Kvelder og tanker rundt steder og smaker i Kraków

Vi tilbringer søndagskvelden på uteserveringen til en lokal ølbar like rundt hjørnet fra leiligheten vi leier i Kraków. En to minutters gåtur fra vårt overnattingssted, hvor vi vil tilbringe en siste natt før morgendagens togtur og ny feriedestinasjon står for tur.

Foran oss på bordet får vi servert to glass aromatisert vodka (som i Polen nytes sakte og ikke i én slurk) , pære og solbær, og en kurv full av rykende ferske paluchy (brødstenger) servert med to forskjellige dippsauser, hvitløk og jalapeño-og tomat. Vi dypper brødstengene i først den ene sausen, og deretter den andre og nyter alle smakene som eksploderer i munnen. God ånde blir vi neppe sittende igjen med etter et måltid som dette, men det spiller heller ingen rolle, da den eneste personen jeg pleier å kysse er mange tusen mil unna både meg og denne ølbaren hvor min mor og jeg har valgt å tilbringe vår andre kveld i Kraków. Andre – men på en måte siste kveld, i hvertfall for en liten stund.

Ølbaren har en romslig terrasse, full av store bord i mørkt tre. Uteområdet er dekorert med metervis av lysslynger som henger langs veggene og omkranser hele terrassens areal. Belysningen bidrar til å skape en koselig atmosfære, og hjelper til å tiltrekke nye besøkende nå når mørket faller på.

Brødstenger

Vi velger derfor å være her, vi også, nettopp fordi vi trenger å føle på denne lune stemningen og sperre ute alle tanker rundt hverdagslivet hjemme. All den mentale bagasjen som ikke behøver å være her på ferie sammen med min mor og meg.

Denne kvelden får vi ikke gjort mer enn å skåle med én drink hver, og innta hele denne kurven med brødstenger, før det til slutt blir tid for å vende nesene tilbake til leiligheten for å krype passe tidlig til sengs, i håp om å få en riktig god natts søvn før pakking av koffert og avreise til Wrocław står for tur.

Neste dag våkner vi tidlig og har derfor tid til å spasere rolig langs gatene i Kraków og videre gjennom parken med hver vår koffert, min som er stygg og signalgrønn og hennes som er fin og champagnefarget. De stakkars hjulene som bærer bagasjen vår, får virkelig kjørt seg, der de ruller på ujevnt terreng og gjør bittesmå hopp på alle disse brosteinbelagte fortauene.

Vel fremme på togstasjonen drar vi innom en kafé, hvor vi bestiller hver vår kaffe, og venter på det gamle toget som på tre timer skal frakte oss fra sjarmerende Kraków til fargerike Wrocław.

På toget sitter vi for oss selv i en kupé på første klasse, hvor vi blir sittende og lese hver vår bok, med pauser inn i mellom for å titte ut vinduet mens vi suser forbi polsk landskap og store hus på landet.

Ei eldre dame skyver plutselig opp kupédøra og kjefter på oss på polsk. Hun mener vi sitter på hennes plass, og må flytte oss umiddelbart. Hvem som har rett og hvem som har feil, er vanskelig å si, da vi tydeligvis har fått tildelt samme plassnummer på billetten ved en feil. Bittert, setter den eldre damen seg et annet sted, og lar selvfølgelig ikke muligheten gå fra seg å fortelle hver eneste person som krysser hennes retning, at vi har stjålet hennes plass. Hun sørger for å si dette så høyt at hele vogna hører hvert eneste ord, i håp om at vi skammer oss.

Vi ankommer til slutt Wrocław, en by jeg skal fortelle mye mer om senere, da jeg har så mange vakre bilder å dele. Fine bilder av nydelige bygg i alle regnbuens farger. Byen ser virkelig ut som et eventyrland, en fantasiverden full av farger. Ubehaget med den sure gamle damen var allerede glemt, det øyeblikket vi steg av toget og steg inn i en annen verden. Selv togstasjonen er fin, der den, gul som ei sol, ønsker oss velkommen.

Spol fire dager frem i tid, og her ligger jeg på en sovesofa i Kraków og lytter til lyden av kirkeklokker mens jeg ligger lys våken klokka seks på en fredagsmorgen.

Halsen er tørr og jeg er tørst, etter å ha tilbrakt gårsdagens sene timer på denne ølbaren som vi var hos den siste kvelden før vi forlot denne byen. Bare noen få timer etter å ha ankommet Kraków igjen, satte vi oss ned med hvert vårt glass vin (ja, på ølbar) og delte et fat fullt av fritert ølsnacks, deriblant kullsvarte jalapeño poppers fulle av smeltet cheddar og pikante biter av jalapeño på innsiden. Fritert geitost med chilli fikk vi også servert på dette fatet, i tillegg til fritert mozzarella, chips og potetbåter og brødstenger med hvitløkssaus og tomatsaus.

Barsnacks

Nå ligger jeg her og funderer på hva jeg skal finne på på en dag som denne. Skal jeg stå opp, vekke min mor og la resten av dagen bli et resultat av intet annet enn tilfeldigheter?

Det er så mye jeg ønsker å gjøre her i denne byen, og ellers i dette landet, men samtidig ønsker jeg ikke å bli skuffet om ikke forventningene innfrir. Derfor tar jeg hvert eneste øyeblikk nøyaktig som det kommer.

