Fra pinsemandagen i landsbyen Penne

En pust i bakken og en pause fra bylivet, vi liker å rømme til gamle landsbyer, steder hvor man nesten skulle tro at tiden har stått stille siden middelalderen.

Etter å ha skrevet to innlegg om pinsesøndagen tilbrakt i landsbyene Puycelsi og Castelnau-de-Montmiral, og etter et opphold på vingården Château Adélaïde, beveger jeg meg videre til pinsemandagens to landsbybesøk.

Som nevnt tidligere, departementet Tarn er rikt på bevarte skatter fra middelalderen. Med muligheten til å kjøre rundt på en liten oppdagelsesferd, lot vi ettermiddagen lede oss ut på et siste eventyr før tiden var inne for å dra hjem igjen til Toulouse.

En landsby som heter Penne, akkurat som pastatypen, ble dagens første besøk. Landsbyen er riktig nok ikke oppkalt etter pastaen. Navnet kommer fra det occitanske ordet Pena, som betyr fjær. Kommunevåpenet er en hyllest til sitt navn, en stor gullfarget fjær mot en himmelblå bakgrunn.

Landsby

Penne er som de fleste andre middelalderlandsbyer i nærområdet, bygget oppover en fjellknatt med utsikt mot skog og grønt terreng. Bygget langs den bratte toppen av en klippe, speidende utover landsbyen, ligger selve kronen på verket, det historiske slottet Château de Penne. Et slott som gjennom tidene har vært mål for en rekke angrep, under Albigenserkorstoget, Hundreårskrigen mellom England og Frankrike, og De franske religionskrigene mellom katolikkene og protestantene.

Château de Penne ble etter flere angrep delvis lagt i ruiner, bortglemt og forlatt i over 400 år, frem til 1902 da slottet ble klassifisert som et historisk monument og så starten på restaureringen av det som flere tiår senere skulle bli landsbyens viktigste severdighet.

I år er det faktisk 10 år siden slottet åpnet for publikum, et jubileum som skal feires fra ellevte juli til tjuetredje august med kalligrafiverksted og underholdning for store og små.

Da Julien og jeg ankom Penne, gikk vi målrettet i retning slottet, et blikkfang fra flere kilometers avstand. Vi hadde et ønske om å starte landsbybesøket med en tur innom den historiske hovedattraksjonen.

Til vår store skuffelse holdt slottet stengt, noe vi forsåvidt burde ha regnet med på en helligdag som denne. Vi måtte derfor nøye oss med å beundre slottet fra en viss avstand, før vi trasket videre for å besøke resten av Penne. Nedover en gate, gjennom enda en gate, smale gater fra en annen tid, steinhusbebyggelse i middelaldersk sjarm.

Sainte Catherine

Vi besøkte Église Sainte Catherine i sentrum av landsbyen, en kirke opprinnelig bygget på 1200-tallet i occitansk gotisk stil, og deretter restaurert på 1500-tallet etter å ha blitt utsatt for store ødeleggelser under religionskrigene, hvor også kirkeklokkene ble revet bort (og kastet i en brønn).

Sainte Catherine kirke

Videre spaserte vi fra gate til gate, sammen med andre turister med fotoapparat på slep. Vi overhørte to eldre mennesker, en mann og en kvinne, naboer, stå og prate utenfor ytterdørene til sine hjem, mannen spurte kvinnen hvorfor det var så mange mennesker i landsbyen akkurat denne mandagen, ukjente mennesker. Andre pinsedag og langhelg, minnet kvinnen. Ah, oui, Lundi de Pentecôte.

Deres samtale fikk meg til å tenke, til å lure på hvordan det måtte være å bo i en landsby som fylles med turister hver eneste sommer, fra juni til september, turister som fotograferer og poserer foran huset ditt, tar bilder av hagen din, turister på rekke og rad som spaserer nedover gata du bor i, forelsker seg i gata di, og bryter ut kommentarer som wow, dette er som hentet fra et eventyr!

Turister som meg.

Middelalderlandsby

Etter vårt lille opphold i Penne dro vi videre til en annen landsby, ukas siste landsbybesøk og dagens største høydepunkt, vakre Bruniquel som hviler over en nydelig valmueeng, et rødt blomsterhav, rød som min lange blomsterkjole, en morsom tilfeldig match.

Rød kjole

Frankrike

 

Advertisements

En dag i Mirepoix og tips til fremtidig reiserute

Etter å ha overnattet i jurt i den skjønne sørvestfranske naturen, tok vi oss en tretti minutters kjøretur videre sørover, over grensen fra vårt departement Haute-Garonne til Ariège og foten av fjellkjeden Pyreneene, en route til den nydelige lille byen Mirepoix.

