i kremet tomatsaus. Jeg mimret tilbake til varme somre og kalde vinterdager i den lille leiligheten til min tante og onkel, der hvor min fetter og mine to kusiner vokste opp.

Valnøttkake

En asjett og hver vår gaffel, vi nøt et stykke valnøttkake med mousse av Baileys, mørk sjokoladesaus og kokosmasse til dessert, før vi trasket rolig tilbake til leiligheten, gjennom belyste gater fulle av magisk juledekorasjon.

Wawel høyden

Fint er det med litt julemagi selv nå i slutten av januar, spesielt på dager hvor man trenger nettopp en ekstra oppmuntring. Julemagi, ildsprutende drager og to nydelige gifteringer, dette trengte vi. Takk, Kraków.

Dekorasjoner

En trist start på Kraków-turen

Å planlegge denne Polen-turen fra punkt til prikke har den siste måneden gitt meg så mye energi og glede og ikke minst distrahert meg fra alt som skjer på arbeidsplassen for tiden, kaoset mine kolleger og jeg for tiden befinner oss i. Lykkelig var jeg, da jeg på fredag forlot kontoret og våknet opp til starten på det som skulle bli en fantastisk ferie. Nå, et døgn senere, tidlig klokka seks, mens min kjære (som dessuten har bursdag i dag) sover søtt på vårt rom, sitter jeg på fellesrommet, på sovesofaen hvor mine kommende svigerforeldre skulle sove her i Kraków. Samvittigheten gnager, jeg er trist og oppgitt på vegne av alle parter. Fordi, som vi alle vet, man kan planlegge så mye man vil, men noen ganger vil livet annerledes, og da har man ikke noe annet valg enn å tilpasse seg og forandre disse planene man i utgangspunktet hadde sett frem til.

Sovesofa

Med speilreflekskamera og to store kofferter på slep, min limegrønne og hans sorte, smilte vi fornøyd der vi grytidlig på morgenkvisten ankom flyplassen i Toulouse. Frokost og kaffe på Prêt-à-manger, en vegansk smoothie bowl med mango, granateple og granola, vi ladet opp med drivstoff og gledet oss til å snart få være i Kraków sammen med foreldrene til min kjære, feire 30-årsdagen hans og handle gifteringer, ikke minst.

De stakkars foreldrene hans, som i utgangspunktet skulle møte oss på terminalen i München, sammen skulle vi fly videre til Kraków, hadde det ikke vært for at deres fly fra Paris ble forsinket med førti minutter, noe som førte til at de mistet forbindelsen og så seg nødt til å vente på neste fly, med avgang tre timer senere.

Selv ankom vi Kraków fem minutter før tiden. Mens vi ventet utålmodig ved bagasjebåndet i ankomsthallen, mottok Julien en sms fra sin far.

“Din mor falt ned noen trappetrinn på flyplassen i München. Hun har skadet hånda. Vi er på vei til sykehuset for å ta røntgenbilder”.

Bagasjebåndet stoppet etter hvert også opp. Julien fikk hentet kofferten sin, min derimot, kom aldri. Samtidig som vi stod i kø for å melde ifra om savner bagasje, tekstet vi frem og tilbake med faren til Julien for å holde oss oppdatert på situasjonen til hans mor. Sannsynligheten var stor for at Kraków-turen allerede før den hadde startet, var over for mine kommende svigerforeldre.

mde

Ved skranken ble jeg informert om at bagasjen min fortsatt befant seg i München og ville bli sendt videre med neste fly og deretter kjørt med taxi direkte til leiligheten vår i løpet av kvelden.

Med én av to kofferter, tok vi toget fra flyplassen til Kraków Główny, sentralstasjonen i byen. Vi mottok en ny sms, hans mor var ute av røntgenavdelingen. Julien ringte sin far for å høre hvordan det gikk, om håndleddet var brukket, om en operasjon var nødvendig, om de måtte reise direkte tilbake til Frankrike. Alle spørsmål fikk et trist “ja” til svar.

Begge var de triste over å ikke kunne få bli med på alle aktivitetene som var reservert, hundeslede, kanefart, saltgruvene, fjellspa. Selv hadde jeg nå dårlig samvittighet over å ha reservert alt dette i utgangspunktet, aktiviteter som de begge hadde gledet seg til, alt som absolutt ikke ville bli det samme nå, med våre knuste hjerter og en svært preget stemning.

Julien som er så glad i å feire store begivenheter sammen med familien sin, kunne ikke se for seg å feire det store tretti uten sine foreldre, noe han nå ville bli nødt til likevel.

Vi sjekket inn på Sleep Innn og informerte resepsjonisten om at vi ikke lenger ville bli fire, men to, og at bagasjen min ville komme med taxi utover kvelden. Resepsjonisten ringte også den fine restauranten hvor vi skulle feire hans bursdag neste kveld, for å endre reservasjonen fra fire til to personer.

