Hyenevalper og siste safari i Kruger Park

Søndag, siste dag i Kruger Park.

Vi spiser frokost rundt langbordet sammen med våre nye venner, en familie fra Belgia og et kjærestepar fra Tyskland, som vanlig er det müsli og yoghurt som serveres først, etterfulgt av ristet brød og speilegg, men i stedet for denne typiske kjøttdeigen som serveres til omtrent hver eneste frokost, får vi i dag smake pølser av impalakjøtt.

Allerede ikledd bikini og strandkimono, og en olashorts som etter hvert begynner å bli en smule møkkete, er jeg klar for å hoppe uti svømmebassenget, eller vannhullet som det kalles her, en aller siste gang før jeg imorgen må vinke farvel til Kruger Park og campen vår, Tented Adventures.

Jeg smører min kjære inn med solkrem, han gjengjelder tjenesten, med caps og solbriller beskytter jeg meg enda litt til, jeg gjemmer meg for de sterke solstrålene, jeg vil ikke bli brent. Like ovenfor vannhullet, opp en liten bakke, ligger enda et basseng, et grunnere og noe varmere, et hvor jeg blir sittende og plaske helt alene, mens de andre flokker til vannhullet, der hvor mange flere campinggjester, mennesker fra hele verden, også har valgt å tilbringe denne søndagsformiddagen.

To timer blir vi værende i dette paradiset, to timer hvor det å kunne kjøle ned våre varme kropper i deilig vann, under skyfri himmel, under skyggen av disse mange beskyttende trærne, er det eneste som betyr noe for oss. Akkurat nå er det ingen andre steder jeg heller ville vært enn nettopp her.

Etter hvert må vi likevel stige opp av vannet og komme oss videre med andre aktiviteter. Hendenes sviskehud røper at jeg har tilbrakt kanskje litt for lang tid under vann, vi har ikke lagt merke til hvordan tiden suser forbi, som en tornado suser den i full fart, vi stiger opp av vannet, skifter tøy og spaserer rolig bort til teltet hvor vi vil fortsette å unne oss selv noe ekstra, noe velfortjent, før vår aller siste safari står for tur. Vi åpner ei flaske Sør-Afrikansk rødvin, hvor mange flasker rødvin har dem egentlig kjøpt med seg, disse svigerforeldrene mine, undrer jeg. Oliven, eksotisk paté laget av impalakjøtt, en annen av struts, salte kjeks, vi feirer Afrika, vi feirer livet.

Videre drar vi på safari, vår aller siste, vi håper på å få sett løver denne gang, vi har fortsatt til gode å se en eneste en, leoparder har vi heller ikke sett. Safariguiden har satt som mål å lette etter nettopp disse dyrene for oss, han mener å ha hørt at en løvinne har blitt observert på en slette, seksti kilometer unna, vi krysser fingrene og håper hun fortsatt befinner seg på samme sted. Guiden setter løvinnen som førsteprioritet, og kjører målrettet i retning sletten hvor hun var observert sist. I full fart kjører vi forbi sebraer, impalaer og antiloper, nå er det kun løver som gjelder. En hel time kjører vi, før vi endelig stopper foran en slette, guiden gir oss hver vår kikkert og peker mot et stort mørkt tre som vi såvidt skimter langt i det fjerne. Løvinnen ligger i skyggen av treet, forteller han og peker på noe som fra lang avstand kun ser ut som en brun flekk. Med kikkert ser vi henne bedre, der hun ligger og speider utover sletten, avslappet men med våkent blikk.

Safarien fortsetter, vi ruller videre, vi kan ikke bli værende på samme sted for lenge, det siste vi ønsker er å stresse løvinnen, om hun i det hele tatt har sett oss.

Langs veien møter vi på landskilpadder, først én, noen kilometer unna ser vi enda en, og til slutt en tredje leopardskilpadde. Heldigvis er ingen av dem i ferd med å krysse veien, der de sakte beveger seg fremover, ellers ville vi nok blitt sittende en riktig god stund, i vente på å kunne kjøre videre.