Relativt ukjent for de fleste nordmenn, Mirepoix er en sørfransk perle som årlig tiltrekker seg både franske og internasjonale turister, flere av dem fra Storbritannia. Byen besøkes av mange som del av en lengre bilferie gjennom sørvestlandet, til verdensarvstedet Carcassonne (47 km sørvest for Mirepoix) og andre historiske småbyer.

Mirepoix bilder

Den lille middelalderbyen Mirepoix ble gjenoppbygd på 1200-tallet etter å ha blitt rasert av en flom, og er i dag en nasjonal kulturskatt med sitt flotte torg omkranset av sjarmerende små hus i bindingsverk og sin bevarte middelalderport.

Middelalderport

Med landegrensene fortsatt stengt, og restriksjoner som kun tillater oss som bor i Frankrike å reise innenfor 100 kilometers radius fra våre hjem, var både torget og alle de små sentrumsgatene omtrent folketomme da vi ankom Mirepoix. Med speilreflekskameraet i hendene, så jeg på dette som en gyllen mulighet til å fotografere de sjarmerende bygatene uten å være til bry for forbipasserende.

Fransk landsby

Vi parkerte like foran den gotiske Saint-Maurice katedralen, og spaserte videre til det historiske torget hvor flere av byens butikker og restauranter holder til. Overrasket ble vi begge, da vi så flere mennesker bestille hvert sitt glass vin fra en vinbar på torget. Flere bord stod plassert ute på torgplassen med flere meters avstand fra hverandre, alle stoler var fjernet for å respektere myndighetenes restriksjoner. Aldri vil man kunne nekte franskmenn å nyte et glass hvitvin eller rosé under solfylt himmel, det vil alltid finnes et smutthull.

Vinbar

Også vi ble forført av tanken på et første besøk på vinbar siden mars måned. Med solbriller og hatt, med nydelig vær og vakre omgivelser, begge var vi lykkeligere nå enn vi hadde vært på lenge. Jeg bestilte et glass fruktig hvitvin til ham og rosévin til meg, vi skålte for denne umiddelbare feriefølelsen, vi skålte for dette normale og bekymringsfrie øyeblikket, vi skålte for fremtiden, hva nå enn den ville bringe, livet begynner endelig å se lysere ut igjen.

IMG_20200526_150138_977

Torg

Avslutningsvis ønsker jeg å dele mitt personlige forslag til en fin reiserute med Carcassonne og Mirepoix på agendaen, en idé til neste år for dere som bor i Norge? 

Om du reiser fra Norge og ønsker å leie bil i Frankrike, fly til Toulouse og start turen herfra.

Ta gjerne en spasertur langs Canal du Midi og en tur til den nydelige parken Jardin Japonais, en tur innom Capitole er et must, basilikaen Saint-Sernin og Jakobs Kirke er også verdt et besøk, avslutt gjerne kvelden ved Quai de la Daurade for å få et glimt av den flotte utsikten mot Pont Neuf og kapellet som tilhører det gamle La Grave-sykehuset.

Fra Toulouse, kjør videre nordøstover til Gaillac for å besøke Saint Michel-klosteret som også huser byens turistkontor (Office du Tourisme – Accueil de Gaillac Abbaye) hvor man helt kostnadsfritt inviteres til en liten vinsmaking. Selv elsker jeg både rødvin og musserende fra Gaillac, rimelig er det også!

Fra Gaillac, kjør videre til middelalderlandsbyen Cordes-sur-Ciel, en nydelig liten landsby bygget i høyden over Cerou-dalen, kjent for sin gamle historie og sine mange festivaler og arrangementer på sommertid.

Videre anbefales verdensarvstedet Albi, byen kjent for den vakre Saint-Cécile katedralen. Besøk hagen til Berbie-palasset og museet Toulouse-Lautrec, gjerne også Le Jardin du Cloître Saint Salvi (klosterhagen i sentrum).

Fra Albi, kjør sørover til enda et av Frankrikes mange verdensarvsteder, til den historiske festningsbyen Carcassonne.

Og til slutt, fra Carcassonne til nydelige lille Mirepoix, og videre vest-eller sørover til Pyreneene om du ønsker deg lange fotturer og overnatting på fjellet, eller østover til strendene på utkanten av Narbonne og Perpignan om du foretrekker badestrender, havnekafeer og late dager i sola.

