Italiensk brunsjbuffet, mimring og pastaprat

Jeg våkner til en fredelig søndagsmorgen, deilig er det å slappe av under den varme dundyna til klokka blir ti, før jeg tar meg en varm dusj og kler på meg dagens utvalgte antrekk, mitt sennepsgule fløyelsskjørt med ullstrømpebukser under, sammen med sort ullgenser og grå kåpe. Jeg pynter meg en smule, fordi vi i dag skal kose oss med kjærestebrunsj på italiensk restaurant.

Julien har lyst til å ta meg med ut på søndagsbrunsj på spisestedet Valentina i sentrum av Toulouse, en restaurant vi stadig spaserer forbi og lenge har hatt et ønske om å besøke. Samtidig har vi allerede to av byens beste pizzeriaer i nabolaget vårt, Pizza Félix og Pizzeria d’Alexis, som igjen betyr at andre pizzeriaer som oftest blir valgt bort til fordel for disse.

Det Valentina har som ikke Félix og Alexis har, er brunsjbuffet med ulike typer pizza, lasagne og et stort utvalg av antipasti i form av ulike oster, spekemat og marinerte grønnsaker. Dessertbordet, som byr på tiramisu, cornetti (croissanter med nutellafyll) og sjokolademousse, kan man også forsyne seg fra flere ganger om ønskelig.

Toulouse utsikt

En fin liten søndagstur, denne spaserturen inn til sentrum. Heldige er vi som kan nyte dette oppholdsværet med sine sju varmegrader og solskinn som titter frem mellom himmelens mange store skyer, en opptur etter gårsdagens kraftige regn og vind. En ung servitør møter oss der vi entrer restauranten, han spør om vi har reservert bord, vi bekrefter.

Julien fyller våre glass med appelsinjuice fra buffeten, en buffet som til min glede hverken er liten og stusselig eller stor og overveldende, men akkurat passe for meg og mine lyster.

Vi henter hver vår tallerken, store fat med blomstermotiv, disse fyller vi med antipasti. Et par ferske cherrytomater for en litt sunnere start på måltidet, sammen med rød paprika, squash og aubergine marinert i olivenolje og urter. Videre fyller jeg på med deilig ost og spekemat, deriblant italiensk salami, skinke med urter og kremet gorgonzola.

Antipasti tallerken

Videre er det pizzabuffeten som står for tur. Tynn italiensk pizza med ferske råvarer, jeg velger meg først et stykke vegetarisk med oliven, champignon og tomater med ruccolasalat på toppen, deretter et stykke med pikant salamipølse og sorte oliven, til slutt et siste stykke med spekeskinke og champignon. Fra fatet til Julien smaker jeg husets hjemmelagde lasagne, begge undrer vi hvorfor den smaker så annerledes enn lasagnen vi lager selv.

Pizza Valentina

Flere lag pastaplater stablet tett i tett, nesten som en millefeuille. En dyp og konsentrert tomatsaus, noe pikant i smaken, med bittesmå biter av oppmalt kjøtt så diskret at man knapt merker at lasagnen faktisk ikke er vegetarisk.

Vi prater om Italia, om italiensk mat og vin, om hvor mye pasta vi spiste da vi i fjor feiret bursdagen min i Roma, om hvor mye pizza vi kommer til å spise om vi en dag reiser til Napoli, pizzaens fødested. Mat, vi prater stadig om mat, han og jeg, mat og reiser, våre to lidenskaper i livet.

Tiramisu

Fra dessertbordet henter jeg meg en mild og god tiramisu og en altfor søt sjokolademousse, jeg drikker kaffe med melk og forteller Julien at sjokolademoussen jeg smakte på restauranten vi besøkte forrige helg kanskje er den beste jeg noen gang har smakt. Min beste tiramisu er også et minne jeg holder kjært, en søt opplevelse fra min lille tur til Pisa, alene reiste jeg til byen med det skjeve tårn. Som protagonisten i romanen Eat, Pray, Love, var Italia også for meg et avbrekk fra virkeligheten, en anledning til å spise pasta to ganger til dagen og drikke et par glass rødvin midt på dagen, alene på utekafé under solfylt himmel. Et av disse måltidene førte da også med seg mitt livs beste tiramisu til dessert.

Hvor har du lyst til å spise brunsj neste gang, spør jeg Julien.

Valentina

Jeg reiser, jeg drømmer, jeg lever!

Vi er alle lidenskapelig opptatt av noe. Måtte det være mote, litteratur, politikk, matlaging, fotografi, idrett, dyr og oppdrett – eller noe totalt annerledes.

Selv er jeg lidenskapelig opptatt av å reise. Til andre byer, til andre land, til andre verdensdeler, lære nye språk, bli kjent med andre kulturer og smake lokale spesialiteter hvor enn jeg drar.

Jeg elsker å fotografere maten jeg bestiller (noe Julien synes er flaut), naturen jeg vandrer gjennom, de historiske monumentene jeg besøker, handlegatene jeg passerer, og annerledes arkitektur.

Allerede i år har jeg vært heldig som har fått mulighet til å dra på kurs til Marrakech og Essaoira i Marokko, dratt på familietur til Panama (biltur gjennom hele landet) med svigers og kjæresten, for å deretter dra på kjærestetur til Madrid i Spania, mor-datter tur til Kassel i Tyskland før jeg dro videre til Karlsruhe (også Tyskland) på egenhånd. Under to måneder senere dro jeg til Toulouse og Narbonne i Sør-Frankrike på egenhånd, videre til Girona i Spania (for å besøke den årlige blomsterfestivalen) og deretter en liten flytur til Pisa for å besøke det kjente, skeive tårnet og spise store mengder deilig pasta. Bursdagen min ble feiret på biltur sammen med kjæresten gjennom Nederland (Delft, Haag, Utrecht, Gouda, Amsterdam m.fl.) og videre til Ghent i Belgia. I sommer dro mamma og jeg på nok en mor-datter tur, til Strasbourg og Colmar i Frankrike, og møttes igjen på sensommeren, i nydelige Normandie sammen med kjæresten min og stefaren min. I september dro jeg på utdrikningslag i Milano i Italia, og videre til de Franske Alpene helgen etter, for å feire bryllupet til to gode venner av Julien og meg.

År 2017 har hatt mange utfordringer, mange skuffelser, mange drømmer som har blitt knust. Men den største drømmen av dem alle, min lidenskap for å reise, den drømmen lever jeg fullt ut. Så godt jeg kan (ved siden av jobb og andre forpliktelser).

Vil 2018 bli året hvor jeg vekker til live de drømmene som ble knust? Drømme nye drømmer? Følge mine drømmer og ikke la noe som helst stoppe meg?

Vi får se. Det viktigste er uansett å ha en lidenskap. En motivasjon. En drøm å jage.

(bildene under: 2017 i bilder)

tyskland

reise europa

reise utlandet

bryllup alpene