Vintagehandel og kjærlighetstriangel

Fridag, fredag, en formidabel formiddag fri til å finne på nøyaktig hva jeg vil, før disse beina må bære meg hjemover for å hente bagasje og løpe videre for å rekke trikken til flyplassen for å reise til Lyon. En helgetur på besøk til en venn av min kjære, en tidligere studiekamerat, vi skal besøke ham og hans ferske samboer, ei dame som en gang var “den andre kvinnen”, en affære, starten på slutten på disse hyggelige fredagskveldene med vinsmaking og fingermat sammen med ham og hans tidligere samboer, en fantastisk kvinne som nå heldigvis har funnet lykken på nytt med en annen, den nye damen har jeg aldri møtt, og nå skal vi overnatte i hennes hjem. En tåke av tabu henger over denne situasjonen, er jeg umoralsk om jeg ønsker å gi denne kvinnen en sjanse, blir det feil å være venn med begge disse kvinnene, og ikke minst med ham, synderen selv, han som ingen skulle tro var i stand til å finne på noe slikt, han virket jo så…ordentlig. Men selv de mest pliktoppfyllende, godhjertede, uskyldige sjeler kan tråkke feil.

Vi er jo bare mennesker, og det er menneskelig å feile.

Med podcast i ørene, spaserer jeg til sentrum for å ta meg en runde med handleterapi, som en eneste stor unnskyldning for å samle tankene rundt denne kinkige situasjonen, dette scenariet som passer bedre inn i en roman om ulykkelig kjærlighet og utroskap, enn i dette fredelige livet jeg ellers lever.

Jeg, som heller velger å nyte smaken av sjokolade og rødvin enn smaken av andre menn, når det stormer i hjemmet. Og adrenalinet jeg føler hver gang jeg titter rundt i små boutiques, hver gang jeg finner en skjult skatt, en genser eller en kjole med et tidligere liv, en historie.

Klær secondhand

Er det noe Toulouse kan, så er det vintage, derfor går handleturen til nettopp de gatene hvor de fleste av byens vintage og secondhand-butikker holder til.

I enkelte butikker lukter det som på loftet til bestemor, det lukter gammelt, det lukter ull, det lukter pels. Selger de fuskepels her, undrer jeg, der jeg kjenner på pelskåpene, jeg klapper dem som om de skulle vært mine kjæledyr, jeg begraver nesen min i en elegant sort pelskåpe for å komme nærmere et svar, jo, det er ekte pels, jeg legger den bort, ekte pels vil jeg ikke ha, jeg går videre.

En annen butikk har et bredt utvalg av fine hatter i ulike farger, store belter, skinnsko, briller og hansker. Hattene står oppstilt på rekke og rad, de gir meg lyst til å kjøpe meg ny, selv om jeg allerede har skapet fullt av nettopp slike hatter. Du bruker dem jo aldri, hører jeg stemmen til min samboer si, som et ekko i hodet, du bruker dem aldri, de samler støv, de tar opp verdifull skapplass, sier han, jeg går videre.

Neste butikk jeg besøker, har fylt opp en hel vegg med kofter og ullgensere i ulike mønstre og alle regnbuens farger. Jeg trenger noe nytt og varmt, noe som kan bli med meg på juleferie til Norge. En lilla kofte med mønster av sorte snøfnugg, den skiller seg ut, denne liker jeg, denne må jeg prøve. Den sitter som støpt, som om den allerede hadde vært min hele tiden, strikket for meg, ment for min kropp, min og ingen andre sin. Jeg kjøper den, og går videre.

Den siste butikken jeg nysgjerrig titter innom, ser bitteliten ut fra utsiden, men strekker seg over hele to etasjer. Opp en solgul trapp, som står i sterk kontrast til de snøhvite veggene, finner jeg et par med stilige cowboy-boots i sort skinn med nydelige broderier, et rødt hjerte med vinger, svevende på en sky. Størrelsen passer meg ikke, dessuten vet jeg ikke hvilken anledning jeg kunne brukt dem til, samtidig hører jeg hans stemme i mitt hode, han lurer på hva i alle dager jeg skal med slike boots, jeg er jo ikke sørstatsjente, han ler, hodet mitt fylles med et ekko av hans latter, jeg går ut, jeg går på kafé.

På en cupcake-kafé som heter Cup N Cake, et koselig lite sted med fin lyserosa tapet og hyggelig betjening, drikker jeg en litt for sterk kaffe latte og spiser en altfor god banoffee cupcake med deilig klissete karamell, tykk og god smørkrem, skiver av fersk banan og smakfull kakebunn. Med kun én liten handlepose på slep, den lilla koften, kan man ikke si at jeg har latt meg selv bli ledet altfor langt inn i fristelse.

Cupcake

Om jeg så ville blitt fristet til å kjøpe ny hatt, nye boots eller en fargerik ullgenser, ville nok min kjære blitt en smule gretten, og skapet ville blitt fullere enn fullt.

Men, det finnes verre ting for et forhold enn et altfor fullt klesskap.

I motsetning til dem vi skal besøke, har i det minste hverken jeg eller min kjære, såvidt jeg vet, så langt, hatt noen skjeletter i dette skapet vårt.

Vintage

 

Advertisements

Motemuseum og sørvest-fransk arkitektur i Albi

Etter planen, skulle vi bare pakke sakene, rydde opp etter oss selv og levere tilbake nøklene til eierne av det nydelige Airbnb-huset vi har leid for helgen. Men, ting går ikke alltid som planlagt.

