Saltgruvene i Wieliczka og sjokolade fra E.Wedel

Jeg mimrer nå tilbake til vår siste dag i Polen, en innholdsrik og lærerik lørdag sådan. Allerede klokka sju var vi på plass på Kraków Główny, sentralstasjonen i byen, vi drakk kaffe og spiste frokost på et bakeri før tiden var inne for å ta toget til Wieliczka, hvor en guidet tur gjennom saltgruvene ventet oss.

IMG_20200216_162613

Vi feilberegnet tiden totalt, og ankom derfor Wieliczka en time tidligere enn planlagt, noe som i det minste ga oss tid til å spasere rundt i området rundt saltgruvene, forbi St. Klemenskirken, forbi Żupny-slottet og gjennom den fine Królowej Kingi-parken hvor blant annet et gammelt damplokomotiv og et elektrisk minelokomotiv stod utstilt.

IMG_20200216_162635

Saltgruvene i Wieliczka, som dessuten er oppført på UNESCO’s verdensarvliste, er hele 306 kilometer lang og 304 meter dyp, men kun en bitteliten del er åpen for turister.

Saltgruven

Saltgruvene tilbyr to totalt ulike opplevelser for sine besøkende, turistruten for dem som ønsker en rolig guidet tur gjennom gruvene og videre inn til den underjordiske katedralen, og “miners route” (gruvearbeidernes rute) for dem som ønsker en mer aktiv variant, hvor de besøkende blir utstyrt med lykt og kjeledress og får erfare hvordan det er å jobbe som saltgruvearbeidere, arbeide i mørket og hente ut salt.

Saltgruvene

To forskjellige opplevelser med to forskjellige innganger til saltgruvene, Szyb Regis, for gruvearbeidernes rute, og Szyb Daniłowicza, for turistruten. Julien og jeg hadde på forhånd bestilt billetter til sistnevnte, sammen med to ekstra billetter som vi ikke kunne få refundert, billetter som i utgangspunktet var kjøpt til hans mor og far, som jo måtte reise tilbake til Frankrike før de i det hele tatt rakk å komme seg frem til Polen ei uke tidligere.

Saltgruvene

Etter hvert som klokka nærmet seg ni, stilte vi oss i kø sammen med resten av den store gruppa som skulle bli med den engelskspråklige guiden ned i saltgruvene, 125 meter under bakken, om jeg ikke husker feil.

Innsjø saltgruven

Like under fire hundre trappetrinn ledet oss til første del av turen, vi lærte om saltgruvenes historie, om gruvedriften og industriens utvikling, vi så en rekke flotte saltskulpturer, de fleste av dem laget av tidligere gruvearbeidere. Flere trappetrinn førte oss videre gjennom flere flotte kamre hogget ut i saltstein, selv en liten innsjø passerte vi på vår ferd gjennom denne underjordiske verdenen.

Saltkatedral

Høydepunktet var selvsagt den berømte saltkatedralen St. Kingas kapell, med sine nydelige lysekroner og mange detaljerte skulpturer, alt sammen laget av gruvenes salt.

Saltkatedralen

Etter det to timer lange besøket, ble samtlige turister stuet sammen i en trang gammel heis og løftet fra dypet, opp til dagslyset og hovedutgangen til Szyb Daniłowicza.

Pierogi

Vi tok buss fra Wieliczka tilbake til Kraków, skrubbsultne var vi etter flere timer med gåing i gruvene, vi gikk derfor av bussen like i nærheten av en melkebar ved navn Bar Uniwersytecki, hvor vi hygget oss med lunsj, pierogi ruskie (med fyll av ost og potet), pierogi med kjøttfyll og en soppkrokett på deling, sammen med et glass kompot (saft laget av kokte bær).

nfd

Bare en liten time senere, ved den vakre markedsplassen Rynek Główny, fant vi oss et bord på kafeen til sjokolademerket E.Wedel, hvor vi nøt deilig konfekt og søte kaffedrikker, Julien drakk latte med lys sjokolade og salt karamell, jeg drakk latte med hvit sjokolade og kirsebær, en deilig smaksopplevelse…i moderate mengder.

E.Wedel kdffe

Sjokolade er en av mine store svakheter, å velge ut bare to av de mange fristende konfektbitene som E.Wedel kunne tilby, var derfor lettere sagt enn gjort. To til meg, to til Julien.

Konfektbiter

Vår siste kveld i Kraków ble feiret over barsnacks og øl, med fotballkamp på storskjerm, på utestedet som min mor og jeg ofte frekventerte forrige gang jeg var i byen, Piwiarnia Kraków.

Snacks

En spennende ferie med en trist start, vi avsluttet det hele på fint vis, flere minner rikere, flere bilder rikere, Polen vil alltid være en god idé.

