Sommersolverv og den store musikkfesten

21. Juni, dagen for sommersolverv, feires den årlige musikkfestivalen Fête de la Musique i byer og landsbyer over hele Frankrike. En fransk tradisjon som har eksistert siden 1982 med støtte fra kulturdepartementet, denne store musikkfesten gir både amatører og profesjonelle musikere en anledning til å vise frem sine talenter.

DJ’er, rockere, rappere og så utrolig mye mer, et mangfoldig gratisarrangement hvor hvert eneste gatehjørne fylles med musikk i alle sjangre. Hvor enn man går vil man også finne foodtrucks og pop-up barer. Hva med litt spekemat og øl eller karibisk kyllinggryte og punsj?

I år feiret vi for første gang i Toulouse. For første gang på fire år har vi endelig fått muligheten til å feire denne gøyale musikkdagen, vi som tidligere har måttet droppe festen på grunn av andre forpliktelser (jobb). Mitt første møte med denne spennende tradisjonen, da vi var på ferie i den sjarmerende byen Montpellier for første gang i 2015, var altså forrige gang jeg feiret musikkdagen frem til nå.

Etter å ha jobbet meg gjennom ni svært lange timer på kontoret, pakket jeg sammen sakene og løp ned trappene og ut av Airbus-hangaren. Ut i regnet med paraplyen beskyttende over meg, med musikk på øret bygget jeg opp stemningen for kvelden der jeg satt alene på bussen, en tjue minutters busstur og fem stasjoners t-banetur, c’est parti pour la fête de la musique!

Utenfor t-banestasjonen François-Verdier ble jeg møtt av min kjære og tre av hans venner fra jobb. Videre gikk vi sammen i retning en restaurant i nabolaget Saint-Georges. Spisestedet bar samme navn som nabolaget, Le St Georges, en restaurant som ifølge han ene i gruppa (som for øvrig er født og oppvokst her i byen) serverer “byens beste småretter”.

Le

Et varmt og koselig spisested med røde mursteinvegger og høye bord. Dempet belysning, de store lyspærene hang som smykker fra taket. Jeg elsker denne stilen, så moderne og industriell. At han som anbefalte stedet allerede var kompis med alle servitørene, forundret meg ikke, sosial sommerfugl som han er.

Vi bestilte like greit halvparten av alle smårettene som stod oppført på menyen; thaibiff, marinert tunfisk, skinkekroketter, ravioli, gnocchi, pommes frites, varm camembert og croque monsieur med trøffelkrem. Hvitvin og rødvin, flere glass vann.

Etter et godt måltid, forlot vi Saint-Georges til fordel for bydelen Carmes, for å starte musikkfesten i den delen av Toulouse som både min kjære og jeg liker best. Vi danset oss forbi rockeband og reggae, forbi nittitalls-nostalgi og moderne housemusikk.

Carmes musilkfe

Videre beveget vi oss i retning Quai de la Daurade, hvor flere DJer hadde rigget seg til, hvor tusenvis av mennesker var samlet for å danse til fransk electro, til dubstep og til underground housemusikk. Her ble vi ikke værende lenge, min kjære som ikke liker store folkemengder og jeg som føler direkte ubehag rundt altfor mange mennesker på en gang. Våre venner ønsket dessuten etter hvert å dra hjem, noe som passet oss fint.

Vi avsluttet kvelden ved å se på en gruppe kvinnelige trommeslagere og deres dansere. Julien fikk tilsendt bilder fra hans foreldre, som på samme tid var på konsert for å se et Boney M-coverband i en landsby utenfor Paris.

Fête de la musique er et arrangement som tolkes forskjellig fra by til by, en fest som i Toulouse oppleves som en enorm elektrofestival med små innslag av rock og diverse annet. Folkefesten varer til langt ut på de sene nattetimer, en flott anledning til å feste til langt ut på morgenkvisten, men… Jeg har ikke lenger samme energi som da jeg var tjue år gammel, og vil nok heller vende tilbake til Montpellier neste år, for å delta på en litt mer avslappet musikkfest.