Gul topp

Tønne

Handlegate

 

 

En fortryllende dag i de vakre landsbyene Larressingle og Fourcès

Vårt lille helgeeventyr i Gers fortsetter, vi har hentet fine forslag til små landsbybesøk fra nettsiden til foreningen Les plus beaux villages de France (Frankrikes vakreste landsbyer), flere av disse sjarmerende småstedene ligger innenfor en radius av tjue kilometer fra hvor vi befinner oss nå. Om vi bare hadde hatt mer tid til å utforske så mye som mulig, skulle vi gjerne tatt oss en tur innom alle de vakreste landsbyene i Gers; Lavardens, La Romieu, Montréal, Sarrant, vi prioriterer for denne gang å besøke Larressingle og Fourcès.

Nå skal vi kose oss med hyggelige spaserturer gjennom to pittoreske landsbyer, fotografering av historisk arkitektur, avkobling med et glass forfriskende drikke på utekafé i nydelige omgivelser, før innsjekk på nytt overnattingssted, før enda mer bading i nok et svømmebasseng, før vinsmaking hos den store kjente produsenten UBY står for tur, ettermiddagen har vi planlagt fra punkt til prikke.

Befestet middelalderlandsby

Min kjære og jeg forlater Saint-Pierre katedralen, statuen av de tre Musketerer og alt annet som finnes i Condom, den fine byen med navnet som får de fleste turister til å humre. Videre kjører vi 5.9 kilometer vestover, til den befestede middelalderlandsbyen Larressingle, den mest besøkte destinasjonen i Gers-departementet.

Larressingle

215 innbyggere bor i denne bittelille landsbyen som ble grunnlagt tidlig på 1100-tallet, en historisk perle som ofte blir omtalt som “lille Carcassonne”, en mindre utgave av den kjente festningsbyen som er å finne på UNESCOs liste over verdensarvsteder, en by som ligger 214 kilometer nordøst for Larressingle.

Lille Carcassonne

Vi spaserer gjennom landsbyen, innenfor de høye veggene, en tidsreise som fører oss tilbake til middelalderen, om man ser bort ifra den moderne iskiosken, kafeen og suvenirbutikken som holder åpent til glede for alle turistene som er kommet på besøk.

Middelalderlandsby

I suvenirbutikken titter vi på smykker, sverd og andre gjenstander i middelaldertema, drikkebegere og kostymer inkludert. Utenfor landsbyens vegger finnes en butikk som selger lokalprodusert Armagnac, noe som umiddelbart fanger vår interesse, da vi ønsker å kjøpe med oss denne sofistikerte drikkevaren hjem til Toulouse, en flaske som kan settes på hylla og bli stående til pynt, uåpnet, helt til vi får julebesøk av våre nærmeste, slik at vi sammen kan ha noe å kose oss med til kaffen, etter et realt festmåltid.

I butikken er det produsenten selv, ei eldre dame som snakker med høyt volum og kjapt tempo, som inviterer oss til å smake de forskjellige årgangene hun har å tilby. Som forventet, foretrekker vi den eldste, som også er den dyreste, en 1990-årgang, akkurat som Julien. Flasken pakkes ned i bagasjen, før vi drar videre til neste destinasjon, den vakre landsbyen Fourcès, som ligger 10 kilometer nordvest for Larressingle.

Fourcès, en gammel landsby med historie helt tilbake til 1068, et sted som England og Frankrike kjempet for å få eierskap over, helt frem til 1500-tallet. Landsbyen er bygget som en sirkel, med hus, restauranter og butikker tett i tett, en rund liten park fyller sirkelens midtpunkt, en park som i dag ser ut til å bli flittig brukt av de lokale pétanque-spillerne i Fourcès.

Landsby

Vi finner oss et bord på en utekafé hvor vi slapper av i skyggen mens sola steker med sine 34 varmegrader. Et glass rosévin og en karaffel fylt med vann, jeg er så glad, så lykkelig over å være her i disse vakre omgivelsene. Inspirert blir jeg på steder som dette, disse to idylliske landsbyene, her kunne jeg blitt sittende med penn og papir eller med tastaturet foran meg, skrevet lange historier, fotografert og selvrealisert, fortsatt må jeg klype meg selv i armen for å innse at jeg ikke drømmer, at jeg faktisk bor i dette landet, at disse nydelige landsbyene bare er en to timers kjøretur unna mitt hjem i Toulouse.

Noen fine øyeblikk fra Fourcès…

F

Gatenavn

Og fra Larressingle…

Sommerkjole

Middelalderlandsbyer

Larressingle