Landskilpadde

Vi kjører videre, og får oss snart en hyggelig overraskelse. En hyenemamma med sine to små valper ligger og slapper av i en grøftekant, godt skjermet fra solen. Tidligere har jeg aldri sett på hyener som spesielt sjarmerende dyr, men disse nydelige små valpene har virkelig fått hjertet mitt til å smelte.

Hyenevalp

Akkurat som i går, får vi også i dag være vitne til neshorn som krysser veien, denne gang en mamma og sitt rundt tre år gamle barn. På vei mot et lite vannhull, møter de på et tredje neshorn, en hann, som forsiktig nærmer seg mammaen og barnet med usikre steg, igjen trekker han seg unna, og venter til den beskyttende nesehornmammaen lar ham få lov til å drikke vann sammen med henne og hennes barn.

Neshornfamilie

Vi kjører forbi en flokk med sebraer, blant disse ser vi også noen føll, våren er virkelig i luften her i Sør-Afrika, savannen kryr av søte små sjarmtroll, valper, føll, unge neshorn og elefanter, godt beskyttet av mødrene sine, av flokken sin.

Sebraføll

Nok en gang møter vi på en flokk med bøfler, de studerer oss med sine skumle blikk, jeg lurer på hva de tenker, der de observerer oss som sitter i bil og fotograferer hver eneste en av dem. En av dem bryr seg fint lite om oss, der den over flere minutter står lent inntil et tre og gnikker rumpa si mot en gren, den klør seg bak.

En gledelig overraskelse venter oss også helt til sist, like før safarien har nådd sin ende. Nok en gang får vi et gjensyn med geparder, ikke de samme som i går, disse brødrene holder til på et annet territorium. Nok en gang takker vi safariguiden for alt han har vist oss av spennende afrikansk dyreliv, for alle turene vi har fått være med på, langt inn i savannens rike.

Gepard

Vi avslutter kvelden med et nydelig måltid sammen med våre nye venner, vi deler historier fra livene våre hjemme, vi drikker vin og blir sittende under stjernehimmelen med tente lykter dekorativt plassert på bordet, vi prater og ler og legger hverandre til på Facebook.

Dagen derpå forlater vi Tented Adventures og Kruger Park.

Leiebilen vår ser dessverre ut til å ha andre planer, da den nekter å starte. Bilbatteriet er dødt, og vi har en fire timers biltur til Johannesburg foran oss, etterfulgt av en flytur til Cape Town, med andre ord; vi har ingen tid å miste. Heldigvis kommer safariguidene til unnsetning og hjelper oss med å vekke bilen tilbake til liv. Kjøreturen går på skinner, vi kommer frem til flyplassen god tid før avreise, vi leverer tilbake bilen og gir utleiefirmaet beskjed om batteriets tilstand, vi sjekker inn bagasjen, kjapt går vi gjennom sikkerhetskontrollen, vi venter, og venter, og…

…flyet viser seg å være to timer forsinket grunnet lyn og tordenvær.

Advertisements

Starten på safari og spenning i Sør-Afrika

Fredag, safari fra morgen til kveld.

Det er fortsatt bekmørkt ute, kanskje ikke så rart med tanke på at klokka ikke har rukket å bli mer enn kvart over fire. Jeg er da aldri vanligvis våken på denne tiden, om man ser bort ifra de gangene jeg enda ikke har rukket å legge meg til å sove før disse sene nattetimer, eller tidlige morgentimer, alt etter hvordan man velger å se på det.

Sammen med min kjære og hans foreldre, sitter jeg her, iført olivengrønn jumpsuit og en  beigefarget jakke, i en grønn jeep, Tented Adventures står påskrevet med stor skrift, jeg er trøtt, umenneskelig trøtt, men klar til å dra på min aller første safari, klar med fotoapparat, klar for en spennende opplevelse, en opplevelse for livet.

Vi følger de smale veiene som leder oss inn i det ukjente, til den afrikanske savannen, til de mange eksotiske dyrene som vi tidligere kun har sett i fangenskap eller på dokumentarserier på tv.

