Å bli kjent med byen Nice…gjennom magen

Nice: En by hvor matkulturens historie er påvirket av følgende faktorer: Italia, solskinn og havet!

For sju og en halv time siden avsluttet jeg noe som føles ut som tidenes festmåltid; stort sett bestående av diverse småretter jeg aldri hadde smakt før. En guidet tur gjennom gamlebyen, samt en trikketur lengre unna for å finne de skjulte skattene – langt borte fra turistfeller og lureri. Hurtigmat, fingermat, ost fra bondemarkedet, dessert, lunsj, vin og pastis (anisbasert likør). Og litt godteri og gelato.

Ah, bukseknappen er nok i ferd med å ryke hvert øyeblikk, nå.

Hodet mitt er fylt med ny spennende kunnskap, og jeg er strålende fornøyd etter å ha vært med på denne interessante opplevelsen. Konseptet food tour er absolutt ikke nytt for meg, da jeg har vært med på flere i Spania – og kommer til å bli med på flere i Frankrike om muligheten melder seg. For det første er det sosialt, og dermed ypperlig for slike som meg som finner på å reise alene fra tid til annen, og likevel ikke ønsker å være alene døgnet rundt mens jeg er ute på tur. Og for det andre; jeg elsker mat.

Å elske mat er både en velsignelse og en forbannelse. Viljen til å lære hvor maten kommer fra, oppskriftenes opphav og ønsket om å bli kjent med lokal matkultur generelt, er jo egentlig bare positivt.

Men…Å gå opp nesten to klesstørrelser på tre år, det kunne jeg fint vært foruten.

Dagens spennende food tour startet klokka ti i dag tidlig. Med solskinn og langt flere plussgrader enn gårsdagen, var humøret på topp da jeg forlot hotellet. Og humøret forble på topp, gjennom hele dagen. Kanskje ikke så rart når man møter guiden og gruppas fire andre deltakere, på stranda, og får servert kake umiddelbart. Nam!

sjokolade

Videre, dro vi på besøk til en godteri-og sjokoladebutikk drevet av familie gjennom generasjoner siden 1820 (Maison Auer) for å smake på godsaker. Vi stoppet like greit opp for å ta bilder av det nydelige Operahuset som ligger på motsatt side av gaten.

nice opera

Litt vinsmaking hører jo også til, når man først skal smake på franske spesialiteter. Vin fra Provence-regionen, selvsagt.

Deretter tok vi trikken for å besøke et av byens lokale bondemarkeder og møte ei av de kanskje triveligste osteselgerne jeg har møtt. Herlig geitost stod for tur. Hadde jeg bare hatt litt honning og valnøtter, så ville smaksopplevelsen vært helt perfekt!

Kort gåavstand fra markedet, smakte vi socca. En lokal spesialitet som selv de fleste franskmenn utenfor Nice aldri har hørt om. Sunn hurtigmat i flat format, basert på kikertmel, vann og olivenolje. Smaken minner om røsti, men la deg ikke lure; autentisk socca inneholder kun de tre nevnte ingrediensene. Og, javisst er det fantastisk!

socca

 

Etter en god porsjon socca, dro vi til byens eldste markedshall for å smake pastis og diverse småretter, før lunsj på restaurant stod for tur. Spekemat, ost, salat og fylte grønnsaker. Servert med et stort glass lokal rosévin.

Til slutt dro vi innom et familieeid épicerie fine (delikatessebutikk) for å smake de ulike variantene av kaldpresset olivenolje (virgin og extra virgin) og lære litt om høsting, pressing og produksjonen øvrig.

Vel, nesten til slutt. Fordi, et måltid må da vel avsluttes med en velfortjent dessert?

Derfor, gelato.

nice gater

 

 

 

 

Advertisements

Men først…en tur til byen Nice!

Iført pyjamas-shorts og Julien sin grå t-skjorte, ligger jeg nå, stuptrøtt, på sengekanten på et tre-stjerners hotell (Le Geneve). Jeg befinner meg i den nydelige gamlebyen i Nice, en av de mest internasjonalt besøkte byene på den franske rivieraen. Utenfor hører jeg lyden av biler som tuter og kjører forbi, og regnet som faller like tungt som det har gjort hele denne dagen.

Føttene verker, og jeg angrer virkelig på å ikke ha tatt med fotkrem da jeg pakket kofferten i går kveld. Å pakke til en to ukers ferie er en stor nok utfordring i seg selv, og verre er det jo når man pakker til ulike destinasjoner. Altså, Nice, Oslo, Kristiansand, Mandal og Stavanger.

Siden jeg uansett skulle bytte fly i Nice (da det ikke går direktefly fra Toulouse til Oslo), reserverte jeg like greit to netter på hotell i denne kjente middelhavsbyen, for å få mest mulig utbytte av situasjonen – og for å slippe å løpe fra flyplass til flyplass, fly til fly.

På vei til flyplassen i dag tidlig, hadde jeg et klønete uhell med det høyre buksebeinet, da det hektet seg opp i et gjerde og revnet, slik at jeg måtte brette opp buksa for å skjule et enormt, grusomt hull. Siden det uansett er inn å blotte anklene, var det absolutt ingen som brydde seg. Vel fremme på gate 51, hele to timer før avgang (etter å ha feilkalkulert hvor lang tid man trenger på å komme seg til flyplassen fra Toulouse sentrum), kom beskjeden hverken jeg eller mine medpassasjerer ønsket å høre. Flyet var forsinket.

En time forsinket og med hull i buksa, ankom jeg endelig Nice.

middelhavet

Jeg ble møtt med pøsregn og grå himmel. Paraply hadde jeg ikke tatt med. På hotellet fikk jeg vite at jeg kunne låne paraply av dem….det vil si, jeg ble gjort oppmerksom på denne informasjonen først etter at jeg desperat hadde gått til innkjøp av en ny paraply, selv. Vel. Rent bortkastet er det jo ikke. Om det skulle regne i morgen, er jeg beredt. Regner det i Oslo på onsdag, ja, da er paraplyen på plass. Paraplyer får man alltids bruk for.

Til tross for mye regn og bukse med hull i, storkoser jeg meg i Nice. Byen er særdeles nydelig med sine typisk sør-franske bygninger malt i varme farger, smale livlige gater, sjarmerende små restauranter, flotte palass og kirker, palmetrær på rekker og rad, og turkisblått hav. Jeg er forelsket!

selfie nice

Fra rommet mitt har jeg utsikt over et nydelig oransje bygg med helt fantastisk flotte balkonger. Til lunsj har jeg spist kake, drukket kaffe og pratet med verdens hyggeligste barista på HOBO Coffee. Jeg har vandret langs stranda. Jeg har trasket gjennom de små, pittoreske gatene i gamlebyen. Jeg har spist deilige sitron-og parmesan ravioli på restauranten La Petite Cocotte og smakt på en helt fantastisk rødvin fra Provence. Og på toppen av det hele har jeg klart å finne veien tilbake til hotellet, uten hjelp fra GPS (da mobilen gikk tom for strøm).

balkong nice

Å være på reise helt alene er hva man gjør det til selv. Det trenger ikke å være ensomt. Jeg har alltid med meg en god bok i vesken, jeg har et kamera, jeg har satt meg mål for hva jeg ønsker å se av turistattraksjoner, og i morgen skal jeg på Food Tour med A Taste of Nice (guidet tur fra restaurant til restaurant for å smake lokale spesialiteter).

Jeg krysser fingrene for at regnet tar seg en pause, og at føttene mine slutter å verke!

statue nice

gult bygg

smale gater