Jeg elsker denne byen og alt den gir meg

To dager har gått siden vi kom hit, til denne fantastiske byen jeg snart kan kalle mitt hjem. En by full av liv, full av smilende mennesker, en by full av muligheter.

Politibetjente som smiler og ønsker deg en god dag. Servitører som vitser og ler. Butikkansatte som pakker varene for deg, for å gi best mulig service. Baristaer som kommer innom bordet ditt for å høre om alt står bra til, om kaffen falt i smak.

Det høres ut som et eventyrland. Som Kardemommeby eller Mummidalen. Noe som ikke eksisterer. Men jo, det gjør det faktisk.

Det kommer nok en dag hvor vi vil oppleve sinne, frustrasjon, frykt eller tristhet her også. Men jeg tviler på at det kommer til å bli på samme nivå som i hovedstaten.

Mennesker her har en mye mer avslappet (og optimistisk) holdning til livet. Og så hjelper det kanskje litt at været her nede er langt mye bedre enn i Paris?

Ah, her sitter jeg i morgenkåpen min og drømmer meg bort.

Vil det bli lett for meg å få nye venner her?

Burde jeg melde meg på et eller annet kurs for å bli kjent med andre mennesker (utenfor jobb)? Matlagingskurs? Dansekurs? Yoga? Språkkurs?

Alle disse sommerfuglene i magen er en god bekreftelse på hvor mye jeg gleder meg til å få flyttet alle sakene mine ned hit.

Ah, det føles som å være…forelska. Kan man virkelig bli forelska i et sted?

Toulouse kalles la ville rose, som betyr “den rosa byen”. Dette på grunn av byens mange bygninger laget av rød teglstein, noe som kjennetegner denne vakre byen i Sør-Frankrike.

Når mørket faller, lyser byen opp. Bygninger og gatelys stråler om kapp, og byens mest kjente bro Pont Neuf (Nybrua) danner en nydelig refleksjon i vannet. Atmosfæren er bare helt…magisk.

Ja, dette er la vie en rose.

nybrua

toulouse gate

marked

god morgen

nattestid

kunst

natt byliv

rosa morgenkåpe

 

 

Advertisements

Derfor er jeg mer lykkelig av å bo her enn i Norge

Selvsagt savner jeg Norge. Uten tvil.  Jeg savner å spise rykende ferske (eller oppvarmede frosne) kanelboller og skolebrød på kafé, mens jeg titter ut vinduet og ser på folk som passerer meg og trikken som kjører forbi, i Oslo.

Jeg savner å vandre fra bod til bod og smake på ulike småretter mens jeg nyter livet (og noe godt i glasset) på Gladmat-festivalen, i min kjære hjemby Stavanger.

Jeg savner å gå tur i skogen, spise Kvikklunsj og drikke litervis av Tine iskaffe.

Jeg savner å høre alle de ulike dialektene, dra på hyttetur og grille med engangsgrill.

Jeg savner fossefall, fjorder og våre mange vakre fjell.

Jeg savner familien og venner og alle jeg har mistet kontakt med etter at jeg dro.

Likevel er jeg mye mer lykkelig her i Frankrike enn jeg noen gang har vært hjemme i Norge. Ikke bare fordi jeg elsker å snakke fransk, kjæresten min er fransk og franske makroner smaker best i Frankrike. Men…

