En natt ved Afrikas sørligste punkt

Onsdag, en natt i Kapp Agulhas, det sørligste punktet på det afrikanske kontinent.

Etter å ha dykket i bur med haier i Gansbaai, og selvsagt tatt en god og svært nødvendig dusj for å rense saltvann ut av hår og hud, reiser vi videre, så langt syd som det er mulig å komme i Afrika, til Kapp Agulhas, punktet hvor Atlanterhavet møter Indiahavet.

Vi har bestilt rom på en nydelig bed and breakfast som heter Oceanview Guesthouse, stedet lever opp til navnet sitt, da det sjarmerende rommet vi har fått, min kjære og jeg, gir oss en fantastisk utsikt over havet, vi kunne ikke bedt om noe bedre enn dette.

Utsikt kapp Agulhas

Hele første etasje, spisesalen og stuen, er som en botanisk hage, en grønn oase, blomster og planter hvor enn man ser, det lukter friskt og godt, denne blandingen av forfriskende sjøluft og skjønn natur. Eieren av Oceanview er ei pratsom og hyggelig eldre dame, hun snakker engelsk med kraftig Afrikaans-aksent, min kjære sliter til tider med å forstå hva hun sier, hun prater jo så raskt og så mye. Hun peker ut vinduet, ei ugle sitter på hennes gjerde, denne ugla vender tilbake hit hver eneste kveld, sier hun fornøyd, den tar musene, vi har tidligere hatt problemer med mus her, men uglene tar dem, derfor har jeg ikke sett noe til de ufyselige krypene på lenge.

Videre forteller hun at først nå nylig har denne lille landsbyen begynt å få besøk av andre utenlandske gjester enn kun eldre turister fra Tyskland. Hun forteller videre; jeg vet ikke hvorfor denne landsbyen har gjort seg så populær blant tyskere, men nå har vi endelig begynt å se variasjon, flere og flere turister strømmer til, de er nok mange som har skjønt at det er Kapp Agulhas som er landets sydligste punkt, og ikke Cape of Good Hope.

Vi blir ikke værende lenge på rommet, dagslyset må utnyttes mens vi enda har muligheten. Jeg skifter til varmere tøy, bukse og genser, det blåser ute, som det naturligvis pleier å gjøre ved kysten, uansett hvor i verden man befinner seg, uansett hvilken kyst. Vi skal besøke det store fine fyrtårnet og gå tur langs stranden, følge den naturskjønne strandpromenaden og nyte landskapet.

Stillhet, fredelige omgivelser. Det eneste som høres, er lyden av bølger som slår inn mot de mange steinene som dekker strandens overflate. Bølgene treffer hver eneste stein som ligger ved vannkanten, og tar med seg de minste og letteste steinene, der de trekker seg sakte tilbake, for så å kaste seg ut igjen mot strandkanten, og slik fortsetter det i en evig repetisjon, lyden er som musikk i mine ører, lyden som minner meg om hjemme, jeg har jo vokst opp ved kysten, med havet ved min side.

På vei tilbake til bilen, legger jeg merke til at vi nå er så heldige som får se en klar, stor fullmåne til vår venstre side og har den fortsatt skinnende sola til vår høyre side. Jeg kan ikke huske å noen gang ha kunnet se begge to, så klart, så tydelig, på nøyaktig samme tidspunkt. Det er noe magisk over det hele, universet, himmelen, sola og månen.

Sultne er vi, heldigvis finnes det et godt utvalg av spisesteder å velge mellom i nærområdet. Valget faller på koselige 55 Knots, en restaurant pent dekorert i marinestil, baren er utformet som en trebåt, på veggene henger malerier som skildrer seilbåter og havet, interiør i blått, hvitt og tre.

Restaurant

Innbakt kylling med kremost og tranebær med honningmarinert butternut til hovedrett, forfriskende sørafrikansk cider, peppermynte-og hasselnøttkake til dessert.

ptr

Jeg spiser godt her i Afrika, det er det definitivt ingen tvil om, i tillegg har jeg virkelig fått smaken på naturen, på landskapet, jeg gleder meg til morgendagens båttur, til en spennende hvalsafari!

Kake

IMG_20181124_191021

Kapp Agulhas

Bed and breakfast

Frokostsal

Advertisements

Skildringer fra Hermanus og sørkysten av Sør-Afrika

Tirsdag, Hermanus, skildringer fra byen og Pelagus House & Nautilus Cottage.

Vi kommer frem til blå himmel og solskinn, lette skyer beveger seg rundt solen, det vil regne igjen senere sier værmeldingen for i dag, disse hvite skyene vil snart bli grå.

