På besøk i franske landsbyer og flotte kirker

Forrige søndag, februars første. Min kjære, hans foreldre og jeg besøker forskjellige landsbyer på vei hjem fra Tarbes og koselige Maison d’Alice, huset med boblebad og peis, huset med fin beliggenhet i fredelige omgivelser.

Vi har pakket ned alt av klær og matvarer, de små håndlagde gavene fra huseierne har jeg pakket ned i håndvesken, miniatyrtrillebåren og såpestykket, små gaver laget med kjærlighet, små gaver som gjør meg rørt.

Sola skinner, himmelen er blå, de regntunge skyene har i løpet av natten forsvunnet. Huseierne kommer for å hente nøklene og sjekker samtidig om alt ser greit ut i det store utleiehuset deres. Vi takker for et fint opphold, huset er nydelig, bekrefter vi, og sier mange fine ord om all den håndlagde dekorasjonen, bildene på veggene, møblene, de små fine gavene. Paret smiler, de takker oss, vi setter oss i bilen, vi vinker til dem, de vinker til oss, vi kjører av sted i retning Toulouse, vi skal hjem, i kveld skal vi lage crêpes.

Vi kjører langs smale landeveier. Frustrert er min kjære, der en stor rød traktor kjører sakte foran oss, på vei i samme retning som oss. Han blir frustrert over de minste ting, spesielt når han sitter bak rattet, slik som nå. Stygge gloser, han rister på hodet, det blir ikke særlig mindre bonderomantisk enn dette. Jeg sitter tilbakelent i passasjersetet, avslappet, blikket er festet på grusveien vi kjører på, vi passerer flere gårder med hundrevis av frittgående gjess, vi kjører forbi åkre, store åkre, gjennom idylliske landsbyer som alle har en stor fin kirke plassert i hjertet av landsbyen.

IMG_20190209_123103

Vi vil strekke litt på beina og nyte det fine været, den svært så etterlengtede sola som endelig har tittet frem. Simorre heter landsbyen vi har valgt å besøke, en liten landsby vi kjørte gjennom på fredag, da vi var på vei til Maison d’Alice. Jeg var nysgjerrig på den flotte Notre-Dame kirken og landsbyens sjarmerende små hus, Simorre, jeg noterte ned navnet, i tilfelle vi kanskje ville få tid til et lite besøk i en senere anledning.

IMG_20190209_122951

Og nå er vi her, i denne lille gamle sørvestfranske landsbyen, hjem til litt over 700 innbyggere.

Landsby Frankrik

Bilen parkerer vi like foran landsbyens hovedattraksjon, Notre-Dame, en historisk kirke som ble bygget på 1400-tallet. Vi besøker den store flotte kirken, vi spaserer langs landsbyens små gater. På en søndagsettermiddag som denne er det kun vi, og noen hundeeiere som er ute og går. Det finnes ikke mye annet enn hus her.

Sbis

En åpen plass med en vegg full av fargerike motiver, der står en liten bokhylle full av barnebøker plassert. Vi spaserer forbi en liten aviskiosk, en kafé, begge er stengt, det er jo søndag i dag.

Vi kjører videre, forbi flere åkre, på asfaltert vei denne gang. Også en annen landsby har vi funnet ut er verdt å besøke. Lombez heter den, en nydelig landsby som sannsynligvis er enda finere om sommeren når utestedene og markedsplassen fylles med liv og aktiviteter. Den store Lombez-katedralen, ble som kirken i Simorre, også bygget på 1400-tallet, og er landsbyens store hovedattraksjon.

Historiske monumenter og vakre kirker, finnes det mange av i Frankrike, så mange at man vil bli nødt til å ta seg et friår eller to, for å kunne reise rundt i et forsøk på å få sett det meste av alt som er verdt å få med seg.

Lombez katedralen

Dette skulle jeg gjerne gjort, hadde jeg hatt mulighet til å ta meg råd til å reise landet rundt for å lære, observere og fotografere små skjulte skatter i dette store spennende landet.

Er det ikke ironisk, hvordan listen min over steder jeg ønsker å besøke, blir lengre og lengre jo mer jeg ser?

Måtte det være sjarmerende landsbyer, små havnebyer, dynamiske storbyer, småsteder på fjellet, hvor som helst.

Frankrike er rikt på skjønne omgivelser og fine opplevelser.

Flere bilder fra Lombez…

Katedral Frankrike

Katedral

IMG_20190209_124533

Flere bilder fra Simorre…

IMG_20190208_213824

Advertisements

Franske perler: Den botaniske hagen på Normandie’s kjente cider-rute

I August ifjor, kom foreldrene mine på besøk til Frankrike for å tilbringe en uke sammen med meg, i et gjestehus i landlige omgivelser i den historiske regionen Normandie.

Normandie er kjent for sin produksjon av eplecider (og calvados), sine mange oster (noen med sterkere lukt enn andre), og ikke minst alle de sjarmerende små husene som minner om hus man finner illustrert i eventyrbøker.