Å bo i Frankrike gjør meg lykkelig fordi…

  • Bondemarked er triveligere enn å handle på butikken. Uansett hvor i landet du befinner deg, vil det flere ganger i uka være mulig å handle økologisk frukt og grønt, juice, ferske bakervarer, ost, kjøtt – og nydelige blomster, på store, varierte bondemarked (fra tidlig på morgenkvisten til utover ettermiddagen). Et av mine fineste minner fra Paris er for eksempel en gang da jeg hadde vært ute på byen med ei venninne, og overnattet hos henne. Kjæresten hennes (som er bestevennen til typen min) valgte å bli hjemme, og sto opp tidlig for å handle på markedet. Venninna mi og jeg våknet opp til fersk frukt, ferskt brød og blomster som ventet på oss på kjøkkenet. Kun min egen type klarer å gjøre meg gladere enn det der! blomster
  • Paris er så stort, så spennende, så annerledes. Selv om jeg har valgt å forlate hovedstaten til fordel for Toulouse i Sør-Frankrike (selv om vi ikke enda er på plass der nede), så kommer Paris alltid til å ha en plass i hjertet mitt. Jeg har jo tross alt bodd der i over 2 år og opplevd alt fra språkskole, jobb, nye venner, uteliv, restauranter, cabaret, teater, kino, shopping, monumenter, muséer, gallerier og ja, alt. paris utsikt
  • Å reise på ferie innenlands er like spennende som å reise utenlands. Frankrike er et land med mye variasjon. Vil du tilbringe en langhelg eller en uke på et koselig høyfjellshotell med peis og pjuskepledd, kjøre slalom og spise fondue eller raclette? Dra til Alpene. Vil du besøke koselige små byer hvor alle hus minner om dem man finner i eventyr (og i Skjønnheten og Udyret)? Dra til Alsace. Vil du på badeferie? Dra til for eksempel Cabourg eller luksuriøse Deauville i nord, eller til Nice og Cannes i sør. Vil du besøke vingårder, slott og historiske monumenter – dra hvor som helst i landet, gjerne til det fantastiske Loire distriktet. alsace regionen
  • Maten. Trenger jeg å si noe mer? Jeg har lagt på meg 10 kilo etter at jeg flyttet hit. Og det er virkelig en bittersøt følelse. Kaker, desserter, sjokolade, ost. Det er mine store synder, men fy faen (unnskyld språket) så digg det er å synde, i så fall. I tillegg til at hvert distrikt i Frankrike har sin sjarm og sine særpreg, er også maten og regionale spesialiteter totalt annerledes fra sted til sted. franske kaker

Selfølgelig, å bo her har sine ulemper på samme måte som det har sine fordeler. Dette landet er på ingen måter perfekt. Det er det ingen land som er. Men det er her jeg har funnet lykken. Og det er det denne bloggen handler om. Lykke.

cabourg stranden

tulipaner frankrike

 

Hvordan jeg ble en bedre person av å reise alene – og tips til deg som vil, men ikke tørr

“Hva?! Skal du reise til New York…alene?!”

Denne reaksjonen ble en gjenganger blant både kolleger, venner og familie, da jeg fortalte dem at jeg skulle reise til den Amerikanske storbyen helt på egenhånd.

På den tiden bodde jeg allerede i USA, i Florida. Derfor var ikke en to timers flytur opp til Manhattan en spesielt skremmende utfordring. Den skumle delen kom etterpå. Tanken på å besøke en såpass stor by helt alene, ville sannsynligvis få meg til å føle meg liten, ensom og svært, svært fremmed.

Men slik var det faktisk ikke. Ikke i det hele tatt.

Jeg hadde det nemlig dritgøy. Ja, helt alene!

Var det fordi jeg er naturlig innadvendt og ikke har noe problem med å tilbringe tid alene med meg selv og mine tanker? Eller var det fordi vi som mennesker har blitt oppdratt til å tenke at ferier er forbeholdt vennene dine, kjæresten din og familien din? Er det fordi vi lever med en frykt for det ukjente, og en frykt for å bli utsatt for noe grusomt om man befinner seg på et helt nytt sted, uten et personlig nettverk?

Ikke vet jeg.

De fire dagene i New York var uansett starten på en helt ny, uavhengig livsstil og et bedre selvbilde. Dette var den terapien jeg ikke visste at jeg trengte – mot usikkerhet og nedstemthet. Ja, jeg ble faktisk mer lykkelig av å reise alene!

Endelig kunne jeg gjøre alt som jeg ønsket å gjøre, mens jeg var ute på reise. Jeg behøvde ikke lengre å ta hensyn til andre mennesker sine spisevaner, dietter, interesser, rutiner og døgnrytme.

Ikke var jeg lenger avhengig av å vente på at andre kunne ta seg fri, før jeg kunne dra ut i verden, heller!

I New York tok jeg en guidet tur rundt Manhattan, handlet bøker fra bokhandlere, spiste massevis av lokal gatemat, vandret gjennom Central Park og handlet klær fra secondhand-butikker.

(Guiden tok et par bilder av meg. På den tiden jeg kun hadde mobilkamera til bilder, og streker til øyenbryn…)

new york lol

Noen måneder senere reiste jeg alene til Boston, deretter  Washington DC, Minneapolis, Chicago, Savannah, Denver, San Francisco, Los Angeles og til slutt til San Diego. Siden jeg uansett var singel, føltes det dessuten helt greit å oppleve alle disse tingene på egenhånd.

Nå som jeg har samboer, er ikke tanken på å reise fra land til land og stat til stat, noe jeg kunne tenke meg å gjøre såpass flittig som jeg gjorde den gang da.