I natt skal vi overnatte på et fire-stjerners hotell i sentrum av Hermanus, et nydelig overnattingssted hvor foreldrene til min kjære allerede har vært tidligere, et romantisk sted hvor de sammen har skapt gode minner, dette et av minnene som sitter dypt, et av stedene hvor det hele startet, historien om hvordan de ble forelsket i landet Sør-Afrika.

Hotellet er virkelig et paradis, bygget i hvit mur, med flere små svømmebasseng fylt med turkis vann, rosa blomster henger over en av murene, palmetrær står høyt, dekorativt, de minner om kroner, hver kvadratmeter av dette hotellet har noe vakkert ved seg, stå på balkongen og du vil kunne nyte den vakre utsikten over havet. Arkitekturen, stilen, naturen, dette minner meg om de greske ferieøyer, der hvor jeg og han har feriert tidligere, der jeg håpet at han ville fri, kanskje er det her i dette paradiset han vil ende opp med å fri til meg i stedet?

Paradis

Da vi reserverte ett rom til fire personer, regnet jeg med at vi alle ville måtte sove på samme soverom. Positivt overrasket blir jeg, da vi får nøkkel til rommet og entrer en lys og romslig stue med tilhørende stor balkong. To forskjellige soverom, hvor et av dem har bad med dusj, det andre klassisk badekar med løveføtter.

IMG_20181122_225851

Vi forlater rommet, tar oss en liten spasertur på tomten, kjenner på vannet i det lille bassenget like ved trappeoppgangen til vårt rom, for kaldt til å dyppe noe mer enn bare tærne, synes vi, sola har ikke vært ute lenge nok til å rekke å varme opp disse tre svømmebassengene som vi kan velge mellom her på Pelagus.

Hermanus er et populært feriested for turister som ønsker å tilbringe en natt eller to i en fredelig by hvor det likevel finnes mer enn nok av spisesteder å velge mellom, og butikker å titte innom. Byen gir meg vintage-vibber, og kan nesten minne litt om kulisser fra en eller annen amerikansk film satt til femti-eller sekstitallet.

Butikker

Mange strømmer til Hermanus av samme grunn som oss, byen er jo tross alt kjent for å være et av landets beste destinasjoner for hvalsafari og dykking med hai, og ja, begge aktiviteter er oppført på listen over ting vi ikke kan forlate Sør-Afrika uten å ha gjort. La oss krysse fingrene for at jeg ikke havner i gapet til en hvithai!

Vi tar oss en liten spasertur gjennom Hermanus, og beundrer den fantastiske utsikten mot havet, fra Cliff Path, vi følger denne 12 kilometer lange strandpromenaden, en opplevelse man ikke kan være foruten, når man først besøker denne byen.

IMG_20181122_230133

Regnet faller på, nok en gang, denne gang noe mer aggressivt enn tidligere, hardt og kraftig regnvær, vi har ingen paraply, ingen regnjakke, ingenting å beskytte oss selv med. Vi søker ly under en parasoll, og løper til nærmeste bar for å ta en drink mens vi venter på at været skal roe seg.

I baren støter vi utrolig nok på to av våre nye venner fra Kruger Park; et brasiliansk ektepar som vi fikk gleden av å bli kjent med i løpet av oppholdet på campen.

Vi befinner oss nå over 1800 kilometer unna nasjonalparken, og likevel møter vi på hverandre ved ren og skjær tilfeldighet, i en liten fiskerlandsby ved sørkysten av Sør-Afrika. Vi tar bilder sammen, vi prater og ler, kanskje sees vi i Brasil neste gang?

Kvelden ender vi, min kjære, hans foreldre og jeg, i sofaen, med diverse fingermat og deilig vin, akkurat som vi gjorde hver eneste dag, disse fine ettermiddagene på campen i Kruger Park.

Allerede nå sitter jeg igjen med en følelse av savn etter å få gjenoppleve Kruger Park og Tented Adventures, safari og sosialt samvær, jeg savner så absolutt ikke teltet, men gjett om jeg savner menneskene, alle de fine menneskene vi ble kjent med i løpet av de fire dagene på campen.

Denne gang kryper jeg til køys i et paradis av et hotell, et vakkert bilde jeg kommer til å dagdrømme om, allerede nå har jeg så mye fint å fortelle, så mange bilder å vise frem, så mange minner, jeg har mer enn nok å dele, det øyeblikket noen vil finne på å spørre meg om jeg har hatt det fint i Sør-Afrika.

Hotell

Hermanus

Strandpromenaden

Strandpromenaden herm

Natur d

Promenade

Blomster

Hermanus sentrum

Kunst

 

ptr

Vi er i et Sør-Afrikansk paradis!