Eierne bor vegg i vegg med huset de har valgt å leie ut til turister på besøk i denne spennende regionen. Nøklene, i tillegg til 10 euro i obligatorisk turistskatt, ligger klart på spisebordet. Bilen er i ferd med å bli fullastet med bagasje, og alt som har blitt kjøpt inn av lokal vin, fransk whiskey fra et lite destilleri noen kilometer unna huset, diverse kaker og andre matvarer fra lokale delikatessebutikker.

Plutselig kommer hun løpende mot oss, damen som eier huset sammen med sin kjære. Hjelp, roper hun. Mannen min har fått et illebefinnende!

Min kjære, foreldrene hans og jeg, løper bort til innkjørselen for å hjelpe den stakkars mannen. Han ligger på gresset, med ansiktet vendt mot sola, halvåpne øyne. Han er blek. Min kjære og hans far, hjelper mannen opp og bærer ham inn i huset, hvor den skjøre kroppen legges på sofaen, sidelengs, med puter støttende under hodet. Hans kone ringer etter ambulanse, og vi tilbyr oss å bli værende sammen med dem frem til ambulansen kommer. Hun takker beskjedent nei, ønsker oss en god tur videre, og sier unnskyld for at oppholdet ikke fikk en fredeligere avslutning. Vi ønsker dem begge lykke til, og håper mannen hennes kommer raskt til hektene igjen.

En liten kjøretur langs smale landeveier fører oss til den sjarmerende byen Albi, en by som foreldrene til min kjære falt pladask for, da dem for to år siden dro på besøk til denne byen som del av en større bilferie gjennom sørvest-Frankrike. Byen minner litt om Toulouse, med sin sørvestlige arkitektur, alt fra broer til katedral til byhus og markedshall, alt bygget i rød murstein.

Vi spaserer langs en av byens flere broer, og nyter den billedskjønne utsikten som akkurat nå er på sitt aller vakreste, med klar blå himmel og sol som i vannet danner nydelige refleksjoner av hus, bro og byens katedral. I det klare vannet ser vi også noen enormt store fisker, som vi alle prøver å gjette hvilken art tilhører. Moren til min kjære peker, og sier bestemt at det ikke kan være noe annet enn hai. Vi andre mener det er maller. Hai er det hvertfall ikke.

IMG_20181003_142219_794

Vi forlater broen, utsikten og de enorme fiskene, til fordel for valnøttkakehandel på innendørsmarkedet i sentrum. Etter å ha kjøpt kake, besøker vi den store Sainte-Cécile katedralen, som sies å være verdens største bygning bygget i murstein. Katedralen har dessuten fått plass på UNESCO’s verdensarvliste, og anses som selve hovedattraksjonen i Albi.

Katedral

Videre spaserer vi langs de mange små gatene, tar bilder og nyter stillheten som fyller gatene på en rolig søndag som denne. Nå er det dessuten lunsjtid, så de fleste lokalbeboere sitter nok ved et bord et eller annet sted og skåler med noe godt i glasset. De koser seg med deilig mat på en av byens mange restauranter, og prater sikkert om lørdagens festligheter og mandagens bekymringer. Noen prater sikkert om barna sine og hvordan det nye skoleåret har tatt dem imot, mens andre prater om rapporter man må få unnagjort og kolleger som gjør seg vanskelige. Det finnes sikkert noen som ikke prater i det hele tatt. Ja, man har jo dem som spiser alene, slik som jeg gjør av og til. Men støtt og stadig ser jeg også ektepar eller kjærestepar som spiser sammen, uten å prate med hverandre. Noen taster på mobiltelefonen, andre sitter med hodet bøyd og pirker i tallerkenen sammen med en partner som enten gjør det samme, eller titter rundt i rommet etter noe mer spennende å feste blikket på.

IMG_20181003_143329_155

Lunsj vil også vi ha, og blir henvist til et rundt bord til fire personer, på restauranten Le Papillon, som betyr “sommerfuglen” på fransk. Vi bestiller hvert vårt tre-retters måltid, og en flaske rødvin på deling. Jeg spiser salat med chèvreost til forrett, biffspyd til hovedrett og tiramisu med appelsinkrem til dessert. Salaten er en typisk fransk klassiker og skuffer aldri, mens hovedretten synes jeg er litt for tørr med overstekt kjøtt og ingen saus. Desserten kunne jeg derimot spist flere porsjoner av, så deilig som den smaker.

Tiramk

Mennene plasseres deretter på pub, fordi, som en siste (og beste) aktivitet i Albi, drar jeg og moren til min kjære på Musée de la Mode, et privateid museum dedikert til fransk mote gjennom flere epoker, med utstilte antrekk fra 1700-tallet til i dag. Visitten er guidet av museets eier, en mann lidenskapelig opptatt av motehistorie og vintage-tøy. Vi lærer at kvinner på 1800-tallet brukte korsett, selv mens dem gikk gravide. Og at hestevogner på denne tiden hadde høyt tak nettopp for å få plass til kvinnenes overdrevent høye hårfrisyre. Vi lærer at kvinner måtte ty til kreative løsninger for å få pynte seg på 40-tallet, siden tekstilene, metallene og knappene de vanligvis ville brukt, ble forbeholdt militære uniformer og våpenprodukjon.

Motemi

Vi forlater museet med store øyne og boblende entusiasme. Jeg vil fortelle min kjære absolutt alt hva jeg har lært, sier jeg til hans mor. Hun er like fascinert som meg, og ønsker å besøke museet atter en gang under en senere anledning.

Vi henter mennene våre og spaserer rolig mot bilen. Vi krysser en gate full av rosa paraplyer til ære for rosa sløyfe kampanjen. Jeg stopper opp et lite øyeblikk for å ta bilder av alle paraplyene, nedenfra og opp.

I dét vi ankommer bilen, mottar vi en melding fra Airbnb-vertinnen. Alt står bra til med hennes mann.

Albi iftll

Katedral