Tidligere i år tok jeg meg likevel friheten til å besøke Pisa i Italia, Girona i Spania og Narbonne i Sør-Frankrike uten noen andre enn Skybert på slep, ei uke da kjæresten var bortreist og jeg klødde i hele kroppen etter å få tilfredstilt vandrelysten min.

(bildet under er fra Narbonne)

narbonne frankrike

Å reise alene er likevel ikke noe man gjør helt uten forholdsregler.

Ønsker du å reise alene er det nemlig viktig å…

  1. Fortelle dine nærmeste hvor du skal, hvilket hotell, hostel eller Airbnb du har reservert, og hvilket klokkeslett du har beregnet ankomst og retur.
  2. Ikke vandre ute i mørket alene (sent på kvelden). Det greieste er å stå opp tidlig, få fullt utbytte av dagen og legge seg tidlig igjen.
  3. Vær forsiktig med hvem du stoler på. Ja, jeg må innrømme å ha dratt på Tinder-date i mangel på noe bedre å gjøre mens jeg har vært ute å reist, men i en såpass sårbar situasjon hvor man er fremmed i en ny by, kunne det aldri falt meg inn å dra hjem til noen eller invitere noen med til hotellrommet mitt.
  4. Orienter deg. Det er lett å gå seg vill, spesielt hvis GPS’en ikke funker helt som den skal, og da er det lurt å ha et by-kart i lomma/vesken. Det er heller ikke dumt å spørre folk om veien, om du skulle være usikker.
  5. Hold verdisakene dine godt skjult. Å veive med penger, dyre gadgets og luksuriøse merkeklær og smykker, bør du styre unna. Med mindre du ønsker å tiltrekke negativ oppmerksomhet. Et av mine kjære familiemedlem fikk skulderen knust og ble rundstjålet, fordi han ikke tenkte seg om før han dro opp en svær bunke med sedler, og samtidig hadde et dyrt kamera hengende rundt halsen.
  6. Putt verdisaker ned i en lomme utilgjengelig for klåfingra tyver. Jeg reiser stort sett alltid med samme håndveske. Den er full av “hemmelige” lommer som er vanskelige å nå. Den eneste gangen jeg har fått lommeboka mi frastjålet, var da jeg brukte en helt annen veske – på lokaltoget hjemme.

Hvordan pakker man til en slik tur?

Har du aldri reist alene før, anbefaler jeg at du starter med en 2-4 dagers tur til en destinasjon ikke altfor langt unna. På denne måten får du teste ut om dette er noe for deg eller ikke, uten at du risikerer å få panikkanfall og angre deg ihjel. Jeg kjenner enkelte som har hoppet rett ut i en 4-8 måneders backpacking-tur som sin første reise alene, men selv kunne det aldri falle meg inn å hoppe fra et stupebrett uten å dyppe tærne i vannet først. Smak og behag!

Å pakke til en 2-4 dagers tur:

Jeg pakket med meg speilrefleks-kamera (dette hadde jeg ikke i USA), laptopen min, en god bok (fordi det er kleint å spise på restaurant alene uten bok eller laptop), ladere, komfortable sko og et par antrekk på skift.

Nå er det vel bare for meg å ønske deg en riktig god tur!

(Bilder fra ø.v: San Diego, Beverly Hills, San Francisco, Chicago, Washington DC og Boston)

 

 

Hva er en “digital detox” og hvordan kan det gjøre oss lykkeligere?

I Januar reiste jeg til Marokko for å delta på et kurs i markedsføring for digitale entreprenører. Alle kursdeltagere ble tildelt hver sin bungalow som tilhørte en stor, nydelig villa – hvor selve kurset og foredragene ble holdt. Etter planen skulle alle kursdeltagere gjøre en god del research, oppdateringer på sosiale medier og lage egne reklamesnutter (noe jeg ikke har peiling på for fem øre) som senere skulle drøftes og gis tilbakemeldinger på. Slik ble det absolutt ikke.

kurs

Internettet fungerte ikke, og siden vi var utenfor Europa, kunne jeg heller ikke benytte meg av 4G på telefonen min. For en gjeng nett-avhengige kvinnfolk (og to menn) var dette mildt sagt krise. Nærmeste Wi-Fi tilgang var en tjue minutters kjøretur fra villaen, hos diverse kafeer og restauranter i sentrum av Essaouira, en havneby i vest-Marokko.

