Ferien i Berlin og livets utfordringer

Juni hadde så vidt våknet, og mai var et tilbakelagt kapittel. Vi fløy til Berlin med håndbagasjen full av sommerklær. Mellom hvite trøyer og kortbukser, lå våre svarte t-skjorter med Rammstein-logo. T-skjortene hadde vi kjøpt for tre år siden, fra bandets offisielle merchbutikk. En butikk som også har et eget museumsområde fullt av rekvisitter fra tidligere turneer.

T-skjortene skulle endelig få lov til å være med oss på konsert. Endelig, etter to år med utsettelser. Endelig ville de dekorere våre overkropper under en helaften med pyroteknikk og tung rock på Olympiastadion.

Jeg vil aldri få sagt det høyt nok, hvor mye jeg elsker Berlin. Om jeg en dag bestemmer meg for å forlate Frankrike, er sannsynligheten stor for at jeg vil rømme til Berlin. Være der i noen måneder. Skrive roman og forbedre mine tyskkunnskaper. Jeg ville skrevet en roman inspirert av menneskene jeg ser på T-banen. En roman hvor handlingen er satt til Neukölln, Kreuzberg og Tempelhof. Urbane bydeler fulle av spennende barer og restauranter. En nyoppdaget favoritt er Klunkerkranich, den stilige rooftopbaren med sin moderne kunst og flotte utsikt mot det østlige Berlin og Fernsehturm på Alexanderplatz.

Berlin er for meg et kunstverk i seg selv. En by full av fargerik gatekunst. En by som tiltrekker seg kreative sjeler. Kunstnere. Musikere. Forfattere.

I Berlin har alle friheten til å kle seg og pynte seg nøyaktig som de vil. Åpenheten er vidunderlig.

Jeg malte neglene i fem forskjellige farger og lot tatoveringene puste inn sommerluften, mens jeg vandret rundt i bygatene. I Berlin kan jeg være hvem jeg vil, og nettopp derfor er jeg sikker på at jeg ville elsket et lengre opphold i byen.

Som turister flest, besøkte vi tradisjonelle tyske ølhager. Vi drakk weissbier med grønn og rød sirup og spiste salte pretzels. Som mange andre turister, handlet vi også sjokoladeplater fra den offisielle Ritter Sport-butikken. Planen var å kjøpe to eller tre, men vi endte i stedet opp med ti.

Med en totebag full av sjokoladesuvenirer, vandret vi fra bydel til bydel. Vi tittet på Ampelmann-suvenirer (Øst-Berlins trafikklysmann med hatt), fotograferte historiske landemerker og spiste currywurst ved dyrehagen.

Vi overnattet i en knøttliten hybel med knirkende parkett og ubehagelig seng. Gardinene var altfor korte og altfor gjennomsiktige, og vi våknet sammen med sola hver eneste morgen. Hadde jeg bodd i Berlin, ville jeg neppe hatt råd til noe større enn et tilsvarende kott. Jeg ville druknet i mine egne eiendeler og flyktet til en parkbenk eller en kafé hver eneste dag for å få pusterom fra de trange veggene.

Men jeg bor ikke i Berlin. For å være ærlig føler jeg ikke at jeg har noe bosted for tiden, selv om jeg eier leilighet i Toulouse sammen med mannen min. Både soverommet og hjemmekontoret er stappfullt av flytteesker, selv om det snart har gått ett år siden vi flyttet inn. Vi har fortsatt ikke kjøpt et ordentlig stuebord eller en kommode, og fortsatt ikke kjøpt gardiner som passer stuevinduene. Sannsynligvis kommer vi heller ikke til å gjøre det med det aller første. Kanskje aldri.

Vi står ved et veiskille, han og jeg. Nåtiden er fin, men fremtiden er usikker. Vi lever for de små øyeblikkene, holder fast i nuet.

Showet i Bordeaux og konserten i Berlin var begge planlagt lenge før verden ble sykemeldt. Kjærligheten levde fortsatt sitt beste liv, den gang.

Når vi først er på ferie har vi det fortsatt like fint sammen som før. Det er vel kanskje det som er litt av problemet. Før pandemien var forholdet i stor grad basert på vår felles eventyrlyst. Vi ble kjent med hverandre i Praha. Jeg flyttet inn hos ham i Paris. Vi dro på biltur til Loiredalen for å besøke flere av regionens vakreste slott. Tre måneder senere dro vi til Punta Cana i den Dominikanske Republikk. Deretter til Norge. Og videre til Berlin. Vi skapte minner mens vi gledet oss til de neste destinasjonene som stod for tur.

Alltid hadde vi noe nytt å gripe etter. Nye reisemål, nye opplevelser.

Årene gikk og reisene ble mange. Vi dro på fottur og båttur i Panama. Food tour i Spania. Vi feiret påske i Portugal og bursdag i Nederland. Den neste i Italia, før han fridde til meg i Sør-Afrika.

Og så kom pandemien. Vi hadde vært i Polen like før verden stoppet opp. Besøkt museer og barer i Krakow og vært på tur med hundespann i Zakopane.

På et blunk gikk Frankrike inn i streng lockdown. Ingen frihet til å forlate hjemmet, ikke en gang for å handle mat uten signert attest. Ingen mulighet til å bevege oss lenger unna bostedsadressen enn én kilometer.

De første to månedene fikk vi ikke lov til å være utendørs i mer enn seksti minutter til dagen. Denne reiselystne duoen gikk med andre ord fra hundre til null. Festen var over, og vi ble tvunget til å stå ansikt til ansikt med det store spørsmålet.

Hvem er vi egentlig når verden står stille?