Advertisements

Hvorfor du bør bestille billetter til rock/metal-festival i Frankrike neste sommer

To år på rad har Julien og jeg skaffet oss svindyre festivalbilletter, dratt på oss t-skjorter med bandlogo, slitesterke shorts og gjørme-resistante sko. To år på rad, tre dager i strekk, har vi headbanget til nakken verket, og sunget ut til stemmen sviktet.

Ja, jeg. “Kjedelige” meg. Hun som liker å gå med sjal, perleøredobber og klassiske ullkåper. Hun som ikke liker å gjøre så mye ut av seg, og helst sitter stille og lar alle andre styre showet. Jeg ser absolutt ikke kul og rocka ut til daglig.

Senest i dag fikk jeg faktisk høre fra ei på jobb at hun ikke kunne se for seg at jeg, av alle mennesker, en gang i tiden så ut som ei fargerik nålepute, med flerfarget hår, tatoveringer og ansiktet fullt av piercinger.

Tatoveringene har jeg selvsagt fortsatt, men piercingene og de unaturlige hårfargene tok jeg farvel med for rundt ti år siden. Men musikksmaken, den er like variert som før.

Jeg kan fint slappe av til klassisk musikk det ene øyeblikket, danse til elektronisk musikk på dansegulvet det neste, og deretter headbange til kjente metal-slagere.

Ingenting får meg til å føle så sterkt som det musikk gjør. Musikk får meg til å føle tristhet, sinne, glede og adrenalin på et nivå så høyt at det oppleves som om sjelen min forlater kroppen og tar seg inn i en helt annen dimensjon.

Å dra på musikkfestival forsterker denne følelsen.

Å tilbringe flere dager sammen med flere tusen andre mennesker hvor vi alle er samlet for å hylle samme lidenskap, opplever jeg som en helt magisk følelse.

Festival-toaletter (som dessuten svært ofte mangler dopapir) og deres eviglange køer, for ikke å snakke om de lange køene for å kjøpe øl og mat, opplever jeg derimot ikke som magisk. Men disse frustrasjonsmomentene blir kjapt glemt så snar toalettet er besøkt og ølen kjøpt, og man løper bort til en av de mange scenene for å få med seg sine store idoler spille sine beste låter.

Å sove i telt er jeg absolutt ikke noe glad i, og dermed velger jeg heller hotell og pendling mellom komfortabel seng og festivalkaos. De siste to siste årene har jeg dessuten vært heldig og bodd kun en tjue minutters kjøretur unna festivalområdet.

På Download Festivalen i Paris ble jeg forresten positivt overrasket over det store, spennende utvalget i mat og drikke. Smoothies og juice fra juicebar, mojito fra mojitobar, cider fra ciderhus, spesialøl fra mikrobryggerier, blåskjell, italiensk is, thai-mat, vietnamesisk mat, franske spesialiteter, burgere, burritos og nachos, og mye mer.

I fjor var høydepunktet å se Rammstein og deres heftige sceneshow med flammer og lyseffekter. I år var høydepunktet Blink 182, System of a Down og Linkin Park. Hvorvidt jeg vender tilbake til Paris for å få med meg Download Festivalen et tredje år på rad, kommer dessverre an på min fremtidige jobbsituasjon, og muligheten for å skaffe seg en campingbil til låns.

Download er uansett ikke den eneste spennende musikkfestivalen for alle som elsker rock/metal og ønsker å ta turen til Frankrike for å headbange fra morgen til kveld.

Her er en liste over rock/metal festivaler verdt å sjekke ut i la France neste år;

Download Festival (like ved Paris) – 15. til 18. Juni 2018 <metal, punk og rock>

Rock en Seine (Paris) – 24. til 26. August 2018 <rock, pop, diverse>

Hellfest (Clisson) – 22. til 24. Juni 2018 <metal, punk og rock>

Festival de Nimes (Nimes) – 20. Juni til 19. Juli 2018  <metal, rock, hip hop og pop>

Motorcultor (Saint Nolff) – 17. til 19. August 2018 <hard metal>

BEAUREGARD (Hérouville Saint-Clair) – 6. til 9. Juli 2018 <rock og hip hop>

festival morro

maske