Videosnutter, sosiale medier og generell kontakt med venner og familie (mamma trodde for eksempel at jeg hadde blitt kidnappet av terrorister) ble det derfor ingenting av.

I stedet skjedde noe totalt uforventet.

Vi tok oss mer tid til å se hverandre, lytte til hverandre, prate med hverandre, og observere alt det fine rundt oss.

Vi satte oss på terrassen med hver vår kopp mynte-te, beundret den fine solnedgangen og pratet, lo og hørte på musikk. Etter hvert som timene (og dagene) gikk, ble abstinensene mindre og mindre, og jeg følte meg både mer uthvilt, lykkelig og virkelig “til stede”.

solnedgang

Alle var enige om at dette faktisk bare gjorde oss godt. Kursholderne ville til og med sette en såkalt “digital detox” på programmet for fremtidige kurs, da det fungerte effektivt som et middel for å få oss til å virkelig  tenke selv – uten noen form for distraksjon.

Mellom oss, ble vi alle enige om å selv fortsette med en slik detox i ny og ne, i vårt daglige liv. Og det anbefaler jeg alle andre også å gjøre.

marokko

Hvordan påvirker en “digital detox” humøret – og personlig lykke?

  • Bedre selvtillitt. Sosiale medier, da spesielt Instagram, bidrar til å  både bygge deg opp og dra deg ned i søla. Det er lett å bli avhengig av “likes”, og det er like lett å bli trist fordi man ikke får nok av dem. I tillegg er det fort gjort å sammenligne seg selv med andre og la misunnelsen ta overhånd. Ta en god pause fra å scrolle deg gjennom bilde etter bilde av pene mennesker du ikke kjenner, og fokuser heller på deg selv!
  • Mer tid til..alt. Det er utrolig hvordan produktiviteten når nye høyder så fort man mister tilgang til internett. Bare tenk på all den tiden du sløser bort på å ta BuzzFeed-tester (à la “hvilken pizza er personligheten din?” eller “hvilken McDonald’s meny gjenspeiler ditt sexliv?”), lese meningsløse artikler (og ihjel-trollede kommentarfelt) og se på katte-videoer på YouTube. Nettopp.
  • Du vil reflektere over livet. Fokuset ditt blir flyttet bort fra meningsløst pjatt. Tenk hvor fint det er å kunne sette seg ned og tenke på alt og ingenting. Hvem du er, hva du vil her i livet, hvordan du ønsker å tilbringe resten av uka, hvem du ønsker å tilbringe tiden din sammen med. Igjen, produktiviteten – og kreativiteten – når nye høyder.
  • Du legger merke til alle de små tingene. En vakker solnedgang eller stjernehimmel, en sommerfugl som flakser forbi, en hyggelig nabo som smiler og hilser på deg, en fet bil som kjører forbi, en fin kjole i et butikkvindu, en fristende kake fra et konditori. Husker du hvor magisk det føltes å se og oppleve alle disse tingene som barn? Slik er det fortsatt, så lenge du tillater deg selv å se verden med observante, nysgjerrige øyne.

Når man holder fast – for kjærligheten

Inneholder reklamelenke

Uten deg, ville mitt liv sett totalt annerledes ut.

På både godt og vondt.

Uten deg, ville jeg ha bodd et helt annet sted og gjort helt andre ting.

Kanskje ville jeg til og med sett litt annerledes ut.

Færre kilo på kroppen, tyngre sminke, varmebehandlet og sprayet hår.

Bare, i tilfelle jeg kom til å møte på en kar som deg.

Uten deg, ville jeg ha bodd i en helt annen by og hatt en helt annen jobb.

Faste rutiner, andre bekymringer.

Nye regninger, gamle vaner.

Uten deg, ville jeg ha sett alle filmer og serier jeg ønsket å se på Netflix.

Og ingen av dem som jeg har sett, på grunn av deg.

Uten deg, ville jeg ha lært enda et nytt språk i enda et nytt land.

Blitt kjent med en ny kultur, en annen kultur enn din.

Kanskje ville jeg skrytt av alt jeg kan, alt jeg har lært av deg.

Kanskje ville jeg ha grått meg selv i søvn, og angret på et liv uten deg.

Uten deg, ville jeg ha drukket bort tankene og danset bort sorgen.

Fniset og ledd med venninner og flørtet med kjekke menn.

Drømt om et annet liv, kanskje det livet jeg deler med deg.