Jeg valgte å flykte til litteraturen, mens han flyktet til gamingmiljøet. Vi fant trygghet i de aktivitetene vi hadde elsket som barn og ungdom, og mistet synet av hverandre på veien.

Berlin var en fin pustepause fra de mange tankene som plager oss begge. Og snart reiser jeg til Norge for å promotere debutromanen min. Hva som skjer med kjærligheten er det bare tiden som vet.

East Side Gallery, Charlottenburg Slott og enda flere julemarkeder

Søndag i Berlin. Vi starter dagen med en tur til East Side Gallery, den lengste gjenværende delen av Berlinmuren, med et ønske om å se “Mein Gott, hilf mir, diese tödliche Liebe zu überleben“, det berømte graffitimaleriet av Dmitri Vrubel som skildrer den broderlige omfavnelsen mellom Leonid Bresjnev og Erich Honecker, malt etter et fotografi som fanget det ikoniske øyeblikket i 1979, under feiringen av DDR’s 30-årsjubileum.

Mein Gott

Vi tar t-bane til østkanten og Warschauer Strasse, over en kilometer med mur, 1.3 for å være nøyaktig, hvor gatekunstnere har fått uttrykke seg og skapt meningsfulle graffitimalerier for East Side Gallery, til glede for alle turister som ønsker å lære litt om Berlin-og Tysklands historie.

Tysk flagg davidstjerne

Vi stiger av metroen, krysser gaten og stopper opp et lite øyeblikk for å få et glimt av den historiske broen Oberbaumbrücke før vi beveger oss videre mot murens mange kunstverk, en bro som ble delvis bombet under andre verdenskrig og senere fungerte som grensekontrollpost mellom øst og vest, frem til murens fall.

Berlin bro

Berlins historie interesserer meg. Jo mer jeg lærer, jo sterkere blir ønsket om å lete etter både biografier og gode romaner basert på, eller inspirert av, Berlin og samfunnet, fra en tid lenge før jeg ble født til den dag i dag. East Side Gallery rører meg, malerier som skildrer et ønske om et samlet samfunn, om fred og likebehandling, rart er det å tenke på at moren til Julien vokste opp på Berlinmurens vestside, og at hans far var soldat i førstegangstjeneste, stasjonert i Berlin. Tyske Lydia og franske Pascal ble kjent med hverandre på diskotek i den amerikansk-kontrollerte delen av Vest-Berlin, ti år senere gråt de av glede foran TV-skjermens nyhetssending 9. November 1989, murens fall, folkets frihet.

Berlinmuren

Videre fra Warschauer Strasse tar vi t-banen til Spandau og endestasjonen i motsatt retning, akkurat som i går, da vi dro direkte fra Rammstein-museum i nord til Potsdam og linjens endestasjon i sørvest. Også i Spandau skal vi besøke et julemarked, et av byens beste ifølge min kommende svigermor.

Pariserhjul

Det første som møter oss i Spandau er et lite pariserhjul og munter julemusikk. Vi spiser grov bakst fylt med tomat og mozzarella, dagens første smakebit fra de mange bodene vi passerer forbi. Tørsten slukkes og hendene varmes over en deilig kopp varm sjokolade til meg og varm kirsebærpunsj til ham.

Julemarked bakst

Med hver vår gaffel deler vi etter hvert også en generøs porsjon käsespätzle, en form for pasta blandet med ost, løk, i denne omgang også bacon og persille. En siste smak av Spandau før vi drar videre til Charlottenburg Schloss, for å besøke julemarkedet på slottsplassen.

Käsespätzle

Atmosfæren er eventyrlig, med utsikt mot det historiske slottet fra gårdsplassens julemarked, det fineste markedet vi foreløpig har besøkt på turen. Med store øyne beundrer vi den flotte utsikten mot Charlottenburg Schloss, et vakkert slott bygget i italiensk barokkstil på slutten av 1600-tallet, i dag en turistattraksjon og museum, vi drikker gløgg og fotograferer omgivelsene.

Charlottenburg slott

Røsti med hvitløkskrem, vi deler denne siste lille fristelsen før vi tar buss videre til hotellet for å slappe av en liten stund i fred og ro og varme.

Røsti

Kvelden fører oss etter hvert til et skandinavisk-inspirert julemarked kalt Lucia Weihnachtsmarkt, med beliggenhet på tomten til KulturBrauerei, et tidligere ølbryggeri som i dag fungerer som kulturhus. Markedet er til vår store skuffelse så folksomt at vi knapt klarer å bevege oss, lenge blir vi derfor ikke værende i dette kaoset hvor vi begge får følelsen av å være to stimfisk som svømmer med strømmen i en tett stor flokk. Vi bestiller heller hver vår øl på en ølbar i nærområdet, Message in a bottle, hvor stillhet er en velsignelse og varme lokaler med myke sofaputer er en luksus.

Lucia marked

Middag spiser vi på den tradisjonelle restauranten Zur Haxe i området Prenzlauer Berg, et hyggelig spisested med enda hyggeligere priser. Julien bestiller husets spesialitet, svineknoke i brun saus, jeg går for kyllingbryst i plommesaus. Enorme porsjoner og deilig mat, hit må vi komme tilbake, hit må jeg ta med meg mine foreldre, sier Julien.

Zur Haxe

Flere bilder fra Spandau…

Åpen flamme

Julemarked Spandau

Kjerre

Spandau

…noen bilder fra Charlottenburg…

Charlottenburg slott

Julemarked charlottenburg

Slott Berlin

Orkester

Skål

Julekopp
… Og East Side Gallery

Berlinmur

Berlin

Graffitimaleri