Brødstenger

Wieliczka Polen

IMG_20200216_163046

Advertisements

Lego i Kraków og togtur til Zakopane

Mandag. Vi sjekket ut av Sleep Innn, og lot bagasjen bli liggende igjen i resepsjonen i et par timer, mens vi hygget oss en siste stund i Kraków. Tre timer å slå ihjel før en tre timer lang togtur til Tatrafjellene og det populære vintersportstedet Zakopane.

For å bruke tiden på noe fornuftig, besøkte vi HistoryLand, et museum som gjenforteller historiske hendelser ved bruk av legoklosser. Med engelsk audioguide på øret og gjenskapelser av flere av de viktigste kampene det polske folk har kjempet, førte legoklossene oss fra epoke til epoke, helt tilbake til middelalderen og helt frem til åttitallet.

Lego gjenskapelse

Fra museet til suvenirbutikken (Lego). Min tretti år gamle samboer ble i hele ti minutter stående foran en hylle full av “Star Wars”-byggesett og romskip, noe han gjør hver eneste gang vi passerer en Lego-butikk. Selv om vi sannsynligvis er altfor gamle og ville sett malplasserte ut, undrer jeg ofte om jeg burde invitert ham med på ferie til Billund og Legoland en gang i fremtiden.

Museum Kraków

Videre fra Lego-utstilling og suvenirer til en kaffebar i underetasjen på kjøpesenteret Galeria Krakowska, for å få en liten koffeinboost før togturen.

Kaffe

Etter hvert hentet vi bagasjen i resepsjonen og steg ombord på toget, lesestoff og fulladet telefon, vannflaske og nistepakke. Et gammelt tog med slitt interiør, selv vogna vår på første klasse så både utbrukt og trist ut. Ingen WiFi, ingen kaffe eller te, ingen kontaktuttak eller USB-inngang, hva var egentlig forskjellen på dette og de rimeligere plassene på toget?

Jo nærmere vi kom fjellene, jo nærmere kom vi et ekte vinterlandskap. En time før ankomst fikk vi dessuten æren av å beundre en vakker solnedgang, varme røde toner over kald hvit snø.

Solnedgang

Like etter klokka fem ankom vi Zakopane og huset som rommet leiligheten hvor vi skulle bo de neste fire nettene, et hus ved navn Willa Czarniakówka, en ti minutters gåtur fra Krupówki, hovedgata i byens sentrum.

Oppredde senger

Rart var det å se den store leiligheten med sine fire oppredde senger, det store spisebordet med plass til en familie på seks, en leilighet vi i utgangspunktet hadde leid til oss to og hans foreldre. Nok en påminnelse om lørdagen og ulykken på flyplassen i München og hvordan det til slutt bare ble Julien og meg som dro på ferie sammen. To tomme togseter ved vår side, og et krypinn med tomme stoler og tomt soverom.

Spisebord

En liten fjellby kjent for sin karakteristiske trehusbebyggelse, innredning med lyse tremøbler og tekstiler med blomstermotiv. Leilighetens mange vinduer ga oss utsikt mot snøkledde gater og hvite hustak, vi krysset fingrene for enda større mengder snøfall til morgendagens aktiviteter, hundekjøring og kanefart i regi av BazaTatry og deres engelsktalende guide.

Vi feiret første kveld i ny by på et koselig spisested i hjertet av byens travle lille sentrum, Góralska Pasja. Vår opprinnelige plan var å spise middag på en helt annen restaurant, men ble kraftig avvist av to negative servitører da vi forsøkte å kommunisere på gebrokkent polsk etter å ha blitt oppmerksom på at ingen av servitørene snakket engelsk. Misnøye og sure blikk, vi tok hintet og snudde i døra.

Restaurant Zakopane

Kontrasten var derfor stor da min kjære og jeg ble møtt med varme smil og nikk, da jeg ydmykt spurte servitørene på Góralska Pasja, Przepraszam, czy mówisz po angielsku (unnskyld, snakker du engelsk)?

Literglass

En vennlig dame ledet oss til et bord innerst i lokalet, hver vår meny ble plassert foran oss på bordet. Min kjære bestilte en liter øl (som jeg forsøkte å løfte med bare en hånd, uten suksess) og to porsjoner pierogi, halvparten med fyll av svinekjøtt og resten med fyll av lammekjøtt, servert med ostesaus av lokal fjellost.

Middag

Selv lot jeg nostalgien velge for meg. På menyen fant jeg en av barndomsfavorittene, placki, en form for røstipotet, servert med deilig soppsaus.

Julien bestilte like greit en tredje porsjon pierogi, til servitørens store forbauselse. Hvordan han klarer å spise tretti pierogi på under en time er for meg et under, selv havner jeg nesten i matkoma hver gang jeg spiser flere enn sju.

