Å være alene er ikke synonymt med å være ensom

Kulde og regn, søledammer og visne løv, gress og nakne trær i ulike nyanser av brunt, lyse og mørke skyer, grå himmel, ullsokker, rennende nese, iskalde fingertupper, januar i dag, februar i morgen, kulde, mørke, tanker.

Neste sesong farges himmelen blå, gresset grønt, blomstene lilla, gule og hvite, olajakke og joggesko, varmende solskinn varmer min bleke hud, sol, varme, optimisme.

Med sakte steg vil etter hvert også sommeren nærme seg, høy temperatur, badetemperatur, sandaler og sommerkjoler, den med solsikker på eller den med kirsebærmotiv, blendende sol, sommerfugler og bier, piknik i parken, bølgeskvulp, utepils, drømmer.

Sommerfugl

Jeg drømmer om de rareste ting, flukten fra hverdagen, jeg vil leie ei hytte, en rød eller hvit liten sjarmerende feriebolig ved sjøen, ved kysten, på det norske sørland eller vestland, langt unna alle jeg kjenner, der skal jeg skrive, meditere, drømme, inspireres, motiveres, være mørkredd, være alene, skrive videre, til lyden av bølgeskvulp og måkeskrik skal jeg utfolde meg kreativt. Jeg skal på eget initiativ spise all den kjipe industrielle maten som får både forloveden min og mine foreldre til å rynke på nesa, den forbudte maten i deres hjem, spaghetti à la capri, pizza grandiosa, joikakaker og fiskeboller. Til frokost skal jeg spise nystekte boller fra en bensinstasjon og drikke litago.

Foreldrene til min kjære er på besøk, de drømmer om å flytte, de vil bo nærmere oss, stort hus på landet, stort hus med stor hage, uvanlige blomster med lange latinske navn, de vil ha barnebarn, de vil leve tett på oss, en stor familie, alle samlet til enhver tid, jeg liker alenetid, meg og mine tanker, de misforstår meg, min alenetid mistolkes som ensomhet. Jeg opplever ensomheten når jeg er i selskap med altfor mange mennesker, spesielt mennesker jeg ikke kjenner, bekjente, venners venner, det er da jeg føler meg ensom.

Jeg drømmer om å ta toget til en by jeg ikke kjenner, et sted med gammel historie og smale gater med blomsterdekorerte vegger, en by jeg ikke har vært i tidligere, dit vil jeg dra helt alene, meg og min skrivelyst, mine bøker, fotoapparatet på slep. På en koselig liten kafé skal jeg sitte, observere menneskene som passerer forbi, drikke rødvin, en fruktig syrah fra Languedoc-området, jeg skal spise spekepølse med hasselnøttbiter og få servert en stor kurv med ristet brød og tapenade laget av sorte oliven. Her trenger ingen å vite hvem jeg er, eller hvorfor jeg har valgt meg ut nettopp denne byen, jeg skal leie en liten hybel og spise ferske croissanter fra bakeriet i etasjen under, klokka sju skal jeg stå opp, hver eneste dag frem til den dagen jeg drar hjem fra det ukjente, til det er tid for å vende tilbake til det virkelige liv og hverdagsrutinene, måtte det være solfylt himmel eller mørke skyer som møter meg.

Kameratene til min kjære, bor alle i Paris. Han lengter tilbake, et savn, en nostalgi, studietiden var de beste årene i hans liv. I mai og i juni skal vi besøke dem, noen har fått barn siden vi så dem sist, andre er opptatt med karriere, med gifteplaner, også vi skal gifte oss, om ett år og sju måneder.

Det hele føles så rart, så uvirkelig. Sesongene kommer og går, sol, regn, snø, sommer, høst, vinter, vår, dag etter dag, uke etter uke, måned etter måned, under regnfull himmel trasker jeg langs gatene, jeg er på vei hjem, til leiligheten vi har kalt vårt hjem i nå over ett år, denne uken er hans foreldre der, i vår stue, på vårt kjøkken, de lager middag og tar oppvasken, de ønsker et liv her i sør, han lengter tilbake til livet i Paris.

Jeg lengter etter det ukjente, etter drømmene, etter stillheten, behovet for litt tid for meg selv, tid til å samle tankene, ideene, kose meg i mitt eget selskap, spise dårlig mat og lytte til lyden av ingenting.

Vi er ulike som dag og natt, han og jeg, han liker støy, jeg liker stillhet, han liker kjølige høstdager, jeg liker varme sommerdager. Jeg teller ned dagene, ukene, blomstene må blomstre, fuglene må synge, en vakker vårdag skal jeg sette meg på toget, reise til en ukjent fransk by, helt alene. En fin sommerdag vil jeg reise av sted til ei hytte ved den norske kysten.

Jeg lengter etter dette, våren og sommerens farger, den gylne stillhet, pause fra alt, timeout og tid for meg selv.

Blomstereng

Bildene er fra forfjor sommer, fra parken Terra Botanica i Angers, Frankrike

 

 

 

Advertisements

En mann som har skjønt det!

Torsdag, vår siste dag i Toulouse, dro Julien og jeg på markedet for å søke inspirasjon til kveldens måltid. Airbnb-leiligheten manglet det meste av kjøkkenutstyr, og det var dermed begrenset hva vi kunne finne på.

Og slik endte vi da opp med å kjøpe fersk pasta og pesto. Og ei flaske rødvin fra en lokal vinbutikk på hjørnet. Regional vin, selvsagt. Fra Cahors (en liten by i sørvest-Frankrike).

På vei tilbake til leiligheten med papirposer fulle av godsaker fra den Italienske delikatessebutikken, passerte vi flere spennende restauranter, kafeer og butikker. Vi lot øynene vandre fra butikkvindu til butikkvindu,  og pratet om hvor fint det ville vært å bodd i et nabolag som har alt man trenger – og litt til.

Vi som er vandt til å bo litt på utkanten, et lite stykke unna alt og alle.

Julien tok tak i hånda mi og pekte på et chocolaterie (Bello&Angeli). Ikke en hvilken som helst sjokoladebutikk, men en som har vunnet flotte priser. Hvor hver eneste sjokoladebit inneholder unike ingredienser hentet fra forskjellige deler av verden, hos lokale produktører.

“Jeg vil kjøpe en eske konfekt til deg, for å feire at du har fått ny jobb, og fordi jeg elsker deg”, sa han og lot meg velge de konfektbitene jeg ønsket.

For snart tre år siden, var det nettopp en eske konfekt, et postkort med et fint bilde av Eiffeltårnet og en liten bamse, som skulle til for å vinne hjertet mitt.

Nå, snart tre år senere, er han fortsatt like oppmerksom på de små detaljene. Han vet hvor høyt jeg verdsetter romantikk….og sjokolade.

Jeg skryter stadig av hvor fantastisk han er, kjæresten min. Perfekt er han absolutt ikke, det er det jo ingen som er. Men å vedlikeholde hverdagsromantikken – det er han flink til!

broen

sjokolade

konfekt