Soverom

Å prøve å få tankene over på noe annet, var lettere sagt enn gjort. Men vi klarte det, til en viss grad. Mer om det i neste oppdatering (alle bilder i dette-og neste innlegg er tatt med mobil).

Kraków bilder

Regnværsdager og pakking til spennende ferietur

Under sort nattehimmel og skinnende halvmåne, jeg har hastet i meg en kopp kaffe og to brødskiver, ristet brød med chorizo og cheddar. Klokka har knapt rukket å slå halv seks, alt jeg ønsker er å krype tilbake under dyna og sove bort resten av disse grytidlige morgentimene, en luksus jeg får spare til en annen dag, en dag hvor ikke livets plikter kaller. Jeg sukker dypt for meg selv der jeg går av bussen, korrekt kledd, sminket og klar for en dag full av møter og flere ti-talls henvendelser fra klienter. Vivement le week-end, vivement les vacances.

Spol fremover, forbi lange timer i det åpne kontorlandskapet, forbi flere timer foran dataskjermen, tall og bokstaver og en stappfull innboks, tekopp etter tekopp, trøtte øyne og et slitent sinn.

Halv fire forlater jeg flyhangaren som i tillegg til å huse et titalls småfly, huser en rekke kontorer, deriblant det som har vært min egen arbeidsplass de siste to årene.

Friske vindpust møter meg i det jeg stiger ut porten og går med raske steg i retning bussholdeplassen vis-à-vis parkeringshuset Silo, hvorfor Airbus har valgt å kalle det silo er for meg et mysterium. Regnet høljer ned rundt meg, polka-dot paraplyen jeg fikk i julegave blir i det minste endelig tatt i bruk.

Arcane kaffe

Kaffe latte og varm kanelbolle med ostekrem på kaféen Arcane, mitt faste lille tilfluktssted hver gang jeg ønsker å la meg selv bli distrahert av koffein og søtsaker når jeg egentlig skulle ha gjort noe annet. I dette tilfellet, vært hjemme, vasket klær og startet pakkingen til ferieturen som venter meg très bientôt.

Nedtellingen til lørdag er for alvor i gang, og jeg gleder meg som et lite barn til å endelig reise tilbake til min mors hjemland. Nydelige Polen, Kraków her kommer jeg. 

Gifteringshopping, vodkasmaking, pierogispising, Wawel-slottet og katedralen, Gamlebyens mange spennende små butikker, vakre smykker med nasjonalskatten rav, lørdagen nærmer seg med stormskritt.

Vel hjemme pakker jeg den store limegrønne kofferten full av saker som jeg ønsker å ta med meg til Kraków og Zakopane, alt fra turbukser som skal brukes i snøkledd terreng, til badetøy som forhåpentligvis vil tas i bruk om vi ender opp med å besøke Terma Bukovina eller Chochołowskie Termy, to av de mange spaanleggene i Tatrafjellene.

Pakkelisten har jeg forberedt, penger har blitt overført fra sparekonto til brukskonto, billetter til Saltgruvene i Wieliczka og togbilletter tur-retur Kraków-Zakopane har jeg printet ut, boardingkortet er lastet ned på telefonen, adresser og reservasjoner er notert i kalenderen.

Koffert

Åtte par sokker og åtte par truser, t-skjorter og olabukser, ulltrøyer og stilongs og varme gensere, tykke skjerf til polske vinterværforhold,  pene skjerf til fine anledninger, boblejakke til fjellet og fuskepels til byen. Støvletter og varme sko, luer, hansker og pannebånd. One-piece og pyjamas og tøfler til sofakos og late kvelder, jeg pakker ned hverdagssminke og fuktighetskrem, hårprodukter og aksessoirer.

Speilreflekskamera og GoPro med fulladet batteri, hundekjøring og kanefart skal vi fotografere og filme. Apropos batteri, mobilladeren må jeg huske på, en liten powerbank likeså. Musikk og litteratur til lørdagens flytur og mandagens togtur, har jeg husket på alt jeg vil få behov for nå?

Flip-flops og gympose pakkes sammen med badedrakten, en liten tøypose til handleturer på butikken er også greit å ta med seg. At jeg har pakket for mye vil nok min samboer skrive under på, men slik får det nå bare være.

I morgen ønsker vi fredagen velkommen, en siste arbeidsøkt før en kveld i sofakroken med de siste åtti sidene av George Orwell-klassikeren 1984, en av de beste romanene jeg har lest det siste halvåret.

Når det gjelder gode romaner, tar jeg forresten gjerne imot boktips!

IMG_20200122_175133

sdr

ptr

Paraply