Onsdag, Benoni. Første møte med Sør-Afrika.

Etter en flytur på nesten elleve timer, var det virkelig deilig å kunne strekke på beina, puste inn frisk luft, føle varmen fra sola legge seg over kroppen, og ikke minst var det deilig å komme frem til dette nydelige gjestehuset, denne bortgjemte lille oasen like utenfor den beryktede storbyen Johannesburg. Her i denne  fredelige småbyen Benoni, vil vi tilbringe vår første natt i Afrika, før den fire timer lange kjøreturen til Kruger Park står for tur.

Den slitsomme flyturen fra Paris til Johannesburg var heldigvis over omtrent før den i det hele tatt hadde startet, takket være glasset med champagne som jeg fikk servert, og sovetabletten jeg deretter benyttet meg av som hjelpemiddel for å roe de stakkars nervene mine. På flyet spiste jeg linsesalat, vegetarisk risotto, camembert-ost og et stykke baguette, og til slutt en ananas-og kokoskake til dessert, før jeg endelig fallt inn i dyp søvn, med ei bok og ei vannflaske liggende i fanget. I følge min kjære klarte jeg til og med å sove meg gjennom lyden av skrikende baby like ved min side.

Da vi landet på den internasjonale flyplassen i Johannesburg, ble vi stående i immigrasjonskø i rundt en halvtimes tid, kanskje også enda lenger. Visum trenger man ikke som europeer, med mindre man har planer om å oppholde seg i landet i mer enn 90 døgn.

Videre dro vi for å hente leiebilen vår, den vi har reservert til mandag, den som skal transportere oss til Kruger Park i morgen tidlig. Å kjøre i dette landet er litt av en utfordring, om man ikke er vandt til å kjøre på motsatt side av veien, slik som i blant annet Storbritannia. Til tross for en klønete start med altfor hard bremsing og et tempo som selv min nervøse bestemor ville kalt for sneglefart, kom vi oss helskinnet frem til nydelige Summer Garden Guest House, her hvor jeg i dette eksakte øyeblikket sitter på trappen utenfor vår lille bungalow og titter på grønne og gule fugler som synger vakkert, der dem sitter i de små palmetrærne som står så majestetisk og speider utover gjestehusets store hage.

Gjestehus Benoni

Gjestehusets eier er ei jovial dame, karismatisk og morsom, den nesten litt stereotypiske frodige afrikanske kvinnen som man ofte ser på film, hun som tøyser og ler og passer på at alle har det bra. I morgen skal hun lage oss en spennende frokost, ble vi fortalt, jeg gleder meg til å smake!

Min kjære ønsket å ta igjen tapt søvn, han som satt våken helt alene gjennom flyreisen, samtidig som jeg var forsvunnet dypt inn i drømmeland. Nå er han godt pakket inn i en lett sommerdyne inne i bungalowens seng, mens ei stor vifte står på for fullt for å kjøle ned det ellers så varme rommet.

Bungalow

En liten time før han endelig la seg til å sove, tok vi oss en dukkert i gjestehusets flotte svømmebasseng. For anledningen, ålte jeg meg inn i min splitter nye badedrakt, lyserosa med ananasmotiv, og slengte på meg et par mørke solbriller for å skjule disse slitne øynene mine som fortsatt er rammet inn i gårsdagens mascara, øynene som nå svir som konsekvens av dette.

Basseng Sør-Afrika

Hans foreldre har siden lørdag vært i Zimbabwe, for å se den kjente fossen Victoriafallene, noe min kjære og jeg også egentlig skulle være med på, men droppet, da det hele ville bli altfor kostbart, og altfor vanskelig å skvise inn mellom alt det andre vi har tenkt å gjøre på disse tretten dagene her i det store Sør-Afrika. Det kommer tydelig frem at min kjære er misunnelig på foreldrene sine, at han også har et sterkt ønske om å besøke denne fossen som jo tross alt er del av UNESCO’s verdensarv, han ønsker, som dem, også å få dra på elvecruise for å se på flodhester, og nyte fin middag og vakker solnedgang som en herlig avslutning på cruiset. Jeg vet at han ønsker alt dette, jeg vet at han ønsker det så utrolig sterkt, men det finnes en tid og sted for alt. Det er viktig å ha noe å se frem til i fremtiden, også.

I løpet av denne solfylte fine ettermiddagen, skal foreldrene til min kjære komme hit til oss, hit til dette skjønne paradiset, vi skal utforske nærområdet, dele en koselig aften sammen, den første av tretten, en kveld fylt med god mat og drikke i eksotiske omgivelser.

Gjestehus