Måtte det være noe så simpelt som et besøk på en hyggelig kafé (eller nok en koselig ølbar) , en spennende aktivitet eller helt andre eventyr her i Kraków, som jo også er et eventyrland, akkurat som Wrocław.

Kraków bybilde

 

 

Advertisements

Dachshund-hyllest, kanelgnocchi og vannmelonmønster i Kraków

Nysgjerrig, titter jeg på store og små armbånd og øredobber i forskjellige stiler med ulike motiver, og smykker med ildfargede anheng i rav. Jeg går forbi flere ti-talls boder som selger de tradisjonelle polske blomsterkransene og broderte sjal, dukker ikledd polske bunader, korssmykker og religiøse pyntegjenstander, sjakkbrett og skrin av fint tre med innrissede detaljer, og mange flere håndlagde varer som frister handleglade turister fra verdens mange land, som har funnet veien hit til de mange bodene i den historiske markedshallen Sukiennice i sentrum av Kraków.

Utenfor hallen, i hjertet av Rynek Główny, har hundrevis av Dachshund-eiere møtt opp for å delta på et arrangement dedikert til nettopp denne hunderasen. Penger skal doneres til den lokale dyrebeskyttelsen, og hjemløse dyr skal forhåpentligvis få seg et nytt hjem. Dachshundeierne skal i dag marsjere sammen med sine søte små i en parade til ære for deres firbente venner, og i takknemlighet for alt arbeidet som blir gjort av de frivillige i den lokale dyrebeskyttelsen.

Min mor og jeg koser oss i Kraków, en by vi har feriert i sammen under flere anledninger, med flere års mellomrom. I kveld skal vi spise middag på en trivelig vegetarisk restaurant som vi først la vår elsk på, forrige gang vi var i Kraków sammen. For snart fire år siden.

Men først skal vi ta oss en liten tur til Wawel-slottet og den nydelige katedralen som ligger like ved slottets side. Vi skal ta fine bilder av de historiske bygningene, fine bilder av hverandre, og vi skal nyte dette deilige sensommerværet, eller tidlige høstværet, om du er en av dem som mener september er synonymt med høst.

Men først, før vi kommer oss dit, skal vi nyte en liten pause café på en av de mange utekaféene på det store torget i sentrum. Jeg bestiller en iskaffe, og får bokstavelig talt servert en kaffe med iskrem oppi. Min mor bestiller en liten is-dessert og en kopp cappuccino ved siden. Å drikke glovarm kaffe i denne varmen har jeg vanskelig for å klare, med mindre jeg sitter inne i kafeen sine lokaler hvor klimaanlegget står på for fullt og underbevisst lurer kroppen min til å tro at vi har steget inn i de kalde vintermånedene.

Iskaffe Kraków

Is blir spist opp, min is-fylte iskaffe og min mors varme cappuccino blir drukket opp, og kafébesøket kommer til en ende. Rachunek proszę, sier vi. Regningen blir pent plassert foran oss på bordet. Jeg skulle ikke spise noen form for dessert denne ettermiddagen, men ender likevel opp med å stå på gaten og jafse i meg en liten pączki, polsk berlinerbolle-lignende bakst, i transit, på vei til og fra diverse butikker i byens mange handlegater.

Klesbutikker, skobutikker, veskebutikker, rekker og rader med moteriktige, nøytrale og i noen tilfeller totalt utdaterte saker og ting i ulike farger og mønstre. Vi blar med hendene, scanner med øynene og søker etter den lille nåla i høystakken, et eller annet urealistisk bilde av noe nært sagt oppnåelig, et plagg eller en gjenstand som vil få den materialistiske delen av dette store varme hjertet til å banke bare enda litt raskere.

Forelskelsen uteblir, men jeg ender uansett opp med å kjøpe meg en søt hvit t-skjorte med mønster av små vannmeloner på. Og intet mer i denne omgang, selv om jeg også falt for en gul veske med små sitroner på. Frukt er tydeligvis en gjengående kategori her.

Vi forlater butikkene, og sammen beundrer vi all den nydelige kunsten som stilles ut til salg ved Floriańska, før vi beveger oss i retning slottet.

Kunst Florianska

Wawel lever som tidligere opp til forventningene, og er selvsagt like fint nå som da jeg for første og andre gang var turist ved foten av dette slottet og katedralen.

Wawel

Videre spaserer vi til restauranten som i våre minner huskes som en utrolig fin vegetarisk opplevelse. Wielopole 3, heter denne bortgjemte skatten som ligger i et kjellerlokale, like ved siden av et hotell, langt unna gamlebyen.

Jeg velger å få servert den merkeligste retten denne restauranten har å tilby, i stedet for å gå for den deilige kantarellrisottoen eller den smakfulle fennikelpastaen, to retter som etter eget minne smaker helt fantastisk. Men nei, jeg bestiller gnocchi av gresskar, med masser av kanel, servert med blodappelsin og blåbær. Retten smaker helt greit, men likevel veldig, veldig merkelig. Jeg spiser til slutt opp restene av min mors placki (røsti) for å sitte igjen med en annen smak i munnen en kanelgnocchi.

Kanelgnocchi

I morgen drar vi videre med tog til Wrocław, en by jeg aldri før har vært i. Gøy skal det bli. Så gøy som en ferie fortjener å være!

Kunst rød kjole

IMG_20180912_165148

Malerier

Dukker Kraków

Maejef