Før jeg traff deg, ville jeg ikke stått på og jaget mine drømmer.

Før jeg traff deg, ville jeg ikke trosset andres meninger og gått min egen vei

Du vet det kanskje ikke, men din styrke inspirerer meg

Uten deg, ville jeg ikke vært halvparten av den kvinnen jeg er i dag

Jeg elsker deg, på godt og vondt.

Det finnes ingen meg uten deg.

kjærligheten

Jeg har også tatt for meg gaver jeg synes passer perfekt selv til kjæresten som har alt. Jeg deler mine gavetips, og samtidig en liten hyllest til min kjære. Les mer i innlegget “Gaver til kjæresten som har alt?”

Er penger svaret på lykke?

Hvorvidt penger gjør en lykkelig kan diskuteres.

…men har du litt ekstra å rutte med, så har du også friheten til å kunne skaffe deg noe som kanskje kan være svaret på din personlige lykke – eller, i det minste lede deg i riktig retning. Og forme din fremtid deretter.

Her er mitt eget eksempel. Hadde det ikke vært for sparepenger og arv, hadde jeg ikke kunnet reise så mye som jeg har gjort de siste årene, og da hadde jeg heller ikke møtt kjæresten min, ei heller startet reisebloggen min eller hatt nok inspirasjon til å skrive boka jeg omtrent er ferdig å skrive (mer om det senere).

Takket være penger har jeg klart å kunne gå fra en livsstil og tilværelse som ikke så ut til å gå noen vei, hvor alt stod stille, til å komme meg noen babysteg nærmere dit jeg ønsker å være.

Ja, vi snakker babysteg foreløpig. For er det noe man skal vite når det gjelder lykke, så er det at absolutt alt krever tid og tålmodighet. Med mindre man har gullhår i ræva.

Tilbake til meg og mitt.

Siden 2013 har jeg blant annet:

  • Bodd 1 år i USA
  • Benyttet anledningen til å besøke forskjellige byer/stater i USA
  • Gått på TEFL-kurs i Praha, Tsjekkia (Teaching English as a Foreign Language)
  • Møtt kjæresten min, mens jeg var i Praha
  • Flyttet til Paris, Frankrike
  • Gått på språkkurs i Paris for å lære fransk
  • Gått på skrivekurs i Barcelona, Spania
  • Gått på markedsføringskurs i Essaouira, Marokko

Ingenting av dette ville vært mulig om jeg ikke hadde spart opp penger og prioritert å bruke dem på reiser og kurs, fremfor å bruke dem på altfor mange materielle goder. Ja, jeg er jo fortsatt dame, så jeg klarer ikke alltid å dy meg når jeg går forbi noe lekkert i et butikkvindu, men du skjønner tegninga.

Å bruke penger på materielle ting er faktisk ikke en dum idé, for enkelte. Alt kommer nemlig an på hvem du er, hva du duger til og hva du ønsker å gjøre i fremtiden.

Er du for eksempel en mote, interiør eller skjønnhetsguru, er det jo faktisk  en investering å bruke penger på det du ønsker å fronte – enten via sosiale medier, blogg, vlogg, eller i jobbsammenheng.

Er du derimot som meg, og ikke spesielt flink med mote og sminke, og hvertfall ikke penere enn gjennomsnittet, så er det bedre å finne på noe annet.

Hva er ditt talent?

Bruk det for alt det er verdt. Ikke nøl med å bruke penger på å forbedre det som forbedres kan, om muligheten er der. Du er allerede flink, så tenk hvor fantastisk dyktig du kan bli, om du bare jobber enda hardere og tar til deg alt du kan av råd fra erfarne fagfolk?

Har du et musikalsk talent? Kulinarisk talent? Kunstnerisk talent?

Reis ut i  verden, kurs deg, møt likesinnede, bli en super-versjon av deg selv.

Hva om du ikke har et spesielt talent?

Alle er flink til noe, men ikke alle er klar over det. Er du usikker på hva du er flink til, vil det faktisk gjøre deg godt å reise litt eller ta noen hobbykurs for å lære noe nytt. Hvem vet, kanskje får du en ny lidenskap underveis, mens du er ute i verden og leter etter deg selv og ditt talent?

Selv er jeg fortsatt ikke helt sikker på hva jeg har talent for (med mindre svadaprat og overtenking kan defineres som et talent), men jeg vet godt hva jeg liker å gjøre – og tar alt av utfordringer på strak arm, i jakten på min personlige lykke.

Med eller uten penger.