Dette er en unik opplevelse, denne muligheten til å se dem leve fritt i sine naturlige omgivelser, å kunne få se planteeterne nyte sine grønne måltid i fred og ro, gress og buskevekster, blader fra trærne, å få se rovdyr som jakter sine stakkars byttedyr, noen jakter helst om natten, andre på dagtid.

I vannet vil vi kunne skimte flodhesters hode, såvidt, der de kjøler seg ned og gjemmer seg under vannets overflate. Her gjemmer også krokodiller seg, der de venter på tørste antiloper og impalaer, de stakkars dyrene som ikke engang kan få drikke vann i fred, uten å sette sine liv på spill.

Flodhester

Ujevne veier fører oss gjennom savannens sletter, sola begynner sakte men sikkert å reise seg, den farger himmelen i nyanser av rosa og fiolett, svakere enn solnedgangens dramatiske fargerspekter, men likevel med en vakker tilstedeværelse.

Safariguiden peker til vår venstre side, en ensom hyene vandrer rundt for seg selv, delvis gjemt blant de mange buskene. Videre passerer vi impalaer, antiloper, en utrydningstruet fuglerase, røde og sorte er de, vi ser en flokk med elefanter. Vi befinner oss i Afrika, det er vårsesong her, men selv her fryser jeg, nå tidlig på morgenkvisten, med den kalde vinden som blåser kraftig, de femten gradene, temperaturen som om noen timer vil stige til tjue, og videre til tretti.

Hyene

En fire timers safari er fullført, og vi får servert vår første frokost i Kruger Park. Alle måltider nytes ute i fellesskap sammen med de andre campinggjestene, rundt et langbord, vi spiser müsli med jordbæryoghurt og toast med kjøttdeig, drikker mangojuice og kaffe.

Etter endt frokost tillater jeg meg selv en lang hvilestund, en time blir til to, to blir til tre, jeg har til slutt sovet i hele tre timer, og våkner varm og svett under den tykke dynen i teltet.

Jeg liker ikke tanken på å måtte traske helt bort til de felles toalettene for å ta en dusj, men enda mindre liker jeg tanken på å forbli varm, svett og kanskje en smule illeluktende.

Iført pyjamas, med et håndkle over skuldrene og en liten tøypose hvor jeg har pakket såpe, tannkrem, tannbørste og rent tøy å bytte til, trer jeg på meg sandalene og småjogger bortover.

I dusjen er jeg, som forventet, ikke alene. Edderkopper, maur og en svær bille holder meg med selskap, et selskap jeg helst skulle vært foruten. Bare synet av den enorme billen med sitt skinnende panser og edderkoppene med sine lange spinkle bein, får meg til å grøsse. Harmløse er de sikkert, men jeg klarer likevel ikke å unngå å se for meg disse insektene kravle rundt på kroppen min, kile meg i øret, grave seg inn i det lange håret mitt. Jeg får frysninger.

På ettermiddagen drar vi på vår neste safari, med den samme guiden som tok oss med på forrige tur. I motsetning til morgenkvistens safari, blir vi nå møtt med varme vindkast, solskinn og høy temperatur. Olashorts, t skjorte og solbriller viser seg derfor å være det perfekte valg av tøy for disse neste tre timene med safarieventyr.

Og for et fantastisk eventyr dette er!

Sebraer

Både sebraer og elefanter krysser veien foran oss, de observerer bilen, de studerer oss nøye, nydelige er de, disse vakre eksotiske dyrene. Ved et vannhull ser vi som ønsket flodhester, vi kan såvidt skimte en krokodille, og en varan spaserer sakte forbi safaribilen. Vi kjører videre, vi observerer enda flere sebraer med sine flotte striper, en flokk med bøfler ser vi også, en gnu, flere impalaer, listen er lang, men hverken løver, leoparder eller geparder befinner seg på denne listen, foreløpig.

Ele

Safarien avsluttes rundt samme tid som sola går ned, den takker for seg, den bryter opp den blå himmelen og maler den dramatisk rød, røde, oransje og rosa toner som legger seg over savannens landskap.

Solnedgang

Godt fornøyd med dagens eventyr, krysser vi fingrene og håper på å få sett noen store katter i løpet av morgendagen!

IMG_20181119_123539

Bøffel

Sorte

Safari