Restauranten begynte etter hvert å spille høylytt disco polo, noe som ga oss rikelig med motivasjon til å spise og drikke så raskt som mulig og traske rolig tilbake til Willa Czarniakówka.

…hvor vi neste morgen våknet opp til denne utsikten.

Utsikt Willa Czarniakówka

 

Ildsprutende drage, gifteringshopping og nostalgi i Kraków

Som nevnt i forrige innlegg, fikk vi en trist start på vår ferie i Kraków, en ferie som skulle bli tilbrakt sammen med mine kommende svigerforeldre, sammen skulle vi feire trettiårsdagen til min kjære og kose oss i en by som betyr utrolig mye for meg, en by hvor jeg har skapt fine barndomsminner og minner fra voksen alder. Jeg så frem til å skape flere gode minner, denne gang sammen med min forlovede og hans foreldre.

Slik ble det ikke. Mine kommende svigerforeldre ble offer for Murphys lov og endte opp i en ambulanse i München i stedet for på neste fly til Kraków for å feriere sammen med oss. Lysten og motivasjon til å gjøre noe som helst av det som vi hadde gledet oss til å gjøre i Kraków, var mildt sagt fraværende.

Samtidig var vi begge klar over at det å grave seg ned mentalt og ignorere alt vi i utgangspunktet var kommet for å gjøre, ikke ville endret noe til det positive. Vi var jo blant annet kommet for å handle gifteringer på januarsalg i Polen, anledningen var her og nå, den beste anledningen vi noensinne ville få, triste omstendigheter til tross.

I et forsøk på å få tankene over på bryllup og fokuset over på vår kjærlighet til hverandre, selv midt oppi bekymringene rundt familien, tok vi oss tid til å besøke forskjellige gullsmedbutikker. Vi prøvde oss frem og endte til vår store fornøyelse opp med et par gifteringer som var absolutt alt vi kunne ønsket oss og litt til.

IMG_20200127_165631

I mai vil jeg kunne hente dem, når jeg i månedens tredje uke reiser tilbake til Kraków sammen med min mor for å kjøpe brudekjole.

Videre fra kjøpesenteret Galeria Krakowska, spaserte vi i retning gamlebyen og videre mot Wawel-slottet. En spasertur før en kveld med bordreservasjon og planer om å hygge oss med feriens første måltid, på den populære restauranten-og vodkabaren Starka. Et sted kjent for deilig mat og drikke, i hjertet av Jødekvartalet Kazimierz. 

mde

Der vi på fredelig vis passerte slottsmuren, ble oppmerksomheten vekket av noe totalt uforventet, en ildsprutende drage.

mde

Ifølge byens legende, bodde engang en stor hissig drage i en hule i Wawel-høyden, en drage som i årevis terroristerte lokalbefolkningen, frem til en modig prins ved navn Krakus dukket opp og tok livet av den. Prinsen bygget deretter slottet og grunnla byen på høyden over dragehulen, byen vi i dag kjenner som Kraków.

Dragen vokter i dag Wawel-slottets store mur, og spruter ild rundt hvert femte eller tiende minutt, noe vi fikk bli vitne til der vi var ute på tur, på vei til kveldens utvalgte restaurant.

Å spise middag i Kazimierz er som alltid en fryd, et kvartal fullt av spennende spisesteder med behagelige priser. Vi startet måltidet med hvert vårt glass vodka, mango til ham og mint til meg, servert med oppskåret brød og paté.

Pierogi

Begge bestilte vi en raffinert utgave av den kjente polske retten pierogi til forrett, med fyll av potet og ost.

Gołabki

Til hovedrett bestilte jeg en stor porsjon Gołabki, en rett jeg husker å ha fått servert da jeg som barn ferierte hos tanten min i Krosno (en by sørøst for Kraków). Med nostalgi i øynene, nøt jeg måltidet sakte, bit for bit, kålruletter med fyll av ris og sopp, servert i kremet tomatsaus. Jeg mimret tilbake til varme somre og kalde vinterdager i den lille leiligheten til min tante og onkel, der hvor min fetter og mine to kusiner vokste opp.

Valnøttkake

En asjett og hver vår gaffel, vi nøt et stykke valnøttkake med mousse av Baileys, mørk sjokoladesaus og kokosmasse til dessert, før vi trasket rolig tilbake til leiligheten, gjennom belyste gater fulle av magisk juledekorasjon.

Wawel høyden

Fint er det med litt julemagi selv nå i slutten av januar, spesielt på dager hvor man trenger nettopp en ekstra oppmuntring. Julemagi, ildsprutende drager og to nydelige gifteringer, dette trengte vi. Takk, Kraków.

Dekorasjoner