Siden jeg nå hadde fått i ansvar å være personlig guide for foreldrene mine, gjorde jeg mitt absolutt beste for å passe på at hvert eneste øyeblikk ville bli fylt med spennende aktiviteter, nye smaker, nye lukter, fine omgivelser som skapt for perfekte foto-øyeblikk.

Jeg leste meg opp og ned på Normandie-regionen og fant en hel rekke med artikler som omhandlet det som kalles La route du Cidre, som oversettes til “Cider-ruten”.

“Når du først skal besøke Nedre Normandie, må du sjekke ut La Route du Cidre i Pays d’Auge området. Ruten er en 40 kilometer lang strekning bestående av idyllisk landskap, hundrevis av epletrær, sjarmerende små landsbyer – og ikke minst, mange forskjellige cider-bryggerier hvor AOC Pays d’Auge cider blir brygget og solgt til besøkende.”

En opplevelse som jeg virkelig gledet meg til å ta med foreldrene mine på.

Om du ikke allerede var forelsket i Frankrike’s mange små landsbyer og landets pittoreske landskap, så kommer du definitivt til å bli det, etter en dag og to på oppdagelsesferd gjennom den maleriske cider-ruten. En rustikk sjarm pryder de mange små landsbyene med sine eventyrhus, økologiske markeder og gammeldagse kaféer. Blomsterpotter pryder enhver balkong og de aller fleste gatehjørner, og bidrar til å skape en romantisk atmosfære.

Blomster skulle jeg snart få se mye mer av. I den vakre botaniske hagen som også ligger lokalisert på cider-ruten, like ved en landsby ved navn Cambremer. Her finner du den nydelige hagen Les Jardins du Pays d’Auge  – et tilfluktssted for deg som søker fred og ro i vakre omgivelser, og deg som søker et sted hvor du kan la deg selv bli inspirert til å skape. Du som liker fotografi, du som liker å tegne eller male, eller du som liker å skrive.

normandie blomster

Foreldrene mine elsket hvert sekund av besøket vårt i denne vakre botaniske hagen. Vel, med unntak av det plutselige nedbøret som overrasket oss med sitt nærvær. En ti minutters regnbyge tvang oss til å søke ly på en benk under et halvtak. Vi benyttet like greit anledningen til å spise smørbrødene vi hadde tatt med oss fra et bakeri i Cambremer.

I følge den koselige damen i billettluken, ville det ta oss rundt en og en halv time å rekke å se alt som Jardins du Pays d’Auge hadde å by på. Hver separate del av hagen hadde et eget tema; rosehagen, “djevelens hage” (Jardin du Diable), “englenes hage” (Jardin des Anges) og “September-hagene” (Jardins de septembre). Alle perfekte for kunstnerøyet og for foto-entusiaster som meg selv.

Der du vandrer gjennom hagen, vil du på et punkt ende opp med å bevege deg gjennom en labyrint, som vil føre deg til et lite kapell hvor kirkemusikk spilles fra høytalere for å skape riktig stemning.

Den botaniske hagen er åpen for brudepar som ønsker å arrangere sin vielse/seremoni omringet av blomster og fransk idyll. Les Jardins du Pays d’Auge har dessuten et eget festlokale like ved hagens inngang, som kan reserveres til den store bryllupsfesten. Jeg kunne fint ha giftet meg i en botanisk hage, men hvorvidt min kjære ville gått med på det, er jeg usikker på.

Den botaniske hagen huser dessuten også et lite museum hvor man kan få et innblikk i hvilke verktøy og metoder som ble brukt av håndverkere av forskjellige slag, slik som for eksempel sølvsmeder og arbeidere innen matproduksjon og klesproduksjon, fra tiden før moderne teknologi tok over. Stefaren min er ingeniør, og har en naturlig nysgjerrighet for alt det mekaniske, alt det tekniske. Hans øyne lyste opp i det han beundret det ene verktøyet etter det andre, og leste seg opp på informasjon og historien bak hvert eneste ett av dem.

museum frankrike

Min mor, derimot, ble aller mest begeistret over stallen vi gikk forbi, hvor et esel holdt til. Hun tok kanskje tretti bilder av det stakkars dyret, som aller helst ønsket å spise høy i fred og ro, uten å bli beglodd av forbipasserende.

Smørbrødene som ble spist mens regnværet herjet, gjorde godt for både kropp og sjel. Uten dette lille måltidet, ville magesekkene våre ha rumlet og skreket og distrahert oss fra naturens skjønnhet. Skulle du finne på å besøke den botaniske hagen på tom mage, fortvil ikke. Det ligger et koselig lite crêperie (fransk pannekakehus), på hagens område, på motsatt side av veien fra inngangspartiet. Spis deg god og mett på galettes (salte, grove pannekaker) og crêpes (søte pannekaker). Nytes selvsagt best sammen med et glass cider!

 

NB: Den botaniske hagen er åpen fra 1. Mai til 20. Oktober.

hage

fransk

natur

normandie natur

lavendel

utsikt

rosa blomster